Tek.no

Guide Fotoskolen - Del 5

Her er de beste tipsene fra en av Norges dyktigste naturfotografer

Baard Næss lærer oss å ta bedre bilder av landskap og dyr.

Baard Næss
17 Sept 2015 05:30

Baard Næss er en av Norges aller beste naturfotografer, og har vunnet en rekke priser for sitt arbeid. I tillegg til at han driver fotomagasinet Natur & Foto sammen med den kjente naturfotografen Tom Schandy, har han også skrevet flere fotobøker. I deres siste bok, «Fotoinspirasjon: Bli en bedre fotograf», skriver de naturlig nok mye om naturfoto.

Næss sitter også i juryen for Nordic Nature Photo Contest (NNCP), og gjennom Natur & Foto holder han og Schandy jevnlig fotokurs og workshops. Hvis du har lyst til å bli en bedre naturfotograf, og heve nivået på bildene dine, finnes det knapt noen som er bedre å snakke med enn ham. I denne artikkelen deler Næss noen av sine beste tips med deg.

Få også med deg vårt portrettintervju med Baard Næss »

Velg riktig utstyr for jobben, og lær deg å bruke deg riktig

Baard Næss driver fotomagasinet Natur & Foto, har drevet med naturfotografi i en mannsalder, vunnet flere priser og skrevet flere bøker om natur og naturfoto. Foto: Kristoffer Møllevik

Næss selv har en utstyrspakke med en prislapp som står til hans engasjement for naturfoto, og mesteparten av tiden tar han bilder med et Canon EOS 1D-X, og det nye favorittobjektivet Canon EF 200-400 mm med innebygget 1,4x extender. Det alene er en utstyrspakke som koster over 150 000 for en privatperson i butikk, og ligger altså i en prisklasse langt utenfor det de fleste vil bruke. Næss er profesjonell, og selv om han liker jobben, innebærer det også at alt han gjør som har med naturfoto å gjøre er en del av det som skaffer mat på bordet og tak over hodet. Da er det greit å ha utstyr du stoler på.

– Det er ganske enkelt det beste kameraet i Canon-systemet jeg kan bruke nå. Jeg kunne jo brukt Nikon, men jeg har ett system og ser ingen grunn til å bytte. I min pure ungdom hadde jeg Ricoh og Pentax, men så fikk jeg kjøpt meg et Canon New F1; det var et solid kamera du kunne slå ihjel en løve med – det var jo laget i titan. Og siden har jeg holdt meg til Canon. 200-400 mm-objektivet hadde jeg ikke bytta for alt i verden; det er gull verdt og har redda mange situasjoner. Det å kunne zoome er en kjempefordel. Du trenger ikke alltid alle disse nærbildene, det å ha dyr i et fint miljø er oftere finere enn bare å ha et tett portrett, og da er det greit å kunne zoome ut. Og så har du begge deler uten at du må bytte objektiv, for da kan det jo være at dyrene forsvinner i mellomtiden, forklarer Næss.

Dette er et bilde Næss forteller han ikke hadde kunne tatt uten 200-400 mm-zoomen. Canon EOS 1D-X, 200-400 mm. 1/1250s - f/5.6 - ISO 2500. Foto: Baard Næss

Hvilket kamera du skal velge kommer an på hva slags bilder du skal ta. For fotografering av dyr og fugler anbefaler Næss et raskt kamera med høy skuddtakt og god buffer, og et godt teleobjektiv er nødvendig. Skuddtakten oppgis ofte i «fps» – frames per second, eller bilder i sekundet. Bufferen sier noe om hvor mange bilder kameraet kan legge til side i det midlertidige lageret, før det må stoppe opp, prosessere dem og flytte dem til minnekortet. Som regel oppgir kameraprodusentene bare den raskeste skuddtakten, som er med bilder i JPEG-format og låst fokus, men se etter et kamera med rask skuddtakt også når du tar bilder i RAW-format med aktiv autofokus.

Du kan lese mer om skuddtakt og buffer i forrige del av fotoskolen (Tek Ekstra) »

Hvis du har ambisjoner å ta fartsfylte bilder som dette må du ha et raskt kamera, slik at du får fanget akkurat det rette øyeblikket. Canon EOS 1D-X, 200-400mm. 1/5000 s - f/5.6 - ISO 2500. Foto: Baard Næss

Det er også en fordel om kameraet er værtett, for du kan få vel så fine bilder i dårlig vær som i godt, og det er kjedelig å måtte avbryte fotograferingen på grunn av en regnskur eller litt snøvær. Nikon og Canons toppmodeller Nikon D4s og Canon EOS 1D-X kommer neppe til å skuffe deg, men med en prislapp på over 50 000 kroner svir det mer i lommaboka enn de fleste tåler.

Hvis du likevel er innbitt på fullformat kan Nikons D810, Canon EOS 5D Mark III og Sony A7 II være verdt en nærmere titt. Bildebrikker i fullformat takler ofte høye ISO-verdier bedre enn mindre bildebrikker, men her kan det også være store forskjeller fra år til år. Som du kan se er mange av Næss' bilder tatt med ISO verdier på godt over 1000, uten at det er noe synlig, plagsom støy.

Hvis du vil lære mer om fordelene med store bildebrikker kan du lese denne artikkelen (Tek Ekstra) »

APS-C kameraene Canon EOS 7D Mark II, Nikon D7200, Fujifilm X-T1 og Sony a6000 er også gode kandidater. Det siste er ikke værtett, men er et svært bra actionkamera i forhold til prisen. Mindre bildebrikker har den fordelen at crop-faktoren gir deg en høyere effektiv brennvidde, slik at du i praksis kommer tettere på motivet.

Går du for et Micro Four Thirds -kamera (mFT) får du i tillegg til ytterligere cropfaktor den fordelen at optikken blir mindre, og dermed blir en større utstyrspakke lettere å bære med seg. Ulempen er at de relativt små bildebrikkene er mer utsatt for støy, sammenlignet med større bildebrikker av noenlunde samme alder. Men hvis du vil se nærmere på mFT-systemet, anbefaler vi at du tar en nærmere titt på Panasonics nye GX8 og Olympus innovative OM-D E-M5 II.

Du kan lese mer om de ulike kameratypene her (Tek Ekstra) »

En ulempe med speiløse systemkameraer er at batteritiden er dårligere, men som Næss sier, ekstra batterier må du ta med uansett.

– Det er kjedelig å gå tom for strøm akkurat når du har gaupa foran deg. Det må være helt pyton, sier Næss med et grøss.

Men er du mer på landskapsfotograferingen står du friere på kamerafronten, og selv om det fortsatt er en fordel med et værtett kamera, trenger det ikke være like raskt. Et minstekrav bør likevel være at kameraet lar deg stille inn lukkeren og blenderen selv.

Canon EOS 1D Mark III, bildet er tatt på 33 mm brennvidde. 1/125s - f/7.1 - ISO 200. Foto: Baard Næss

Til landskapsfotografering anbefaler Næss zoomoptikk med en effektiv brennvidde på 24-70 mm og 70-200 mm, da har du nok vidvinkel til å fange de store, brede landskapene, og tele til å trekke sammen, og isolere enkelte elementer. Til dyr og fugler forteller Næss at han veldig lenge jobbet med Canons 300mm f/2.8 med extender (et mellomstykke som gir mer forstørrelse), noe som prismessig blir langt billigere enn 200-400mm han bruker mye nå, men han synes det er en veldig stor fordel å ha muligheten til å zoome. Ideelt sett bør du se etter optikk med stor blenderåpning og innebygget stabilisering (hvis du ikke har stabilisering i kamerahuset), da slipper du å gå på de høyeste ISO-verdiene. Originaloptikken er ofte dyrere enn den som er produsert av tredjepartsprodusenter som Tamron og Sigma, uten at kvaliteten trenger å være noe dårligere.

Et godt stativ gjør det enklere å holde kameraet stødig på lange brennvidder, og så blir du ikke så sliten hvis du holder på i flere timer. Canon EOS 1D-X, 200-400 mm m/1,4x extender. 1/4000s - f/5.6 - ISO 1250. Foto: Baard Næss

Til både landskap og dyr er det en stor fordel å ha et godt fotostativ, både fordi det hjelper deg å holde kameraet stødig, som igjen gjør det lettere å få skarpe bilder, og fordi det gjør at du setter ned farten og jobber mer konsentrert med bildene når du tar dem. Stativet må være solid bygget uten noe «slark», og dimensjonert for vekten av kameraet og det største objektivet ditt. Det bør også tåle både vann og støv. Jo større kamerasystem du har desto større stativ må du ha, og da blir de som regel dyrere også.

Du må også ha et godt stativhode slik at du enkelt og sikkert kan låse kameraet i posisjonen du ønsker, men også raskt løsne det hvis du for eksempel skal bevege kameraet for å følge et dyr i bevegelse. Det finnes flere «hodetyper», men hva som blir riktig for deg – som Næss og Schandy skriver i boken «Fotoinspirasjon: Bli en bedre fotograf» – avhenger av hva du skal ta bilder av. Mange dyr- og fuglefotografer liker såkalte gimbalhoder, også kalt svinghoder eller«vugger», som gjør det enklere å balansere og manøvrere store teleobjektiver på stativet, men hvis du skal starte roligere med en litt enklere utrustning kommer du langt med et fint kulehodestativ.

Annet utstyr som kommer godt med er ND- og polariseringsfilter, stepringer, ekstern blits, en god ryggsekk, mellomringer for makrofotografering og utstyr for å vaske av objektivet. Ekstra minnekort, batterier og harddisk eller PC for backup er også veldig lurt. Dette skal vi komme nærmere inn på i en senere artikkel.

Du bør også ha kontroll på lukker, blender og ISO, de tre innstillingene har nemlig svært stor påvirkning for hvordan bildene dine blir seende ut (Tek Ekstra) »

Start et eget prosjekt

– Når du jobber konstruktivt og lenge med et prosjekt får du gjerne litt andre bilder enn om du bare går ned på kaia en dag og knipser litt. Canon EOS 1D-X, 100-400mm. 1/20 s - f/32.0 - ISO 200. Foto: Baard Næss

Å bli en god fotograf krever øvelse, og hva du skal øve på kommer an på nivået ditt. Som Næss sier, hvis du er helt i startfasen kan det for eksempel være et godt mål å bare greie å ta et skarpt bilde av en fugl i flukt, noe som ikke er så enkelt som det kanskje kan høres ut som. Da kan du gå ned på kaia og fotografere måkene, leke med kamerainnstillingene og bli kjent med utstyret samtidig.

– Men hvis du ønsker å gjøre noe mer ut av det, så jobber du konstruktivt med måkene i lengre periode. Jeg hadde et slikt måkeprosjekt da fryseren min gikk i stykker og jeg endte opp med en del mat jeg ikke ville spise selv lenger. Så da tok jeg maten med ned på kaia og kastet den til måkene, og tok bilder av dem, forteller Næss.

I og med at det ikke var langt å reise, ble det til at Næss dro ned på kaia ofte. Én dag lå han på stupebrettet for å få nærbilder med vidvinkel, en annen dag jobbet han med få dem isolert mot den hvite snøen, på isflakene, på vei opp i flukt og så videre.

– Når du jobber konstruktivt og lenge med et prosjekt får du gjerne litt andre bilder enn om du bare går ned på kaia en dag og knipser litt. Kanskje er det veldig kaldt en dag, en veldig fin solnedgang, eller tett snøvær. Da får du forskjellige stemninger, og oppdager nye ting, og så driver det deg til å ville gjøre ting stadig bedre. Det er veldig lærerikt å jobbe på den måten, og veldig morsomt, forklarer han.

Næss har i en lengre tid nå hatt de fire store nordiske rovdyrene som sitt prosjekt, her er et av hans mer stemningsfulle bjørnebilder. Canon EOS 1D-X, 200-400 mm m/1,4x extender. 1/200s - f/5.6 - ISO 1600. Foto: Baard Næss

En annen fordel Næss trekker frem med å starte et prosjekt som dette er at originaliteten etter hvert blir stadig større.

– Det kan være veldig enkelt, men det kan gi vanvittig flotte bilder etter hvert. Jobb gjerne i nærområdet; bare rett utenfor døra di er det stort sett noe å ta bilde av hvis du bare har på «makrobrillene», sier Næss.

Det kan gå inflasjon i naturbilder, og hvis du skal melde deg på en fotokonkurranse anbefaler Næss å finne frem til noe som kan skille seg ut, enten det er motivet, posituren eller utførelsen. Canon EOS 1D-X, 300 mm m/1,4x extender. 1/800s - f/6.3 - ISO 1600. Foto: Baard Næss

Hvis du bor i byen har du også den fordelen at fuglene er vant med mennesker, og ikke like sky som de gjerne er lenger ut på landet, noe som kan være veldig greit når man skal øve seg. Men det trenger ikke bli kjedelig av den grunn, ifølge Næss.

– Urban natur er veldig spennende. I Oslo er det jo rotter, for eksempel. Å ta kule rottebilder nedi kloakken kan være kjempestilig. Hvis det fototekniske sitter vil sånne bilder antakeligvis komme høyt i en fotokonkurranse, siden det er nytt og spennende, og noe vi har sett lite av før, forklarer Næss.

Lær av andre

Historisk sett er fotografiet en ung kunstform, men naturfotografering har vært med som en sjanger omtrent helt fra begynnelsen. Blant de mer kjente eksemplene her er William Henry Jacksons fotografier av Yellowstone fra 1870-tallet, som er regnet som svært viktige for at Yellowstone ble gjort til nasjonalpark. Poenget er at vi har drevet med naturfoto lenge, og det er ingen grunn til å finne opp hjulet på nytt, det er nemlig mange du kan lære av, og mange steder å lære.

Skal du ut å ta bilder av ugler, lønner det seg hvis du vet hvor du skal se etter dem. Slik kunnskap kan du finne mange steder, men en god fuglebok er et fint sted å starte. Canon EOS 70D, 200-400 mm m/1,4x extender. 1/80 s - f/7.1 - ISO 640. Foto: Baard Næss

– Hvis du er helt nybegynner er det smart å ta et kur eller en fotoworkshop. Jeg har veldig god erfaring med at folk lærer mye på våre kurs for eksempel (Næss og Schandy arrangerer jevnlig kurs gjennom Natur & Foto, journ. anm.). Ikke bare av oss som holder kurset, men også av hverandre. Vi ser på bildene og diskuterer dem, og det er også veldig lærerikt, forklarer Næss.

Han sier også at det er smart å ta til seg konstruktiv kritikk, og se mye på andres bilder. Ikke for å kopiere å plagiere dem, men se hva som er bra med dem og hvorfor. Hva er det som gjør det til et bra bilde, og hva har fotografen gjort? Eller omvendt; hva er det som ikke fungerer og hvorfor?

På samme måte som i artikkelen her, finner du opptaksdata (EXIF-data) under bildene i blad som Næss' eget Natur & Foto, og bare det å se på hvilke lukkertider eller blenderåpninger folk har brukt kan være veldig lærerikt. Du kan sende bildene dine inn til Natur & Foto for å få dem vurdert av profesjonelle fotografer, og være med å gi og få tilbakemeldinger i Bildekritikken her på Tek.no. Spør og diskuter på forumet vårt, Diskusjon.no. Meld deg inn i en fotoklubb, eller naturfotografforeningen Biofoto. Meld deg på en tur med Turistforeningen, lån bøker om fugler og dyr på biblioteket; veiene til kunnskap er mange.

Og ikke minst: Gå ut i naturen, bli glad i den og opplev den. Ikke bare gå gjennom skogen en tur, men ta med deg noe godt å drikke og sett deg ned, lytt og observer. Hvis du opplever at du aldri ser dyr i skogen er det nok fordi dyrene stikker av når de hører deg. Sett deg ned, hver stille, følg med, så dukker det nok opp noen etter hvert. Men skal du ha dem nærme må du lokke på dem, ifølge Næss.

– De kommer jo ikke til deg fordi du er kul, ikke sant, så da har du to ting å spille på: Mat og sex. Og setter du deg i skogen og lager elglyder så kommer han jo og tror det er en rival. Rådyr og hjort også. Eller så kan du lage muselyder for å lokke på reven, sier han.

Rendyrk motivet

– Jeg har sett veldig mange bilder med kvister som stikker inn, og som bare blir rotete og komposisjonen blir helt på trynet. Forenkle bildet og luk vekk ting som ikke gir det noe. Ble det ikke bra da du tok det, kan du forsøke å beskjære det i etterkant og endre komposisjonen litt, sier Næss.

En dus bakgrunn uten forstyrrende elementer, mens piggtråen lager en ledelinje som gir bildet litt dynamikk. Den sterke fargekonstrasten sikrer at vårt fokus raskt faller på haukens øye. Canon EOS 1D-X, 200-400 mm. 1/400s f/4.0 - ISO 1600. Foto: Baard Næss

Selv om du kan rette på mye digitalt i programmer som Photoshop og Lightroom, mener Næss at det beste er lære seg å gjøre det riktig når du tar bildet. Desto mindre tid du må bruke foran PC-en for å fikse på bildene, desto bedre er det, synes Næss, for da får du mer tid til å være ute å fotografere.

Men likevel, noen ganger kan det være irriterende småting i et ellers kjempeflott bilde som vil gjøre det utrolig fristende «fikse på» med kloneverktøyet i etterkant, men vær klar over at hvis du fjerner selv små elementer fra bildet ditt digitalt, kan det være nok til å få deg diskvalifisert fra mange fotokonkurranser.

– Jeg hadde nok ikke syntes det hadde vært horribelt om noen hadde klona vekk en liten kvist som stakk opp i bildekanten, for eksempel. Men jeg synes det er langt verre hvis noen setter elementer inn i et bilde, eller fjerner en vesentlig del. For eksempel hvis du har et bilde av en hønsehauk, og så putter du inn en gråtrost under den slik at det ser ut som hønsehauken prøver å ta den. Det er veldig viktig å være ærlig på hva man har gjort, for naturfoto er jo dokumentarfoto også, sier Næss.

Et veldig flott bilde av en havørn mot vinterlandskap, men ville du synes bildet var like flott hvis det skulle vise seg at ørnen var limt inn? Ektheten i naturbildene er viktig for vår estetiske oppfatning av dem, og for de fleste naturfotografene, Baard Næss inkludert, er det derfor veldig viktig at andre fotografer i miljøet ikke jukser med sine bilder. Canon EOS 1D-X, 70-300 mm. 1/500s - f/5.6 - ISO 1600. Foto: Baard Næss

Mye av estetikken ved dyrebilder ligger i det «ekte», og for mange kan et flott bilde miste litt av appellen hvis det viser seg at det for eksempel er en tam bjørn, eller en trent ulv. Det siste eksemplet gjorde at fotograf Jose Luis Rodriguez ble diskvalifisert, etter at han hadde vunnet den anerkjente konkurransen Britsh Photographer of the Year. Næss trekker frem eksempelet med den anerkjente naturfotografen Terje Hellestø, som etter en del spekulasjoner i 2011 innrømmet å ha manipulert inn en gaupe i landskapsbilder. Næss kaller hendelsen en personlig tragedie for Hellesø, for som Jokke synger: Evig eies kun et dårlig rykte, og hendelsen kommer for alltid til å følge med Hellsøs tidligere og senere bilder som et ubehagelig spørsmålstegn ved ektheten i arbeidet. Slike ting oppfattes også som et hån mot naturfotomiljøet, for slikt juks kan gjøre at ektheten i også andre naturfotografers bilder blir trukket i tvil; bilder de kan ha jobbet hardt og lenge med på ærlig vis. Og selv om han angret og beklaget, var mye kritikken fra miljøet svært hard.

– Det kan oppfattes som et hån mot naturfotografiet og andre naturfotografer. Man kan godt gjøre eksperimentelle ting i Photoshop og lignende programmer, og så lenge du sier hva du har gjort er jo alt lov, men du må ikke si at du har tatt for eksempel et bilde av en vill gaupe når du ikke har gjort det, forklarer Næss.

Hvis du vil lese mer om saken rundt de manipulerte gaupebildene anbefaler vi dette intervjuet med Hellesø, to år etter skandalen.

Viktigst av alt: Ikke vær en knipser

– Det er masse kult som kan skje, og så handler det om å fotografere mye, og ikke være redd for å prøve noe nytt. Det er bare å kjøre på, sier Næss. Canon EOS 1D-X. 200-400 mm m/1,4x extender. 1/20s - f/6.3 - ISO 1600. Foto: Baard Næss

– Gå inn i deg selv og forsøk å gjøre det beste du kan ut av motivet ditt. Ikke bare vær en «knipser», men fordyp deg og bruk tid på motivene. Ikke bare bruk 10 sekunder og så gå videre, jobb med motivet i 10 minutter, en halvtime, time, kanskje til og med lenger. Da oppdager du kanskje noe helt annet, noe du ikke så til å begynne med, forklarer Næss.

Og det er jo også det fine med digitale kameraer; du blir ikke tom for film, men kan ta praktisk talt uendelig med bilder (så lenge du husker minnekortet i alle fall). Tar du et dårlig bilde er det ikke farlig, se hvorfor det ble dårlig, og forsøk å forbedre det.

– Det er masse kult som kan skje, og så handler det om å fotografere mye, og ikke være redd for å prøve noe nytt. Det er bare å kjøre på, sier Næss.

Temaet naturfoto er for stort til at vi får dekket det fullt ut i denne artikkelen. Hvis du vil lære mer av Baard Næss og hans kollega Tom Schandy, kan vi anbefale deres siste bok «Fotoinspirasjon: Bli en bedre fotograf». Du får også kjøpt Natur & Foto på flere kiosker hvor de selger blader, og du kan sjekke ut hjemmesiden deres for mer informasjon. Mer informasjon om Nordic Nature Photo Contest finner du her.

Det er selvsagt også lurt å sette seg litt inn i grunnleggende komposisjonsteknikker, og det skal vi komme tilbake til senere, i mellomtiden kan du jo forsøke å unngå å gjøre disse vanlige fotofeilene »

Få også med deg vårt portrettintervju med Baard Næss »

Les også
Disse feilene gjør vi når vi tar bilder
Les også
To nye toppmodeller fra Nikon
Les også
13 ting du må ha, bør ha, eller som bare er kjekt å ha
Les også
Vidvinkel er for landskap og boligannonser, mens tele er for sport, fugler og kjendiser. Eller?
Les også
Vi tok en prat med en av landets beste naturfotografer
Les også
Dette bør du se etter før du skal kjøpe nytt kamera
Les også
Megapiksler og bildebrikker
Les også
Vi hjelper deg i kamerajungelen
Les også
Har du kontroll på dette, har du kontroll på kameraet
annonse

Les også