Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestCanon PowerShot G7 X

Vi har testet Canons proffe kompaktkamera

Hvordan greier Canon seg når de tar opp konkuransen med Sonys RX100 III?

Canon

Canon G7 X

Artikkelen er oppdatert etter nye ytelsestester, og vi har valgt å gi kameraet en høyere karakter, fra 7/10 til 8/10. Konklusjonen er den samme.

De siste par årene har telefonkameraene blitt så gode at bildekvaliteten kan konkurrere med de ”vanlige” kompaktkameraene. Kombinert med stadig bedre mobilnett og økt bruk av bilder på sosiale medier, gjorde dette at mange spådde kompaktkameraenes død.

Det er fortsatt mange som av oss som ikke faller av stolen av mobilkameraene, og som heller sverger til dedikerte kameraer. Og med god grunn, bare les her. Men det er likevel én bra ting med mobilkameraene: De har presset de vanlige kameraprodusentene til å lage bedre kompaktkameraer.

Det skapte en ny kameragruppe mellom kompaktkameraene og systemkameraene, som ofte omtales som entusiastkameraer. Dette er kameraer som jevnt over har større sensor, bedre opptikk og bedre muligheter for manuell kontroll enn det vi har vært vant med fra tidligere kompaktkameraer. Det er særlig tre kameraer fra Canon som passer inn i denne kategorien: PowerShot G1X Mark II (heretter omtalt som G1 X II), PowerShot G16 (heretter omtalt som G16) og PowerShot S120 (heretter omtalt som S120, dere skjønner tegninga).

Et bilde fra Canons pressesenter som bekrefter at lommevennlighet har vært en viktig designfaktor.Foto: Canon

I Canon PowerShot G7 X møtes tilsynelatende det beste fra alle disse tre modellene. Kameraet er omentrent like stort som S120, men med mye mer imponerende spesifikasjoner. 24-100mm effektiv brennvidde, blender 1.8 ved 24mm, 2.8 fra 85mm, 20 megapikseler og en stor, 1” sensor. Av ytre kontroller kan det by på blant annet trinnvis kontrollhjul fremme ved objektivet, eget hjul for eksponeringskompensasjon, 3” flippbar berøringsskjerm og WiFi for å koble til smarttelefon eller nettbrett. Og alt dette i et kamera som får plass i lomma, og ikke veier mer enn en boks med brus. Veldig mange av disse spesifikasjonene er like eller tilsvarende Sonys CyberShot RX-100 III.

God bildekvalitet

Det er hyggelig å starte med noe positivt, så la oss ta bildekvaliteten: Den er overlegen det meste annet du kommer til å få fra et så lite kamera.

Canon G7 X har et lyssterkt objektiv med blender 1.8-2.8, og en brennvidde som tilsvarer 24-100mm i fullformat.Foto: Canon

Optikken er god, men selvsagt ikke perfekt. Her merkes det at det er et lite kamera. På vidvinkel er det noe uskarpt ute i kantene, men dette oppleves ikke som noe problem. Resten av bildet er skarpt og fint, og det er sjeldent man plasserer viktige elementer i bildet langt ute i bildekanten uansett.

Kameraet prossesserer .jpeg filer veldig pent ved lav ISO, og du får du veldig skarpe bilder med veldig lite støy. Men allerede fra middels høy ISO og oppover er støyreduksjonen for hard etter vår mening, vi mister mange detaljer som vi heller ville byttet mot litt mer støy i bildet. Dette er ikke noe problem så lenge du bruker RAW-format, siden du da har kontroll over dette selv.

Den store sensoren (til kompaktkamera å være) og den store blenderåpningen gjør det mulig å ta bilder med veldig liten dybdeskarphet. Dette lar oss isolere motivet fra bakgrunnen når vi fotograferer, og er noe vi setter veldig pris på med kameraet.

Se flere eksempelbilder på siste side »

Den store sensoren gjør det mulig å ta bilder med liten dybdeskarphet. JPEG, 1/50 - f/2.5 - ISO 250. (Foto: Kristoffer Møllevik)

Mye tregere enn Sony

Hadde vi bare sammenlignet dette kameraet med Canons egne hadde vi vært veldig imponerte, men tingen er at når vi kommer til den praktiske bruken kommer G7 X til kort i forhold til Sonys RX100 III på nesten alle andre punkter enn pris.

Batteritiden er merkbart dårligere (210 bilder mot 320), kameraet har ikke elektronisk søker og manuell fokus er et mareritt å bruke. Canon gjør mye rett ved å gi oss muligheten til å endre innstillingene på en del av knappene, og å gi oss en hurtigmeny der vi kan legge inn de viktigste funksjonene vi endrer på, i vår prioriterte rekkefølge. Sony gjorde det samme, men med flere valg for alle knappene, og en hurtigere hurtigmeny.

Verst er det likevel at Canons G7 X er så tregt. I RAW format trenger kameraet ca.0,8 sekunder pr. bilde. Til sammenligning greide Sonys RX100 III rett i underkant av tre bilder per sekund ved vanlig fotografering, og enda flere i seriemodus.

Konklusjon: Prøv igjen neste år

Canon har gjort veldig mye bra med G7 X, og selv om bildekvaliteten er god, har de veldig mye å hente på å gjøre brukeropplevelsen bedre. Vi har troen på at neste versjon (hvis den kommer) blir bedre.

I mellomtiden anbefaler vi Sonys RX100 III. Hvis du er på jakt etter et kompaktkamera som gir deg profesjonell kontroll og maksimal bildekvalitet for størrelsen, er det helt klart verdt de 1500 kronene ekstra.

Det kan uansett være mye penger på å spare ved å sjekke Prisguiden vår før et eventuelt kjøp.

Kameraet i bruk

God skjerm, svakt batteri og vi savner elektronisk søker

Canon PowerShot G7 X har en god, lyssterk skjerm. Responstiden går noe ned i lavt lys, men det blir ikke nevneverdig plagsomt. Berøringsfunksjonen er veldig fin, det er behagelig å kunne endre fokuspunkt med å bare trykke på skjermen. Sonys Cyber-shot RX100 III har ikke berøringsskjerm, men vi savner virkelig en elektronisk søker, slik som RX100 hadde. Dette er nok veldig individuelt, men for undertegnede er en søker veldig viktig for selve opplevelsen av fotograferingen. Det bare føles så utrolig mye bedre å bruke kameraet når jeg kan holde det opp til øyet og sikte. Det blir et presisjonsverktøy for skarpe skudd; jeg føler at jeg fotograferer. Uten søkeren må jeg holde kameraet opp forran ansiktet, på litt avstand for å kompansere for langsyntheten, og det føles som grovarbeid, som om jeg bare tar noen bilder. Det føles som en telefon. Dette er høyst subjektivt, men jeg er nok ikke alene om det.

Jeg savner virkelig den elektroniske søkeren fra Sony RX100 III. (Foto: Sony)

Kameraet har innebygd blits, men ikke blitssko. Batterikapasiteten er målt til 210 bilder etter CIPA-metoden. I praksis vil det si at hvis du er av typen som tar veldig mange bilder kommer du til å trenge et ekstra batteri hvis du ikke skal beregne en daglig ladepause. Er du mer moderat på avtrykkerfingeren holder nok batteriet en dag eller to, men ikke forvent å kunne bruke kameraet hver dag i en uke.

Spikeren i kista er at kameraet er for tregt

Jeg startet stadig et filmopptak uten å ville det.Foto: Canon

Ergonomien er tilnærmet ikke-eksisterende, men noe annet hadde vi heller ikke forventet av et kompaktkamera. Det er laget for å være lite og lett å pakke i en lomme, og da er det særlig grepet det går ut over. Et lite tommelgrep har de fått plass til, men med mine hender (størrelse L i oppvaskhansker) kom jeg støtt og stadig borti filmknappen som er plassert like ved. Dette ble såpass plagsomt at jeg valgte å deaktivere denne knappen. Ergonomisk sett var ikke Sonys RX100 III noe særlig bedre, men der var filmknappen felt litt inn i kamerakroppen, så det opplevdes ikke som noe problem på samme måte.

En annen ting vi likte veldig godt med Sonys RX-100 III var den trinnløse kontrollringen rundt objektivet, som sammen med fokuspeaking gjorde det veldig enkelt å fokusere manuelt. Dette er særlig er nyttig når man tar bilder med liten dybdeskarphet. Canon har gått for en trinnvis ring forann, og den er et mareritt å bruke til manuell fokus. Det tok meg 25 sekunder (!) å fokusere fra nærgrensen til «evig». I tillegg bråker ringen overraskende mye, så hvis du begynner å fikle med den under for eksempel under en bryllupssermoni, kommer folk til å snu seg for å se etter tullingen som plages med engangskameraet sitt.

Men ok, manuell fokus er dårlig og det mangler elektronisk søker; det er mye annet som er veldig bra, samtidig som det er flere ting vi kunne pirket på. Spikeren i kista for vår del er at kameraet er for tregt. I JPEG-format tar kameraet 6,5 bilder i sekundet, og selv om det er noe mindre enn Sonys RX 100 III vi det være nok for de fleste. Verre blir det når vi tar bilder i RAW-format, da greier ikke kameraet engang ett bilde i sekundet. Dette er et kompaktkamera som i skrivende stund koster mellom 5200 og 5900 kroner (sjekk prisguiden før et eventuelt kjøp, det er mye penger å spare der); RAW-formatet vil være aktuelt for mange av dem som kjøper et slikt. Det er mye venting på buffring underveis, og selv ikke animasjonen når vi blar i bilder på kameraet går jevnt uten at det stopper opp litt. Hvorfor legger Canon inn en unødvendig animasjon på kameraet, som det ikke greier å kjøre?

Vi er kanskje litt negative nå, og hvis vi bare sammenlignet G7 X med andre Canonkameraer hadde vi vært veldig imponerte, men tingen er at Canon G7 X kommer til kort i forhold til Sonys RX100 III på nesten alle andre punkter enn pris.

Leter du etter konklusjonen? Den var på første side»

Vil du se noen eksempelbilder? Bli med til siste side»

Eksempelbilder

Her er noen eksempelbilder fra testen vår.

Kameraet prosesserer JPEG bilder veldig pent ved lav ISO. Gode kontraster med sterke, naturlige farger.

Den store sensoren gjør det mulig å ta bilder med lav dybdeskarphet. 1/50 - f/2.5 - ISO 250.Foto: Kristoffer Møllevik

Når kameraet får velge fokuspunkt selv har det en tendens til å velge et et fokuspunkt nært kameraet med høy kontrast, og ikke nødvendigvis det du ville. Det greide seg stort sett fint, med slet med mer komplekse motiver som det under.

Test med Full Auto. Ville ha bilde av fuglen på kokkosnøtten, i stedet valgte kamera å fokusere på de noen av grenene. Muligens på grunn av nærhet og høyere kontrast. JPEG, 1/100 - f/3.2 -ISO 160, tatt gjennom vindu.Foto: Kristoffer Møllevik

Behandlet RAW vs ubehandlet RAW

Ubehandlet RAW
Behandlet RAW

ISO 6400, RAW vs JPEG (utsnitt)

ISO-test: ISO 6400, RAW
ISO-test: ISO 6400, JPEG

ISO 3200, RAW vs JPEG (utsnitt)

ISO-test: ISO 3200, RAW
ISO-test: ISO 3200, JPEG

ISO 1600, RAW vs JPEG (utsnitt)

ISO-test: ISO 1600, RAW
ISO-test: ISO 1600, JPEG

ISO 800, RAW vs JPEG (utsnitt)

ISO-test: ISO 800, RAW
ISO-test: ISO 800, JPEG

Er det noe du savner eller lurer på? Vi har kameraet noen dager til, bare spør i kommentarfeltet så skal vi svare så godt vi kan.

Leter du etter konklusjonen? Den var på første side»

Lurer du på hvordan kameraet er i bruk?Bli med til forrige side»

annonse