Dette er et suverent og lekkert kamera

Olympus PEN er lett å like.

Paal Harald Mork-Knutsen

Publisert 7. februar 2014

Det begynner å bli noen år siden Olympus lanserte sitt aller første kamera basert på micro Four-Thirds plattformen, som er et samarbeidsprosjekt med Panasonic. Olympus E-P1 så dagens lys i 2009, og bergtok de fleste av oss i fotobransjen med et lekkert retrodesign og et kamerahus i metall.

Det har siden den gang blitt lansert en rekke nye modeller både fra Olympus og Panasonic, og konkurransen blant de speilløse systemkameraene har aldri vært tøffere enn nå. Dagens testmodell, Olympus E-P5, er siste tilskudd i PEN-serien, og Olympus har holdt seg relativt tro til originaldesignet.

Da vi var på lanseringspressekonferansen i våres, ble vi svært imponert over hva den lille krabaten kunne by på. E-P5 er nærmest en blodkopi av den tidligere toppmodellen OM-D E-M5, og på plass er både høyoppløst, trykkfølsom skjerm og WiFi som gjør fjernstyring av kameraet med en mobiltelefon mulig.

Bildebrikken og prosessoren er den samme som sitter OM-D E-M5, noe som bør gi kameraet en svært god bildekvalitet. Vi ble iallfall imponert over dette da vi testet kameraet i fjor.

Les også: TEST: Olympus OM-D E-M5

Dagens testmodell overtar etter den aldrende modellen Olympus E-P3, som vi testet i fjor vår. En av tingene vi stusset over den gangen, var at Olympus hadde brukt så mye plast i kamerahusets konstruksjon. E-P5 er derimot produsert i metall, noe som gir et solid kvalitetsinntrykk.

Valget av et metallbasert hus gir også kameraet et tydeligere retropreg enn forgjengeren. Selve kamerahuset fremstår som relativt godt sammenskrudd, og svært solid. En av nyhetene fra forrige modell er at Olympus har endret frontlogoen som står rett over objektivet, hvor PEN-navnet nå er tilført bak Olympus-logoen. Dette er også en designmessig henvisning til seriens gamle, analoge modeller, som også hadde en lignende benevning.

På baksiden av kameraet er det imidlertid svært lite som fremkaller retrofølelsen, og her ser E-P5 mer eller mindre ut som hvilket som helst moderne kamera. Olympus har endret en del sammenlignet med forrige modell, og det er spesielt knapper og brytere som er nytt. Vi liker endringene som blant annet innebærer et bedre plassert rullehjul og en mer ergonomisk plassering for tommelen når vi holder kameraet med høyre hånd. Borte er det svært upraktiske rullehjulet som var plassert rundt fireveiskontrolleren og nytt er en vippebryter som lar fotografen velge mellom to forhåndsdefinerte innstillinger. Spesielt sistnevnte liker vi veldig godt.

Formelen er ganske enkel. Har du et lite kamerahus, er som regel batteriet lite. Et lite batteri har mindre kapasitet enn et større batteri, noe som er hovedårsaken til at speilløse modeller stort sett har dårligere kapasitet enn for eksempel speilreflekskameraer.

E-P5 har en batterikapasitet på 330 bilder i følge CIPA. I praksis er dette tallet noe høyere, da CIPA tar 50 prosent av bildene med blits, og 50 prosent uten. Vi synes uansett at dette tallet er litt i laveste laget, og hadde forventet litt bedre kapasitet enn dette. Nå er E-P5 et relativt velutstyrt kamera, og brukes WiFi vil dette være med på å trekke kapasiteten ned.

Sammenlignet med de andre modellene i PEN-serien er det ikke så galt, men i forhold til mange av konkurrentmodellene er det ikke et veldig imponerende tall. Til sammenligning klarer Sonys lille NEX-3N hele 480 bilder per lading. Er du avhengig av bedre kapasitet kan du kjøpe ekstra batterier, eller vurdere en av Olympus toppmodeller i OM-serien, hvor batterigrep er et alternativ.

En av de tingene vi liker svært godt på dagen testmodell, er skjermen. Olympus har utstyrt E-P5 med en 3 tommer stor LCD-skjerm, som er berøringssensitiv. Det åpner opp for en mer direkte fotografering, hvor brukeren blant annet kan trykke på skjermen der du ønsker at kameraet skal fokusere. Den er lys og skarp, og de 1 037 000 bildepunktene yter virkelig skjermen rettferdighet. Den kan også vippes både opp og ned, og trekkes ut fra kamerahuset. Dette gjør det enklere å komponere bilder i forskjellige høyder, samtidig som det er en stor fordel om du benytter seg av et stativ.

Som de aller fleste LCD-skjermer på markedet i dag, reflekterer også skjermen til E-P5 en del ved kraftig sollys, men dette kan enkelt unngå ved å endre litt på vinkelen eller skru opp styrken på skjermens bakgrunnbelysning.

Er du av typen som virkelig sverger til en kameraer med søker, er ikke dagens testmodell helt uaktuell selv om kameraet ikke har dette som standard. Olympus har en rekke elektroniske søkere tilgjengelig på markedet som både har god dekning og høy oppløsning. Toppmodellen blant Olympus´elektroniske søkere, VF4, ble lansert samtidig med kameraet og har en svært høy oppløsning som bør tilfredstille de aller fleste som stiller litt krav til en søker.

E-P5 har det aller meste av hva man trenger på innsiden, og har et svært pent og elegant ytre. Men hvordan er det egentlig i bruk? Vi ser nærmere på dette på neste side.

Olympus E-P5 er produsenten søkerløse toppmodell, og det merkes. Kameraet gir et solid inntrykk når vi plukker det opp fra esken, og det fremstår som et særdeles godt gjennomført kamera.

Alt av knapper og brytere har en god motstand, og vi er aldri i tvil om vi har trykket inn en knapp eller ikke. Det er også relativt mange knapper på kameraet, sammenlignet med tidligere mFT-modeller fra produsenten. Dette gjør at fotografen kan endre de fleste av innstillingene på kameraet uten å gå via menysystemet, en prioritering fra produsenten som mest sannsynlig vil bli godt mottatt blant ærekjære fotografer som liker hurtig tilgang til de vanligste funksjonene.

En av de mest markante endringene på baksiden av kameraet, er den vippbare skjermen og endringene blant rullehjulene. Vi er, som tidligere nevnt, svært fornøyd med at rullehjulet rundt fireveiskontrolleren er borte. Dette hjulet var svært upraktisk, og det var alt for lett å endre innstillinger uten at undertegende var klar over det, fordi vi kom borti hjulet. Motstanden var også litt i svakeste laget, og ofte rullet vi forbi det foretrukne valget.

Uten rullehjulet mister kameraet et praktisk justeringshjul, men det er ikke mye savnet. Både i menyen og ved vanlig fotografering kan du gjøre de aller fleste justeringer med fireveiskontrolleren, eller de to andre rullehjulene på kameraet. Rullehjulet på baksiden har fått ny plass, og vi liker den nye plasseringen. Da vi testet E-P3 likte vi dette hjulet meget godt, men plasseringen var slik at vi stort sett alltid lente tommelen mot hjulet når vi holdt kameraet med høyre hånd. Dermed mener vi at den nye plasseringen, hvor hjulet er plassert litt opp og til venstre, er enda bedre.

Praktisk grep, men dårlig ergonomi

Olympus har utstyrt dagens testmodell med et lite, men praktisk grep som skal gjøre det enklere for fotografen å holde kameraet med høyre hånd. Grepets ergonomi oppfordrer til å holde kameraet slik at høyre langfingrer sklir ned i et lite søkk, noe som gjør det enklere å plassere høyre pekefinger langs med kamerahusets sidevegg og opp mot utløserknappen. Et slikt grep fungerer ofte svært god om kameraets vekt er moderat, men er det påmontert et litt større objektiv kan det fort bli litt upraktisk og ubehagelig å holde kameraet med bare én hånd.

Større kamerahus, som for eksempel speilrefelkskameraer, har som regel utløserknappen plassert langt ut på grepet, noe som gjør at en enkelt kan håndtere kameraet uten at nakkestroppen er i veien. Har produsenten imidlertid valgt en løsning hvor uløserknappen er plassert på toppen av rammen kan det fort bli et problem å holde kameraet godt. Stroppens fester på smale, firkantende kamerahus er som regel plassert helt ytterst på kamerasiden, noe som gjør at vi ofte må legge fingeren rundt stroppen for å holde behagelig og praktisk. Dette er også tilfelle på E-P5, noe som bidrar til å trekke den ergonomiske opplevelsen litt ned.

Vi synes at Olympus har gjort en god jobb hva angår E-P5s ergonomi, og det er begrenset hva en kan få til med et lite, firkantet kamerahus. Ønsker du noe mer å holde i er storebrødrene OM-D E-M5 eller OM-D E-M1 aktuelle alternativer som kan sjekkes ut.

Som de fleste andre speilløse systemkameraer, bruker E-P5 en kontrastbasert autofokusteknologi. Tidligere var denne metoden vesentlig tregere enn den tradisjonelle fasedetekterende autofokusen som brukes på vanlige speilreflekskameraer, og ikke like nøyaktig. De siste årene har det imidlertid vært en god utvikling på hastigheten til kontrastbaserte fokussystemer, og per i dag er det flere speilløse modeller som kan måle seg med de raskeste speilrefleksmodellene på markedet.

Autofokussystemet til E-P5 er svært godt. Det finnes autofokus raskt og nøyaktig, og vi har ikke hatt noen store problemer med å få fokus til å treffe der vi ønsker under fotografering. Kameraet har blant annet 35 forskjellige fokuspunkter som du kan velge mellom, eller du kan la kameraet ta valget om hvilket punkt som skal brukes. Begge funksjonene fungerer godt, og vi synes at E-P5 klarer seg godt også i lite lys, hvor autofokusen vanligvis sliter mer. Ved svært lite lys går hastigheten på fokuseringen noe ned, men den jager ikke noe mer av den grunn. Da tennes også et oransje hjelpelys som gjør det enklere for kameraet å finne fokus.

Trykk og fokuser

En av de tingene vi synes fungerer svært godt, er den trykkfølsomme autofokusfunksjonen. Her trykker du bare på skjermen på det punktet du ønsker å ha i fokus, og deretter fokuserer kameraet på dette punktet. Det er også mulig å aktivere en funksjon hvor kameraet tar et bilde etter at du har trykket på skjermen. Enkelt, oversiktlig og veldig greit.

E-P5 har også en svært praktisk funksjon som gjør det enklere å fotografere med manuell fokus. Fra menyen kan en velge ulike hjelpefunksjoner, som peaking og autoforstørrelse av valgt fokuspunkt. Sistnevnte fungerer svært godt, og gjør det svært enkelt kan sette fokus på ønsket sted.

E-P5 fremstår som ganske funksjonsrik, og er utstyrt med stort sett det meste av hva en trenger til vanlig fotografering. Blant forbedringene fra forrige PEN-modell er en lukkertid på 1/8000 sekund, noe som ikke akkurat er hverdagskost på speilløse modeller. En så rask lukkertid er svært praktisk om du ønsker å bruke en stor blender ved mye lys uten å oppleve overeksponering. På andre siden av skalaen er en BULB-funksjon, hvor kameraet eksponerer bildebrikken så lenge fotografen holder utløserknappen inne. Dette kan gi svært kreative og spennende bilder, men det er vanskelig å vite hvor lenge en trenger å holde utløseren inne for å eksponere et bilde som er relativt riktig eksponert. Også denne utfordringen har Olympus tenkt på, og implementert en løsning hvor brukeren kan se hvordan eksponeringen blir på skjermen mens bildene tas.

E-P5 er også et svært raskt kamera. I følge produsenten klarer dagens testmodell omtrentlig 9 bilder per sekund, avhengig av forhold. Kameraet skal klare 18 RAW-bilder før bufferen er full, noe som i praksis betyr at en i løpet av to sekunder skal kunne klare å klemme ut 18 eksponeringer under gode lysforhold. Dette var tall som bare for et par år siden var forbeholdt toppmodellene til produsentene. To sekunder går veldig fort, og trenger du mer tid for å få det perfekte blinkskuddet er det mulig å halvvere hastigheten og få litt mer tid før bufferen blir full og bremser ned frekvensen på fotograferingen.

Å lage timelapse-videoer er en trend som har vært stigende de siste årene, og på dagens testmodell er intervallfotografering en av de nyeimplementerte funksjonene. Dette gjøres fra menyen etter at fotografen har valgt fotoprogram, og her settes antall bilder, hvor ofte intervallene skal være og om kameraet skal lage en filmsnutt av bildene når eksponeringene er ferdige. Praktisk og enkelt om du liker å lage slike videoer, og realtivt enkelt å sette opp.

Irriterende blits

En liten, innebygd blits kan være svært praktisk, enten det gjelder å fylle ut med litt ekstra lys eller styring av eksterne blitser. E-P5 er utstyrt med en liten sprettoppblits med et ledetall på 10, som er godt gjemt nede i selve kamerahuset når den ikke er aktivert. For å få den til å sprette opp må du trykke inn en liten knapp som sitter rett på undersiden av blitsen. Problemet er at denne knappen er svært enkel å komme borti, og vi har til stadighet opplevd at blitsen spretter opp i tide og utide. En rekke ganger har vi funnet kameraet med blitsen oppe når kameraet har ligget i en fotobag, eller om kameraet ligger i en lomme på jakken.

Selve blitskonstruksjonen er relativt enkel og skjør, og vi frykter at blitsen kan bli skadet om den utilsiktet har sprettet opp. Flere ganger måtte vi rote med hånden ned i lommen for å presse biltsen ned på plass før vi tok kameraet opp, for å unngå at blitsen hektet seg fast på vei opp av lommen. Løsningen er i utgangspunktet god, men denne knappen trenger mer motstand eller en bedre plassering mener vi.

Mangelfull mobilapp

Olympus har utstyrt E-P5 med WiFi, noe som åpner for raskere deling og trådløs overføring av bilder til blant annet smarttelefoner. For å komme i gang må vi laste ned en applikasjon fra Olympus i Google Play eller Apples App Store som gjør det mulig å koble kamera og smarttelefon sammen. Dette gjøres via en QR-kode som vises på kameraets skjerm, og som installeres som en profil på telefonen. På denne måten trenger du ikke å taste inn hverken SSID eller passord, og oppkoblingen går med noen få tastatrykk.

Når telefon og kamera er sammenkoblet åpnes applikasjonen som gir tilgang til fjernstyring, overføring, bilderedigering og geomapping av bilder. E-P5 er ikke utstyrt med noen GPS-modul, men kobles telefon og kameraet sammen kan kameraet lagre GPS-info i bildene som det får fra smartmobilens GPS. Kjekt om du er av typen som liker å vite eksakt hvor bildene er tatt.

Overføringsfunksjonen fungerer også relativt greit, men det tar tid å overføre store bilder på denne måten. Det er praktisk om en ønsker å dele bildene på farten, men vi tror ikke at dette er den smarteste måten å overføre bildene fra en enhet til den andre på. Til det tar ting for lang tid, og er for tungvint.

Når bildene er overført kan disse redigeres direkte i appen. Her kan fotografen også redigere bilder tatt med mobiltelefonen om det er ønskelig. Selve redigeringsdelen er relativt enkel, og det er i praksis bare en rekke filtre som kan brukes for å gi bildene spesielle effekter. Når brukeren er fornøyd med resultatet kan bildene deles via Facebook, Twitter eller lagres direkte i kamerarullen.

Den siste funksjonen lar fotografen fjernstyre kameraet. I utgangspunktet er dette en svært god idé, og vi liker brukergrensesnittet til applikasjonen. Det muliggjør fotografering fra vanskelig vinkler, med mulighet til å styre fjernutløser og fokuspunkter direkte fra mobilen. Du trykker der du vil at kameraet skal fokusere, og deretter på knappen som tar bildet. Smart og enkelt, og det fungerer veldig bra.

Det er bare synd at denne funksjonen kun kan brukes med kameraets autofunksjon. Alle avanserte innstillinger på kameraet blir satt til auto, og du kan dermed bare justere fokus før fotografering. Hvorfor Olympus ikke har implementert noen form for justering av innstillingene er vanskelig å svare på, for på et så avansert kamera, som tydelig er myntet på entusiastene, burde en slik funksjon være på plass.

Er du av typen som liker å påføre en rekke filtre på bildene dine, vil du like E-P5. Olympus har utstyrt kameraet med 14 forskjellige kunstfiltre, slik at en kan få alt fra tilt/shift-effekter til ulike fargefiltre. Fotograferer du i både JPEG og RAW vil du kun få effekten på JPEG-versjonen, mens RAW-filen forblir original. Praktisk for de som tar et bilde en er fornøyd med, og som du kanskje vil ha uten filtereffekt.

Olympus E-P5 er et kamera som fremstår som svært funksjonsrikt, og som innbyr til fotografering. Selv om det er et kamera for entusiastene er det enkelt å bruke selv for de litt mindre erfarne, og ønsker du at kameraet skal styre det meste er det nok av hjelpefunksjoner som bidrar til at bildene passer til den situasjonen du befinner deg i. Liker du å være i det kreative hjørnet kan du bruke en rekke ulike filtre, men det er også avanserte funksjoner som rask lukkertid og høy opptaksfrekvens som appellerer til de litt mer seriøse fotografene.

Hvordan er egentlig bildekvaliteten til dagens testmodell? På neste side ser vi hvordan kameraet klarer seg i vår bildetest.

Et kamera kan være proppfullt av funksjoner og sitte knallgodt i hånden, men det er bildekvaliteten til kameraet som ofte regnes som den viktigste egenskapen. E-P5 har arvet bildebrikken til den tidligere toppmodellen OM-D EM-5, et kamera som vi lot oss imponere over da vi testet det i 2012.

Ettersom bildebrikken og prosessoren i dagens testmodell er den samme som sitter i OM-D EM-5, har vi basert bildekvalitets-testen på dette kameraet. Bildebrikken og prosessoren er identiske på disse to kameraene, og dermed skal også bildekvaliteten være identisk.

Se testen av Olympus OM-D EM-5 for den fulle gjennomgangen av bildekvaliteten.

De erfaringene vi har gjort oss med kameraet, er et det takler støy på en svært tilfredstillende måte. Synlig støy blir fremtredende ved ISO 1600, og opp gjennom hele skalaen. Vi synes imidlertid at E-P5 klarer seg svært godt tatt bildebrikkens størrelse i betraktning, og resultatet vi får er bedre enn mye vi har sett fra APS-C bildebrikker, som i utgangspunktet skal levere bedre bildekvalitet. Økningen i oppløsning fra 12 megapiklser til 16 megapiklser i denne bildebrikken fremstår som et svært godt valg.

E-P5 har en relativt god automatisk hvitbalanse, og utendørs blir bildene stort sett bra. I vanskelig situasjoner sliter kameraet litt, og vi fikk også litt avvik fra optimalt resultat da vi testet kameraet i vår testlab. Nå er det imidlertid ikke noe problem om du fotograferer i RAW-format, og vi synes at kameraets resultat på JPEG er mer enn godkjent nok til vanlig fotografering.

Dagens testmodell klarer også å gjengi fargetoner på en tilfredstillende måte, men sliter litt med gråtoneverdiene og litt fargestikk ved høye ISO-verdier. Sistnevte er svært vanlig og forekommer på de aller fleste fargetestene vi gjennomfører i vårt testrom.

En annen ting som kjennetegner et kameraet med god bildekvalitet, er evnen til å gjengi både høylys og skygger i samme eksponering. Olympus E-P5 scorer svært godt på dette, og ligger et hakk foran Panasonics modeller. Det er ikke snakk om så veldig mye høyere verdier, men verdt å merke seg om akkurat dette er viktig for deg.

Totalt sett er vi svært fornøyd med bildekvaliteten til E-P5, og Olympus har gjort en svært god jobb siden bildebrikken ble lansert for over 5 år siden. Det er fortsatt enkelte punkter som kunne ha vært litt bedre, men vi synes at E-P5 har en tilfredstillende bildekvalitet sett i lys av at den tross alt er en entusiastmodellen.

Olympus E-P5 er et solid og godt kamera, som i stor grad innbyr til fotografering. En av de viktigste tingene ved et kamera er at man får lyst til å bruke det, hvis ikke blir det bare liggende hjemme i en skuff.

E-P5 er et slik kamera, og ettersom det er såpass lite og kompakt ble det ofte puttet i jakkelommen når undertegnede skulle utendørs.

Enten du liker retrodesignet eller ikke, E-P5 ser unektelig veldig bra ut. Det er stilrent og renskåret, og vi synes at Olympus har gjort en svært god jobb når de designet dette kamerahuset. Det er imidlertid ikke alle ting vi er like fornøyd med.

Grepet er litt lite, og plasseringene av bærestroppfestene er litt i veien for et godt kameragrep når du skal fotografere. Vi er heller ikke særlig imponert over utløserknappen til blitsen, som ofte blir presset inn utilsiktet.De resterende knappene og rullehjulene er vi imidlertid svært fornøyde med: motstanden er fin, plasseringen er god og det irriterende rullehjulet rundt fireveiskontrolleren er tatt bort. Godt er det.

Dagens testmodell både ser ut, og er, et kamera for entusiastene. Det har enkelte funksjoner som vi forventer å finne på et kamera for den seriøse fotografen, som blant annet raskere lukkertid, intervallfotografering, avansert fokushjelp og 5-aksers bildestabilisering for å kunne ta skarpe bilder under vanskelige forhold.

Det er imidlertid et kamera som også passer fint til tenåringen i familien, eller årets konfirmant. Her finnes blant annet WiFi-funksjon som lar brukeren fotografere via en smarttelefon samt en rekke fotofiltre som vil gå rett hjem hos enhver instagramoman. Her er det altså noe for enhver, og det er få ting vi egentlig savner blant kameraets funksjoner.

Når det er sagt synes vi at WiFi-funksjonen burde vært enda bedre, og skulle denne funksjonen vært interessant for entusiastene bør en kunne overstyre kameraets eksponeringsinnstillinger. Å implementere en litt mer avansert fjernstyringsfunksjon bør ikke være så vanskelig, og det hadde økt denne funksjonens verdi betraktelig. Vi får håpe at Olympus forbedrer dette slik at noe sånt er på plass i framtidige versjoner av kameraapplikasjonen.

Er du på jakt etter et avansert entusiastkamera som har bra med funksjoner og som setter entusiastene i fokus, er dette et kamera du bør ta med i vurderingen før du går til innkjøp. Det er svært lite å trekke på kameraet, og det er tydelig at Olympus har lært mye av hva som kreves for å gjøre et kamera attraktivt gjennom de ulike modellene i PEN-serien.

E-P5 byr på en del forbedringer sammenlignet med den forrige versjonen, og vi mener at kameraet er verdt oppgraderingen om en vurderer å oppgradere. Bildekvaliteten er også svært god, og på enkelte områder holder den godt tritt med blant annet de større APS-C sensorene. Bildekvaliteten er også bedre enn mange av mFT-modellene fra Panasonic, noe vi synes at du bør ta med i betraktningen om du vurdere å kjøpe et kamera fra dette systemet.

Er du imidlertid glad i noe å holde i, bør du kanskje vurdere en av storebrødrene i OM-serien, enten Olympus OM-D E-M5 eller Olympus OM-D E-M1. De byr begge på det samme av funksjoner og kvalitet, men i et enda mer værtettet kamerahus. Begge har også innebygd elektronisk søker og mulighet til å sette på batterigrep. Sistnevnte er imidlertid en del dyrere en dagens testmodell, men OM-D E-M5 koster omtrent det samme.

Les også

Vakkert, lekkert, PEN