Til hovedinnhold
GuideFotoskolen - Del 2

Vi hjelper deg i kamerajungelen

Entusiastkompakt? Speilløst? Systemkamera? Ta det med ro, vi forklarer hva det betyr.

Introduksjon

I denne artikkelserien skal vi hjelpe dere med å bli bedre fotografer, og samtidig guide dere gjennom den tidvis tettvokste jungelen som fotografi er. Sist gang så vi nærmere på de tre viktigste kamerainnstillingene og hvordan de påvirker bildene dine: Blender, lukker og ISO.

Men for å kunne bruke blender, lukker og ISO må du ha et kamera som lar deg stille dem inn. For noen år siden var dette omtrent forbeholdt digitale speilreflekskameraer, men den siste 3-5 årene har det dukket opp avanserte fotoapparater i nesten alle størrelser og fasonger. I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på de viktigste hovedtypene, slik at det blir litt lettere for deg (eller kanskje noen du kjenner?) å finne ut hva som er rett for deg.

«Alle» tar bilder

De siste årene er «alle» med tilgang til en smarttelefon blitt fotografer, noe som i alle fall innebærer mesteparten av den såkalte «vestlige verden». Å melde om drastisk nedgang i salget av dedikerte digitalkameraer har derfor tilsynelatende blitt en årlig tradisjon for elektronikkbransjen. For 2014 var nedgangen i salg av digitale speilreflekskameraer på hele 40%, sammenlignet med salgstallene fra 2013. Gang på gang ser det ut til at bunnen har falt ut av bøtta, og det kan virke som ingen kjøper kameraer lengre.

Så enten vet Canon, Nikon, Sony og de andre noe vi ikke vet, eller så er vi ikke særlig flinke til å lese statistikken, for de slipper nye kameraer hele tiden. Store og små.

Det har kanskje aldri vært så mange kameratyper som nå

Så selvsagt er det vi som leser statistikken galt, i alle fall hvis vi tror det blir færre fotografer. Ja, det er en nedgang i salget, men vi må også ta i betraktning den enorme oppsvingen kamerasalget fikk tidlig på 2000-tallet da digitalkameraer ble billige nok til å være allmannseie. Speilreflekskameraer gikk fra å være noe for veldig interesserte fotografer, til å være noe både Gud, hvermann og mødrene deres gikk rundt med fordi «da ble det bra bilder». Så hvis bunnen har falt ut av bøtta, må vi huske på at den bøtta er svær. Kanskje mer som en kornsilo?

Men la oss ikke prate oss bort i allegorier. Poenget er at selv om smarttelefonene helt åpenbart har tatt et svært jafs av kameramarkedet, har det nok ikke siden fotografiets barndom eksistert en så stor variasjon av ulike kameratyper som i dag. Flere produsenter har populære kameraserier som oppdateres årlig for at de ikke skal falle bakpå i det raske, teknologiske kappløpet. Det er lett å gå seg vill i denne krattskogen av kameramodeller med navn som LX100, RX100, GX7, G7 X, XQ2, X100T, GF7, og så videre.

Systemkameraer

Hva er egentlig et systemkamera?

Noe av det første du må ta stilling til hvis du går inn på en nettbutikk for å finne et kamera, er om du vil hat et kompaktkamera eller et systemkamera. Siden også systemkameraer kan være kompakte, har noen nettbutikker kategorien kompakte systemkameraer.

Systemkameraer er kameraer der elementer som optikken kan byttes ut etter behov. Foto: Kristoffer Møllevik

Et systemkamera er egentlig et kamera som består av flere komponenter som til sammen utgjør et kamerasystem. I de fleste tilfellene betyr det at det er mulig å bytte ut optikken (altså det som populært, men feilaktig ofte blir kalt «linsa»), men det kan også være mulig å bytte ut eller legge til andre komponenter, som for eksempel søker, ekstra batterigrep, trådutløser, objektivadaptere, ekstern blits, filtre og så videre.

Hvor lang listen blir kommer an på hvilket kamera det er snakk om, og hva vi regner som tilhørende til kamerasystemet, og hva vi regner som «annet tilbehør».

Systemkameraer deles ofte inn i speilreflekser, speilløse systemkameraer og kompakte systemkameraer (selv om hva som er «kompakt» kommer litt an på hvem du spør). Dette er kameraer som er best egnet for personer med en utpreget fotointeresse, eller behov for særlig kontroll over bildene. I noen tilfeller kan vi få de samme mulighetene i et avansert kompaktkamera som i et systemkamera, men altså ikke muligheten til å bytte optikken. Hvis du for eksempel trenger et lyssterkt teleobjektiv som forstørrer mye, er systemkameraer kategorien for deg.

Du ikke ha et systemkamera for kunne styre for eksempel lukker, blender og ISO. På neste side skal vi ta en titt på de andre alternativene »

Digitalt speilreflekskamera - DSLR

Canons «semiproffe» EOS 70D poserer her sammen med Nikons retromodell Nikon DF. Begge er speilreflekser, selv om noen kanskje forbinder DF-ens retroutseende mer med speilløse kameraer. Foto: Kristoffer Møllevik

Denne kameraklassen forkortes ofte «DSLR», som står for Digital Single Lens Reflex. Den digitale biten er forholdsvis enkel å forstå, det har å gjøre med at før digitalkameraene kom på banen, fantes det analoge «SLR»-er.

Prinsippet med et speilreflekskamera er at lyset som danner bildet, går inn gjennom linsene i objektivet, og treffer et speil foran bildebrikken. Bildet som lyset danner reflekteres så opp til et prisme som sitter i kameraets prismehus, og derifra ut søkeren (den greia du setter øyet mot) slik at vi kan se det. Når vi tar et bilde løfter kameraet speilet opp, slik at lyset kan passere rett til bildebrikken (eller filmen, hvis det er et analogt kamera), og slipper det ned igjen når eksponeringen er ferdig.

Hvis du lurer på hva en eksponering er bør du sjekke ut den første artikkelen i denne serien (Tek Ekstra) »

Disse kameraene har flere knapper og kontrollhjul enn mindre og billigere speilreflekser, selv om akkurat DF-en har noe mer gammeldagse kontrollere enn hva som er vanlig. Flere knapper gjør (som regel) betjeningen enklere og raskere.Foto: Kristoffer Møllevik

Poenget med hele denne komplekse operasjonen er at det bildet du ser i søkeren, er det samme som du får på brikken (eller filmen). Det er litt sånn «what you see is what you get», rent komposisjonsmessig i alle fall. Det vil si at de ulike bildeelementenes plassering i forhold til hverandre, og i forhold til bildekantene, blir slik som du ser i søkeren. Og siden det du ser i realiteten bare er reflektert lys, oppdateres jo bildet i søkeren med lysets hastighet, noe som lenge gjorde en slik optisk søker mye bedre enn de elektroniske alternativene.

En ulempe med den optiske søkeren er at det er veldig begrenset hva slags informasjon som kan legges oppå bildet, og vi får ikke forhåndsvist eksponeringen, slik vi kan få med en elektronisk søker.

Hvis du vil vite mer om hvordan det er å fotografere med et speilreflekskamera anbefaler vi deg at du sjekker ut noen av disse testene:

Canon EOS 100D - Knøttliten og knallgod »

Canon EOS 70D - Et godt valg for både proffer som dedikerte amatører »

Canon EOS 5D Mark III - Kanskje det mest populære proff-kameraet på markedet »

Pentax K-3 - Hardført og godt kamera, fullstappet av funksjonalitet »

Nikon D5200 - Mange sterke sider og ingen skavanker »

Nikon D7100 - Super bildekvalitet, uten at det koster skjorta »

Nikon DF - Fullformats DSLR i gammel drakt »

Speilløst systemkamera

Når vi fjerner speilsystemet, kan størrelsen reduseres. Noen har innebygd søker, andre har søker som ekstrautstyr, og en del har bare skjerm. Foto: Kristoffer Møllevik

Speilløse systemkameraer er, som navnet tilsier, systemkameraer som har droppet systemet av speil og prismer som speilreflekskameraene bruker. I stedet passerer lyset fritt gjennom objektivet og rett på bildebrikken. Bildebrikken oversetter lyset til digital informasjon, som vi kan se som et bilde på en skjerm bak på kameraet, eller på en mindre skjerm inne i det som da blir kalt en elektronisk søker.

Dette gjør det mulig for oss å se bildet slik det faktisk er, uten behovet for plass til speilsystemer og prismer. Dermed kan kameraene lages mindre, og mer kompakte. Og det er noen andre ulemper som speilet i et systemkamera forårsaker, som vi unngår med speilløse kameraer.

Siden speilet er en bevegelig del som må bevege seg svært raskt, forårsaker det litt vibrasjon i kameraet. Denne vibrasjonen kan kameraprodusentene kompensere for, og da blir kamerahuset noe større. Speilet lager også mye lyd når det slår opp og ned, som kan virke veldig forstyrrende når du tar bilder av dyreliv, eller i situasjoner der du ganske enkelt ikke har lyst å bråke for mye. Det kan være en stille konsert, et bryllup eller noe lignende.

Dette unngår vi altså med et speilløst systemkamera, og hvis det i tillegg bruker en elektronisk lukker, er kameraet praktisk talt lydløst når vi tar bilder. De mekaniske bevegelsene i et speilreflekskamera begrenser også hvor rask lukkertid vi kan bruke, og hvor mange bilder kameraet kan ta i sekundet. Canons monster av et speilrefleks, EOS-1D X, kan ta opp til 14 bilder i sekundet, og er dermed eksepsjonelt rask til speilrefleks å være. Dette gjør det til mange sportsfotografers drømmekamera, men det må se seg grundig slått av Nikons nye Nikon 1 J5, som kan ta opp til 60 bilder per sekund. Så lenge minnekortet henger med i alle fall.

For å vite mer om forskjellen på en mekanisk og elektronisk lukker anbefaler vi igjen at du sjekker ut del 1 av denne serien (Tek Ekstra) »

Systemkameraer trenger ikke være store: Bare ett av disse er et systemkamera, det andre er en såkalt «entusiastkompakt». Foto: Kristoffer Møllevik

En annen fordel med disse kameraene er at vi kan få bildet vi ser til å være en forhåndsvisning av eksponeringen, slik at vi kan se på skjermen om vi over- eller undereksponerer. Vi kan også få funksjoner for fokusassistanse som peaking eller et forstørret bilde-i-bildet. Dette gjør det mye lettere å fokusere manuelt i tilfeller der autofokusen får det for vanskelig.

Hvis du vil vite mer om hvordan det er å jobbe speilløst anbefaler vi disse testene:

Canon EOS M3 - Et lenge forventet speilløst fra Canon »

Fujifilm X-T1 - En imponerende kraftplugg som gjør det meste godt »

Olympus PEN EP-5 - Suverent og lekkert kamera som er lett å like »

Sony A7s - Ekstrem ytelse i dårlig belysning »

Ulemper med speilløst

Ok, så speilløse systemkameraer veier mindre, lager mindre lyd, kan ta raskere bildeserier på kortere lukkertid og vi kan få mye mer informasjon og hjelpemidler inn i søkeren. Men det er kanskje to store ulemper som fortsatt holder det speilløse markedet tilbake: Batteritid, og visningsforsinkelse.

Siden de speilløse kameraene baserer seg på å vise deg hva du tar bilder av elektronisk, må kameraet jobbe med dette hele tiden det er på. Det vil si at bildebrikken, søkeren, skjermen bruker strøm, samtidig som prosessoren jobber konstant med å oversette informasjonen bildebrikken samler til et bilde du kan se i søkeren eller på skjermen. Og dette skal den helst jobbe med raskt nok til at visningsforsinkelsen ikke blir plagsomt stor.

Sammenligner vi batteritiden på populære speilløse modeller som Sony A7 II, Olympus OM-D E-M5 Mark II og Fujifilm X-T1; med de markedsledende speilrefleksene fra Canon og Nikon, finner vi ut at både Canon 5D Mark III og Nikon D7100 klarer omtrent 950 bilder på ett batteri, mens de tre speilløse ikke får presset ut mer enn henholdsvis 350-, 310- og 350 bilder. Dette er målt med CIPA-metoden, som i korte trekk måler batteritiden under ekstra strømkrevende bruk. Jevnt over pleier vi å få flere bilder ut av kameraet enn CIPA-tallene, men likevel, det er stor forskjell.

Visningsforsinkelse, eller «lagg», oppstår når det som den elektroniske søkeren og/eller skjermen viser deg er litt forsinket, slik at bildet ser ut til å «henge litt etter». Det kan også være at oppdateringsfrekvensen på visningsbildet er for lav, slik at bevegelsene du ser i kameraet (eller gjør med kameraet) blir hakkete. Dette kan særlig være et problem når det er lite lys. De speilløse kameraene har blitt mye bedre på dette de siste par årene, men kan fortsatt ikke konkurrere med den optiske søkeren til et speilreflekskamera, som «oppdaterer» seg med lysets hastighet.

Ulike typer kompaktkameraer

Selv om systemkameraene jevnt over er de kameraene som helt klart gir flest muligheter og størst kontroll, er de ikke nødvendigvis de riktige kameraene for alle. Mange blant oss vil ikke ha noe avansert og komplekst, men heller noe enklere og mer oversiktlig. Og det finnes mange gode alternativer for dem som egentlig ikke vil styre med utskiftbar optikk, uten at det nødvendigvis går på bekostning av de andre mulighetene vi ser etter.

Denne gruppen «systemløse» kameraer blir omtalt som kompaktkameraer, selv om en del av dem ikke er spesielt kompakte. Alt er relativt, og det er vanskelig å si hvor lite et kamera skal være før det er et kompaktkamera. Det varierer litt fra produsent til produsent, fra forhandler til forhandler og fra fotograf til fotograf. Det blir et definisjonsspørsmål, og det finnes ingen enerådende definisjon. Tradisjonelt er det snakk om små kameraer som får plass i en jakkelomme, eller en bukselomme. Kompaktkameraene blir som regel delt inn i flere kameratyper igjen, så vi skal ta en titt på de viktigste gruppene her:

«Vanlige» kompaktkameraer

Et «vanlig» kompaktkamera, her illustrert med Canon IXUS 170.

Dette er kameraer som koster mellom 1000 og 2000 kroner, og er den type kamera som raskest står i fare for å bli erstattet av mobiltelefonen. De har som oftest begrenset med funksjoner, og de færreste av dem gir fotografene muligheten til å ta manuell kontroll over bildene. I stedet kommer de ofte med automatiserte programmodus for ulike bildetyper, som landskap, sport, portrett, natt og så videre.

Fordelen med kompaktkameraene er at de er veldig enkle å bruke for uerfarne fotografer som ikke er fortrolige med de manuelle innstillingene enda. Den lave prisen gjør dem tilgjengelige for mange, samtidig som det ikke svir like mye hvis de faller i havet, eller ned en trapp. Eller hunden graver dem ned i hagen. Du skjønner poenget.

Til gjengjeld tar de gjerne mer skade dersom noe skjer med dem. Byggekvaliteten er som regel helt grei, men manglende værtetting gjør dem mer utsatt for elementene enn sine tøffere brødre. Svak prosesseringskraft gjør at kameraene kan ta relativt få bilder per sekund, og vi kan ikke ta bilder i RAW-format. Etter et visst antall bilder må kameraet stoppe opp for å «tenkte» før det vil høre på oss igjen. Så du får egentlig ikke så mye mer her enn hos et bra mobilkamera, så kanskje kan det være like greit å spare de omtrent 1500 kronene du kunne brukt i denne kameraklassen, og heller legge dem i en litt bedre kameramobil neste gang telefonen må byttes ut.

Vanntette kameraer

Såkalte «rugged» kameraer er noe som stadig flere kameraprodusenter har satset på de siste årene, og er ganske enkelt kompaktkameraer som tåler ekstra juling. De er som regel vanntette og støvtette, og skal tåle fall fra rundt halvannen til to meter. Med andre ord kameraer som er perfekt for personer med en aktiv livsstil, og/eller småbarn.

Olympus er blant produsentene som har satset på vanntette kompaktkameraer. Foto: Kristoffer Møllevik

Utover denne ekstra beskyttelsen er det dessverre de færreste av disse som gir deg noe mer enn et vanlig kompaktkamera med tanke på funksjoner og bildekvalitet. Med søkeverktøyene i vår pristjenestene Prisguide.no kan vi gå inn å finne frem til værbestandige og støtsikre digitalkameraer som lar oss kontrollere eksponeringen selv. Det eneste kameraet i denne klassen som gir oss manuell kontroll er Olympus Stylus Tough TG-4, og så kan vi velge lukkerprioritet på Ricoh WG-5 GPS. Det er altså 2 av de 11 kameraene som dukker opp i kategorien værbestandige og støtsikre digitalkameraer (som ikke er systemkameraer). Det er ikke de billigste kameraene i sin klasse, men skulle vi valgt noen selv, hadde det blitt en modell med disse kontrollmulighetene.

Om resultatet blir så mye bedre enn et «vanlig» kompaktkamera er vanskelig å si, men de åpner i alle fall opp for noe mer bekymringsløs fotografering. Falt det i havet? Eller ned en trapp? Eller gravde hunden det ned i hagen? Jaja, det går sikkert fint så lenge du finner det igjen. I så fall setter du nok pris på at mange av disse kommer med GPS. Ok, GPS-en kan kanskje ikke brukes til å spore kameraet, men det kan være kjekt å se hvor de ulike bildene ble tatt. Kanskje.

Superzoom

Smak på det ordet du: Superzoom! Markedsføringsavdelingen som kom opp med det skulle hatt en medalje. Kunne jo like gjerne vært navnet på et jetfly. Eller en Tesla eller noe slikt. Men istedet er det en type kameraer med innebygd optikk som dekker et veldig stort zoomområde, fra 20x optisk zoom, opp til Nikon Coolpix P900 med sine 83x optisk zoom. Det er i alle fall den største vi kommer på akkurat nå.

Størrelsen på disse varierer, og særlig de som tilbyr mer enn 30x zoom er på størrelse med mellomstore systemkameraer, der objektivet stikker godt ut fra kamerakroppen, og et solid håndgrep skal hjelpe fotografen å holde kameraet stabilt. Flere modeller i lommeformat kan skilte med opp til 30x optisk zoom, som for eksempel de nye kameraene fra Sony, som vi skrev om for litt siden.

Sony Cyber-shot HX90V, selv om det er et lite kamera har det 30X zoom og elektronisk søker. Foto: Sony

Kameraene i denne klassen starter på rundt 1500 kroner, og igjen er det Nikon Coolpix P900 som er taket, både med størst zoom og høyeste pris på omtrent 5500 kroner. Mange av dem gir oss muligheten til å stille lukker, blender og ISO selv, men ikke alle, så hvis det er viktig for deg kan det være lurt å hake av filtrene for dette på Prisguide.no. Ytelsen varierer også fra kamera til kamera; noen kan ta raske bildeserier, andre ikke.

Med 83X zoom blir Nikon P900 lang nok når vi zoomer inn. Foto: Nikon

De fleste av disse starter i vidvinkel-enden av zoomen med en effektiv brennvidde på ett sted mellom 24- og 28mm, og ender opp et sted mellom 500- og 2000mm. Dypere inne i zoom-området ligger maksimal blenderåpning gjerne rundt f/6 et sted, og kombinert med at lukkertiden må være rask nok til at du kan holde kameraet stødig på så store brennvidder, blir resultatet at de trenger mye lys når vi skal zoome langt inn med dem. Det er kanskje derfor de noen ganger omtales som feriekameraer, fordi de egner seg godt når vi vil reise lett, men likevel ha lang rekkevidde. Da er tele-enden av zoomen noe vi gjerne bruker ute i dagslys uansett, for eksempel i dyrehagen.

Få av disse kameraene har støtte for RAW, noe som sikkert skremmer bort mer avanserte brukere. Og på grunn av den krevende optikken som trengs for den store zoomen, er bildebrikkene ganske små, også på de større kameraene. Dette går utover kameraenes evne til å håndtere støy på høy ISO. Optikken er dog som regel ikke av høyeste kvalitet, så hvis du har veldig høye krav til bildekvaliteten og er på jakt etter lyssterk kvalitetsoptikk må du nok desverre gå tilbake til systemkameraene på forrige side.

Forskjellen på svindyr og billig optikk kan du lese mer om her »

Entusiastkompakt

Jess, nå begynner det å bli morsomt for entusiastene (som jo navnet sier). Dette er en type kamera som ser ut til å ha blitt fremprovosert av mobilkameraenes stadig økende markedsandel. Navnet gjenspeiler at kameraet har funksjoner og ytelse som fotoentusiaster setter pris på, bare i et kompakt format. Disse kameraene har ofte flere og bedre knapper som gjør det enkelt å kontrollere kameraet raskt og effektivt, samt mulighet til å velge manuelle og halvmanuelle eksponeringsinnstillinger.

Panasonics Lumix LX100 (til høyre) er en mellomstor entusiastkompakt, omtrent like stor som Sonys kompakte systemkamera a6000. Foto: Kristoffer Møllevik

Byggekvaliteten er jevnt over bedre enn de billigere modellene, med mer bruk av metall i kroppen. De har gjerne større bildebrikke enn de de andre kameraene vi har vært innom på denne siden, noe som gir dem muligheten til å samle mer lys, samtidig som det åpner for bilder med lavere dybdeskarphet. De har som regel ikke mer enn 5x optisk zoom, men til gjengjeld mer lyssterk optikk av høyere kvalitet enn andre kompaktkameraer.

Størrelsen på kameraene kan variere fra lommekameraer som Sonys RX100 III og Canons G7 X; til ikke fullt så lommevennlige, men likevel kompakte kameraer som Fujifilm X100T, Panasonic LX100 og Olympus Stylus 1. Prisene varierer fra modell til modell, men du må regne med å punge ut med et sted mellom 5-6000 kroner og 10-12 000 kroner. Optikken på disse kameraene er for det meste av høyere kvalitet enn på de andre kompaktkameratypene, og selv om den fortsatt ikke kan måle seg med skikkelig proffoptikk, vil nok de aller fleste oppleve den som mer enn god nok.

En annen ting vi setter pris på med kameraene i denne kategorien, er at produsentene i større grad enn med de andre kompaktkameraene, har forstått at også fotointeresserte mennesker setter pris på god design. Et kamera trenger ikke være en stygg klump som skjemmer en ellers stilig fotograf; bare se på den glattpolert stilrene RX100 III, eller den flotte retrostilen Fujifilm har gitt sitt X100T.

Vi har testet flere veldig gode kameraer i denne kategorien, her kan du sjekke ut våre tester av Canon G7 X, Sony RX100 III, Panasonic Lumix LX100 og Fujifilm X100T »

Hva som er riktig er opp til deg

Hvilken kategori som er riktig kommer helt an på hva du vil ha, hvilke krav du har og hva du skal ta bilder av.

Skal du ha en arbeidshest av et kamera som skal tåle vind og vær, med godt batteri og rask responstid er det fortsatt speilreflekser som gjelder, men da gjerne modellene som ligger i en prisklasse på rundt 8-12 000 kroner for et kamerahus med objektiv. De aller fleste speilrefleksene yter veldig godt, også om du fotograferer i RAW-format, og du som fotograf får en samling muligheter som bare de speilløse kameraene kan konkurrere mot. Men et mellomstort/stort speilreflekskamera med god optikk veier raskt oppi halvannen til to kilo, og kan være noe herk å drasse med seg hvis fotografering ikke er primæraktiviteten.

Så hvis du er av typen som liker å fotografere når du er på tur, istedet for typen som drar på tur for å fotografere (hvis du skjønner hva vi mener), kan et speilløst systemkamera være tingen for deg. Da får du mange av fordelene fra de gode speilreflekskameraene, men i en pakke som ikke føles like tung på skuldra etter en lang dag. Mange av disse kameraene egner seg også fint til profesjonelt bruk, men de må gi tapt for speilrefleksene når det kommer til visningsforsinkelse og batteritid.

Vanlige kompaktkameraer er nesten bare å holde seg unna. I prisklassene på under 2000 kroner får du nokså lite som du ikke allerede får i en god kameratelefon. Da er det bedre å legge de pengene i en bedre kameratelefon. For all del, det er lov å ville ha noe «som bare funker», som du bare kan peke på motivet, klikke på knappen, så gjør kameraet resten, men da ville vi heller sett nærmere på enten de vanntette kameraene, eller superzoomene.

Fordelen med de vanntette kameraene er, vel, at de er vanntette. Og tåler litt mel juling. Perfekt for aktive og/eller småbarnsfamilier, slik at du ikke trenger å sitte med hjertet i halsen når den håpefulle løper avgårde med det. Superzoomer er mer som all-round kompaktkameraer å regne, selv om ikke alle er like kompakte. Et godt kamera her koster noe mer enn de «vanlige» og de vanntette, men de gir ofte litt bedre kontrollmuligheter sammen med et langt større zoom-område. Bildekvaliteten som sådan blir ikke nødvendigvis bedre, men de gir deg som fotograf litt mer å jobbe med.

Vi kan ikke si hva slags kamera som er riktig for deg. Ulike kameraer er som ulike verktøy, hver type til sitt bruk. Men vi kan si dette:

Hvis vi skulle kjøpt vårt første kamera nå, hadde det blitt en entusiastkompakt. Er budsjettet litt trangt hadde vi heller kjøpt en utgående modell til redusert pris, enn et nytt «vanlig» kompaktkamera, eller billig, liten speilrefleks. Entusiastkompaktene gir oss veldig mange av de samme fordelene som vi får med et systemkamera, som bilder i RAW-format, eksponeringskontroll, raske bildeserier, panorama-funksjon og mye mer. De har ofte mye større bildebrikker enn de andre kompaktkameraene, som sammen med bedre og ofte mer lyssterk optikk gir høy bildekvalitet. Hvis vi så finner ut at dette var veldig gøy, og har lyst til å oppgradere til et systemkamera, ja, så er ikke entusiastkompakten bortkastet. Da er den backup. Eller den vi tar med når vi vil bære litt mindre, så har vi to verktøy som utfyller hverandre.

Uansett hva du lander på, så har fotografen mer å si for det ferdige bildet enn kameraet har. Og vi har sjekket, og kommet frem til 10 vanlige «hverdagsfeil» som er lette å unngå uansett om du tar bilder med et dyrt speilrefleks eller en billig smarttelefon »

Les også
13 ting du må ha, bør ha, eller som bare er kjekt å ha
Les også
Vidvinkel er for landskap og boligannonser, mens tele er for sport, fugler og kjendiser. Eller?
Les også
Her er de beste tipsene fra en av Norges dyktigste naturfotografer
Les også
Vi tok en prat med en av landets beste naturfotografer
Les også
Dette bør du se etter før du skal kjøpe nytt kamera
annonse