Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestNikon D5200

– Et kamera det er lett å anbefale

Mange sterke sider og ingen virkelig store svakheter.

Fysisk

Nikon satser fortsatt for fullt på speilreflekser og i november 2012 lanserte de D5200 som vi tester i denne artikkelen. D5200 erstatter D5100 og ligger mellom innstegsmodellen D3200 og det mer avanserte D7100 i størrelse, pris og funksjonalitet.

(Foto: Nikon)

Aller først, noen spesifikasjoner for D5200 og noen av konkurrentene. Systemkameraer i begynnerklassen er det mange av, men det er ikke så mange speilreflekser som har vridbar skjerm. Canon 650D ligner mest. K30 er begynnermodellen til Pentax, men har fast skjerm og skiller seg også ut med bedre søker, værtetting og noe høyere vekt. Sony har flere SLT-modeller som er sammenlignbare, men de har elektronisk søker og er ikke tradisjonelle speilreflekser. Vi har tatt med SLT-A65 i tabellen, men SLT-A58 er et helt nytt kamera (mars 2013) som er i omtrent samme klasse. Det finnes også flere speilløse alternativ som Panasonic G5, Samsung NX20 og Sony NEX-6.

Nikon D5200Canon 650DPentax K30Sony A65
Oppløsning24 megapiksler18 megapiksler16 megapiksler24 megapiksler
BrikketypeCMOSCMOSCMOSCMOS
Brikke- størrelseAPS-C (369 mm²)APS-C (329 mm²)APS-C (369 mm²)APS-C (369 mm²)
Format3:23:23:23:2
Video1080p30 (i60)1080p301080p301080p60
Skjerm3" LCD3" LCD3" LCD3" LCD
Skjermoppløsning921K1.04M (3:2)920K921K
Justerbar skjermVridbarVridbarFastVridbar
SøkerOptiskOptiskOptisk2.4M/OLED
RAW-formatKrysse avKrysse avKrysse avKrysse av
BlitsskoKrysse avKrysse avKrysse avKrysse av
Batterikapasitet500 bilder440 bilder410 bilder510 bilder
Vekt593 gram627 gram685 gram-
Pris per 13/03 2013ca kr 5700,-ca kr 4500,-ca kr 4300,-ca kr 6000,-

Sony A65: Vekt er oppgitt til 622 gram i spesifikasjonene, og batterikapasiteten er oppgitt med bruk av søker. Den er noe høyere ved bruk av LCD-skjermen. Prisen for A65 er eneste som inkluderer standardzoom (siden bare hus ble solgt til samme pris). Sonys nye mellomklassemodell A58 lå på ca. kr 4200.-, med standard 18-55 zoomlinse.

Sjekk flere spesifikasjoner på Nikon D5200 i prisguiden

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:

Kamerahus

Nikon har to nivåer av begynnermodeller og D5200 er den mest avanserte av disse. Betegnelsen begynnermodell er forøvrig litt misvisende for bildekvalitetsmessig er det lite som skiller D5200 fra de mer avanserte D7000 og D7100. På byggekvaliteten skiller det mer og D5200 er laget vesentlig i plast mens Nikon bruker mer metall i de dyrere modellene. Plast er forøvrig ikke noe dårlig materiale og D5200 har helt OK byggekvalitet.

D5200 har skjerm som er hengslet i siden og dermed er det ikke plass til Nikons vanlige layout med knapper på begge sider av skjermen. Det er bare ett kontrollhjul på D5200, men Nikon har fått plass til et område med ruglete materiale der tomemlen plasseres og grepet har et lignende belegg mens resten av kamerahuset er laget i et ganske glatt plastmateriale.

På toppen er modusrattet, av/på-bryteren, utløser, egen videoutløser noen ekstra knapper. Blitsen sitter over søkeren og der er også mikrofonene plassert.

På venstre side er luken for alle tilkoblinskontakter som USB, HDMI, mikrofon og en port for ekstrautstyr. Det er også en programmerbar knapp (Fn) halvveis på forsiden som har ISO-justering som standardinnstilling.

På høyre side er luken for minnekort. D5200 bruker SD/SDHC/SDXC-kort. Sett fra siden virker grepet relativt stort, men selve huset er såpass tykt at det ikke er veldig stor plass til fingrene mellom grep og objektiv.

På undersiden er det en luke for batteri. Den sitter såpass langt ute at den kan åpnes selv med en middels stor hurtigkoblingsplate (for stativ) montert. Stativfestet er i metall og sentrert i forhold til objektivet.

Diagrammet under viser vekt for D5200 med en del av konkurrentene. Vekt er med batteri, minnekort og bærerem, men uten objektiv. Nikon har forøvrig et stort utvalg i standardzoomer (og andre objektiv). De vanligste pakkene er med 18-55 VR eller 18-105 VR. Akam hadde siste alternativ til test og 18-105 VR veier rundt 450 gram, 470 gram med solblender.

Skjerm

Tilbake til toppen

D5200 har en tretommers LCD-skjerm med 920000 punkter og dette er ganske typiske spesifikasjoner. Skjermen er hengslet i venstre side og kan vris i nesten alle retninger. Detter er en ganske sjelden finesse på speilreflekskameraer og det er bare Canon 650D og 60D som har tilsvarende løsning. På speilløse modeller er imidlertid vippbar eller vridbar skjerm ganske vanlig.

Som bildet viser er det to tapper på skjermen som gjør det lettere å få tak på skjermen, men det er likevel vanskelig å få brettet den ut med votter eller hansker på. Det er forøvrig et problem på mange modeller med vridbar skjerm.

Nikon oppgir at skjermen viser omtrent 100% søkerbilde, og vi kan bekrefte at det er omtrent og dessverre ikke helt eksakt. Det var nesten helt umulig å få justert utsnittet på Akams testplansjene nøyaktig. For de fleste vanlig bilder betyr det ingenting.

Søker

Tilbake til toppen

Søkeren til D5200 er typisk for rimelige speilreflekser, det vil si ganske liten og med bare 95% dekning (i begge retninger). D5200 har pentamirror-konstruksjon som regnes som litt dårligere (mørkere) enn pentaprisme, men pentaprisme finnes bare på Pentax K30 i denne klassen. Til tross for litt kritikk er søkeren selvsagt fullt brukbar. D5200 har diopterjustering og viser informasjon om lukkertid og blender under søkerbildet, pluss en del tilleggsinformasjon. Valgt fokuspunkt markeres med rødt.

Det er ikke noen sensor som skrur av skjermen automatisk når søkeren er i bruk, men den kan skrus av manuelt og skjermen slukkes også så fort utløseren trykkes halvveis ned for å fokusere.

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan det er i praktisk bruk.

Praktisk bruk

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Betjening og ergonomi

Tilbake til toppen

(Foto: Nikon)

Ergonomien er helt OK og ganske typisk for kameraer i denne klassen. Noen vil sikkert synes at grepet blir litt lite, men det er nesten uunngåelig når størrelsen skal ned i forhold til entusiastmodeller som Nikon D7100. Vi sammenlignet med Canon 650D og størrelse og ergonomi er ganske likt. D5200 virker litt glattere og mer plastikkaktig enn 650D som også er laget i plast, men har større områder med belegg og en mer ru overflate.

D5200 har ett kontrollhjul, man må opp i D7100 hos Nikon for å få to. Det er også relativt få knapper og i motsetning til mange av konkurrentene har ikke piltastene på fireveiskontrolleren ekstra funksjoner som er aktive når menyene ikke er i bruk. Til gjengjeld gir de direkte tilgang til å flytte fokuspunkt og det er jo også nyttig.

D5200s eneste programmerbare funksjonstast (Fn) sitter foran på venstre side og gir direkte tilgang til ISO som default funksjon.

Videofunksjonen er lett tilgjengelig med egen videoutløser på toppen av kameraet og der er det også en bryter for å velge mellom bruk av søker og Live View.

Fokus

Tilbake til toppen

Autofokussensoren er kraftig oppgradert i forhold til forgjengeren D5100 og D5200 har fått samme eller i hvert fall tilsvarende sensor som sitter i D7000. Den har 39 punkter hvorav ni er krysspunkter som detekterer både horisontale og vertikale linjer. Den gir også en bra spredning av punkter i søkebildet og tegningen til høyre viser alternative oppsett fra et punkt til alle 39 i bruk.

Akam hadde Nikon 60 mm F2.8 makro, 50mm F1.4, 18-105 mm VR standardzoom og 18-300 mm VR superzoomobjektiv tilgjengelig under testen. D5200 har ikke like lynkjapp autofokus som noen av de nyeste speilløse modellene og de mest avanserte speilrefleksene, men når fokus først har låst seg fungerer følgefokus bedre enn på dagens speilløse modeller.

Nøyaktigheten var stort sett bra, men vi så både svak bak- og frontfokus avhengig av objektiv og om vi brukte live view eller søker. Det var heldigvis ingen helbom og fokus lå stort sett innenfor dybdeskarphetsområdet. D5200 har ikke mulighet for justering av fokus for hvert objektiv, for å få dette fra Nikon må man opp på D7100.

Manuell fokus er selvsagt mulig, men dagens speilreflekssøkere er ikke så gode for manuell fokus. D5200 gir fokusindikasjon i manuell fokus hvis fokushjelp er skrudd på. Med Live View og forstørret søkerbilde er det mulig å få bra nøyaktighet, men det er tidkrevende og fungerer best på stativ.

Med Live View er det mulighet for kontrastbasert autofokus. Den er (som normalt) på speilreflekser ganske treg, men fullt brukbar når man har god tid. Fordelen er at speilet ikke må slås ned for å fokusere og det er denne type fokus som brukes i videomodus også.

Nikon D5200, 18-300 mm på 300 mm F5.6, ISO 400, 1/500 sekund, utsnitt

Bildet over viser det første av 82 bilder, tatt med følgefokus og kameraet innstilt på fem bilder i sekundet. Alle ble rimelig skarpe og selv om trikken ikke er den helt store utfordringen er det et respektabelt resultat for et kamera i begynnerklassen.

Opptakshastighet

Tilbake til toppen

For noen år siden var fem bilder i sekundet forbeholdt litt mer avanserte modeller, men er nå nesten standard på D5200-nivå. Canon 650D ligger også på fem bilder i sekundet mens Pentax K30 klarer seks. Bufferstørrelse er imidlertid en like viktig egenskap og det tester Akam ved å måle antall bilder kameraene klarer på ti sekunder.

D5200 ble testet med et Sandisk 32GB Extreme Pro minnekort og med beste JPG-kvalitet holdt det samme hastighet gjennom hele serien og fortsatte videre med omtrent fem bilder i sekundet. Dette er et meget bra resultat og tyder på at D5200 klarer å lagre unna bildene til kortet selv på full hastighet med beste JPG-kvalitet. Merk at bilder med mye detaljer vil gi større filstørrelse og det kan påvirke lagringshastigheten. D5200 har også en lavere hastighet som gir tre bilder i sekundet, praktisk hvis høyeste bildefrekvens ikke er nødvendig. Canon 650D ga nesten identisk resultat som D5200.

Med bruk av RAW-format er bildefrekvensen fortsatt den samme, men kun til bufferen går full. Det skjer etter seks bilder og større buffer er typisk noe de mer abvanserte modellen gir. Takket være rask lagring klarer imidlertid D5200 fortsatt over to bilder i sekundet med full buffer og gir totalt 27 bilder på ti sekunder.

Med RAW+JPG synker hastigheten etter fem bilder og stabiliserer seg så på rundt 2/3 sekund mellom hvert bilde, også et bra resultat for denne klassen.

I enkeltbildemodus er det i praksis nesten ingen ventetid på D5200. Med RAW og RAW+JPG er det riktignok mulig å trykke av raskt nok til at bufferen går full, men det skjer ikke ved normal bruk og aldri med JPG-format. Oppstartstid er OK med rundt 0.6 sekunder til først bilde var tatt. Vi fant ingen responsproblemer ved bruk av menyene.

Menyer

Tilbake til toppen

D5200 har flere litt forskjellige måter å vise informasjon på. Bildet til høyre viser standard oppsett som vises på LCD-skjermen når søkeren er i bruk. Det er ingen sensor som slår av skjermen når øyet er opp til søkeren, men den skrus av manuelt med Info-knappen på toppen av kameraet.

I tillegg til å vise innstillnger kan de endres. Et trykk på i-knappen på baksiden setter kameraet i "endringsmodus" og man velger hvilken innstilling som skal justeres med piltastene og trykker så OK-knappen for å endre. Dette er en veldig oversiktelig og grei løsning, men selvsagt ikke like rask i bruk som egne knapper. Noen innstilinger endres forøvrig direkte, Fn-knappen på fronten av kameraet gir (default) tilgang til å endre ISO og lukkertid eller blender endres med kontrollhjulet når lukker- eller blenderprioritert automatikk er valgt. I Live view er LCD-skjermen i bruk til søkerbildet så da må denne menyen hentes frem med i-knappen.

For å endre oppsett brukes hovedmenyen som hentes frem med Meny-knappen. Denne menyen er delt i seks kategorier som velges med ikonene ute til venstre. Det er vel mange underpunkter for noen av kategoriene, men menyen er stort sett raske og greie i bruk. Som bildet til høyre viser kan mange av innstillingene som kan endres via infobildet over også justeres via hovedmenyen (og det er en fordel).

Batteri

Tilbake til toppen

D5200 leveres med oppladbart Li-Ion batteri (EN-EL14) og det følger med ekstern lader. Batteriet er relativt lite, men D5200 klarer likevel rundt 500 eksponeringer målt med CIPAs testmetode og bruk av optisk søker. Med Live View er kapasiteten dårligere, men Nikon oppgir ikke noe CIPA-tall for bruk av Live View. Batteriet skal holde til 40 minutters filming med Full HD oppløsning.

Funksjoner

Tilbake til toppen

D5200 ligger midt i Nikons serie med crop-kameraer og som forventet har det noen ekstra funksjoner i forhold til D3200 og litt mindre funksjoner enn D7100. For å gi en oversikt har vi satt opp en tabell som viser noen av forskjellene (og likhetene) mellom D3200, D5200 og D7100. I tillegg har Nikon modellen D300s som ligger over D7100 i bildefrekvens og byggekvalitet, men D300s er gammel og ikke noe særlig aktuelt alternativ til D5200.

 D3200D5200D7100
Bildebrikke24MP CMOS24MP CMOS24MP CMOS
ISO200-6400100-6400100-6400
Utvidet Iso1280012800/2560012800/25600
RAW12 bit14 bit14 bit
Fokusmotor i kameraByttByttKrysse av
NedblendingByttByttKrysse av
MLUByttNei, men funksjon for forsinket eksponeringKrysse av
BracketingByttKrysse avKrysse av
Lukkertider30 til 1/4000 sekund + B30 til 1/4000 sekund + B30 til 1/8000 sekund + B
Korteste blits synk1/200 sekund1/200 sekund1/250 sekund
Bilder per sekund456 (7)
Autofokuspunkter113951
F8.0 AutofokusByttByttKrysse av
FokusjusteringByttByttKrysse av
Intervall timerByttKrysse avKrysse av
Minnekortplasser112
Batteri/vertikalgrepByttByttKrysse av

Nikon kamerahus uten fokusmotor (som d3200 og D5200) gir kun autofokus med AF-S optikk (og tredjeparts objektiver med fokusmotor). D5200 har ikke mulighet for å slå opp speil, men forsinkelsesfunksjonen gir ett sekunds forsinkelse fra speilet slås opp til bildet tas for å redusere faren for vibrasjoner. Med bruk av Live View slås også speilet opp slik at Live View pluss selvutløser eller fjernkontroll er en alternativ måte å unngå vibrasjoner fra speilet.

GPS og WiFi

Både GPS og WiFi kommer på stadig flere kameraer og er til dels innebygd selv på billige kompaktkameraer. D5200 har mulighet for begge deler, men kun som ekstrautstyr og enheter som må monteres i en port eller i blitsskoen er mindre praktisk enn å ha det innebygd selv om kvaliteten potensielt kan bli bedre.

Det er WU-1a (ekstrautstyr) som gir D5200 WiFi og den kobles til en port på D5200 som bildet til høyre viser. En app for Android- eller iOS-baserte enheter kan lastes ned og enheten kan da brukes som fjernkontroll med søkerbilde på skjermen til mobilen. Det er annen funksjonalitet også som å laste bilder opp fra kameraet til enheten. Akam har ikke testet WU-1a med D5200, men vi testet den sammen med D3200 uten å bli helt overbevist.

Det finnes også en enkel radiobasert fjernkontroll WR-R10/WR-T10 som kobles til på samme måte, og Nikon har også sørget for bakoverkompatibilitet med gamle infrarøde fjernkontroller (ML-L3) og det synes vi er positivt.

D5200 kan selvsagt bruke mye av utstyret til Nikon som blitser, ekstern mikrofon og de fleste nyere objektiv. Hvis man ønsker å sjekke kompatibilitet for et spesielt objektiv finnes det en oversikt i brukerveiledningen (og den finnes på Nikons websider).

D5200 har alt fra full auto til manuell eksponering og mulighet for eksponeringskompensasjon. Det finnes også en rekke motivprogram og de Nikon mener er de viktigste er tilgjengelig direkte på modusrattet.

HDR-funksjon er på plass og tar to eksponeringer som automatisk settes sammen til ett bilde, men automatisk panorama finnes ikke.

D5200 har mulighet for automatisk korreksjon av fortegning i JPG-bilder. Funksjonen skrus på i menyen og eksemplet under viser ukorrigert bilde. Hold muspekeren over bildet for å se korrigert versjon.

Video

Tilbake til toppen

Akam tester ikke videokvaliteten så dette avnittet er en gjennomgang av spesifikasjonene, og Nikon forbedrer stadig videofunksjonen. Nytt på D5200 er Full HD med 50 eller 60 bilder i sekundet avhengig av om man velger PAL eller NTSC. Høyeste bildefrekvens er kun interlaced. Beste kvalitet med progressiv koding er 1080p25 (p30 med NTSC) og p24 som alternativ. Komprimeringen er valgfri med maks 24 Mbps og 12 Mbps som laveste kvalitet. Lengste opptakstid er oppgitt til 20 minutter i beste kvalitet. Lavere oppløsning finnes også, både 720p60 og med 640 piksler i bredden.

D5200 har innebygd stereo mikrofon og mulighet for tilkobling av ekstern mikrofon. Videofunksjonen er i full auto med default oppsett, men "Manual movie settings" kan skrus på for bedre kontroll med eksponering og ISO.

Alle nyere Nikon speilreflekser har mulighet for kontinuerlig fokus under filming, men autofokusen er ganske treg og vil i mange tilfeller jage en del. Greit å ha muligheten for autofokus, men ikke forvent at det fungerer bra i alle situasjoner.

Normalt videoområde

Det er ingen egen modus for videoopptak og det kan virke litt forvirrende i starten, men det fungerer raskt og greit når man først er vant til fremgangsmåten. Kameraet settes først i Live View modus og da kan opptak startes umiddelbart med videoutløseren.

Videoområde 1080i60

For å få se utsnittet for videoen (før opptak startes) trykker man på Info-knappen til videoinformasjon vises. Da blir områder som ikke kommer med grået ut som vist på bildene til høyre. Så fort opptak startes er det bare videoutsnittet som vises.

Ved bruk av 1080i50 (eller i60) blir utsnittet noe mindre enn ved andre innstillinger. Da brukes altså et noe mindre utsnitt av bildebrikken som betyr at objektivene får noe mer tele og litt dårligere vidvinkel.

Bildekvalitet

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

Nikon D5200 har en 24 megapiksel CMOS bildebrikke. Spesifikasjonene ligner mye på den som brukes i Nikon D3200, men Nikon oppgir at D5200-brikken er en annen konstruksjon. I testen sammenligner vi med bilder fra D3200, Nikon D600, Canon 650D og Pentax K30. Akam har byttet testrom siden 650D- og D3200-bilden ble tatt og det gjør at lyssetting en er litt forskjellig på disse bildene. Nikon D600 som Akam testet i denne artikkelen er et kamera med fullformats bildebrikke og en annen prisklasse så bildene fra dette kameraet er med primært for å vise forbedringen fullformat gir på høy ISO.

Nikon D5200, 18-300mm på 18mm F5.0, ISO 100, 1/100 sekund, utsnitt fra RAW

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

Detaljgjengivelse i JPG og RAW

Nedenfor ser du utsnitt av et bilde tatt med testkameraet, på så lav ISO at bildestøy ikke er en begrensende faktor for detaljgjengivelsen. Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW. Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: JPG
  • Muspilen over bildet: RAW

Det er små, men synlige forskjeller mellom JPG og RAW når det gjelder detaljnivået i hovedkortbildet. Selv om RAW-bildet har marginalt bedre detaljnivå så gjør kameraets algoritmer også en bra jobb. Dette er imidlertid en RAW-konvertering med standardinnstillinger så resultatet kan nok forbedres ytterligere ved å justere parametere i konverteringen og så skarpe opp bildet til slutt.

Utsnittene fra oppløsningsplansjen viser det samme, ACR får frem litt tydeligere streker enn JPG rett fra kameraet, men dette er så vidt synlig i 100% og vil ikke gi merkbare forskjeller ved normal forstørrelse av bildene.

Linjer per bildehøyde

Vurdering av detaljgjengivelse

På lav ISO er det ikke store forskjeller i detaljgjengivelsen mellom RAW og JPG, men RAW gir alltid mye større mulighet for å justere parametere som hvitbalanse, farger og kontrast.

Bildestøy

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Bildestøy: Sammenligningbilder på ulike ISO-verdier

Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: Testkamera
  • Muspilen over bildet: Sammenligningskamera

ISO 100

- Canon EOS 650D

- Nikon D3200

- Nikon D600

- Pentax K30

- Panasonic GH3 (ISO 125)

ISO 200

- Nikon D5200 - JPG

- Canon EOS 650D

- Nikon D3200

- Nikon D600

- Pentax K30

- Panasonic GH3

ISO 400

- Nikon D5200 - JPG

- Canon EOS 650D

- Nikon D3200

- Nikon D600

- Pentax K30

- Panasonic GH3

ISO 800

- Nikon D5200 - JPG

- Canon EOS 650D

- Nikon D3200

- Nikon D600

- Pentax K30

- Panasonic GH3

ISO 1600

- Nikon D5200 - JPG

- Canon EOS 650D

- Nikon D3200

- Nikon D600

- Pentax K30

- Panasonic GH3

ISO 3200

- Nikon D5200 - JPG

- Canon EOS 650D

- Nikon D3200

- Nikon D600

- Pentax K30

- Panasonic GH3

ISO 6400

- Nikon D5200 - JPG

- Canon EOS 650D

- Nikon D3200

- Nikon D600

- Pentax K30

- Panasonic GH3

ISO 12800

- Nikon D5200 - JPG

- Canon EOS 650D

- Nikon D3200

- Nikon D600

- Pentax K30

- Panasonic GH3

ISO 25600

- Nikon D5200 - JPG

- Nikon D600

- Panasonic GH3

Vurdering av bildestøy

D5200 gjør det meget bra på høy ISO for et kamera med APS-C-størrelse bildebrikke og av kameraene vi sammenligner med her er det bare fullformatskameraet Nikon D600 som gir bedre resultat på høy ISO. Noe annet ville forøvrig vært en stor overraskelse og sammenlignet med andre kameraer i samme klasse er D5200 noe av det beste vi har sett så langt. Forskjellene til D3200 er små, men sammenlignet med Canon 650D, Panasonic GH3 og Pentax K30 klarer D5200 å beholde mer detaljer på høy ISO.

Sammenligningene viser også at det er betydelig mer detaljer i RAW-filene på høy ISO enn JPG-bilder med standardinnstillinger hvor støyfjerning tar både støy og detaljer.

Bildet under er tatt med ISO 3200 og JPG med standardinnstillinger. Klikk på bildet for å se en større versjon.

Nikon D5200, ISO 3200, 1/50 sekund, F5.6, JPG

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Vurdering av hvitbalanse

Den automatiske hvitbalansen fungerte bra på D5200. Automatikken er selvsagt ikke perfekt, men den gjorde ingen grove bommer og det er i praksis godt nok for de fleste situasjoner. Hvit balansen kan også velges manuelt fra en liste med forhåndsdefinerte lystyper eller måles på en nøytral flate.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.


100 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800 / 25600

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger


Hvitt til svart (19-24)

Gråskalaen var bra fra ISO 100 til 1600, deretter økende avvik og ganske store utslag på 12800 og 25600.


Hudtoner (1-2)

Hudtoner har samme tendens som gråskalaen, men litt avvik allerede fra laveste ISO, deretter stadig større feil fra ISO 3200 og oppover.


Blått, grønt og rødt (13-15)

Særlig grønt varierer mye fra idealverdien mens rødt og grønt er bedre. Avvikene er ganske like gjennom ISO-området, men øker noe på høyeste ISO.


Gult, magenta og cyan (16-18)

Magenta, gult og cyan er heller ikke perfekt gjengitt, men nærmere idealet enn RGB. Cyan har de minste avvikene.

Vurdering av fargegjengivelse

Det var en del avvik fra idealet på fargegjengivelsen og dessverre litt fargestikk på gråskalaen på de høyeste ISO-verdiene.

Høylys og skygger

Tilbake til toppen

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Ønsker du å lese mer om dette og se måleresultater, kan du klikke på den grå linjen nedenfor.

Dynamikkomfang


Hva er dynamikkomfang?
Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Vurdering av høylys og skygger

D5200 scorer ganske bra på testene av dynamisk omfang, særlig på høy ISO er det bra i forhold til mange av konkurrentene. Målinger av dynamikkomfang er i praksis en test av signal/støyforhold og påvirkes derfor til en viss grad av støyfjerning. Det er derfor viktig å se på bilder i tillegg til målinger for å vurdere hvordan detaljer påvirkes på høy ISO. Testbildene lenger oppe på siden viste at D5200 gjør det bra på høy ISO.

Konklusjon: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

D5200 gjør det jevnt bra på bildekvalitet. 24 megapiksler gir veldig bra oppløsningsevne for et kamera med bildebrikke i APS-C størrelse under ideelle forhold. Gode egenskaper med hensyn til støy på høy ISO gjør at bildekvaliteten holder seg godt i forhold til konkurrentene også når ISO skrus opp. Av kameraene vi sammenlignet med her var det bare fullformatskameraet Nikon D600 som var bedre på høy ISO.

Det var noe avvik fra idealet på fargegjengivelsestesten og gråtoner hadde litt fargestikk på høy ISO. Nikons matrisemåling som vi brukte på de fleste bildene fungerte bra i under varierende forhold og vi så ingen opplagte feilvurderinger fra lysmåleren sin side. På en av testtavlene D5200 ga lysmåleren forskjellig resultat avhengig av om kameraet var i Live View modus eller ikke, men forskjellen var ikke på mer enn 1/3 EV og dermed mer en kuriositet enn et problem.

Det er alltid mulig å få finne ting som kan forbedres på bildekvalitet, men totalt sett synes vi Nikon har lykkes meget bra og bildekvaliteten til D5200 er av det beste i klassen.

Mere .............

.

Ikke alltid like trivelig å være statue, ISO 400, 155 mm, F5.6

Konklusjon

Nikon D5200 er et speilreflekskamera om ligger mellom innstegsmodellen D3200 og entusiastmodellen D7100. D5200 er eneste Nikon speilrefleks med skjerm som kan vris, men det er også enste unike finesse og vi oppfatter at D5200 ligger nærmere D3200 enn D7100 i konstruksjon og funksjonalitet. Felles med D3200 er kamerahus laget vesentlig i plast og relativt liten søker med rundt 95% dekning. D3200 og D5200 har ikke fokusmotor i kamerahuset og gir derfor ikke autofokus med optikk uten motor. Det er imidlertid et relativt lite problem siden Nikon allerede har fokusmotor i de fleste objektiv og stadig erstatter eldre konstruksjoner, men verdt å merke seg for de som allerde eier en del eldre Nikon-optikk.

D5200 ligger ett nivå over D3200 og har selvsagt noe ekstra funksjonalitet. Viktigst er kanskje bedre autofokussystem og bedre seriebildefunksjon, men D5200 har også utvidet ISO-område og en rekke mindre forbedringer. D7100 er stort sett bedre på alt og blir totalt sett et mye mer avansert kamera.

Selv om kameraet er laget i plast oppfatter vi ikke det som noe negativt punkt i denne klassen. Plast er et solid materiale brukt riktig og vi fant ingen spesielle svakheter med byggekvalitetene til D5200, men Nikon har valgt å gi kameraet en litt glatt overflate. Grepet er riktignok dekket med et belegg som gjør det behagelig å holde, men Nikon kunne gjerne brukt belegget på flere områder av kameraet slik Canon har gjort på konkurrenten 650D. Ergonomien er bra selv om grepet gjerne kunne vært litt større. D5200 har bare ett kontrollhjul som er en ulempe særlig i manuell modus hvor både tid og blender (og ISO) må justeres med det samme kontrollhjulet.

Som de fleste rimelige modeller har D5200 begrenset med knapper og brytere for direkte til gang til funksjoner. Det betyr at en som bruker D5200 må oftere inn i menyene for å endre innstillinger enn en som har for eksempel D7100. D5200 har en programmerbar knapp på forsiden og den er satt opp til å justere ISO som standard.

D5200 har 24 megapiksler som gir detaljrike bilder. Det er imidlertid mange flere piksler enn det som trengs for vanlige bilder og vi ser ikke 24 MP som en stor fordel i forhold til kameraer med 16 MP eller 18 MP, men det er heller ingen ulempe og gir mulighet til litt kraftigere beskjæring eller forstørrelser enn konkurrenter med færre piksler. Viktigere enn antall piksler er egenskaper i lite lys (høy ISO) og hvor godt kraftig kontrast håndteres og D5200 gjorde det bra også på disse områdene. D5200 har dessuten en HDR-funksjon som utvider dynamikken ytterligere ved å ta to bilder med forskjellig eksponering og lage ett bilde. Det blir ikke like bra som å ta flere eksponeringer selv og bruke HDR-program på PCen, men det kjekt å ha funksjonen innebygd likevel.

Videofunksjonen gir Full HD kvalitet med 30 bilder i sekundet (eller 60 intelaced) og kameraet stiller i utgangspunktet alt selv. Manuelle videoinnstillinger kan skrus på i menyen og gir kontroll over ISO og lukkertid. Akam tester ikke videokvaliteten, men den er helt OK for litt hobbybruk og kontinuerlig autofokus er tilgjenglig for den som ønsker det.

Stadig flere modeller kommer nå med innebygd GPS og/eller WiFi. D5200 kan utstyres med begge, men dette er ekstrautstyr som må plugges inn i kameraet. Fjernkontroll og ekstern mikrofon finnes også som ekstrautstyr.

Seriebildefunksjonen gir fem bilder i sekundet som høyeste hastighet og lange serier er mulig med JPG-kvalitet. Med RAW+JPG eller RAW klarer D5200 bare 5-6 bilder før hastigheten synker, men dette er uansett respektabel ytelse for et kamera i denne klassen.

Totalt sett er D5200 et kamera det er lett å anbefale. Vi fant mange sterke sider og ingen virkelig store svakheter.

Valuta for pengene

Nikon D5200 er et meget bra kamera sammenlignet med de fleste konkurrentene, men ligger i mars 2013 litt høyt i pris. Det er for eksempel rundt 25% dyrere enn Canon 650D som vi ser som nærmeste konkurrent og det er også litt dyrere enn Canon 60D som er et noe mer avansert kamera. Begge Canon-modeller begynner å bli gamle mens D5200 er en helt ny modell som sannsynligvis vil synke i pris fremover. Håpløst dyrt er det ikke, men det vil nok lønne seg å se an prisutviklingen hvis man ikke må ha nytt kamera med en gang. Som alltid er vurderingen av valuta for pengene mest relevant idet testen publiseres. Priser på kameraer endrer seg raskt så sjekk alltid prisguiden, for å få med de siste oppdateringene.

Styrker og svakheter

Passer for:

  • Brukere som kjøper sitt første speilreflekskamera eller skal oppgradere fra en eldre begynnermodell.
  • Brukere som ønsker vridbar skjerm.
  • Brukere som vil ha et relativt rimelig kamera som gir tilgang til Nikons store system .

Passer ikke for:

  • Brukere som vil ha et minst mulig systemkamera.
  • Brukere som ønsker Nikons mest avanserte autofokus eller seriebildefunksjon.
  • Brukere med som har Nikon optikk uten fokusmotor.
  • Brukere med som prioriterer video høyt.

Alternativer

Nikon D5200 er et speilreflekskamera og vi ser andre speilreflekser som de viktigste konkurrentene, men speilløse systemkamera med innebygd søker er også bra alternativ.

  • Canon 650D: 650D ligger som D5200 et nivå over produsentens begynnermodell, et hakk under entusiastmodellen og 650D har byggekvalitet og ergonomi tilsvarende D5200. Det har også vridbar skjerm og er den modellen som ligner mest på D5200 uansett merke. Det er også litt eldre og har rukket å bli en drøy tusenlapp rimeligere.
    Canon 60D er nivået over 650D og D5200, men 60D er en tre år gammel modell som har sunket mye i pris og dermed er konkurransedyktig.
  • Nikon D3200: D3200 er et alternativ for den som vil ha Nikon og noe rimeligere, D7100 for den som vil ha noe mer avansert. I tillegg er D5100 og D7000 utgående modeller som det er mulig å finne til gode priser så lenge lagrene rekker.
  • Olympus E-M5: Speilløst systemkamera med bra elektronisk søker. Vesentlig mindre enn D5200, men litt annen klasse på grunn av høy byggekvalitet, værtetting og høyere pris.
  • Panasonic G5: Panasonic G5 er et speilløst systemkamera med bedre videofunksjon, men dårligere følgefokus. Vesentlig mindre og lettere og med god elektronisk søker, men bildebrikken er ikke helt på D5200-nivå.
  • Pentax K30: Rimeligere enn D5200, men på mange måter en (halv) klasse opp med værtetting, bedre søker og byggekvalitet. Kan ved hjelp av adapter bruke AA-batterier i stedet for det oppladbare batteriet. Bra byggekvalitet og stabilisator i kamerahuset.
  • Samsung NX20: Speilløst systemkamera med bra elektronisk søker. Mindre kamera med god bildekvalitet selv om bildebrikken ikke er fullt så god som den i D5200. Dårligere på seriebilder og følgefokus.
  • Sony NEX-6: NEX-6 er et kompakt systemkamera med innbygd elektronisk søker, vippbar skjerm og god 16 MP bildebrikke.
  • Sony SLT: Modeller med halvgjennomskinnelig speil og elektronisk søker. Mellomting mellom speilløs og speilrefleks. Flere aktuelle modeller som A-65 og A-58. Også utgående modeller som A-57.
Les også
Tar bilder fra umulige vinkler
annonse