Tek.no

Guide

Hvorfor er egentlig noen objektiver svindyre?

Vi forklarer hvorfor prislappen kan variere fra en tusenlapp til flere hundre tusen.

Canon
2 Mai 2014 06:00

Mange fotografer vektlegger objektivene sine mer enn selve kamerahusene, og vil si at objektivene er den viktigste delen av utstyret. Det er riktignok kamerahuset som lager et fotografi av motivet ditt, men før lyset treffer bildebrikken går det gjennom objektivet. Objektivet skal bryte opp og fokusere lyset. Hvis det ikke gjør dette skikkelig, hjelper det lite å et dyrt proffkamera med fullformats bildebrikke og 21 megapixler.

Så objektivet er viktig, greit nok. Men hvorfor skal du for eksempel betale 20 000 kroner for ett zoomobjektiv, når samme produsent har et annet som koster bare 5 000, og som atpåtil har større zoom-område? Hvis begge er Canon, eller Nikon, eller en annen kjent produsent, så må de jo være gode uansett. Eller?

For å finne ut av hva vi får igjen for de 15 000 kronene, og hvorfor det er så dyrt, må vi se litt på teknikken som utgjør et fotoobjektiv.

Objektivets oppgave

Inne i et objektiv er det flere linser. Linsene bryter opp og fokuserer lyset som slippes inn i objektivet, slik at det avtegner et bilde på kameraets bildebrikke. Et bilde som helst skal se ut som det du tok bilde av. Det siste er et viktig poeng, og her kommer vi til grunnen til at vi overlater objektiv- og linseutvikling til profesjonelle: Det er vanskelig å få til. Veldig vanskelig, faktisk.

Optikken er en vitenskap innen fysikken som går så langt tilbake i tid at selv Isaac Newtons og Gallileo Gallileis bidrag må kunne sies å være relativt ferske. Det er ikke bare å slenge en linse i hver ende av den første og beste dorullen du kommer over.

Slik kan linseelementene inne i et objektiv se ut. Dette er kun ment som en illustrasjon.Illustrasjon: Kristoffer Møllevik

Optiske feil

Når man skal bygge et objektiv er det nemlig lett å gjøre feil, og det er spesielt syv typer av optiske feil som lett kan oppstå. For å kompensere for disse feilene er proffoptikk komplekst sammensatt av mange linseelementer med ulik form og størrelse, hver med sin funksjon.

Dette koster penger. Det er ikke slik at konsumentoptikk ikke kompenserer for disse feilene i det hele tatt, men i mindre grad. Feilene blir derfor mer fremtredende.

For å oppnå den optiske kvaliteten som profesjonelle fotografer krever, brukes flere linseelementer. Sammenligner vi Canons to objektiver EF-S 18-200mm f/3.5-5.6 IS (pris rundt kroner 5 000) og EF 70-200mm f/2.8L IS II (pris rundt kroner 20 000) ser vi at den første har 16 ulike linseelementer i objektivet, mens den siste har hele 23.

Flere linseelementer koster mer. Objektiver med stort zoomområde er riktignok mer komplekse og trenger flere linseelementer enn fastoptikk, men selv blant objektiver med fast brennvidde kan prisforskjellen på proffoptikken og forbrukerversjonen være femsifret.

Men det er ikke bare antall elementer som skrur opp prisen. De enkelte linsene i proffoptikken koster mer i seg selv. Asfæriske linser som er dyrere å fremstille, dyrere glass med høyere kvalitet, linseelementer som presses for hånd og kvalitetssikres individuelt av erfarne teknikere. Dette gir høye produksjonskostnader. For å begrense refleksjoner mellom linseelementene, og lystap som følge av mange elementer, benyttes også antirefleksbelegg på linsene. Og dyrere objektiver har dyrere belegg, og flere linseelementer å legge det på.

I denne videoen fra Canon kan du se mer om hvordan objektiv i L-serien lages:

Lys og fokus

Ok, det var innsiden. Hva har det å si i praksis? Kort oppsummert så har kompensasjonen for de optiske feilene direkte innvirkning på hvor skarpe bildene dine blir, og at de er skarpe over hele bildeflaten, ikke bare i midten.

På disse årgangsobjektivene med manuel blender synes forskjellen på 2.8 og 1.4 svært godt. Fra venstre: Nikon 28mm f/2.8 og Nikon 50mm f/1.4. (Foto: Kristoffer Møllevik)

Men det kan også være mye å hente på blenderåpningen, særlig på zoom-objektiver. I eksemplet tidligere så vi på Canons EF-S 18-200mm f/3.5-5.6 IS og EF 70-200mm f/2.8L IS II. Den første, forbrukerversjonen, har variabel maksblender. Helt zoomet ut, ved 18mm, har vi en maksimal blender på 3.5, mens helt innzoomet får vi ikke mer enn 5.6. Proffversjonen har maksimal blender på 2.8 gjennom hele zoomområdet. I praksis betyr dette at du vil kunne bruke raskere lukkertider med proffversjonen, og fotografere i mindre lys, med mindre ISO.

Dyrere optikk har også ofte flere lameller for å gi en finere bokeh hvis du tar bilder med lav dybdeskarphet. Bokeh refererer til de delene av bildet som er ute av fokus, og kommer særlig frem der det er variasjon mellom lys og mørke. Som gatelykter og trafikklys på kvelden, sollys gjennom vegetasjon og reflektert lys på blanke flater. Hvis det er færre enn ni lameller kan de ufokoserte områdene bli kantete, og dermed forstyrrende.

Dårlige lysforhold kan bli en utfordring for autofokusen. (Foto: Kristoffer Møllevik)

En annen ting du kan merke stor forskjell på er fokusmotoren: Ingenting er så kjedelig som å gå glipp av et blinkskudd fordi autofokusen ble stående å søke frem og tilbake. Proffoptikken har raskere autofokus, og greier seg generelt sett mye bedre under vanskelige lysforhold, som for eksempel konsertfotografering. Det kan bety forskjellen på om du kommer inn med bildene du ønsket deg, eller historien om «det som glapp». I tillegg er fokusmotoren ofte mer stillegående enn hos sine billigere motparter.

Og i tillegg til høy optisk kvalitet er proffoptikken mer robust, og skal tåle litt røffere behandling enn forbrukerversjonene. Dette gjelder både hvor værtett og støtsikkert objektivet er, altså hvor mye vann, søle og generell juling det tåler. Proffoptikk har som regel flere værpakninger, og det brukes mer metall i konstruksjonen. Det kan bety mye dersom du ofte har kameraet med på tur, eller bruke det uavhengig av værforhold. Det siste gjelder nok mest profesjonelle fotografer.

Men trenger vi det egentlig?

Hvorvidt du trenger dyr eller billig optikk kommer an på hva du bruker kameraet til, og hvilke krav du har til bildekvaliteten.

Optikk i den dyreste delen av skalaen er hovedsakelig for profesjonelle (og entusiaster med tykke lommebøker), som ikke har rom for tekniske svakheter. Ingen ønsker fargeblødning på bryllupsbildene sine, eller at det som skulle bli årets pressebilde ble ødelagt fordi autofokusen ikke taklet motlyset.

Selv om det er mer å hente på å bruke proffopptikk, blant annet i bildekvalitet og driftssikkerhet, vil det meste av forbrukeroptikk ta mer enn gode nok bilder for folk flest. Hvor bra bildene blir kommer til syvende og sist mest an på fotografen, selv om godt utstyr kan hjelpe.

Kryptiske ord som Ex, Di, USM, AF-S, PZD, VR og OS går igjen i objektivnavnene:
Hva betyr det som står på objektivet ditt?»

Les også
Canon frister med ny kremoptikk
annonse

Les også