Til hovedinnhold
GuideBitcoin

Slik bruker du Internett-pengene Bitcoin

Med din egen PC kan du selv grave i gullgruva.

Om Bitcoins

Den digitale valutaen Bitcoin er mye omtalt i mediene om dagen, og den økte oppmerksomheten gjør at den også øker i popularitet. Kritikerne står i kø, og fra samfunnsøkonomisk hold er ikke spådommene særlig positive. Kan Bitcoin likevel ha livets rett?

Bitcoin er en valuta frikoblet fra andre valutaer og eksisterende økonomiske systemer. Den er basert på transaksjoner over internett som sendes direkte fra avsender til mottaker uten at sentral tredjepart er involvert i overføringen. På denne måten kan Bitcoin best sammenlignes med kontanter.

Startet for fire år siden

Bitcoin ble introdusert på et et nettforum om kryptering i slutten av 2009 og er basert på åpen kildekode. Personen bak utgir seg for å hete Satoshi Nakamoto, men ingen har klart å finne en person eller gruppe som er knyttet til dette navnet. Kort tid etter at valutaen ble kjent på forumet avsluttet Satoshi all aktivitet. Til tross for dette har Bitcoin fått et omfattende økosystem og fotfeste i en rekke land på alle kontinenter.

I motsetning til andre valutaer har Bitcoin en forhåndsbestemt grense av antall enheter, som ikke kan endres i etterkant av en sentralbank. Av totalt 21 millioner bitcoin-er er omtrent halvparten av disse ute i markedet i dag. Den resterende halvparten blir gradvis tilgjengeliggjort ved at de graves frem, kjent som "mining".

Verdien av en Bitcoin (BTC) ligger nå rundt 750 kroner, men har svingt enormt den siste tiden fra 100 kroner i januar til langt over 1000 kroner i april. De kraftige svingningene har gitt grunnlag for mye medieomtale, og har også blitt brukt som et argument mot valutaen. Det hevdes at den er for ustabil og upålitelig til å ha livets rett.

Har møtt mye kritikk

Kritikken er bred og variert. Ettersom sender og mottaker fremstår som anonyme, mener mange kritikere at valutaen gir grobunn for transaksjoner i kriminelle miljøer. Pengestrømmer på tvers av landegrenser og unntaket for offentlig innsyn vil bli en problemstilling for myndigheter når det kommer til inndrivelse av skatt og avgifter.

Videre mener mange at valutaen mangler en forankring i fundamentale verdier og at den derfor vil være ustabil. Det pekes blant annet på at den siste tids medieomtale har gitt seg utslag i enorme svigninger i Bitcoin-verdien.

Bitcoin-kursen mot amerikanske dollar siste 12 måneder. (Kilde: BlockChain.info)

De enorme utslagene i grafen, og ikke minst den voldsomme veksten de foregående tre-fire månedene, gir grunn til å stille spørsmål ved hvor pålitelig og stabil Bitcoin vil være som valuta i fremtiden. Det er åpenbart ingen fordel for en valuta at verdien flerdobles i løpet av et år.

Flere alternativer

I kjølvannet av Bitcoins popularitet har det dukket opp flere utfordrere. Litecoin er den meste kjente av dem, men likevel vesentlig mindre utbredt. Denne valutaen er basert på samme grunnprinsipp og kildekode. Hovedforskjellen mellom Litecoin og Bitcoin ligger i algoritmene for å grave dem frem.

Mens nye Bitcoins slippes ut i markedet hvert 10. minutt slippes det nye Litecoins hvert 2,5 minutt. En annen forskjell er at Bitcoin-graving er begrenset av hvor mange heltallsoperasjoner systemet klarer per sekund (CPU/GPU-begrenset), mens Litecoin er laget slik at gravehastigheten bestemmes av mengden minne tilgjengelig.

Desto mindre minne man har, desto flere heltallsoperasjoner er nødvendig for å gjøre beregningene. Taktikken for å grave frem flest mulig Litecoins vil derfor være en ganske annen enn for Bitcoins ettersom man nå er avhengig av både minne og regnekapasitet.

Andre digitale valutaer er Namecoin og PPCoin.
Bli med over på neste side, så forteller vi hvordan teknologien fungerer »

Mer om teknologien

Slik fungerer teknologien

Bitcoins er ikke fysiske penger som disse – men de har en verdi.Foto: ppart/Shutterstock

Teknologien og systemet som i sum utgjør "økosystemet" og valutaen Bitcoin hadde fortjent en stor artikkel i seg selv. Vi vil her gir vi deg et kort innblikk i hovedlinjene, og vi starter med den digitale lommeboken.

For når du har Bitcoins, må du ha en form for lommebok. Den består av en privat og en offentlig nøkkel. Når du ønsker at noen skal betale deg penger gir du dem Bitcoin-adressen din. Når den som betaler deg skal utføre betalingen, legger de inn din offentlige nøkkel og signerer transaksjonen med sin private nøkkel som hører til deres lommebok.

Transaksjonen gjennomføres

Informasjonen som trengs for en transaksjon er først og fremst hvem det flyttes penger fra, hvor stort beløpet er og hvem som skal motta dem. I tillegg legges det ved bevis på at du har fått transaksjoner inn til lommeboken din, som er store nok til å kunne gjøre overføringen.

Dersom totalen av de innkommende transaksjonene blir et høyere beløp enn du skal overføre, legges din egen lommebok inn som mottaker av det overflødige. I tillegg til dette er det et lite gebyr til de som behandler transaksjonen.

For hver overføring i transaksjonen ligger det også et lite skript. Dette skriptspråket er med hensikt laget så det ikke er turingkomplett, som vil si at det ikke er mulig å simulere nye skriptspråk i dette språket. I tillegg til denne begrensningen er det lagt til en grense på maksimalt 10 KB og 201 instruksjoner.

Skriptspråket brukes til å bestemme hvordan overføringen skal verifiseres, og gjør systemet fleksibelt ved at man kan lage mange forskjellige vilkår for å verifisere overføringene. Et vilkår kan for eksempel være at man trenger et passord for å gjennomføre overføringen eller at man bare legger ved en tekstmelding.

Offentlig transaksjonsliste

Transaksjoner med bitcoin er offentlige.

Etter signering har skjedd blir overføringen publisert til Bitcoin-nettverket, og inkorperert inn i den offentlige lista over alle transaksjoner når neste blokk blir gravet frem. Denne listen inneholder alle transaksjoner siden valutaen ble startet, og er følgelig meget omfattende.

Systemet er bygd opp slik at datakraften som brukes til gruvedriften er den samme som sørger for at denne lista over transaksjoner blir korrekt, og at ingen kan jukse med å dobbeltbetale et beløp fra en konto. Dette skjer ved at det meste av maskinkraften i gruvevirksomheten bestemmer at transaksjonene er riktig gjennomført. Så lenge gruvedriftsystemet består av mer maskinkraft med gode hensikter enn onde, vil juksing være umulig.

Dette med at transaksjonslisten er offentlig gjør også at Bitcoin ikke nødvendigvis er anonymt. Hvis du har kjøpt bitcoin-er av en vekslingstjeneste som har kontaktinformasjonen din så kan alle pengene du har brukt veldig enkelt spores tilbake til deg. Her kan du for eksempel se hvordan bitcoins har kommet til og fra Hardwares lommebok da vi testet ut dette.

Gruvedriften

Man skaper nye bitcoin-er med «mining», gruvedrift, ved hjelp av ren maskinvarekraft.Foto: raifu/Shutterstock

Maskinene som holder systemet i gang får betalt på to måter. Datakraften som maskinene bidrar med brukes for å regne seg frem til neste blokk i den offentlige transaksjonskjeden. Den første som finner blokka får "premien" på 25 bitcoin-er og alle transaksjonsgebyrene som inngår i blokka.

Som nevnt tidligere er det et fast antall bitcoin-er som totalt vil bli utdelt. Dette er også grunnen til at man har gebyret for transaksjonene, slik at det fortsatt skal være lønnsomt å bruke maskinkraft på å gjennomføre transaksjoner etter alle myntene er gravd frem.

Arbeidsbevis

Hvis to systemer finner neste gyldige blokk i transaksjonskjeden samtidig, vil det systemet som har den lengste kjeden med utført regnearbeid bli den som blir godtatt.

Denne teknikken hindrer at man får splitter i historikken, og sørger for at man får én kjede som styrer alle. For å sørge for at nye Bitcoins blir delt ut i et jevnt tempo er det bygd inn en vanskelighetsgrad som øker med den totale regnekraften i systemet.

Dette gjør at ikke alle bitcoin-ene i systemet bli delt ut i én jafs når ny regneteknologi dukker opp. Vanskelighetgraden er satt opp så den tilpasser seg at en ny bitcoin blir gravd frem cirka hvert 10. minutt.

På grunn av all maskinkraften som nå er i systemet etter at verdien på Bitcoins har steget til flere hundre kroner, har det blitt vanligere å samarbeide om å finne neste blokk. Dette skjer ved at man jobber sammen i nettverk med mange andre om å finne neste blokk og deretter deles gevinsten på 25 bitcoin-er mellom de som var med på arbeidet. Man får dermed oftere betalt, men i mindre og jevnere summer.

Dette var den korte innføringen, for videre lesing anbefaler vi at du kikker på Bitcoin.org, filmen "What is Bitcoin" av KhanAcademy, Bitcoin Whitepaper og Bitcoindifficulty.com.

Bli med over på neste side, så viser vi deg hvordan vi bruker Bitcoin på Hardware.no »

Bitcoins på Hardware.no

Som en av de første aktørene i Norge har Hardware.no tatt i bruk Bitcoins som betalingsform. Her skal vi se nærmere på hvordan vi gjorde dette i praksis.

Da vi vurderte ulike betalingsformer på Hardware Ekstra, var det eneste argumentet for at vi skulle satse på Bitcoin-betaling at vi på utviklingsavdelingen hadde lyst til å teste og lære oss løsningen.

Andre gode argumenter finnes vel knapt. Valutaen er ikke spesielt godt kjent, og blant de som kjenner den er det fortsatt langt mellom dem som eier den. Men vi tenkte at om noen i Norge skulle prøve seg, så måtte det jo være oss i Hardware.no

Smertefritt opplegg

Implementering av betalingsløsninger fra Dibs(Visa og MasterCard) og PayPal var allerede godt i gang da vi begynte å sette oss inn i løsningsalternativer for Bitcoin-transaksjoner, og det viste seg at det hele skulle gå ganske smertefritt for seg.

Vi stod overfor to valg: Opprette vår egen lommebok (wallet), og lage et rammeverk for å få brukerne til å overføre penger til denne, eller benytte en ekstern leverandør.

"Selvgjort er velgjort" heter det, og vi hadde nok lært mye av å implementere betalingsløsningen mot vår egen lommebok. Men lite tid, mange ukjente faktorer, og ikke minst en liten lyst til å passe på og håndtere "kontantene" som ble overført til vår konto, var de viktigste grunnene til at det bare ble med tanken.

Betalingsvinduet i Bitpay.

I stedet falt valget på Bitpay, en tredjepartsleverandør som sørger for håndtering av transaksjonen, og som automatisk veksler Bitcoins inn i norske kroner for oss på transaksjonstidspunktet.

Integrasjonen med Bitpay var enkel, og dokumentasjonen av API-ene var god. Dermed er Bitcoin-betaling en av de enkleste betalingsformene å sette opp, og når kunden har Bitcoins i lommeboken er de også meget praktisk å betale med.

Utfordringen er at det er langt imellom hver bruker på Hardware.no, eller på et hvilket som helst annet nettsted for den saks skyld, som faktisk har en lommebok.

Designet for handel og donasjoner

Som vi var inne på innledningsvis, kan Bitcoins sammenlignes med kontanter, altså sedler og mynter. Det setter også noen begrensninger på betalingsløsningen sammenlignet med de mer velprøvde og utbredte alternativene, som Visa og PayPal.

Med Bitcoins er det ikke mulig å tilby gjentakende betaling, også kjent som "recurring payment", slik du gjør på Spotify og Netflix. Derfor betaler man for én måned av gangen, og medlemskapet må jevnlig fornyes ved å gjennomføre en ny betaling hver måned.

Ved innmelding i Hardware Ekstra betaler man for én måned og får i tillegg én måned gratis. Deretter får man månedlig påminnelse om å betale for en ny måned av gangen. Selve betalingen er gjort med et tastetrykk, og er like enkelt på PC og mobil.

Det finnes mange områder hvor Bitcoins er langt mer praktisk å bruke enn i vårt eksempel. Varehandel er det første vi tenker på når det kommer til betaling på Internett, og det er mange som etterhvert har valgt å tilby Bitcoin som betalingsmiddel for sine varer og tjenester.

Det er også enkelt for både sender og mottaker å benytte Bitcoins ved donasjoner til prosjekter eller organisasjoner. Sist, men ikke minst er Bitcoins en praktisk måte å overføre penger mellom to enkeltpersoner.

Du kan be om å motta penger

Foto: 123dartist/Shutterstock

Transaksjonene mellom to parter kan startes på to ulike måter. Den tradisjonelle metoden, som vi kjenner fra transaksjoner mellom vanlige bankkontoer, er at man kjenner mottakers adresse (tilsvarende kontonummer), og dermed kan overføre det beløpet bitcoin-er man ønsker til denne adressen.

Med Bitcoin er det også mulig for den som skal motta pengene å sende en oppfordring om betaling til den som skal betale. Oppfordringen kan deles ut til en eller flere mottakere som en QR-kode eller en lenke, og vil inneholde informasjon om størrelse på betalingen og hvem som skal motta beløpet.

Bli med over på neste side, så viser vi deg hvordan du kan skaffe din første Bitcoin »

Slik gravde vi frem Bitcoin

Da det ble snakk om at vi skulle støtte Bitcoin-betaling på Hardware Ekstra, fant vi samtidig ut at vi måtte grave frem noen Bitcoin-er for testing av vår egen betalingsløsning.

Innledningsvis nevnte vi at valutaen består av et endelig antall Bitcoins, 21 millioner for å være presis, og omtrent halvparten av disse er gravd frem til nå. Hvert 10. minutt legges det ut 25 nye bitcoin-er som kan graves frem, og disse 25 bitcoin-ene fordeles på de datamaskinene som står for gravingen, fordelt ut i fra hvor mye regnekraft den enkelte maskin har bidratt med.

På denne måten slippes det jevnlig ut nye bitcoin-er i markedet, og etterhvert som flere bidrar i gravearbeidet vil det bli færre Bitcoins på hver. I 2017 forventes det at 75 prosent er delt ut frem til det endelige antall nås i 2040.

Din første bitcoin

Bitcoin må «mines» frem. Men fremfor å grave etter gull i en gruve, skal du bruke datamaskinen.Foto: Tomas1111/Shutterstock

For å komme igang med Bitcoin trenger du en lommebok (wallet) og selvfølgelig noen mynter. Lommeboken kan du enten velge å installere som en "wallet"-fil på din egen PC, alternativt du kan opprette en lommebok hos en nettjeneste som tilbyr lommebøker.

Det finnes også lommebok-applikasjoner for mobiltelefoner og nettbrett. Bitcoin.org har en fyldig og oppdatert oversikt over ulike alternativer. Velger du en løsning med "wallet"-fil på din egen PC bør du sørge for at denne er godt sikret – på samme måte som du vil ta godt vare på lommeboken for å sikre kontantene dine. Husk at til forskjell fra kontantene i lommeboken kan du ta sikkerhetskopi av "wallet"-filen.

Det er lite som er så trist som en lommebok uten penger, så neste steg er å skaffe seg noen bitcoin-er. Eller iallefall noen milli-bitcoin-er sånn i første omgang.

Ettersom verdien av én Bitcoin (BTC) er ganske høy vil du oppleve at du også kan komme et stykke med en brøkdel av en Bitcoin, for eksempel 0,1 BTC. Ofte opererer vi av praktiske årsaker med milliBitcoins (mBTC), og i i stedet for å snakke om 0,1 BTC vil du oppleve at dette blir omtalt som 100 mBTC i noen sammenhenger.

Tilbake til pengejakten. Det er i hovedsak to måter å erverve Bitcoin på. Du kan enten veksle dem til deg, omtrent som i en vanlig bank, eller du kan grave dem frem ("mining"). Blant dataentusiastene er det utvilsomt sistnevnte som har fått mest oppmerksomhet, og vi skal nå se nærmere på hvordan du går frem.

Prosessoren duger ikke

BitMinter på arbeidsstasjonen. Programmet anbefaler oss å ikke bruke CPU-en til graving.

Den stasjonære arbeidskameraten som henger under skrivebordsplata bør jo bare være glad for å få bryne seg på noen regneoppgaver, ved siden de dagligdagse kontorapplikasjonene.

Etter opprettelsen av en lommebok hos Blockchain, og deretter en konto hos BitMinter, fikk prosessoren våren langt tøffere arbeidsdag enn den vanligvis er vant med. BitMinter sørger automatisk for at de opptjente slantene blir overført til lommeboken vi har opprettet hos Blockchain etterhvert som de graves frem, og dermed var det bare å lene seg tilbake og telle penger – trodde vi.

Riktignok snakker vi ikke akkurat om noen overklokket toppmodell fra Intel i denne arbeidsmaskinen, men så visste vi jo heller lite om hva man kunne forvente å oppnå. Intel Core i7 2600-prosessoren klokket etterhvert inn med en "gravehastighet" på 1,6 Mhps, altså 1,6 millioner "hashes" per sekund, noe som egentlig er ganske lite.

400 ganger raskere

Noen søk på nettet viste raskt at det bare var ett beskrivende ord for dette gravetempoet – «stusselig». Visstnok er det graving med bruk av GPU-en på skjermkortet som gjelder, og det er klasseforskjell på hvordan AMD-kortene og Nvidia-kortene gjør det på dette området. Her er AMD Radeon kongen.

På jakt etter AMD Radeon-kort i skjermkorthylla til Hardware.no.

Etter oppdatering av skjermkortdriverne fikk vi BitMinter til å bruke Radeon HD 6570-kortet i maskinen i stedet. Forbedringen var enorm, og fra våre stusselige 1,6 Mhash/s kunne vi nå skryte av Bitcoin-graving i et tempo på 80 Mhash/s.

Plutselig ble prosessoren så lite interessant å bruke til gravingen, at BitMinter selv foreslo at vi burde stoppe den. Samtidig slo tanken oss raskt å rusle inn på testrommet til Hardwares testsjef for å lete frem noen enda grommere skjermkort.

Radeon 7970 i arbeid for å grave frem Bitcoins.

På øverste hylle fant vi et AMD Radeon 7970-kort, og det satte fart på sakene. Med dette kortet fikk vi 608 Mhash/s, altså 400 ganger mer enn en helt grei Core i7-prosessor.

Blir jeg rik av dette?

Belønningen for gravearbeidet utbetales fortløpende.

Etter to uker med graving har vi nå 0,35 skinnende bitcoin-er på konto, eller omtrent 200 norske kroner. Per dag har vi altså tjent rundt 14 kroner, så la oss si det som det er: Dette blir du ikke rik av over natten. La oss kikke litt nærmere på lønnsomheten.

Vi taster inn maskinens årsmodell, 24-timers bruk og Radeon 7970 i strømkalkulatoren til Hardware.no, og fant ut at denne maskinen bruker strøm for 5,73 kroner per døgn. Netto fortjeneste, etter strømkostnader, ligger altså i overkant av 8 kroner per døgn.

I et typisk kontorlokale, slik som vi holder til i, er det også verdt å nevne at når strømforbruket øker og det genereres mer varme kreves det samtidig mer energi for å kjøle lokalene. Anslagsvis bruker man like mye energi på å kjøle ned varmen generert av Bitcoin-gravingen som på genereringen.

Dermed blir strømforbruket som vi har estimert til 5,73 kroner per døgn plutselig det dobbelte når vi tar med kjølekostnaden. I et slikt scenario sitter vi bare igjen med en gevinst på 2 – 3 kroner per dag – uten at vi har regnet på kostnadene ved anskaffelsen av maskinvaren.

Eliteserien

I mange miljøer satses det stort på Bitcoin-graving, og det utvikles mange ulike systemer spesialdesignet for denne regneoppgaven. Ved å ta i bruk skreddersydd maskinvare kan man maksimere regnekapasiteten samtidig som man minimerer strømforbruk og innkjøpspris.

FPGA-baserte regnemaskiner har vært et populært alternativ blant de ivrigste, men er nå i ferd med å erstattes av enda billigere og mer effektive ASIC-brikker. I disse systemene er infrastrukturen i prosessorene kun laget for å løse Bitcoin-oppgaver, og er i praksis ubrukelig til andre formål. Sammenlignet med disse systemene blir vårt bidrag med Radeon 7970-kortet bare en dråpe i havet.

Hvordan de nye ASIC-chipene vil påvirke vanskelighetsgraden i fremtiden er det for tidlig å si noe om, men det er sannsynlig at vil ha stor effekt på lønnsomheten for de som sitter på tradisjonelt PC-utstyr.

Prøv Bitcoin selv

For å grave etter Bitcoin-er på egenhånd, må du først opprette en Bitcoin-lommebok, og bli med i et Bitcoin-nettverk. Et par tips er å oppdatere til nyeste driver av OpenCL, og fortrinnsvis bruke AMD Radeon-skjermkort, ikke Nvidia. Bitcoin-gravingen er i all hovedsak heltallsoperasjoner for å regne ut SHA2-nøkler og her er AMD-arkitekturen overlegen Nvidia.

Denne oversikten viser hvordan ulik maskinvare egner seg til graving. Måleenheten er Mhash/s, og resultaene vil variere fra 2 Mhash/s på en standard prosesor, til over 1000 Mhash/s på de beste skjermkortene. Har du flere skjermkort kan disse brukes samtidig.

Det er ikke bare Bitcoin-graving du kan gjøre med kraften i maskinen din:
Med rett programvare kan du enkelt bidra til å forske på kreft »

Les også
Snart kan Bitcoin-teknologien også bli brukt av vanlige valutaer
Les også
Nå kan hele Bitcoin-systemet være truet
Les også
Verdens største bank bannlyser Bitcoin
Les også
Nå blir Bitcoin enda mer anonymt
Les også
Bitcoin-børsen MtGox skal ha svindlet brukerne
Les også
Hevder de har funnet den mystiske oppfinneren av Bitcoin
Les også
Massivt botnet stjeler Bitcoin-lommebøker
Les også
Ny trojaner kan stjele Bitcoin-samlingen din
Les også
– Bitcoin er ulovlig
Les også
Yahoo spredte programvare som gjorde PC-er til Bitcoin-slaver
Les også
Nå stuper Bitcoin-verdien
Les også
Dette mener ekspertene om fremtiden til Bitcoin
Les også
Verdien på Bitcoin durer videre oppover
Les også
Spillselskap dømt for BitCoin-utroskap
Les også
Bitcoins kan bli skattepliktige
Les også
Hackere stjal tusenvis av Bitcoins
Les også
Musikkbransjen klager på Bitcoin-valutaen
Les også
Dette er verdens første Bitcoin-minibank
Les også
FBI har funnet Silk Road-eierens Bitcoin-formue
Les også
Bitcoin-verdien stuper etter FBI-raid
Les også
Hacker lar deg kjøpe Bitcoins på gata
Les også
Uvitende nettspillere i Bitcoin-skandale
Les også
Disse garanterer deg anonym surfing
Les også
Digitale penger blir en fullverdig bank
annonse