LX100 er et robust, enkelt og morsomt kompaktkamera

Men kan Panasonic tukte Sony og Fujifilm? Les vår grundige test.

Johannes Granseth

Lagre artikkel

Kombinasjonen kompakt kamerahus og stor bildesensor har tatt av de siste årene, og Panasonic har med sine kameraer bygget rundt Micro Four Thirds-fatningen vært en av de store pådriverne bak denne trenden. Fra Panasonic har vi fått en rekke populære kameraer, som for eksempel Lumix GX7, miniputten Lumix GM1 og dens (lille) storebror Lumix GM5.

Felles for de ovennevnte kameraene er at de alle er systemkameraer med utskiftbar optikk, og det er dermed valg av objektiv som avgjør hvor små disse kameraene blir i praksis.
I fjor høst presenterte imidlertid Panasonic sin Lumix DMC LX100, verdens første kompaktkamera med en bildesensor i micro 4/3-størrelse.

Med LX100 tar Panasonic altså opp kampen mot meget populære entusiast-kompaktkameraer, som for eksempel Sony RX100 Mark III, og X30 og X100T fra Fujifilm. Ved første øyekast ser det ut som om Panasonic hentet inspirasjon fra flere av sine konkurrenter da de designet LX100. Kan det dermed bety at vi her får den ultimate entusiast-kompakten?
Vi har tatt en nærmere titt på Panasonic Lumix DMC LX100.

Panasonic Lumix LX100 er bygget i magnesium og det føles derfor meget solid i bruk. Vi merker ingenting til knirking eller slark, og alle knapper og hjul virker også å være av god kvalitet. Til og med ting som kameraets objektivdeksel og batteriluke kjennes ut som om de tåler en trøkk. Objektivet er også huset i en metall-konstruksjon, og vi innbiller oss at kameraet nok vil tåle en tur i bakken, i alle fall hvis det ikke er slått på slik at objektivet er trukket inn.

LX100 har to grep i gummi, ett på framsiden som jo er vanlig, men også et ganske uthevet grep bak på huset slik at vi får godt tak med tommelen når vi griper kameraet. Selv om LX100 er et lite kamera, gjør disse grepene det ganske godt å holde i, i hvert fall om man ikke har alt for store hender. Vi har heller ingen
problemer med å betjene kameraet med bare én hånd.

Kameraets metall-konstruksjon tilfører LX100 en viss tyngde,
noe som i våre øyne er med på å gi kameraet en seriøs og
kanskje litt eksklusiv følelse. På tross av sin kompakte størrelse
veier LX100 (med batteri og minnekort) 393 gram,
dette er bare 47 gram mindre enn hva for eksempel
APS-C-kameraet Fujifilm X100T veier.

Vi må altså stort sett si oss meget fornøyd med LX100s byggekvalitet og konstruksjon. Men ett område vi ikke er like begeistret for når det gjelder dette designet, er den rent estetiske delen av det. Ved første øyekast synes vi kanskje at LX100 er et nokså fint kamera. Designet er ikke noe å hoppe i taket for, men vi synes kameraet er ganske pent, og vi kan ikke sånn umiddelbart sette fingeren på noe vi ikke liker. Dette førsteinntrykket forandrer seg dessverre noe i det vi skrur på kameraet.

For å spare plass har Panasonic gitt LX100 et objektiv som felles inn i seg selv når kameraet skrus av. Det vil si at når kameraet skrus på «vokser» objektivet ut av huset med cirka tre centimeter. Dette er jo ingen uvanlig løsning for kompaktkameraer, men siden LX100 har en funksjonsring og en blenderring i tillegg til to brytere på objektivet, er den delen av objektivet som alltid stikker ut på fronten av kameraet såpass mye tykkere enn den delen av objektivet som felles ut, at vi synes det hele blir seende litt underlig ut.

Dette er selvsagt vår subjektive mening, og dette «problemet» er jo i det store og hele kun en bagatell. Ellers kan det nevnes at kameraet er tilgjengelig både i helsvart, slik som vårt testeksemplar, og i en ganske lekker utgave i sølv med brune detaljer. Den sistnevnte utgaven må kunne sies å løfte retro-følelsen et par hakk.

Når vi snakker om retro, blir det naturlig å komme over på betjeningen av kameraet. Panasonic har nemlig valgt å utstyre LX100 med fysisk merkede hjul for både blender, lukkertid og eksponeringskompensasjon. Denne type betjeningsløsning er nå godt utprøvd av blant andre Fujifilm, og vi synes Panasonic sin løsning stort sett fungerer like godt som løsningen konkurrentene bruker.

Til venstre for utløseren finner vi lukkertidshjulet som lar oss velge lukkertider fra et halvt sekund og opp til 1/4000 sekund. Ønsker vi lengre lukkertider enn dette, må vi sette lukkertidshjulet i 1+ eller T, og velge lukkertid med tommelfingerhjulet bak på kameraet. Lukkertidshjulet gir oss bare mulighet til å velge lukkertid i hele trinn, men tredjedels trinn er tilgjengelig via tommelfingerhjulet.

Til høyre for lukkertidshjulet sitter hjulet for
eksponeringskompensasjon. Dette lar oss kompensere
med +/-3 EV i tredjedels trinn. Rundt objektivet sitter
kameraets blenderring, den har to utstikkende grep,
og er veldig god i bruk, med tydelig markerte trinn.
Den lar oss velge blenderverdier i tredjedels
trinn fra f/1.7 til f/16.

Både blenderringen og lukkertidshjulet har en posisjon merket med en rød A. Setter vi blenderringen i A, er kameraet i lukkerprioritet. Setter vi lukkertidshjulet i A, er vi derimot over i blenderprioritet. A på begge steder
setter kameraet i program-modus.

På denne måten har Panasonic sluppet å gi kameraet et modushjul, en løsning vi synes fungerer veldig godt. Det er veldig enkelt å se hvilke verdier kameraet står i, og vi får god kontroll på fotograferingen med alle verdiene lett tilgjengelig på fysisk markerte hjul.

Det er dog et ankepunkt her, og det er at vi får et misforhold mellom valgt blender på blenderringen og faktisk blender som blir brukt når vi zoomer inn med største blender. Kameraet har variabel blender, og blir derfor tvunget til å velge en mindre blender enn f/1.7 når vi velger enn annen brennvidde enn den videste. Vi risikerer dermed å komme i den situasjon at det kan se ut som om vi bruker blender f/1.7, mens vi i virkeligheten tar bildet på en annen blender. Dette er bare et lite irritasjonsmoment, og så lenge vi følger med på blenderverdiene i søkeren eller på skjermen, er ikke dette noe stort problem.

På objektivet sitter det som ser ut som en fokusring, men som Panasonic kaller en kontrollring. I manuell fokus fungerer den riktig nok som en fokusring, men når vi bruker kameraet med autofokus kan vi selv definere hva denne ringen skal kontrollere. Vi kan velge mellom zoom, step zoom, ISO, hvitbalanse eller valg av fotofilter. Vi har stort sett latt ringen stå på step zoom i testperioden. Dette lar oss kjapt zoome inn til forhåndsinnstilte brennvidder, noe vi synes har fungert ganske greit.

I hjertet på Panasonic sitter en Micro 4/3 tommer CMOS-sensor som leverer 12,8 millioner bildepunkter. Sensorens størrelse er faktisk egentlig 16 megapiksler, men kameraet lar oss via en bryter på objektivet velge hvilket format sensoren skal levere bilder i, og da blir den effektive oppløsningen på bildene vi får ut 12,8 megapiksler. Vi kan velge mellom formatene 3:2, 16:9, 1:1 og 4:3. Vi synes dette er en fiffig løsning, siden RAW-filene da også får det formatet vi velger her. Som det fremkommer av bildene i denne testen, har vi stort sett latt kameraet stå på 3:2 i testperioden.

Bildene vi får ut av kameraet er stort sett skarpe og fine, og med litt småjusteringer sitter som regel fargene også veldig godt. Kameraet har relativt god kontroll på ISO-støyen, og vi synes vi får brukbare filer helt opp på ISO 3200. Går vi noe særlig høyere enn dette, synes vi detaljenivået synker for mye. Skal man kun bruke bildene på web, så kan man nok med litt støyreduksjon i etterbehandlingen komme unna med å bruke ISO 6400 også.

Objektivet som sitter på LX100 bærer navnet Leica, og yter også deretter. Det betyr skarpe og fine bilder, med mye detlajer dersom vi ikke presser ISO for høyt. Helt utzoomet legger vi merke til noe uskarphet i hjørnene på helt åpen blender, men dersom vi zoomer inn eller blender igjen, forsvinner dette.

Objektivet tilsvarer en 24-75mm på fullformat, og har en variabel blender som går fra f/1.7 til f/2.8. Dette betyr at vi kan ha f/2.8 gjennom hele zoom-området, og dermed kan vi i de fleste situasjoner holde oss unna de høyere ISO-verdiene. Objektivet og kameraet fokuserer raskt, og vi synes stort sett at kameraets autofokus er til å stole på.

Les konklusjonen og om hvordan kameraet er i bruk på neste side »

7

Bra

Panasonic Lumix DMC-LX100

annonse

Sjekk laveste pris på Prisjakt

7

Bra

Panasonic LX100 er et lite og robust kamera, som er morsomt å ha med overalt

Fordeler

• +
  Lite og kompakt med god byggekvalitet
• +
  Relativt stor sensor
• +
  God bildekvalitet og gode filmfunksjoner
• +
  WiFi og NFC
• +
  Lyssterkt objektiv
• +
  Rask skuddtakt og lydløs lukker
• +
  Innebygget søker

Ting å tenke på

• —
  Litt dyrt
• —
  Ikke berøringsfølsom skjerm
• —
  Ikke vridbar skjerm
• —
  Treg betjening av zoom
• —
  Noe svak søker
• —
  Ikke innebygget blits

Baksiden av Panasonic LX100 opptas for det meste av kameraets skjerm. Denne måler tre tommer og byr på en oppløsning på 920 000 bildepunkter. Skjermen er relativt lyssterk, og vi har sjeldent støtt på problemer når vi har brukt skjermen ute i dagslys. Direkte sollys er selvsagt en større utfordring, men her kommer de fleste skjermer uansett til kort.

Vi sier oss dermed fornøyd med kvaliteten på skjermen, men vi stusser likevel over at Panasonic ikke har gitt LX100 en vridbar skjerm. På tross av at kameraet har en innebygd søker innbyr et så lite og lett kamera som dette til frihåndsfotografering i alle mulige vinkler, og da kunne vi hatt god bruk for en skjerm som kan vris rundt etter behov.

Skjermen er heller ikke berøringsfølsom, og selv om vi ser på dette som et mindre viktig poeng, så er det likevel et skår i gleden. Det hadde for eksempel vært veldig kjekt å bare kunne trykke på skjermen der vi vil ha fokuspunktet vårt, i stedet for å måtte flytte på det ved å vri på tommelfingerhjulet slik som vi må nå.

Helt ytterst på venstre hjørne av kameraets bakside finner vi LX100s elektroniske søker, som har en oppløsning på 2,76 millioner bildepunkter. Søkeren har en skikkelig øyemusling som gir god klaring mellom oss og kameraet, slik at vi ikke behøver å mose ansiktet inn mot kameraet når vi fotograferer med søkeren.

Vi synes det er veldig bra at Panasonic har valgt å utstyre LX100 med en søker. Mange synes sågar en søker er et absolutt minimum for at et kamera skal kunne regnes som noe annet enn et bildetagende leketøy, og om vi ikke skal si oss enige i den påstanden, så må vi i hvert fall si at vi i en del situasjoner føler oss ganske hemmet når vi fotograferer med et kamera som ikke har søker.

Dette slipper vi imidlertid med Panasonic LX100, og da får vi heller se litt gjennom fingrene med at søkeren i LX100 dessverre ikke er like god som en del andre søkere som er å finne på markedet i dag. Søkeren duger absolutt til det meste, men vi merker en del hakking særlig i mørke eller ekstremt lyse omgivelser, og til tider synes vi den er såpass uklar i kantene at vi har litt problemer med å lese av informasjonen kameraet prøver å vise oss.

Vi er stort sett veldig fornøyde med LX100s betjeningsløsning.
De fysisk markerte hjulene er godt plasserte og enkle å betjene,
de gir oss god oversikt og kontroll, og deres retro-inspirerte
utforming ser ut til å roe ned tempoet vårt noe, og vi synes
vi blir mer bevisste når vi jobber.

Likevel er det noen ting vi ikke liker så godt, det første er to knapper som er plassert på kameraets topplate. Én plassert rett til høyre for utløseren merket «FILTER», og én rett under utløseren merket «iA». Trykker vi på filter-knappen, får vi opp en meny som lar oss velge blant en rekke fotofilter som vi kan legge på bildene våre. Trykker vi på og holder iA-knappen inne i cirka ett sekund, så starter vi kameraets Intelligent Auto-modus, og vi overlater dermed all kontrollen for eksponering og liknende til kameraet.

Dette er forsåvidt helt greie funksjoner å ha, men vi stusser over at Panasonic har valgt å dedikere to så sentralt plasserte knapper til dette. Vårt inntrykk er at Panasonic med LX100 frir til de entusiastene og proffene som ønsker seg et lite kamera, og vi tviler derfor på at de som befinner seg i kameraets målgruppe
har noe særlig behov for å ha disse funksjonene så lett tilgjengelig.

En ren filterknapp rett ved høyre pekefinger er i vår bok ganske absurd på et kamera av dette kaliberet, og at vi heller ikke får mulighet til å omdefinere disse knappe i menyen, virker rett og slett som en stor forglemmelse. Vi håper selvsagt Panasonic kan rette på dette med en firmware-oppdatering.

Panasonic LX100 sparker ganske godt i fra seg også når det kommer til å fange ting i bevegelse. Kameraets autofokus er stort sett rask og presis, og i alle fall i godt lys har kameraet ingen problemer med å fokusere på ting som beveger seg relativt fort. Skulle vi få behov for å brenne av en serie eller to er det heller ikke noe problem, da LX100 kan ta opp til elleve bilder i sekundet. I våre tester ser det ut til at kameraet yter som lovet, noe som er imponerende.

Et negativt punkt når det kommer til hastighet, er at kameraet kun har elektronisk kontroll av zoomen. Rundt kameraets utløserknapp sitter det en spak som lar oss zoome inn og ut når vi vrir på den. Vi kan også velge å la kontrollringen foran på objektive ta seg av zoomingen. Zoomen fungerer forsåvidt godt til elektronisk zoom å være, men dessverre er den ganske treg i bruk.

Vi synes ofte det tar for lang tid å zoome når ting skjer fort foran kameraet, og det er til tider vanskelig å være helt nøyaktig med valg av utsnitt. Det blir litt for mye inn og ut, og dette gjør dessverre at kameraet rett og slett føles litt mindre profesjonelt enn det kunne ha gjort dersom det hadde hatt en manuel zoom-metode, slik som for eksempel Fujifilm X30 har.

Det negative punktet over kan nok tilskrives det faktum at LX100 i bunnen er designet som et tradisjonelt kompaktkamera. På den andre siden har LX100 plukket med seg en av fordelene fra kompaktkameraenes verden, nemlig en meget lydsvak lukker. Siden kameraets objektiv sitter fast i kamerahuset, har Panasonic kunnet utstyre LX100 med en bladlukker i objektivet, noe som ikke bare gir oss mulighet til å fotografere med blits på alle kameraets lukkertider, men som også er nesten helt lydløs i bruk.

Når vi trykker på utløserknappen kommer det kun et svakt lite klikk, høyt nok til å fortelle oss som fotograferer at noe har skjedd, men svakt nok til ikke å forstyrre omgivelsene vi befinner oss i. Dersom vi ikke synes dette er stille nok, gir LX100 oss faktisk også muligheten til å bruke en elektronisk lukker som er helt lydløs.

Sett bort i fra at denne elektroniske lukkeren ikke lager noe som helst lyd, så er den største fordelen med denne lukkertypen at vi får tilgang på langt raskere lukkertider enn hva den mekaniske lukkeren tilbyr oss. Fotografere med stor blender i sterkt sollys? Ikke noe problem, bare sett kamereat i 1/16000 sekund, og fyr i vei.

Aberet med elektronisk lukker er imidlertid at den ikke er så god på ting som beveger seg. Siden denne lukkerfunskjonen enkelt fortalt er en sekvensiell avlesning av sensoren, så vil man være utsatt for ting som «rolling shutter» når ting beveger seg fort, og «banding» hvis man fotograferer i kunstig lys som flimrer. Dette er problemer man vanligvis støter på når man for eksempel filmer med et speilreflekskamera, men så lenge man er bevisst på problemstillingen, er den elektroniske lukkeren meget kjekk å ha.

LX100 har også en optisk bildestabilisator bygget inn i objektivet som gir oss omlag tre ekstra trinn å gå på. Vi har ingen problemer med å fotografere håndholdt på 1/8 sekund, i alle fall om vi holder oss til de videre brennviddene.

Gode ISO-egenskaper, lydløs lukker og bildestabilisator gjør Panasonic Lumix LX100 til et meget godt kamera for innendørs fotografering i forbindelse med for eksempel fester og sammenkomster eller andre typer eventer som foregår i dårlig lys, og hvor vi ikke ønsker å forstyrre med fotograferingen vår.

Panasonic LX100 har ingen innebygget blits, men kameraet har en standard blitssko. Når du kjøper LX100 følger det med en liten ekstern blits som du kan plassere i denne blitsskoen dersom du ønsker det. Blitsen kan ikke rettes noen annen vei enn rett fram, og har et ledetall på syv ved ISO 100. Selv om vi ikke akkurat vil anbefale noen utstrakt bruk av
denne blitsen, er det absolutt en fordel å ha den
dersom man skulle få behov for litt ekstra lys.

Som seg hør og bør har LX100 innebygget WiFi som gjør at vi kan koble kameraet sammen med et nettbrett eller en smarttelefon. Sammenkoblingen gjøres via en app vi laster ned til vår «smartdings», og da får vi mulighet til å fjernstyre kameraet og sende JPG-filer (ikke RAW) fra kamera til dings. Det går relativt smertefritt å koble sammen enhetene, og det er veldig kjekt å enkelt kunne laste opp bilder tatt med kameraet til Facebook og Instagram når vi er ute og fotograferer.

Panasonic LX100 har en batteripakke som ifølge CIPA-standarden skal klare cirka 300 bilder per oppladning. Som vanlig klarer vi å få ut en del flere bilder enn dette før batteriet er flatt, men vi vil likevel anbefale et ekstra batteri eller to, dersom man ønsker å holde fotograferingen i gang hele dagen. Kameraet kommer med ekstern lader, slik at vi kan lade et batteri samtidig som vi bruker kameraet med et annet.

Panasonic DMC Lumix LX100 er et robust lite kamera som er enkelt og morsomt å ha med seg ut på tur. Det ligger godt i hånden, og har en vekt som gir oss en betryggende kvalitetsfølelse når vi bruker det. Kameraet leverer gode bilder i de fleste situasjoner, og med et zoom-område som tilsvarer 24-75 på fullformat, så er det fleksibelt nok til å kunne klare det meste. Med gode ISO-egenskaper, innebygd bildestabilisator, og et lyssterkt objektiv, er dette også et kamera du kan ta med deg ut i nattemørket.

Sammenlikner vi LX100 med to av dette kameraets argeste konkurrenter, nemlig Sony RX100 Mark III og Fujifilm X100T, ser Panasonic LX100 ut til å være et slags kompromiss mellom disse to kameraene.
LX100 er ikke fullt så lite og lommevennlig som RX100, men så har det til gjengjeld en større bildesensor som sørger for meget gode bilder - bare ikke fullt så gode som bildene vi får ut av Fuji X100T, som på den annen side er en del større enn LX100 og ikke har zoom i det hele tatt.

Vi skal ikke nødvendigvis si at LX100 faller mellom to stoler her, men siden disse tre kameraene ligger såpass tett i pris, så er det nærliggende å tenke at hvis størrelsen er det viktige, så går man for en RX100 III, og hvis bildekvaliteten er viktigst, så velger man en X100T. Fult så enkelt er det nok ikke, og dessuten har Panasonic LX100 et stort ess i ermet som vi ikke har nevnt enda:

I tillegg til å kunne filme i 1080p med opp til 60 bilder i sekundet, tilbyr LX100 superskarpe filmoptakk i 4K med opp til 30 bilder i sekundet, noe ingen av konkurrentene kan by på med sine tilsvarende kameraer. Panasonic er med sin Lumix GH4 markedsledende når det kommer til film med kompakte kameraer, og LX100 henter flere av sine filmfunksjoner fra nettopp GH4.

Er du på jakt etter et robust og (jakke)lommevennlig kamera til å filme med, kan det dermed se ut til at LX100 per dags dato er en såkalt «nobrainer», og vi tror heller ikke du blir skuffet over bildekvaliteten dersom du skulle finne på å velge Panasonic Lumix DMC LX100 som din faste følgesvenn her i verden.

Ps. Dersom du synes LX100 virker som et flott kamera, men egentlig har lyst på en Leica, så kan det være kjekt å vite at Leica selger en «leicaifisert» utgave av LX100 under navnet Leica D-LUX (Typ 109).

7

Bra

Panasonic Lumix DMC-LX100

annonse

Sjekk laveste pris på Prisjakt

7

Bra

Panasonic LX100 er et lite og robust kamera, som er morsomt å ha med overalt

Fordeler

• +
  Lite og kompakt med god byggekvalitet
• +
  Relativt stor sensor
• +
  God bildekvalitet og gode filmfunksjoner
• +
  WiFi og NFC
• +
  Lyssterkt objektiv
• +
  Rask skuddtakt og lydløs lukker
• +
  Innebygget søker

Ting å tenke på

• —
  Litt dyrt
• —
  Ikke berøringsfølsom skjerm
• —
  Ikke vridbar skjerm
• —
  Treg betjening av zoom
• —
  Noe svak søker
• —
  Ikke innebygget blits

Alle bildene er skutt i RAW og konvertert til JPG i Adobe Photoshop Lightroom 5.

ISO 800, RAW vs JPG (utsnitt)

ISO 1600, RAW vs JPG (utsnitt)

ISO 3200, RAW vs JPG (utsnitt)

ISO 6400, RAW vs JPG (utsnitt)

ISO 12800, RAW vs JPG (utsnitt)

ISO 25600, RAW vs JPG (utsnitt)

7

Bra

Panasonic Lumix DMC-LX100

annonse

Sjekk laveste pris på Prisjakt

7

Bra

Panasonic LX100 er et lite og robust kamera, som er morsomt å ha med overalt

Fordeler

• +
  Lite og kompakt med god byggekvalitet
• +
  Relativt stor sensor
• +
  God bildekvalitet og gode filmfunksjoner
• +
  WiFi og NFC
• +
  Lyssterkt objektiv
• +
  Rask skuddtakt og lydløs lukker
• +
  Innebygget søker

Ting å tenke på

• —
  Litt dyrt
• —
  Ikke berøringsfølsom skjerm
• —
  Ikke vridbar skjerm
• —
  Treg betjening av zoom
• —
  Noe svak søker
• —
  Ikke innebygget blits

Les også

Leica X-U skal du kunne dykke med

21. jan. 2016

Canon PowerShot G5 X

19. jan. 2016

Panasonic Lumix DMC-GX8

7. sep. 2015

Sony RX100 IV

21. aug. 2015

Panasonic Lumix DMC-GF7

30. juli 2015

Panasonic lover bedre bilder i dårlig lys

17. juli 2015

Canon EOS M3

7. mai 2015

Superzoom og allværskamera fra Olympus

15. april 2015

Noe for alle i Adobes Hollywood-satsing

10. april 2015

Etterlengtet objektivpakke fra Sony

5. mars 2015

Fujifilm FinePix X100T

10. feb. 2015

Julegavetips: Digitalkameraer

25. nov. 2014

Sony RX100 III

18. aug. 2014