Til hovedinnhold
GuideFotoskolen Del 6 - Optikk

Vidvinkel er for landskap og boligannonser, mens tele er for sport, fugler og kjendiser. Eller?

Her en en liten hjelpeguide til de ulike objektivene som finnes der ute.

Kristoffer Møllevik, Tek.no

Side 1

Til nå i fotoskolen har vi sett mye på grunnleggende kamerabruk, forskjellen på de ulike kameratypene, fordelen med høy oppløsning og forskjellen på store og små bildebrikker. Vi har også snakket med naturfotografen Baard Næss og fått noen veldig gode tips til hvordan vi kan bli bedre naturfotografer.

Naturlig nok snakket vi også med Næss om optikk, og hva han anbefalte til litt forskjellig bruk. Men hvis man ikke er veldig bevandret i foto-verdenen kan det være veldig greit å få en liten innføring i optikk og hva slags objektiver man skal velge. I denne artikkelen er det greit å ha kontroll på begreper som objektiv, brennvidde, effektiv brennvidde og zoom. Hvis du er usikker på disse har vi laget en kjapp ordforklaring i den lille Tek-ordboken.

Det er også lurt å ha kontroll på hva en blender er og hva den gjør:
Har du kontroll på dette har du kontroll på kameraet (Tek Ekstra) »

Men minst like viktig som å ha kontroll på kameraet, er det å ha kontroll på optikken, og hvordan den påvirker bildene dine.

Vidvinkel, normal eller tele?

Canons 11-24 millimeter er et monster av en vidvinkel. Foto: Kristoffer Møllevik

Det som kanskje er mest innlysende er at ulike objektiver endrer perspektivet i bildet. Vi deler som regel objektiver inn tre hovedgrupper:

  • Vidvinkelobjektiver
  • Normalobjektiver
  • Teleobjektiver

Innenfor og på tvers av disse gruppene finner vi både fastoptikk, og zoom-optikk. Som en tommelfingerregel kan du si at all optikk med en brennvidde fra 35 millimeter og nedover er vidvinkel-optikk. Området 40- 60 millimeter er innenfor det vi kan kalle et normalperspektiv, da størrelses- og avstandsforholdene blir relativt like slik vi oppfatter dem med våre øyne. Fra 70 millimeter og oppover regnes som tele. Siden egenskapene til «normaloptikken» for det meste blir som en mellomting av vidvinkel og tele, skal vi fokusere mest på de to sistnevnte kategoriene.

Folk flest virker å være mest begeistret for tele, selv om mange forveksler tele med zoom. I anledning denne artikkelen har vi lånt to utmerkede zoom-objektiver fra Canon; én 11-24 F/4L, og én 100-400 f/4.5-5.6L. Den siste er en stor zoom (4 ganger) med lang rekkevidde, og den første er en ekstremt vidvinklet zoom. Canon selv kaller det verdens videste, rett-tegnende vidvinkel, og vi har ingen grunn til å betvile den påstanden.

Med Canons 11-24 mm vidvinkelzoom kan vi gå innenfor gjerdet som er rundt Monolitten i Vigelandsparken, og likevel få et stort, og forholdsvis unikt totalbilde av plassen. At objektivet er «rett-tegnende» betyr at linjene i bildet ikke bøyes slik som med et fish-eye objektiv.Foto: Kristoffer Møllevik, Tek.no
En vidvinkel kan brukes til å skape dybdefølelse i bildene dine hvis du bare husker å få med litt av forgrunnen. Foto: Kristoffer Møllevik, Tek.no

Vidvinkel når du vil tett på

Den mest innlysende fordelen med et vidvinkelobjektiv er den store synsvinkelen, som lar deg fange inn mer av det som skjer rundt deg. Dette er nyttig når du er innendørs i små rom, eller må komme deg foran noe som sperrer for utsikten, og likevel få med hele motivet.

Det er lett å tenke at vidvinkelen skal brukes til store scener og store landskap, men en god vidvinkel kommer virkelig til sin rett når du bruker den til å komme tett på ting; enten det er mennesker, dyr, landskap - ja, hva som helst. Da krigsfotograf Robert Capa sa «If your photographs aren't good enough, you're not close enough», mente han ikke at du ikke hadde nok tele, han mente at du som fotograf må gå nærmere. For som du kan se litt lengre nede i artikkelen, påvirkes perspektivet i bildet ditt i svært stor grad av hva slags optikk du bruker. Med en vidvinkel forsterkes avstandene i bildet, slik at vi som ser bildet får følelsen av å være tett på, hvis fotografen faktisk har vært tett på. Denne følelsen kan bidra til å skape sterke, intime bilder.

Vidvinkelen gir deg også muligheten til å komme tett på motivet ditt, og samtidig få med mye av miljøet rundt, noe som er litt av grunnen til at 35 millimeter ofte omtales som en ideell brennvidde for gatefotografering.

Som vi ser over, forsterker vidvinkelen avstandene i bildet, og trekker nærmest elementene fra hverandre. På 11 millimeter er denne effekten, kombinert med Vigelands-anleggets parallelle linjer og symetriske arkitektur, så sterk at det nærmest gir bevegelse til bildet. Vi sier ofte at teleoptikk trekker bildet sammen, og avstandene forminskes, og på 80 millimeter får vi et betydelig flatere bilde. Samtidig kommer Monolitten og fontenen tydeligere frem, sammen med statuene på broen.

Hva som er riktig kommer helt an på hva du er ute etter; hvis du skal ha et pent bilde som skiller seg litt ut ville vi i dette tilfellet gått for vidvinkelen som trekker de parallelle linjene i bildet fra hverandre og skaper et dynamisk uttrykk. Men skulle bildet vært til for eksempel en turistbrosjyre ville vi gått for tele-bildet, siden det er der vi ser både broen og Monolitten tydelig.

I Bildekritikken vår kan du se «Exif»-data fra bildene brukerne der legger ut, og hvis du ser et bilde du liker kan du da sjekke hvilken brennvidde de har brukt »

Tele for å isolere

De fleste forstår at poenget med et teleobjektiv er å «zoome inn», slik at du kan få nærbilder av motiver du ikke kan gå tett nok på. Det kan være noe som skjer på en scene, dyr og fugler, sport, andre sikkerhetsgrunner som gjør at fotografen må holde seg på avstand, fysiske sperrer eller terrengets utforming som gjør det til en nødvendighet. Og ja, da er det teleoptikk du skal ha.

Tatt med en effektiv brennvidde på nærmer 300 millimeter. Foto: Kristoffer Møllevik, Tek.no

Men med teleoptikken får vi også to andre effekter som kan og bør brukes bevisst når vi fotograferer. Den ene er det vi nevnte litt ovenfor, at teleoptikken «trekker bildet sammen», slik at også bakgrunnen kommer nærmere og blir synlig i bildet. Et eksempel på dette ser du i bildet til høyre, der fjellene bak båten danner et pent og godt synlig bakteppe, selv om de er mange kilometer unna. Hadde vi gått helt inntil båten og brukt en vidvinkel, hadde fjellene forsvunnet bak i horisonten.

I tillegg til dette vil teleoptikken «isolere» motivet mer, og vi får med mindre av miljøet rundt. Dette kan du tildels se i bildesammenligningen lenger opp i artikkelen. Med en brennvidde på 11 millimeter kan vi se nesten hele treet til venstre i bildet, men på 80 millimeter er det omtrent forsvunnet. Hvis du ønsker et sterkere fokus på enkelte elementer i bildet ditt (som over, der det er bussen og båten som er hovedelementene), kan dette være en måte å oppnå det på.

Moderate telelinser egner seg også godt til landskapsfotografering. For å få med ruinen og den bratte kollen den er bygd på, måtte undertegnede finne et egnet utsiktspunkt i terrenget, og zoome inn med et teleobjektiv med en effektiv brennvidde på 70-200 millimeter. Foto: Kristoffer Møllevik, Tek.no

Effekten de ulike brennviddene har på avstandene i bildet har egentlig ikke noe med brennvidden i seg selv å gjøre, men har å gjøre med avstanden fra kameraet til motivet. Dersom vi hadde stått på samme sted og tatt bildet til høyre med vidvinkel istedet for en tele, hatt ekstremt høy oppløsning på bildet og så beskåret det slik at utsnittet ble likt, ville også perspektivet i bildet blitt likt. Men de fleste kameraer har ikke så høy oppløsning til at vi kan beskjære så mye uten at det går utover bildekvaliteten, så i praksis blir det optikken som lar oss utnytte denne effekten. Skal man beskjære mye i et bilde for så å forstørre det igjen etterpå, bør du også ha optikk av høy kvalitet, for når du forstørrer bildet forstørrer vi også eventuelle svakheter i optikken, som for eksempel kromatisk aberrasjon.

Men én effekt med teleoptikk vi ikke kan beskjære oss til, selv om vi hadde hatt høy nok oppløsning og optisk kvalitet, er den lavere dybdeskarpheten vi får med lengre brennvidder. Denne effekten har vi tidligere demonstrert i denne artikkelen, men du kan også tydelig se det på bildesammenligningen til høyre her. Også dette kan styrke komposisjonen din ved å isolere motivet ditt. Det kan være svært nyttig på steder der bakgrunnen er forstyrrende, som for eksempel i skogen, der trær og grener i bakgrunnen stjeler for mye oppmerksomhet hvis de er skarpe.

Men dybdeskarpheten er også avhengig av fokusavstanden, altså hvor langt det er mellom kameraet og motivet som er i fokus. Jo nærmere fokuspunktet er, dess mindre blir dybdeskarpheten, og omvendt. Det vil si at det er lett å få liten dybdeskarphet når du tar bilder av små gjenstander (blomster, for eksempel), da kan du gå tett på; men jo større motivet er, dess lengre unna må du for å få et totalbilde. Derfor kan effekten av mindre dybdeskarphet motvirkes av at du med et teleobjektiv må gå lengre unna for å få et tilsvarende utsnitt som med en vidvinkel eller et normalobjektiv.

Hvis vi tar utgangspunkt i utregninger fra iOS-appen PhotoPills, og tenker oss at vi skal ta bilde av en av statuene i Vigelandsanlegget. La oss for enkelhets skyld si at den er 3 meter høy. Hvis vi skal ha et totalbilde av den må vi med en vidvinkel på 24 millimeter stå omtrent 2 meter unna eller mer for å få hele søylen med i bildet. På den avstanden vil vi med en blenderåpning på f/2.8 få en dybdeskarphet som strekker seg omtrent 80 centimeter bak fokuspunktet. Hvis vi går lengre vekk fra statuen for å ta samme utsnittet med en brennvidde på 100 millimeter blir dybdeskarpheten omtrent 60 centimeter, og nærmest uforandret hvis vi gjentar prosedyren med en 200 mm, eller en 500 mm.

Til tross for dette vil den lave dybdeskarpheten bli «forsterket» med teleoptikk, siden de lengre brennviddene trekker motivet sammen, noe som fører til at det ufokuserte området bak motivet blir forstørret.

Du må også forstå «crop-faktoren»

Ok, vi vet vi har snakket om mye til nå, men for å forstå deg på optikken du bruker må vi også snakke litt om «crop-faktor».

Siden brennvidde var et begrep som ble brukt med tanke på kameraobjektiver lenge før digitalkameraets tid, snakker vi gjerne om hva brennvidden tilsvarer i 35 mm-format, også kalt fullformat. 35 mm fotofilm (også kalt 135-film) var den mest utbredte fotofilmen før de fleste gikk over til å fotografere digitalt, og optikken som ble produsert var derfor laget for å passe til disse negativene.

Men med digitalkameraene ble det også vanlig med bildebrikker som er mindre enn negativene i en rull 135-film, og da begynte man å produsere mindre objektiver som passet til disse. Du kan lese mer om de ulike bildebrikkene her. Brennvidden er et fysisk mål som ikke endrer seg med bildebrikken, men effekten brennvidden har på det ferdige bildet gjør det. Bildebrikker som er mindre enn fullformatbildebrikker har en såkalt «crop-faktor» du må gange den reelle brennvidden med for å få den effektive brennvidden.

APS-C kameraer og Micro Four Thirds-kameraer får bildebrikker med en crop-faktor på henholdsvis 1,5/1,6 (varierer litt fra produsent til produsent) og 2. Det vil si at dersom du vil ha et utsnitt og perspektiv fra disse kameraene, som tilsvarer ett bilde tatt med fullformatskamera og for eksempel en tele på 200 millimeter, må du bruke APS-C optikk med en brennvidde på omtrent 125-133 millimeter, og 100 millimeter med Micro Four Thirds-optikk. Den effektive brennvidden påvirker perspektivet, men ikke dybdeskarpheten, så med et Micro Four Thirds-objektiv på 100 millimeter vil du få et perspektiv tilsvarende det du får med et fullformatskamera og et 200 millimeter objektiv, men med den økte dybdeskarpheten til en kortere brennvidde.

Hvis du leter etter et tema fotografer tilsynelatende diskuterer seg blåe på, så er det hva som er best av fullformat, APS-C og Micro Four Thirds. Hvordan de ulike brennviddene påvirker dybdeskarpheten kan være både en fordel og en ulempe; det kommer helt an på hva du liker og hva du trenger. Noe om ser ut til å være et mer tungtveiende argument for å gå for et system med små bildebrikker, er at selve objektivene jevnt over blir mindre; noe som kan være veldig nyttig (og behagelig) når du er ute på farten med kamerautstyret ditt. Hvis du hovedsakelig fotograferer hjemme eller i studio, eller frakter kamerautstyret i bil, har gjerne størrelsen ikke så mye å si.

Det er flere fordeler og ulemper, og de kan du lese mer om her (Tek Ekstra) »

Side 2

Start med en god normalzoom

Objektivet som ofte følger med et systemkamera er som regel en zoom med enn effektiv brennvidde på 24- til 70 millimeter. På et fullformatskamera er dette den reelle brennvidden, mens på et APS-C-kamera er dette ofte optikk med en reell brennvidde fra rundt 17- til 50 millimeter, og i Micro Four Thirds-verdenen tilsvarer det 12- til 35 millimeter. I praksis vil dette si at zoom-området beveger seg fra moderat vidvinkel til moderat tele.

Dette er en allsidig zoom som kan brukes til veldig mye, og hvis du skal kjøpe ditt første systemkamera er det et godt sted å starte. Du har nok vidvinkel til å komme tett på motivet hvis du trenger det, og akkurat litt tele til å fange opp ting fra avstand, komprimere perspektivet og isolere motivet når du trenger det. Hvis du har råd til det bør du få deg et objektiv med blender f/2.8, da har du større mulighet til å leke deg med dybdeskarpheten, også innen Micro Four Thrids-systemet. En god normalzoom gir deg også spillerom til å bli kjent med deg selv som fotograf, og til å bli kjent med dine videre behov, uten å bli overflødig hvis du velger å utvide objektivsamlingen.

Hva det neste objektivet blir kommer litt an på behovet ditt og hva slags bilder du tar, men du kan få mye glede og nytte av et objektiv med en effektiv brennvidde på 70-200 mm. En kraftigere vidvinkel åpner også muligheten for fotografering med nye, uvanlige perspektiver; noe som kan være både gøy, og direkte matnyttig dersom du håper på å tjene penger på bildene dine. Hvis planlegger å fotografere sport eller dyre- og fugleliv kommer du nok til å trenge en enda lengre tele; gjerne 400 millimeter eller mer. Her kan en extender (også kalt telekonverter) også være til hjelp.

Du kan jo for eksempel sjekke ut hva den kjente naturfotografen Baard Næss bruker:
Her er de beste tipsene fra en av Norges beste naturfotografer (Tek Ekstra)»

70-200
Storzoom

Såkalte storzoomer og «superzoomer» kan også være veldig hendige. Dette er objektiver med et stort zoom-område, for eksempel fra 18- til 200 millimeter. Dette kan være svært hendig når du er på reise, og åpner for fleksibel fotografering uten at du trenger å skifte objektiver (eller drasse rundt på flere, for den saks skyld). Men disse objektivene er som regel ikke hverken like lyssterke eller skarpe som sine mer moderat «zoomede» motparter, noe som raskt kan gå ut over bildekvaliteten.

I motsatt ende av den skalaen finner vi fastoptikken, altså objektiver helt uten zoom. På den ene siden er de mindre fleksible å jobbe med, men de har andre fordeler. For eksempel lysstyrke; vi vet ikke om noen zoomobjektiver med større blenderåpning enn f/2.8, men kommer på flere fastobjektiver med blender f/1.4, som dermed slipper inn fire ganger så mye lys. En annen fordel er at fastoptikk på grunn av sin noe mindre kompliserte konstruksjon er mindre utsatt for optiske feil, noe som reduserer behovet for å kompensere for disse feilene, som igjen reduserer både vekt og pris.

Uansett hva du velger er det store prisforskjeller på tilsynelatende like objektiver, her kan du lese mer om hva du får for pengene »

Spesialoptikk

I tillegg til optikken vi har snakket om her, finnes det noen «spesialobjektiver» det er verdt å nevne kjapt.

Med makro-optikk kan du ta store bilder av små ting. Foto: Kristoffer Møllevik, Tek.no

Makro-objektiver: Helt enkelt forklart er dette optikk som lar deg ta ekstreme nærbilder av små ting. Det kan være hva som helst, men insekter og blomster er ofte en favoritt blant makrofotografene. Dette er som regel teleobjektiver med en brennvidde på mellom 50- og 200 mm, men der et vanlig 100 mm-objektiv gjerne har en nærgrense på én meter eller mer (det vil si at objekter som er nærmere ikke blir skarpe), lar et makroobjektiv deg komme mye tettere på, slik at forstørrelsesgraden i praksis blir større.

Hvis man vil går det an å argumentere for at all optikk som kan reprodusere et bilde av et motiv med et størrelsesforhold på 1:1 eller mer, er makrooptikk. Altså, hvis du med tele-zoomen din kan ta et nærbilde av et kronestykke, og ut fra det produsere et bilde der kronestykket er på størrelse med en femmer (selv om utskriften er i A2 og mesteparten av bildet er tomt), har du et makroobjektiv.

En vanligere definisjon er et objektiv som lar deg komme så tett på motivet, at gjengivelsen på bildebrikken blir like stor eller større enn motivet egentlig er. Hvis du for eksempel har et kamera med en fullformats bildebrikke som er 36 mm lang, og objektivet du tar bilde med lar fylle lengden på bildet med et motiv som er 36 mm langt, sier vi at du har en forstørrelsesgrad på 1:1. Dette og alt over regnes som makro.

Trykk på bildet for større versjon. Foto: Kristoffer Møllevik, Tek.no

Tilt-shift-objektiver: Dette er et objektiv der vi kan flytte på de ulike linseelementene uavhengig av hverandre. Hvis du går tett på en bygning med rette, parallelle linjer, og tar et bilde oppover for å få med hele bygningen, vil de parallelle linjene smalne mot et forsvinningspunkt, og veggen på bygget blir bredere nede (nært kamera) enn oppe. Tilt-funksjonen på et tilt-shift objektiv kan kompensere for dette, i alle fall til en viss grad, noe som gjør det til et særlig nyttig verktøy for arkitekturfotografer.

Shift-funksjonen brukes til å manipulere fokusplanet i bildet, slik at for eksempel landskapsfotografer kan få enda større dybdeskarphet i bildene sine. En annen bruk av dette som har vært populær en stund, men som muligens har noe mindre nytteverdi, er å manipulere fokusplanet for å skape en miniatyreffekt. Begge disse funksjonene kan til dels erstattes av for eksempel Photoshop.

Miniatyreffekten er litt morsom, men vi hadde ikke kjøpt et tilt-shift-objektiv bare for den grunn. Foto: Shutterstock

Øv, test, eksperimenter og lek

Dyrt utstyr skaper ikke gode bilder; gode fotografer skaper gode bilder, og uansett om du investerer i dyr optikk, eller holder deg til det som fulgte med kameraet, må du teste, eksperimentere, analysere og øve på å bruke den riktig. Bli kjent med din egen optikk, test ulike brennvidder på ulike motiver, lek med ulike perspektiver og ikke vær redd for å «bryte» reglene. Men vær bevisst på det når du bryter dem og hvorfor du gjør det, så du vet hva du gjorde når du får et skikkelig bra bilde.

Og hvis du kan unngå disse vanlige fotofeilene har du kommet langt på vei »

annonse