Solid oppfølger fra Canon

Frir til videoentusiastene med bedre autofokus i EOS 70D.

Svein Eriksen

Lagre artikkel

Canons speilreflekser med tosifrede modellnummer, som EOS 20D, EOS 30D og EOS 40D, var i mange år det mest avanserte Canon hadde å tilby før man måtte gå til de profesjonelle kamerahusene.

Det har endret seg med modeller som EOS 7D, EOS 6D og til en viss grad EOS 5D-serien, men 70D, som Akam tester her, er fortsatt er en interessant modell for entusiaster og kanskje noen profesjonelle som ønsker er godt og solid hus uten å gå alt for høyt i pris.

Da EOS 60D ble lansert hadde det litt enklere byggekvalitet enn forgjengeren 50D, og var en nedgradering også på enkelte andre områder. EOS 7D overtok etter EOS 50D som Canons beste kamera med APS-C størrelse bildebrikke.

70D er likevel et klart steg opp fra begynnermodellene: blant annet med bedre ergonomi, byggekvalitet, autofokus og seriebildeytelse.

Rent fysisk er 70D ganske likt 60D, men det er likevel en ganske kraftig oppgradering i forhold til 60D: ny bildeprosessor, ny bildebrikke, autofokussystem fra 7D, innebygd WiFi og mikrofokusjustering er tilbake.

70D er, når vi ser på elektronikken, også en oppgradering i forhold til 7D, men søker, byggekvalitet og bufferstørrelse gjør at 7D fortsatt ligger et hakk over 70D for bruk til sport og annen actionfotografering.

Det som virkelig gjør 70D interessant, også for potensielle 7D-kjøpere, er den nye bildebrikken med 20 megapiksler. Dette er første større oppgradering av Canons APS-C størrelse bildebrikke siden 18 megapikselbrikken ble lansert i 7D høsten 2009.

70D er et typisk for speilreflekskameraer i entusiastklassen og er generelt mer forseggjort enn de rimeligste modellene. Grepet er større, kameraet har to kontrollhjul, og det er bra med knapper for direkte tilgang til funksjoner. 70D er laget av aluminium og et plastmateriale. Byggekvaliteten virker god og kameraet er også vann-/støvbestandig, men Canon oppgir ikke noen standard for hva kameraet skal tåle, slik som for eksempel Olympus gjør på noen av sine modeller.

Sett bakfra er det lett å se slektskapet til andre Canon-speilreflekser og det gjøres bare mindre justeringer fra generasjon til generasjon, noe som er en fordel for den som oppgraderer. 70D har to kontrollhjul, det ene kan skimtes på toppen av kamerahuset, det andre er kombinert med fireveiskontrolleren.

I diagrammet under viser vi vekt med minnekort og batteri for 70D og noen av konkurrentene. Forskjellene til speilreflekser i samme klasse er liten, men de speilløse modellen veier en god del mindre.

Bildene under viser 70D og Olympus E-M1 som illustrasjon på hvor stor forskjell det er mellom speilreflekser og speilløse. Funksjonaliteten er ikke helt den samme, og batterikapasiteten er vesentlig dårligere på E-M1, men for veldig mange formål vil begge typer kameraer fungere omtrent like godt.

70D har optisk søker med 98% dekning og det er Canons rimeligste modell med pentaprisme. 1100D, 700D og 100D bruker pentaspeil, som betyr litt dårligere søkerbilde. 70D-søkeren er også litt større enn på de rimeligste modellene. Canon bruker en gjennomsiktig LCD-skjerm over mattskiven for å vise fokuspunkter, vater og annen informasjon i søkeren.

70D har en tretommers LCD-skjerm med vel en million punkter. Skjermen er hengslet i venstre side og kan vris i neste alle retninger, inklusiv så den peker forover, eller inn mot baksiden av kameraet for beskyttelse. 70D er forøvrig den mest avanserte Canon-modellen som har vridbar skjerm.

70D bruker oppladbart Li-Ion batteri, og ett batteri og ekstern lader følger med. Trenger man mer batterikapasitet lager Canon et kombinert vertikal/batterigrep BG-E14 med plass til to batterier.

Batterikapasiteten på 920 eksponeringer målt med CIPAs målemetode er typisk for speilreflekser i denne klassen. CIPA-testen bruker blits på halvparten av bildene og uten bruk av blits oppgir Canon at antall eksponeringer øker til 1300, alt med optisk søker. I Live View-modus synker kapasiteten til 210 bilder, det vil si dårligere enn de fleste speilløse modellene. Batterigrepet kan brukes med seks AA-batterier og da er CIPA-tallet 320.

På neste side snakker vi om hvordan Eos 70D er i praktisk bruk »

Canon Eos 70D er i likhet med andre speilreflekser i entusiastklassen stort nok til å ha plass både to kontrollhjul, mange knapper for direkte tilgang til justering av kameraet og et relativt stort grep.

Vi oppfatter ergonomien som bra og 70D bør sitte godt i hånden for de fleste, men det lønner seg uansett teste selv. Både grepet og baksiden der tommelen plasseres er belagt med et ruglete material som bidrar til at kameraet sitter godt i hånden.

70D skiller seg fra Canons rimeligere modeller med litt større grep, et ekstra kontrollhjul og en liten LCD-skjerm på toppen av kameraet som viser alle de viktigste innstillingene når kameraet er på, og de fire knappene rett foran skjermen gjør det raskt å enkelt å justere innstillingene.

Kontrollhjulet på toppen fungerer forøvrig bra og er lett å justere, mens knappene er litt små. På baksiden av kameraet er det nesten motsatt, med noe større knapper, mens det siste kontrollhjulet er kombinert med fireveiskontrolleren og mer kronglete i bruk. Dette hjulet kan låses for å forhindre at innstillinger endres ved et uhell.

Start/Stop-knappen ved siden av søkeren bytter mellom optisk søker og Live View. Settes bryteren til videosymbolet havner man i videomodus i stedet for Live View.

I likhet med andre Canon-modeller beveger ikke speilet på 70D seg i Live View-modus så lenge man bruker Live View-autofokus, noe som betyr stille og nesten vibrasjonsfri operasjon av kameraet med Live View.

Man kan imidlertid velge å bruke det Canon kaller AF Quick og da slår speilet ned og opp igjen for å fokusere med autofokussensoren som brukes sammen med den optiske søkeren.

Brukergrensesnitt og menyer

De viktigste funksjonene er tilgjengelig på egne knapper, men 70D har også to menysystem. Hovedmenyen aktiveres med Meny-knappen til venstre for søkeren. Menyen er delt opp i sider som vises med ikoner øverst, og mange av menypunktene har også undermenyer, så her er det mye som kan justeres. Brukerveiledningen er på over 460 sider og det trengs for å forklare alle mulighetene.

Hurtigmenyen (Q-knappen) gir tilgang til de viktigste funksjonene, inklusiv de som er tilgjengelig på egne knapper. Både hovedmeny og hurtigmeny endres noe avhengig av hvilken modus kameraet er satt til.

Menyene styres med kontrollhjul og piltaster, men siden skjermen er berøringsfølsom kan menyene også justeres ved å peke på skjermen. Noen menypunkter og symboler er så små at det kan være vanskelig å treffe riktig med fingeren, men stort sett er det fungerer det meget bra.

I opptaksmodus kan man velge fokuspunkt ved å peke på skjermen, og det er også mulig å velge fokuspunkt og ta bilde med en berøring hvis man setter opp kameraet til det.

Ved bruk av optisk søkere er autofokussystemet på ingen måte banebrytende, men 70D bruker samme autofokusmodul som 7D og den regnes som en av de bedre i entusiastklassen og en bra oppgradering i forhold til 60D. Det er 19 fokuspunkter og kameraet kan settes opp til å bruke ett punkt, velge selv fra alle, eller fra en mindre sone av punkter.

En mulighet som finnes på 7D, men mangler på 70D, er punktautofokus som gir mindre fokuspunkt. 70D har også færre alternativer for valg av soner enn 7D. 70D (og 7D) gir autofokus med objektiv med største blender F5.6 eller større med bruk av optisk søkere, noe som er en svakhet i forhold til Nikon D7100, som også tillater fokusering med optikk som har F8.0. I Live View-modus fokuserer 70D med optikk som har F11 som største blender.

Autofokussystemet i Live View og videomodus er noe helt nytt. Hittil har speilreflekser brukt kontrastbasert autofokus i Live View, noe som gir ganske treg fokusering med de fleste objektiv. 70D har fasebasert autofokus integrert på bildebrikken. Det har vært tilgjengelig en stund på noen kameraer, men da som relativt få punkter som kun brukes for fokusering og ikke gir bildedata.

Canon bruker det de kaller Dual Pixel CMOS AF hvor hver piksel er delt i to. Under fokusering brukes den ene delen til fasebasert autofokus mens den andre delen tar seg av generering av videosignalet.

Når bildet tas brukes begge delene av pikslene for bildedata og utnytter dermed mest mulig av arealet på bildebrikken, og 80% av brikken har denne type piksler, slik at det bare er et område langs kantene som ikke kan brukes for autofokus. Det er selvsagt ikke praktisk mulig å plassere fokuspunkt på pikselnivå, så når kameraet er stilt inn til automatisk valg av punkter er det 31 å velge mellom hvis hele fokusområdet er valgt, men man kan også velge å bruke deler av området (soner) på samme måte som med den optiske søkeren.

Når enkeltpunkt er valgt kan fokuspunket flyttes rundt med fireveiskontrolleren eller ved å peke på skjermen. Fokuspunktets plassering begrenses av området på bildebrikken med dobbeltpiksler, så det kan ikke flyttes helt ut mot kantene. Fokuspunktet i Live View er relativt stort og en mulighet for å velge/redusere størrelsen hadde vært nyttig. Det er også mulig å bruke ansiktsgjenkjenning i Live View-modus.

All optikk kan ikke brukes med dobbeltpiksel-teknologien, og Canon har en liste med objektiv som skal fungere. Hvis objektivet ikke er på listen betyr det bare at det har noen begrensinger med autofokus i Live View. Det vil fungere normalt med optisk søker og få autofokus i Live View, men ikke like rask som med støttede objektiv.

Canon har naturlig nok ikke testet tredjeparts optikk, så der må man finne ut av selv. Disse vil også uansett fungere som vanlig med optisk søker. Vi testet med en gammel Tamron 28-200mm og en relativt ny Tamron 18-270 VC og autofokus i Live View fungerte med begge, men veldig tregt - det vil si omtrent som på andre Canon modeller som bruker kontrastbasert autofokus.

Med manuell fokusering kan søkerbildet forstørres for å få mer presis fokusering, men peaking mangler dessverre på 70D.

Praktisk bruk

I praksis fungerte autofokusen godt. For å starte med bruk av optisk søker så testet vi både nøyaktighet og følgefokus med Canon 100-400 L med bra resultater. 70D har mulighet for mikrofokusjustering, men det var ikke nødvendig med testobjektivet. I tillegg brukte vi kameraet med flere andre objektiver, inklusiv standardzoomen 18-135mm IS STM uten å støte på spesielle problemer i vanlig bruk.

Vi sammenlignet autofokushastigheten i Live View og videomodus med Canon EOS 100D som er et av de nyeste kameraene med forrige generasjon av bildebrikke. Med kompatible objektiv var 70D klart bedre. Hastigheten er imidlertid langt unna det man får med optisk søker og dedikert autofokusmodul, så det er et stykke igjen før Dual Pixel-teknologien er en fullgod erstatning.

For plansjene i Akams testrom brukte vi 50mm F2.5 Makro og 100mm F2.8 L Makro IS USM og sammenlignet manuell fokus, fasebasert fokus (optisk søker) og Live View-fokus. Det var kun små forskjeller, men sett i 100% var det klart at Live View-autofokus ga litt mer konsistente resultater enn den vanlige autofokusen. Her kunne justering av fokus muligens hjulpet for bruk med optisk søker, men det er ikke lett å korrigere så små unøyaktigheter.

Vi fikk ikke bedre resultater med manuell fokusering og forstørret søkerbilde enn det Live View-autofokus klarte. Det hadde imidlertid vært interessant å kunne koble om til ren kontrastbasert autofokus for å se om det ga ennå bedre resultater, men den muligheten finnes ikke.

Canon EOS 70D kjører default en sensorristing for å fjerne støv ved oppstart. Vi testet ikke effekten av å skru av denne, men rundt et halvt sekund er uansett så raskt at det sjelden er noe problem.

70D skal i følge spesifikasjonene klare syv bilder i sekundet på høyeste seriebildehastighet og det stemte bra med våre tester hvor kameraet med beste JPG-kvalitet greide 67 bilder på ti sekunder. Hastigheten var forøvrig den samme videre og vi tok en serie på over 150 bilder uten at det gikk noe saktere. I praksis altså ingen bufferbegrensning i JPG-modus i denne testen.

Dette er imidlertid mer enn de 65 bildene som Canon oppgir i spesifikasjonene, og det er mulig at mer detaljer i bildene ville gitt redusert lengde av serien. 70D har også en lavere seriebildehastighet på tre bilder i sekundet. Testene ble gjort med et 32GB Sandisk Extreme Pro SDHC-kort.

Med RAW-format var hastigheten også omtrent syv bilder i sekundet, men her gikk bufferen full etter 19-20 bilder og da sank hastigheten til litt under to bilder i sekundet. Med RAW+JPG var bufferkapasiteten redusert til åtte bilder. Sammenlignet med Nikon D7100 er bufferkapasiteten vesentlig bedre med RAW, men når bufferen først er full klarer D7100 omtrent tre bilder i sekundet. Både høyeste bildefrekvens og bufferkapasitet er lavere enn på Canon 7D, så det er tydelig at Canon ikke ønsker at 70D skal kunne konkurrere med 7D på dette området.

Trengs ikke syv bilder i sekundet, gir laveste seriebildehastighet lengre serier med tre bilder i sekundet. I enkeltbildemodus var det i praksis aldri noen ventetid, selv om det er mulig å fylle bufferen i RAW+JPG-modus hvis man virkelig går inn for det. 70D reagerte på knapper og menyer selv om kameraet jobbet med lagring, og totalt sett fikk vi et positivt inntrykk av 70D når det gjelder opptakshastighet og hastighet generelt, selv om det ikke er helt i klasse med Olympus E-M1 og Canon 7D.

Canon 70D har bra spesifikasjoner med lukkertider fra 30 sekunder til 1/8000 og Bulb. ISO går fra 100 til 12800 som kan utvides til 25600. JPG kan lagres i flere størrelser og komprimeringsgrader, og parametere som fargemetning, kontrast og oppskarping kan justeres individuelt, og det finnes flere bildestiler å velge mellom. Man kan velge mellom SRGB og Adobe RGB for JPG. 70D gir 14 bits RAW-filer, og i tillegg til full størrelse det er mulig å lagre RAW i to mindre formater (M-RAW/S-RAW) hvis man ønsker RAW-formatets fleksibilitet for editering, men ikke må ha full oppløsning.

Den store nyheten på 70D er først og fremst den nye Dual Pixel-bildebrikken som er kommentert lenger oppe på siden, og de mulighetene den gir for raskere fokus i Live View- og videomodus.

WiFi

70D har fått innebygd WiFi, som blant annet kan brukes til opplasting av bilder og fjernstyring av kameraet fra en Android- og iOS-enheter.

WiFi skrus først på i menyen og så kan det kobles mot andre enheter. Vi testet kun oppkobling mot et Samsung Galaxy-nettbrett og det fungerte greit. Skjermbildeoppfriskningen var ganske rask, men oppløsingen er ikke så høy. Til tross for en ganske omfattende brukerveiledning for kameraet har Canon også en egen guide for WiFi-funksjonen og der beskrives alle bruksområder.

HDR-funksjon

HDR-funksjon er tilgjengelig, men litt tungvint i bruk. For å få slått den på må RAW-format først skrus av, og så gjelder det å huske å skru RAW på igjen etterpå. Funksjonen er enten auto eller man kan velge mellom ±1, 2 eller 3 EV bracketing. Som alle slike automatiske funksjoner gir den ønsket resultat noen ganger, andre ikke. For den som vil lage HDR-bilder i annen programvare, eller bare bruker bracketing en del har 70D mulighet for automatisk bracketing med opp til syv bilder. På bildet under er HDR-funksjonen brukt og stilt til ±3 EV. Hold muspilen over bildet for å se en JPG-versjon uten HDR.

Feilbrytning

70D har Digic 5+ bildeprosessor og den gir noen muligheter som ikke er nye for Canon, men nytt i forhold til 60D og 7D. Korrigering av feilbrytning for JPG-filer ble introdusert på EOS 5D Mk III, og finnes også på andre modeller som er lansert det siste året, men er nytt for Canons tosifrede modeller. Det er kun korreksjonsdata for Canons egne objektiv.

Korrigering er på som standard og bildet under er tatt med korrigering på.

Samme bilde ble også tatt med korrigering skrudd av og under vises utsnitt fra begge i 100%.

Video

Akam har ingen faste tester for video, men her kommer litt info om videofunksjonen. Den kanskje viktigste nyheten er forbedret autofokus som nå gjør kontinuerlig fokus under opptak mer brukbart.
70D har innbygd stereomikrofon, samt inngang for ekstern mikrofon. Utgang for hodetelefon finnes ikke.

Beste kvalitet er Full HD (1920x1080) med valgfritt 30, 25 eller 24 bilder i sekundet. For å få 50 bilder i sekundet må oppløsningen reduseres til 1280x720 og det er en svakhet i forhold til flere av konkurrentene. Panasonic og Sony har hatt mulighet for Full HD med 50/60 bilder i sekundet en stund, og Nikon D5300 har også den muligheten.

Lengste opptak er begrenset til 29 minutter og 59 sekunder i følge spesifikasjonene, og video lagres i MOV-filer med H.264 koding.

På neste side kikker vi nærmere på bildekvaliteten »

Bildekvalitet er en av de aller viktigste egenskapene med et kamera, og bildebrikken er helt avgjørende for hvor bra bildekvalitet det kan bli. Uten et godt objektiv hjelper det ikke med topp bildebrikke, men et objektiv kan byttes ut. Bildebrikken er der i hele kameraets levetid.

Canon 70D har en ny 20 megapiksel bildebrikke med APS-C-størrelse. Dette er Canons første større oppgradering i denne kategorien siden Canon 7D ble lansert med en 18 megapiksel brikke i 2009. En økning på to megapiksler er en ganske liten endring og det Canon primært fremhever med det nye designet er Dual Pixel-teknologien som ikke går på bildekvalitet, men på autofokusegenskaper. Denne teknologien presenterte vi på forrige side, her ser vi kun på egenskaper relatert til bildekvaliteten.

For å illustrere likheter og forskjeller i bildekvalitet sammenligner vi RAW mot JPG og bilder fra RAW med andre kameraer. RAW mot JPG er testene er primært for å se hvordan kameraets signalbehandling påvirker JPG ved høye ISO-verdier.

JPG og RAW på lav ISO

Nedenfor ser du utsnitt av et JPG-bilde tatt rett fra testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se samme utsnitt fra samme bilde, men fra RAW-filen. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

For å få fullt utbytte av RAW kreves det god etterbehandling. Her er det gjort en enkel konvertering fra RAW med standardinnstillinger i Adobe Photoshop CS6. Forskjellene i detaljnivå er små, men i områder med mye detaljer er det klart at konvertering fra RAW gir litt bedre detaljer. Det er også forskjeller i farger og det skyldes at Canon og Adobe behandler fargene litt forskjellig.

Sammenligningsbildene viser utsnitt fra senter av bildet. Hva som er de viktigste konkurrenten vil variere med hvilke egenskaper som prioriteres, og vi har derfor tatt med litt forskjellig type kameraer, både speilreflekser og speilløse modeller. Alle RAW-bilder er konvertert med Adobe Photoshop CS6/ACR med standardinnstillinger.

Nikon D7100 og Canon 70D

Vi starter med Nikon D7100 og Canon 70D. Hold muspekeren over bildet for å se 70D-versjonen. D7100 har 24 megapiklser og det gir litt forskjellig utsnitt, men de fire ekstra megapiklsene gir også noe mer detaljer. D7100 har ikke antialiasfilter, noe som også kan bety litt for oppløsningen.

Olympus E-M1 og Canon 70D

Olympus-bildene er tatt med Olympus 35mm makro. E-M1 har 16 megapiksler, men 4:3-format på bildebrikken (mot 3:2 for 70D) gjør at forskjellene i utsnitt ikke blir så store som forskjellene i antall piksler skulle tilsi. E-M1 har (som D7100) ikke antialiasfilter.

Pentax K5 II og Canon 70D

K5 II har 16 megapiksler og som 70D 3:2-format. Detaljnivået er noe dårligere enn på Canon-kameraet. Pentax har forøvrig også lansert K-3 med 24 megapiklser, men Akam har ikke testet dette per desember 2013.

Samsung NX20 og Canon 70D

Samsung NX20 er et speilløst systemkamera og ganske mye mindre enn 70D. Bildebrikken er imidlertid omtrent like stor og antall piksler er identisk. Lyssettingen er endret siden NX20-testen, men det er likevel tydelig at NX20 gir ganske likt detaljnivå.

Sony A3000 og Canon 70D

Sony A3000 er et speilløst systemkamera. Det ligger i en lavere prisklasse enn 70D, men er interessant med tanke på at Sony lager meget bra bildebrikker, og den i A3000 har samme antall piksler som 70D. På laveste ISO gir 70D litt mer detaljer, men forskjellene er små.

På laveste ISO slås 70D kun av D7100 på detaljnivå, det er bare små forskjeller til andre 20 megapikselmodeller. Olympus E-M1 med 16 megapiksler er ganske nærme, mens Pentax K5 II har litt dårligere detaljnivå.

Nedenfor ser du de samme testbildeutsnittene som over, men tatt med ulike ISO-verdier. Det som skjer med bildekvaliteten når ISO økes er at det blir mer støy i bildene, som igjen går ut over detaljer. Eksemplene viser hvordan A7r gjør det sammenlignet med noen andre modeller.

ISO 200

Canon 70D, RAW og JPG (med muspekeren over bildet)

Sammenligninger med andre kameraer

Alle bilder er konvertert fra RAW. Bildet som vises er fra sammenligningskameraet. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra 70D. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Nikon D7100 og Canon 70D

Olympus E-M1 og Canon 70D

Pentax K5 II og Canon 70D

Samsung NX20 og Canon 70D

Sony A3000 og Canon 70D

Det var ingen store endringer på ISO 200 sammenlignet med laveste ISO.

Canon 70D, RAW og JPG

Nikon D7100 og Canon 70D

Olympus E-M1 og Canon 70D

Pentax K5 II og Canon 70D

Samsung NX20 og Canon 70D

Sony A3000 og Canon 70D

Canon 70D, RAW og JPG

Nikon D7100 og Canon 70D

Olympus E-M1 og Canon 70D

Samsung NX20 og Canon 70D

Sony A3000 og Canon 70D

ISO 800 ga også bra resultater selv om det begynner å bli mer støy i RAW-bildene.

Canon 70D, RAW og JPG

Nikon D7100 og Canon 70D

Olympus E-M1 og Canon 70D

Pentax K5 II og Canon 70D

Samsung NX20 og Canon 70D

Sony A3000 og Canon 70D

Enda større forskjell mellom RAW- og JPG-versjonene på ISO 1600, og støyreduksjonen på JPG-bildet har tatt en del detaljer.

Canon 70D, RAW og JPG

Nikon D7100 og Canon 70D

Olympus E-M1 og Canon 70D

Pentax K5 II og Canon 70D

Samsung NX20 og Canon 70D

Sony A3000 og Canon 70D

Canon 70D, RAW og JPG

Nikon D7100 og Canon 70D

Olympus E-M1 og Canon 70D

Pentax K5 II og Canon 70D

Samsung NX20 og Canon 70D

Sony A3000 og Canon 70D

Jevnt dårligere enn ISO 3200 for alle, og NX20-bildet er preget av støyreduksjon og litt endring i fargene.Nyere Samsung-modeller har ikke samme støyreduksjon på RAW-bildene.

Canon 70D, RAW og JPG

Nikon D7100 og Canon 70D

Olympus E-M1 og Canon 70D

Pentax K5 II og Canon 70D

Samsung NX20 og Canon 70D

Sony A3000 og Canon 70D

Canon 70D, RAW og JPG

Nikon D7100 og Canon 70D

Olympus E-M1 og Canon 70D

Pentax K5 II og Canon 70D

Sony A3000 og Canon 70D

A3000 har stopper på ISO 16000, og det er det som sammenlinges med ISO 25600 fra 70D.

De to høyeste ISO-verdiene gir mye dårligere bildekvalitet, men selv ISO 25600 er brukbart i mindre format.

Bildestøy, konklusjon

70D gjør det greit i ISO-sammenligningene. D7100 er et hakk bedre på detaljnivå, men det kreves stor forstørrelse for å se forskjellene.

Canon lanserte en 18 megapiksel-bildebrikke i Canon 7D høsten 2009, og den har vært brukt i en del varianter i de fleste av Canons modeller med APS-C-størrelse brikke siden. EOS 70D har fått en ny 20 megapikselbrikke med det Canon kaller dual piksel-design. Denne løsningen er imidlertid først og fremst laget med tanke på bedre autofokus, ikke på grunn av bildekvalitet. I dette avsnittet sammenligner vi 70D med 100D, som er er det foreløpig siste speilreflekskameraet med 18 megapiksler.

Vi viser samme utsnitt som brukt i bildene over for å se om den nye brikken betyr noe for bildekvalitet på høy ISO. Bildene fra 70D er skalert til 18 megapiksler i Photohop for å forenkle sammenligningene. Enhver endring i størrelse påvirker til en viss grad kvaliteten og den som foretrekker å sammenligne i bilder fra 70D i 100% kan bruke utsnittene lenger oppe på siden. Alle bilder er fra RAW-format.

ISO 100 - Eos 100D og Eos 70D (med muspilen over bildet).

ISO 800 - Eos 100D og Eos 70D (med muspilen over bildet).

ISO 6400 - Eos 100D og Eos 70D (med muspilen over bildet).

ISO 25600 - Eos 100D og Eos 70D (med muspilen over bildet).

Vi kan trygt si at det ikke er noen revolusjonerende endringer i detaljnivå eller ytelse på høy ISO. På ISO 100 gir 70D litt mer detaljer og på de høyeste ISO-verdiene litt mindre støy, men forskjellene er ikke store nok til å rettferdigjøre en oppgradering.

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linjen er, desto større er avviket på den fargen fra idealet. Figuren under viser forklaring til de forskjellige fargene.

Det er alltid en del avvik i denne testen og 70D har også en del unøyaktigheter. Gråskalaen er ikke helt perfekt, mens hudtoner er nærmere idealet enn på mange kameraer. Resultatene er ganske like gjennom mesteparten av ISO-skalen, men avvikene blir noe større på de høyeste ISO-verdiene.

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere testplansjer som den nedenfor.

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

I Imatestanalysen scoret 70D middels blant de systemkameraene vi sammenlignet med, og litt under Nikon D7100 og Pentax K-5 II.

Hva er så totalinntrykket? Bli med til neste side, hvor vi trekker en konklusjon »

Canon EOS 70D er en oppgradering av den tre år gamle modellen 60D. Utseende og byggekvalitet er ganske likt forgjengeren, mens bildebrikke og bildeprosessor er nye.

Den store nyheten med 70D er nettopp bildebrikken som er den første med Canons Dual Pixel-teknologi, hvor hver piksel er delt i to. Den ene halvdelen brukes til fokusering, men idet bildet tas brukes begge halvdeler for bildeinformasjon. Rundt 80% av pikslene er konstruert slik og teknologien brukes til å forbedre autofokus i Live View- og videomodus.

Bildebrikken har 20 megapiksler, som er en moderat økning i forhold til forrige generasjon som har 18 megapiksler. Det ser ut som Canons hovedmål med den nye brikken har vært forbedringen i fokuseringen, for bildekvaliteten med RAW-format er bare marginalt forbedret.

Byggekvaliteten er bra, kamerahuset er laget i metall og plast og vi så ingen opplagt svake punkter. 70D er imidlertid et kamera i entusiastklassen, og flere av konkurrentene har prioritert byggekvalitet noe høyere med mer bruk av metall og bedre værtetting. 70D har søker med pentaprisme, som regnes som det beste alternativet for speilreflekser, men søkerdekning er "bare" 98%. Flere konkurrenter har 100% dekning.

70D er Canons rimeligste modell med to kontrollhjul og en ekstra liten LCD-skjerm på toppen av huset som viser innstillingene som er i bruk. Batterikapasiteten er også bedre enn på begynnermodellene og 70D kan utstyres med ekstra batteri/vertikalgrep.

LCD-skjermen er på tre tommer, har god oppløsning og er hengslet i venstre side. Det gjør at den kan vris i nesten alle retninger, også slik at den peker forover eller inn mot baksiden av kamerahuset for ekstra beskyttelse.

70D har alt vi forventer av funksjoner i et speilreflekskamera i entusiastklassen, med lukkertider til 1/8000 sekund, RAW og JPG-støtte, ganske god seriebildefunksjon med maksimalt syv bilder i sekundet og et godt autofokussystem.

WiFi finnes nå snart i alle nye kameraer og 70D har også dette, med muligheter for opplasting av bilder, fjernstyring fra mobile enheter og trådløs utskrift rett fra kameraet hvis noen ønsker det.

Videofunksjon er selvsagt på plass og 70D gir Full HD med 30, 25 eller 24 bilder i sekundet. 50/60 bilder i sekundet begynner å bli vanlig, men 70D har ikke den muligheten i Full HD. Den nye bildebrikken i 70D gir imidlertid 70D et fortrinn på kontinuerlig fokus sammenlignet med andre speilreflekser.

Alt i alt fremstår 70D ikke som noen klar ener på noe område, men har heller ingen spesielt svake sider og er et solid og trygt valg, ikke minst for Canon-eiere som skal oppgradere fra en begynnermodell.

En av de nærmeste konkurrentene til 70D er faktisk Canon EOS 7D, et kamera som i utgangspunktet er dyrere og mer avansert enn 70D, men det er også en mye eldre modell og ligger på omtrent samme pris i desember 2013. 7D er bedre på byggekvalitet og seriebildefunksjon, men 70D har oppdatert bildebrikke og annen elektronikk, forbedret videofunksjon og vridbar skjerm.

Andre produsenter har lignende modeller og Nikons alternativ i denne klassen er D7100.
Bildekvaliteten er litt bedre for D7100, mens 70D har Canons nye autofokus i videomodus, noe som gjør at kontinuerlig fokus fungerer bedre under opptak. Pentax har K5 II og det nye K3.

Sony har SLT A77 som er en mellomting mellom speilrefleks og speilløst. Olympus E-M1 og E-M5, Panasonic GH3 og Samsung NX20 er de speilløse modellene som ligner mest designmessig.

Les også

1 av 5 kjøper uoriginalt tilbehør uten å vite det

6. mai 2014

Hva skjer på fotofronten i 2014?

30. des. 2013

Fotoåret 2013

27. des. 2013