Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestSony RX100 III

Et lite kamera fullt av kraft

Sonys lommekamera har veldig mye i liten størrelse.

Sony

Introduksjon og ytre egenskaper

Da Sony lanserte sitt Cyber-Shot DSC-RX100 i 2012 fikk de mye god omtale og postitiv oppmerksomhet. Kameraet var et frieri til entusiastene, med stor sensor og høy bildekvalitet i en liten kropp. Mark 2 kom ut allerede året etter, så det var ingen bombe at Mark 3 kom ut i år.

Dette er et kamera som retter seg mot den proffesjonelle delen av markedet, og egenskapen som har overstyrt alt annet er at det får plass i lomma. Øverst på lista over salgsargumenter står en høyoppløselig OLED-søker som spretter ut av kamerakroppen ved behov, 20 megapixler, stor bakbelyst sensor og ikke minst optikk fra Carl Zeiss.

Elegant design

Sony har ikke akkurat designet hjulet på nytt med RX100 III, men siden versjonene har kommet ut med bare ett års mellomrom hadde vi heller ikke forventet de store endringene. Kameraet har det samme glatte, kompakte designet som forgjengerne, som gjør at det lett får plass i lomma uten å hekte seg opp i stoffet.

Kroppen er i aluminium, og med sine 290 gram gir det oss følelsen av å sitte med et skikkelig arbeidsverktøy i hendene. Slått av er kameraet 4,1 cm tykt, 10,1 cm bredt og 5,8 cm høyt. Det vil si lite nok til at det ganske greit får plass i mine relativt normale bukselommer, det ligger godt i innerlommen på jakka, men det blir litt klumpete å ha i skjortelommen.

Eplet faller ikke langt fra stammen. Fra venstre: RX100, RX100 III og RX100 II. (Foto: Sony)

Når kameraet er avslått er optikken beskyttet av en ring som stikker litt ut fra selve kameraet, som også fungerer som et multifunksjonshjul. Med denne kan du styre åtte ulike funksjoner, blant annet lukker, blender, zoom, fokus og ISO.

Skjerm, søker og batteri

OLED sprett-opp søker. (Foto: Sony)

Den største endringen på utsiden er et multifunksjonsskoen fra Mark 2 er fjernet, og med den muligheten til å koble til ekstern blits. I stedet har Sony satt inn en elektronisk søker som spretter opp hvis du vil bruke den. Bare dra i en liten mekanisk utløser på siden og søkeren hopper umiddelbart ut av kamerakroppen. Oppløsningen er på 1 440 000 punkter og oppdateringsfrekvensen er så rask at den ikke står tilbake for en optisk søker. Når du skal pakke vekk kameraet igjen er det bare å dytte søkeren inn i kamerahuset, enkelt og greit.

Kameraet har en tre tommer stor, vridbar skjerm med en oppløsning på 1 228 800 punkter. Skjermen er altså blant dem med høyest oppløsning på markedet, men den er ikke direkte oppsiktsvekkende. Mange av konkurentene har skjermer med tilsvarende oppløsning.

Vridbar skjerm. (Foto: Sony)

Den høye oppløsningen er uansett nyttig, da den er mer en god nok til åsjekke om vi traff på fokusen. Skjermen kan vris 180 horisontalt opp, og 45 grader ned, men ikke til siden. Det siste påvirker ikke fotograferingen nevneverdig, men det hadde vært fint å kunne snu den rundt og legge den inntil kamerakroppen for beskyttelse, som på Canons G1 X

Batteriet er RX100 Mark 3s akilleshæl. Etter CIPA standaren har batteriet kapasitet på 230 eksponeringer. Det kan vare litt lengre hvis du er nøktern med interne funksjoner og ikke bruker blits, og det kan ryke mye tidligere hvis du bruker krevende funksjoner som høyhastighetsserie, Auto HDR og panorama. I praksis er batteriet godt nok til vanlig personlig bruk, men skal du bruke kameraet i noe som ligner profesjonell sammenheng eller reise vekk uten å ha mulighet til å lade det hver dag kommer du til å trenge flere. Det følger ikke med egen batterilader, men et strømadapter du kobler til selve kameraet. Så lenge du ikke har flere batterier er ikke dette noe problem, men hvis du skal bruke ekstra batterier må du også kjøpe batterilader for å få fult utbytte av dem.

Oppsummert gir det inntrykk av å være et pålitelig og brukervennlig kamera, med et design som er mer elegant enn hipt.

Sony CyberShot DSC-RX100 IIII samarbeid med vår kommersielle partnerPrisjakt.no
På lager
Inkommande 2023-01-17
out of stock

I bruk

Ergonomi

Eller ikke. Det første som slår oss er nemlig den totale mangelen på ergonomi. Forsiden av kameraet er glatt aluminium, og den lille biten av baksiden som ikke dekkes av skjermen fylles opp av kontrollhjulet og de fem knappene. En liten gummibit bak, mindre enn et frimerke, er det eneste som minner om noe ergonomisk. Hvis du har tykke fingre kan det bli utfordrende. Vi tør ikke bruke kameraet uten å sikre oss med håndleddsreima, og man må bruke to hender for å få et godt grep.

Totalt fravær av ergonomi. (Foto: Sony)

Ergonomien kan forbedres ved å sette på et ekstra kameragrep, eller futural i skinn. Sony selger egne, men det finnes mange alternativer på for eksempel Amazon. Kameragrepet fra Sony koster 119 kroner på deres egen nettbutikk.

Tilpassningsvennlig betjening

Når skjermen var satt på, var det som sagt ikke mye plass til overs for knappene, men Sony har utnyttet plassen godt, og det oppleves sjeldent som noe problem. Kun når vi en gang i blant må bruke kameraet med en hånd trykker vi på en knapp uten å mene det. Det beste er at vi har mer eller mindre full frihet til å velge hva de ulike knappene bak skal gjøre. På høyre og venstre knapp kan vi velge mellom 37 ulike funksjoner, og på C-knappen (custom) kan vi velge mellom 41. Alt fra de åpenbare som drive mode og hvitebalanse, til mindre åpenbare som zebra, og farge på peaking og monitordeaktivering. Den høyre knappen er for eksempel i utgangspunktet til å velge modus for blitsen (auto, av, på, fill osv.), men siden undertegnede sjeldent skifter modus, ble denne satt til å styre eksponeringskompensasjonen for blitsen.

Mye skjerm, lite knapper. (Foto: Sony)

Fn-knappen gir deg tilgang til en hurtigmeny med tolv ulike innstillinger, og alle kan du endre på etter behov. I alt har du 27 ulike innstillinger du kan plassere hvor du vil her, alt etter hva du har behov for å endre på oftest.

Kameraet sett ovenfra. (Foto: Sony)

På toppen venter det ingen overraskelser: av/på-knapp, utløser, og modushjul (auto, movie, shutter priority og så videre). Forran på kameraet, rundt objektivet, er det et kontrollhjul som endrer funksjon etter hvilket modus du er i. Hvis du kjører full auto er hjulet deaktivert, og i manuell styrer det blenderen. Bruker du lukker- eller blenderprioritet styrer det akkurat det samme som hjulet bak (altså lukkeren eller blenderen), men dette kan du endre i kameramenyen. Vi valgte å la det styre eksponeringskompensasjonen i stedet.

Hvis du så velger manuel fokus overstyres alt, og hjulet blir et fokushjul. Vi liker kontrollhjulet veldig godt, og synes det bidrar mye til opplevelsen av det å fotografere med kameraet. For å pirke på det kunne det vært raskere og mer nøyaktig, det føles nemlig litt som du drar i det med gummistrikk. Hjulet er trinnløst, og å rotere fra f.1,8 til f.11 tar fryktelig lang tid, og det er ingen åpenbar sammenheng mellom hastigheten du dreier det med, eller hvor mange grader du dreier det rundt, og hvilken innstilling du havner på. Til manuel fokus fungerer det derimot veldig bra, så kanskje kunne to hjul, et trinnbasert- og et trinnløst, vært løsningen, slik som på Fujifilms entusiastkamera x100s?

Fokus

RX100 III har fire ulike fokusmodus: Single-shot autofocus, Continuous autofocus, Direct manual focus (DMF) og Manual focus. DMF er ganske enkelt en kombinasjon av autofokus og manuel fokus, der du kan finjustere fokus manuelt etter at du har låst autofokusen.

Fokusområdet kan også stilles inn, altså ikke hvordan, men hvor kameraet fokuserer. Vi kan stille det inn slik at kameraet selv velger fokuspunkter hvor som helst i bildet, vi kan velge å ha fokus i midten, og med Flexible Spot kan vi fritt velge hvor fokuspunktet skal være, og hvor stort det skal være. Kameraet har også ansiktsgjenkjening og låsbar følgefokus, men disse opplevde vi som veldig upålitelige.

Den låsbare følgefokusen er bare tilgjengelig når vi bruker Continuous Focus, og hadde alt for lett for å miste objektet hvis det beveget seg raskere enn gangfart, eller hvis vi flyttet kameraet litt for mye. Og da er poenget egentlig borte. Ansiktsgjenkjenningsfunksjonen kunne bruke lang tid på å finne ansikter, og hadde en lei tendens til å miste fokuspunktene hvis personen beveget litt på seg.

Men Single-shot fungerte utmerket, og slet bare unntaksvis under vanskelige lysforhold. Kameraet har også peaking og fokusforstørrer, noe som er veldig nyttig hvis du for eksempel tar bilder med lav dybdeskarphet.

Hastighet

Når du trykker på startknappen trenger kameraet rundt halvannet sekund på å starte opp og få ut objektivet, på omentrent to sekunder rekker det å fokusere og ta et bilde. Mer enn raskt nok for de fleste situasjoner.

Bildehastigheten er i grunn som man kan forvente av et kompaktkamera i dag. I Seriemodus tar kameraet ca. 3 bilder i sekundet, men kan bli forsinket hvis du bruker Continuous autofocus. I Speed priority klarer kameraet 10 bilder i sekundet, men endrer ikke fokus underveis. Dette kan man selvsagt jobbe rundt med å ta fokus på et punkt hvor man vet at noe kommer til å skje, så hvis du vil ta et bilde av den håpefulles straffespark på Norway Cup er det bare å ta fokus på tverliggeren og fyre av. Med kameraet altså. For mer uforutsigbare bevegelser, som for eksempel fugler i flukt blir det veldig vanskelig, og da må man heller satse på høy dybdeskarphet.

Andre funksjoner

Auto HDR og DRO

Dette er funksjoner som prossesserer bildet internt i kameraet, og gjør mye av det samme som du kan gjøre med Shadow/Higlights i Camera RAW. Auto HDR tar tre eksponeringer og lager et ekte HDR bilde, mens DRO tar bare ett bilde men justerer skygger og høylys internt i kameraet. Altså ikke noe du ikke kan gjøre selv i etterbehandlingen, men det kan være nyttig hvis du skyter i JPEG.

Svolvær med miniatyreffekt. Nyttig? Neppe. Gøy? Helt klart!Foto: Kristoffer Møllevik

Innebygd ND-filter

Kameraet har innebygd ND-filter som kan aktiveres automatisk eller manuelt. En kjempenyttig funksjon som gir deg enda større kreativ frihet når du bruker kameraet. Det gjør det for eksempel mulig å ta bilder med stor blender og/eller lang lukkertid i tilfeller der det vanligvis ville vært for sterkt lys.

Effekter

JPEG brukere kan også leke seg med 13 effekter som kameraet legger på bildene dine, blant annet Lekekamera (en slags lumografi etterligning), Miniatyr (tilt-shift effekt), Illustrasjon og HDR-maleri. Noen av disse er morsomme å leke med og gir definitivt bildene et særpreg, men samtidig er det permanente endringer på bildet som gjør at fotografen får mindre kontroll over sluttresultatet.

HDR-maleri rett fra kameraet. (Foto: Kristoffer Møllevik)

Video

Kameraet har en veldig gode videofunksjoner og kan gjøre opptak både progresivt og interlaced. Vi kan velge mellom tre forskjellige opptaksformater (XAVC S, AVCHD og MP4), ulik framerate, oppløsning og bitrate. Det er med andre ord gode muligheter for å tilpasse videofunksjonen etter ulike behov. Forskjellen på de ulike formatene er kort sagt datamengden, men XAVC S gir også mulighet for opptak med 100 bilder i sekundet, noe som gjør det egnet til sakte film. For dette trenger du i midlertidig et SDXC-minnekort, noe som ikke kommer særlig tydelig frem før du får en feilmelding på kameraet. Det ser ut til at det står med liten skrift under kameraesken, men siden det på vår utgave står med japanske skrifttegn er det vanskelig å si. Kameraet sier bare at mitt minnekort ikke støtter formatet. Det er også mulig å hente ut ukomprimert video fra kameraets micro HDMI-port, slik at du kan ta opp i hvilket format du vil på en ekstern opptaker.

Til videobruk har kameraet også tre forkskjellige grader av bildestabilisering: Standard, Aktiv og Intelligent aktiv. Disse kunne like gjerne hett Optisk stabilisering, Digital stabilisering og Mer Digital, for det er det det er. Den optiske stabiliseringen vil være god nok for de fleste, men er du veldig ustødig har du altså to trinn til å gå på. Ulempen med Aktiv og Intelligent aktiv er at de stabiliserer digitalt ved å croppe bildet, noe som for det første fører til at du mister en del av vidvinkelen, og for det andre fører til dårligere bildekvalitet når bildet må oppskaleres igjen. Til gjengjeld blir bildet imponerende stødig, og med Intelligent Active ser det nesten ut som du bruker steadicam selv når du går rundt ganske raskt.

Sony CyberShot DSC-RX100 IIII samarbeid med vår kommersielle partnerPrisjakt.no
På lager
Inkommande 2023-01-17
out of stock

Optikk og senor

Optikk

Sony fortsetter sitt gode samarbeid med Carl Zeiss, men har gått mot strømmen med RX100 III ved å redusere zoomområdet på opikken. RX100 II hadde en brennvidde som tilsvarer 28-100mm i 35mm format, det vil si omtrent 3,6X optisk zoom. RX100 III har bare 2,9X optisk zoom med en brennvidde som tilsvarer 24-70mm. Det gjør RX100 III til et av kameraene med minst zoom i en klasse hvor 4 og 5X zoom synes å være det minste man kan forvente. Til gjengjeld har Sony forbedret lysstyrken på optikken, og hentet inn et helt blendertrinn fra forrige modell. Fra å være f/1,8-4,9 på RX100 II er det nå f/1,8-2,8. Nærgrensen er 5cm på vidvinkel, og 30 cm på tele.

1/100 - f/1.8 - ISO 160. (Foto: Kristoffer Møllevik)

Vi gråter ikke over tapet av rekkevidde, og synes i grunn 70mm er tele nok for de fleste situasjoner hvor man bruker kompaktkamera. Vi hadde kanskje savnet de tapte 30 brennviddemillimeterne på fotosafari hvis løvene var langt vekke, eller på fotballkamp når hjørnesparket tas fra motsatt side av banen. Men i de fleste andre situasjoner har vi mulighet til å ganske enkelt bare gå litt nærmere. Og med 20 megapiksler har man i tillegg veldig gode muligheter til å croppe utsnittet i ettertid.

Vi blir akkurat snytt for det som mange mener er den ideelle brennvidden for portretter, 85mm, men 70mm er ikke langt unna. Dessuten vil vi påstå at den lavere dybdeskarpheten som en blender på 2,8 gir oss i forhold til den gamle på 4,9 er mye viktigere til portretter. Dette gjør også kameraet mye mer lyssterkt i teleområdet, og under fotografering i lite lys kunne vi bruke ISO 800 på blender 2,8 der vi hadde måttet bruke ISO 2500 på blender 5. Det har mye å si for bildekvaliteten.

Sensor

1/60 - f/3.2 - ISO 400. (Foto: Kristoffer Møllevik)

Den store 1”-sensoren står høyt på lista til Sony når de markedsfører kameraet, og det er ikke uten grunn. Vi kommer ikke på andre lommevennlige kameraer som har så stor sensor, med unntak av de forrige modellene i serien. Canons relativt kompakte PowerShot G1X Mark II har riktignok større sensor, men faller utenfor det vi vil kalle et lommekamera. I tillegg til at den store sensoren hjelper på den generelle bildekvaliteten med tanke på støy, gir den oss også muligheten til å ta bilder med en lav dybdeskarphet som vi vanligvis ikke forbinder med et kompaktkamera.

Nytt siden RX100 II er bakbelyst sensor, som kort sagt vil si at den er mer lyssterk enn før, og skal takle dårlige lysforhold bedre. Vi har ikke RX100 II tilgjengelig for sammenligning, men kan skrive under på at RX100 III takler dårlige lysforhold mye bedre enn man kan forvente med tanke på det faktisk er et kompaktkamera.

Sony CyberShot DSC-RX100 IIII samarbeid med vår kommersielle partnerPrisjakt.no
På lager
Inkommande 2023-01-17
out of stock

Konklusjon

Størrelsen teller når det kommer til Sony CyberShot DSC-RX100 III, det skal passe greit i lomma og alt annet har måttet vike for det. Særlig ergonomien. Men hvis Sony har måttet gjøre mange andre kompromisser på grunn av dette merker vi lite til det. Det eneste måtte i så fall være tapet av brennvidde fra tidligere modeller, men som vi har nevnt tidligere i saken er ikke dette noe vi gråter over.

Man trenger ikke skitne seg til for froskeperspektivet. 1/60 - f.3,5 - ISO 125. (Foto: Kristoffer Møllevik)
1/200 - f/7,1 - ISO 125. (Foto: Kristoffer Møllevik)

RX100 III er et kamera som er utrolig gøy å bruke. Det er veldig fleksibelt, og enkelt å tilpasse ulike situasjoner. Vi satte for eksempel veldig stor pris på den vridbare skjermen som gjorde det lett å eksperimentere med ulike perspektiver for bildene våre, uten at vi må skitne til klærne. Nærgrensen på 5 cm gjør at vi når som helst kan bevege oss inn i makroterritorium. Vil du ha en print av en fyrstikkeske i A4? Kjør på, med 20 megapiksler kan du det! Skal du gå undercover og dokumentere en satanisk sekt, og den eneste lyskilden er stearinlys? Ingen problem, det er bare å kjøre opp ISOen. Resultatet blir nok godt nok for avisen bare avsløringene er fete nok. Vil du ta actionbildet av okseløpet i Pamplona? Bare ta fokus før du skyter, så får du nok til det også. Følgefokusen har nemlig noen svakheter.

Men det er definitivt et kamera for fotografer som setter profesjonelle krav til utstyret sitt. Brennvidden setter begrensninger i forhold til for eksempel sport eller fotografering av ville dyr, men utenom det greier det seg godt til det meste. Ypperlig for profesjonelle fotografer som trenger et lite ekstrakamera, eller fotojournalister som trenger best mulig kvalitet og mest mulig diskresjon. For å få valuta for pengene krever det at du setter deg inn i funksjonene og tilpasser kameraet ditt bruk.

Hvis lommevenlighet er en prioritering, uten at du vil betale 7500 kroner for den profesjonelle kvaliteten, bør du sjekke ut Canon Powershot S-120 som koster rundt 3000 kroner. Men hvis du trenger et profesjonelt kamera som lett kan puttes i lomma, kan vi varmt anbefale Sony Cyber-Shot RX100 III.

Sony CyberShot DSC-RX100 IIII samarbeid med vår kommersielle partnerPrisjakt.no
På lager
Inkommande 2023-01-17
out of stock
annonse