GuideFotoskolen Del 7 - Ekstrautstyr

13 ting du må ha, bør ha, eller som bare er kjekt å ha

Få oversikt over det viktigste ekstrautstyret.

Må ha

Det finnes så utrolig mye greier en fotograf kan finne på å skaffe seg. Fotoutstyret som i sin spede begynnelse knapt fylte en liten skuff, kan før du vet ordet av det fylle hele kommoden. Det kan se ut til at vi amatørfotografer har lett for å skylde på utstyret når bildene våre ikke blir helt som vi vil, og dermed har lett for å kjøpe inn nytt. Sånn sett har vi nok mye til felles med sportsfiskere.

Få med deg Fotoskolen helt fra starten:
Har du kontroll på dette, har du kontroll på kameraet » (Tek Ekstra)

Kan du med hånden på hjertet si at du aldri i ditt stille sinn har tenkt noe slikt som at «hadde jeg bare hatt en [sett inn relevant fotoutstyr her], kunne jeg også kunne tatt slike bilder...»? Eller følt at du bare måtte ha en skikkelig telezoom? Eller endt opp med å kjøpe et skikkelig fint, men dyrt stykke fotoutstyr, men som du når det kom til stykket egentlig ikke kunne gi din bedre halvdel en god forklaring på hvorfor du trengte så veldig? Hvis ikke: Bra, du ligger godt an, men les videre for sikkerhets skyld.

Her er noen utstyrstips fra oss

Dette betyr selvsagt ikke at vi mener du bør nøye deg med utstyret som fulgte med kameraet, og så la det bli med det. La den som er fri for skyld kaste den første sten. Ingen her på kontoret er fri for skyld når det kommer til å være litt vel ivrige på «kjøp»-knappen når vi ser noe som ser kult ut.

Og det finnes jo så mange smarte greier en fotograf kan ha god bruk for, bare man holder hodet litt kaldt og tenker gjennom hva man faktisk trenger. Er du i tvil kan du jo alltids forsøke å leie eller låne utstyret litt først, for å sjekke om det er noe for deg.

For å hjelpe så godt vi kan, har vi i alle fall laget en fin-fin liste over ekstrautstyr som enhver dedikert amatør eller vordende proff må ha, bør ha og vil synes er kjekt å ha i skapet sitt. Og leter du etter julegaver til en kjær fotograf, kommer du til å finne noen gode gode gavetips her.

Må ha:

En god kameraveske

Eller en ryggsekk, eller noe annet å bære utstyret i. Her finnes det mange løsninger, og ingen som passer perfekt til alle situasjoner. En god kameraveske må selvsagt ha plass til kameraet med optikk, den bør også ha én eller flere lommer for ekstra minnekort, og batteri. Den bør være behagelig å bære, beskytte utstyret mot støt og slag, og være enkel å justere ved behov. Vi anbefaler at du går og ser litt på de ulike alternativene i en kamerabutikk med godt utvalg, slik at du kan se nærmere på de ulike typene og prøve dem på kroppen. Her er noen av våre favoritter:

Snutebag: Som for eksempel Lowepros Toploader-serie (lenke til Prisguide.no, kommersiell partner). Finnes i ulike størrelser. Har som regel plass til kamera med ett eller to objektiver, avhengig av størrelsen på optikken og bagen. Undertegnede har en Lowepro Toploader Zoom 55 AW, en veldig kjekk veske med god plass til et medium/stort speilreflekskamera, optikk, frontlomme til mikrofiberklut og solbriller (evt. lommelykt), indre lomme til ekstra batteri og minnekort, og integrert regntrekk. Fire D-ringer på baksiden av vesken gjør det enkelt å for eksempel feste den foran på en større tursekk.

En «Messenger-bag». Du vet, en sånn type som Indiana Jones alltid går med (og Zach Galifianakis i The Hangover). Perfekt for urbane utflukter når du har med litt mer enn du får plass til i en snutebag, men trenger mer kontroll over utstyret enn en ryggsekk, i tillegg til at du ikke blir like lett svett på ryggen som med en ryggsekk en varm sommerdag. Du får lett plass til kamera og litt ekstra optikk, kanskje et par solbriller, en flaske vann, et bykart og så videre. Når du må stoppe opp i folkemengder, for eksempel på rød mann, eller på en tettpakket T-bane, kan du enkelt flytte vesken frem på kroppen slik at klåfingrede lommetyver ikke knabber noe bak ryggen din.

Det finnes et hav av alternativer, men en som det er mye «buzz» rundt for tiden er «The Everyday Messenger» fra Peak Design. Vi venter fortsatt på å få testet denne kameravesken, men vi kjenner godt til og er veldig fornøyde med de andre smarte produktene fra firmaet, og har store forhåpninger. I videoen til høyre får du et kjapt inntrykk av hvorfor denne baggen er smartere enn de fleste andre, og du kan sjekke denne lengre videoen for mer detaljer.

Med LowePro Fastpack 350 får du plass til det essensielle utstyret og litt til, samtidig som kameraet er lett tilgjengelig når du er på farten. Foto: Lowepro, via Prisguide.no

En god kameraryggsekk er et «must» når du skal gå rundt med et større utvalg utstyr i mer enn bare noen minutter av gangen. Mange kamerasekker er laget for å få plass til mye kamerautstyr og lite annet, men for oss som ikke skal frakte rundt på seks store objektiver, flere kamerahus og stativ, er det greieste å gå for en litt mindre modell. Undertegnede har en Lowepro Fastpack 350 AW.

Dette er en todelt ryggsekk med et stort sett åpent topprom, og en egen kameradel i bunnen. I kameradelen er det plass til et større systemkamera og flere objektiver, i topplokket kan du for eksempel ha en liten regnjakke, matpakke, eller mer kamerautstyr. Sekken har rygglomme for bærbar PC, og er veldig ofte med meg på reportasjeturer der jeg vet jeg må frakte «kontoret» på ryggen. Favorittfunksjonen er at kameraet er lett tilgjengelig fra en åpning i siden, slik at du ikke trenger å ta av hele sekken for å nå det. Istedet hekter du sekken av høyre skulder og slenger den rundt på magen, hvor den også fungerer som ekstra støtte for albuene når du fotograferer.

Du kan se flere varianter og finne beste pris hos vår kommersielle partner Prisguide.no

En god kamerareim

De reimene som følger med kameraene er nesten uten unntak noe herk å ha med å gjøre. Et stort kamera er svært ubehagelig å bære rundt nakken, i alle fall hvis du bruker tung optikk, og et lite kamera kan du like gjerne ha i en lomme eller en liten veske; og da er reima bare i veien. Mange profesjonelle og aktive amatører velger derfor heller å bære kameraet på den ene skuldra, noe som er ubehagelig i lengden, og egentlig ikke veldig trygt for kameraet hvis du løper rundt. Det hemmer bevegelsesfriheten din, og det er fort gjort å dunke kameraet borti en dørkarm i vanvare.

Men hvis det er enkelt og behagelig å ha kameraet på kroppen, lett tilgjengelig, er det større sansynlighet for at det faktisk blir brukt, og at du har det klart når et godt motiv dukker opp. En god kamerareim trenger i utgangspunktet ikke være særlig avansert, og det finnes et hav av både enkle og billige alternativer på eBay, men vi skal komme med to konkrete anbefalinger.

For mindre kameraer: Leash, av Peak Design. Dette er en veldig enkel reim med noen svært hendige funksjoner. For det første er det veldig enkelt å justere lengden på stroppen, slik at du kan velge om du vil ha den rundt nakken, eller tvers over brystet slik at du bærer kameraet i hoftehøyde. Smarte klipps gjør det enkelt å ta reima av og på etter behov, eller sette den på et annet kamera hvis du har flere.

Den beste prisen vi har funnet for Leash er hos Interfoto, der den koster 299 kroner.

For større kameraer:
Sun Sniper Strap Pro II.

pro_2_01. Foto: SunSniperFor større kameraer:

Denne er fantastisk hvis du har et stort speilreflekskamera og tilsvarende stor optikk. Selve reima er solid utført i vevd nylon, med en ståltråd sydd inn som ekstra sikring, slik at for eksempel en lommetyv ikke kan kappe den av. Kameraet festes med en stativskrue på undersiden, som igjen sitter på en svivel. Dette gjør at kameraet følger kroppens bevegelser når du bærer det med reima på kryss over skulderen, slik at kameraet hviler på hofta. En stor skulderpute samt støtdemping sydd inn i selve reima sørger for god bærekomfort.

Beste pris finner du hos Prisguide.no, og i skrivende stund er den på salg, så det er ikke dumt å slå til nå.

Solblender

Du vet, den der litt rare greia som du kan skru på, som stikker ut foran objektivet ditt, og som alt for få gidder å bruke, selv om de bør det. Hovedhensikten med en solblender er å hindre lys fra solen eller en annen lyskilde fra å treffe objektivet direkte. Det kan nemlig ødelegge kontrastene i bildet ditt, og du kan ende opp med stygge refleksflekker som kan være svært vanskelige å kvitte seg med i etterkant.

Men solblenderen er minst like nyttig og viktig når det ikke er særlig pent vær, siden den hjelper til med å holde irriterende regndråper unna selve objektivet. Og ikke minst: Den er en uvurdelig beskytter av frontglasset på objektivet når du er ute på farten, enten det er fra fallskader, at du i vanvare dunker kameraet borti et rekkverk der det henger rundt skuldra di, eller bare fra fingeravtrykk når du håndterer kameraet. Derfor plasserer vi den i «Må ha»-kategorien. Undertegnede lar ofte linselokket ligge igjen hjemme (eller bortglemt i en eller annen jakkelomme), men solblenderen min får du aldri. Utenom den gangen jeg glemte den på biltaket og kjørte fra den da... Kjenner du flere som har mistet sin? Julegavetips der altså.

Akkurat på denne fronten finnes det så mange alternativer at vi ikke skal komme med noen konkrete anbefalinger, annet enn å si at originale solblendere er uforholdsmessig dyre, og at det finnes en mengde uoriginale på for eksempel Amazon.com som er såpass billige at de enkelt kommer under tollgrensen. Det er tross alt et relativt enkelt stykke plast. Bare pass på at diameteren stemmer og at det er tilpasset riktig brennvidde; setter du en blender for et 200 millimeter-objektiv på en 50 millimeter, kommer den til å synes i bildet.

Backup for bildene

De aller fleste av oss har de aller fleste bildene våre på PC-en, og får bare et fåtall av dem konvertert til den analoge verdenen i form av utskrifter og fotobøker. Det å ikke ha skikkelig backup av de digitale bildene er å leke med ilden. De fleste vet det, men de færreste gjør noe med det. Harddisker krasjer før eller senere, datamaskinen kan bli holdt som gissel av såkalt «ransomware», laptopper kan bli stjålet, ulykker som brann og vannskade kan ødelegge både datamaskinen og utskrifter. Kamerautstyret kan forsikres og erstattes, men ikke bildene. Et bilde er et øyeblikk i tiden som aldri kan gjenskapes akkurat slik det var der og da, tapt for alltid hvis ulykken er ute og du ikke har sikret deg. Heldigvis er det enkelt å ta backup.

Skylagring er et av de enkleste alternativene, og noen bredbåndsleverandører tilbyr noen gigabyte som en del av bredbåndsabonnementet. Hvis du har en Google-konto og bruker Google Drive kan du enkelt oppgradere fra de 15 GB gratis langringsplass til 100 GB for bare 1,99 dollar i måneden, omtrent 17 kroner. Hundre gigabyte er nok for de fleste, men har du mye video eller store arbeidsfiler, kan det være du skal oppgradere til én terabyte, altså 1000 GB, som koster 9,99 dollar (omtrent 85 kroner) hos Google. Samme oppgraderingen kan du gjøre hos Dropbox for samme pris. Fordelen med disse løsningene er at du er sikret mot datakrasj siden innholdet ditt speiles på mange harddisker, slik at det alltid finnes backup av backupen. I tillegg er det enkelt å ta backup daglig.

Corsair Voyager Mini 32GB er et godt alternativ for deg som ønsker en backupløsning du kan holde i hånden. Foto: Corsair

Hvis du er av typen som er litt ukomfortabel med å ha alle bildene lastet opp på nett kan en ekstern harddisk, eller flere store minnepinner være en løsning. Av de to alternativene vil en ekstern harddisk gi mest lagringsplass for pengene, men ulempen med en slik er at all backupen er samlet på ett sted, og hvis du har den hjemme er den like sårbar som originalfilene ved for eksempel brann eller innbrudd. Da kan flere minnepinner være et godt alternativ. Når du har tatt backup av en viss mengde eller periode av bilder, tar du minnepinnen ut av huset og oppbevarer den et annet sted, for eksempel i en bankboks eller hjemme hos noen du stoler på, eventuelt i en brannsafe hjemme.

Hvis det høres ut som en løsning for deg ville vi sjekket ut Corsair Voyager Mini 32GB, den tar lite oppbevaringsplass, og siden det bare er USB 2.0 får du ganske mye lagringsplass for pengene. I skrivende stund koster den rundt 160-180 kroner, men du finner oppdaterte priser hos Prisguide.no.

Bør ha

På forrige side listet vi de fire tingene vi mente at enhver kameraeier ha, uansett hva man fotograferer og om man anser seg selv som en bekymringsfri amatør eller en vordende proff. Nå skal vi se nærmere på noen ting vi mener enhver aktiv fotograf bør ha.

Et stødig stativ

Noen blir kanskje overrasket over at vi ikke plasserer et fototstativ på forrige side, men sannheten er at veldig mange fotografer klarer seg aldeles utmerket uten. Mange synes dessuten at speilrefleksen er stor og tung nok i seg selv, om de ikke skal ha et like tungt stativ å drasse rundt på i tillegg. Vi plasserer det likevel på toppen av «bør ha» lista, da det helt klart åpner for nye fotomuligheter.

Den åpenbare fordelen med et kamerastativ er at det sørger for at kameraet ikke beveger seg når du tar et bilde. Dette gjør det mulig å fotografere med lukkertider som er lengre enn enn det som lar seg håndholde, eller så kan det bare være en ekstra sikring mot bevegelsesuskarphet hvis du er litt ustø på hånden. I god gammel familieferiestil blir det også mulig å være med på egne bilder ved å løpe frem og tilbake fra kameraet mens nedtellingsutløseren går. I tillegg er noe teleoptikk er for tung til at det går an å fotografere håndholdt i noe særlig mer enn et par minutter, og da er et stativ selvsagt på «må ha»-listen, men dette gjelder langt fra de fleste.

For å for eksempel unngå bildestøy etter solnedgang, er et stativ av et slag helt nødvendig. Foto: Kristoffer Møllevik

En annen fordel mange landskapsfotografer trekker frem når de setter et godt stativ høyt på sine utstyrslister, er at stativet tvinger deg til å senke tempoet og ta deg bedre tid til å komponere bildene dine. Da blir det som regel også færre bilder, men tanken er at det er bedre med relativt få, men gode bilder, enn mange middelmådige. Og det kan vi jo for all del være enige i. Vi har uansett noen anbefalinger og tips å komme med her:

En rispose: Dette er det billigste alternativet, og må ikke nødvendigvis være ris. Poenget er at du bruker en pose med en sånn noenlunde formelig masse til å legge kameraet oppå, slik at du kan bruke en stein, et rekkverk, ryggsekken eller noe slikt som stativ. Risposen (eller lignende) gjør at kameraet ligger støtt og at du får horisonten bein og fin, uansett om underlaget er i vater eller ikke. Du kan kjøpe poser spesielt designet for dette, men en billig gympose gjør stort sett samme nytten. Hvis du synes ris blir for tungt å bære på, kan du alltids bruke isoporkuler istedet; bare ikke skyld på oss hvis hele sullamitten blåser på havet.

GorillaPod SLR-Zoom. Foto: Joby

GorillaPod SLR-Zoom: Jobys nest største GorillaPod er konstruert for å tåle en vekt på opp til 3 kilogram, noe som tilsvarer et medium stort speilreflekskamera med middels tung optikk. En GorillaPod er et mini-stativ med tre føtter, der hver fot består av ni fleksible ledd, slik at du kan feste kameraet ditt i ting som rekkverk, skilt, trær, sykkelen og så videre. Omtrent alt som ikke er særlig tykkere enn en stor brusflaske har plutselig potensiale til å være fotostativet ditt. Med en vekt på 340 gram (omtrent som en brusboks) veier det heller ikke mye i sekken, dermed blir det et svært fint stativ for ferie- og fjellturer, eller andre anledninger der du helst vil ferdes lett. SLR-Zoom-versjonen kommer med kulehode, noe som gjør det mye enklere å finjustere bildene etter at du har satt opp stativet.

Hvis det høres interessant ut kan du finne beste pris hos pristjenesten Prisguide.no (kommersiell partner) »

Trebeinsstativet: Et godt trebeinsstativ koster alt fra noen hundrelapper, til godt over 10 000 kroner; for de dyreste modellene med de dyrere stativhodene. Fordelen med et trebeinsstativ er at det holder kameraet ditt dønn i ro, og kommer mye høyere enn for eksempel en GorillaPod. Det vil si, det holder kameraet ditt dønn i ro hvis stativet er dimensjonert for vekten av kamerautstyret ditt, og det ikke blåser for mye. Det finnes veldig mange stativer på markedet, og hva du skal ha kommer litt an på bruken, så vi skal ikke anbefale en konkret modell, men heller gi noen generelle tips:

Med et kamerastativ kan du ta bilder med lang lukkertid, enten det er for å redusere ISO-støy, eller for effekter som i skyene på dette bildet. Foto: Kristoffer Møllevik
  • Ikke kjøp et tyngre stativ enn du trenger. Det er noe herk å drasse rundt på, og du ender opp med å legge det igjen hjemme. Hvis kamerautrustningen din sjeldent veier mer enn halvannen kilo, trenger du ikke et stativ dimensjonert for det femdobbelte. Med mindre du planlegger å fotografere mye i sterk vind; da trenger du faktisk et som er tungt.
  • Stativ av karbon er lettere enn de av aluminium, men koster mye mer. Det er fint hvis du skal bære stativet mye og langt på kroppen, men ikke nødvendig hvis du for eksempel først og fremst frakter utstyret i bil.
  • Stativ med klemmer og midtstang er enklere å finjustere enn stativ som skrus fast. Bare husk at midtstangen er den minst stabile delen på stativet, så du får best resultater hvis du ikke hever den mer enn noen få centimeter, avhengig av tyngden på kamerautstyret.
  • Et kulehode gjør det enkelt å finjustere kameraet etter at stativet er satt opp.
  • Sjekk maks- og minimumshøyden på stativet. Til landskapsfotografering er det viktig at stativet kan komme så nært bakken som mulig, mens til portretter må du kunne få kameraet opp i nærheten av samme høyde som øynene til den du tar bilder av. Med de vridbare skjermene på dagens kameraer er det ikke like slitsomt som før hvis stativet ikke får kameraet opp i din naturlige øyehøyde, men det er likevel ikke ideelt å ha en makshøyde på 1,30 hvis du selv er 1,90. Test i en fotobutikk der betjeningen har peiling, lån av noen du kjenner eller forhør deg blant medlemmene i din lokale fotoklubb.
  • Ikke kjøp den billigste, og ikke kjøp det dyreste. Det er for dumt å kjøpe et stativ til 5000 kroner hvis du ikke er sikker på hvor mye du faktisk kommer til å bruke det, men hvis du kjøper noe billig slark som ikke holder kameraet stødig, kommer du i alle fall ikke til å bruke det. Sjekk i prisklassen 1500-2000 kroner, eller begynn forsiktig med en GorillaPod, som nevnt litt lengre opp. De koster ikke mer enn en liten 500-lapp.

Du kan jo også forhøre deg i forumet vårt, Diskusjon.no »

Ekstern blits

En såkalt «speedlite» tar veldig liten plass i sekken, men kan være uvurderlig på steder med lite lys. Foto: Yongnuo

De aller fleste kameraer kommer med en liten, innebygget blits som enten synes frempå kameraet, eller spretter opp ved behov. Hvis den brukes riktig er den kjempenyttig; som fyll-lys for å lette litt opp i harde skygger fra en annen lysskilde, som for eksempel solen. Brukes den som hovedlys er det derimot på grensen til grusom, siden lyset den sender ut sitter så tett på objektivet, kaster den omtrent ingen synlige skygger. Resultatet er det vi kaller et «flatt bilde», siden det ikke er noen skygger som kan tegne opp de tredimensjonale elementene. Dessuten er de relativt lyssvake, noe som ofte resulterer i at bakgrunnen på bildet blir alt for mørk.

Som vi har nevnt lengre opp kan et stativ være redningen, siden lange lukkertider slipper inn mer lys. Noe som fungerer fint med mindre du skal fotografere noe som beveger på seg, som for eksempel mennesker, eller hvis du befinner deg i så stummende mørke at det ikke er noe atmosfærelys der i utgangspunktet. Det du trenger da er en ekstern blits; for den enkleste måten å sikre seg godt lys på, er å ta det med selv.

En ekstern blits, noen ganger kalt en «speedlight», er stor sammenlignet med den greia som spretter opp av kameraet ditt, men i motsetning til studioblitser, liten nok til at du kan ta den med i sekken, og montere den på kameraet ditt. Resultatene blir dog som regel best hvis du bruker en kabel eller trådløs tilkobling slik at du kan plassere blitsen vekk fra kameraet.

Det kan også være lurt å legge til en softboks av et slag:
Sjekk her hvordan vi bygget en selv for en femtilapp »

Eksterne blitser kan koste fra litt over 500 kroner til noen tusenlapper, men de færreste av oss har egentlig bruk for de mest avanserte modellene. Hvis du legger deg et sted mellom 2000 og 2500 kroner kan du få en god blits fra samme produsent som kameraet ditt (Canon, Nikon, Fujifilm osv.), men du kan raskt spare godt og vel halvparten ved å gå får en uoriginal fra for eksempel Sigma eller Yongnuo. Undertegnedes første blits var en Yongnuo Speedlite YN462, en skikkelig lavbudsjettsblits uten noe automatikk, som har fungert veldig fint i mange år.

Vi kunne snakket mye om blits og lyssetting, men vi får heller komme mer tilbake til det i en annen artikkel. Nå må vi videre.

Ekstra batteri

Sonys speilløse A7r II leveres med to batterier for å kompansere for kameraets høye strømbruk; men selv da får du neppe flere bilder enn du ville med et tilsvarende speilreflekskamera på ett batteri. Foto: Sony

Med mindre du jobber som profesjonell fotograf, kan du greie deg veldig fint med det batteriet som følger med kameraet. Med unntak av noen få ganger i året, når du er på ferie og tar ekstra mange bilder uten å få ladet batteriet, opplever du nok sjeldent å gå tom for strøm på kameraet. Med mindre du er av typen som aldri lader batteriet før det er tomt, men det er du vel ikke?

Så det er ikke det, du antakeligvis ikke ha et ekstra batteri. Men du verden så deilig det er å ha det likevel! Det er ikke bare det at du har reservestrøm når du går tom, men du kan også tillate deg å være litt mer avslappet med hensyn til ladingen. «En øl etter dagens utflukt?» Klart det, batteriet for i morgen ligger ferdigladet på hotellrommet. Og så skal det nevnes at speilløse sytemkameraer har et langt høyere strømforbruk enn speilreflekskameraer, så hvis du har en ekstra aktiv fotodag skal det ikke mye til for å tømme et slikt ett.

En av årsakene til at de fleste nøyer seg med batteriet som fulgte med kameraet, er at ekstra originalbatterier er uforholdsmessig dyre. For et batteri til et av Canon eller Nikons populære speilreflekskameraer, må du fort regne med å punge ut et sted mellom 6- og 800 kroner. Går du derimot for et tredjepartsprodusert kan du spare noen hundrelapper. Vi ville styrt unna eBay-batterier til 100 kroner stykket; det er tross alt en kjemisk energibombe du putter inn kameraet ditt. Men du kan likevel spare noen hundrelapper ved å gå for de alternative utgavene som er å få kjøpt hos for eksempel Scandinavian Photo.

Ekstra minnekort

Foto: SanDisk

Nytteverdien her burde være mer eller mindre åpenbar: Flere minnekort, mer lagringsplass, flere bilder. Så hvorfor sier vi ekstra minnekort, og ikke bare ett stort til å begynne med? Hvis du har et minnekort på 8 eller 16 GB, og tømmer det jevnlig (noe de fleste antakeligvis gjør etter at de har vært ute og tatt bilder), vil du antakeligvis ikke oppleve å gå tom for lagringsplass særlig ofte. Det blir som med batteriet, noen få anledninger i året der du har vært ekstra aktiv med fotograferingen.

Men et ekstra minnekort er gull å ha ved nettopp de anledningene. Det er utrolig surt å ikke få flere bilder en dag på grunn av at minnekortet ble fullt, eventuelt gå glipp av gode bilder fordi du må stoppe opp, bla gjennom og slette bilder for å rydde plass til nye. Det er også greit å ha i reserve hvis du mister «hovedminnekortet». Og hvis du er på vei ut for å fotografere, men blir usikker på om du har tømt hovedminnekortet, er det null stress, du kan jo bare ta reserven.

For øyeblikket ser det ut til at de fleste kameraene på markedet har en oppløsning på litt over 20 megapiksler, og da anbefaler vi at fotografer som tar bildene sine i RAW skaffer seg minst 32 GB lagringsplass, gjerne fordelt på to 16 GB-minnekort. Er du veldig aktiv kan du gjerne doble til to ganger 32, eventuelt ett på 32 og ett på 16. Undertegnede selv bruker ett 32 GB PNY-kort som hovedminnekort, også har jeg to 8 GB-kort fra SanDisk i bakhånd, eller i et mindre kompaktkamera. 8 GB fylles raskt under aktiv fotografering med dagens kameraer, men det fungerer greit så lenge du ikke skal ta bilder av sport eller dyreliv, hvor lukkeren har en tendens til å gå litt varm. Og når du må vise litt måtehold, blir det dessuten mindre tid foran PC-en når du skal gå gjennom bildene etterpå. Fotografer som holder seg til JPEG kan strengt tatt halvere lagringsbehovet, men prisforskjellen er relativt liten, og det er kjedelig å må kjøpe nye kort hvis du en dag går over til RAW.

For å få mest mulig ut av kameraet ditt bør du se etter et minnekort i klasse 6 eller 10, og for raske bildeserier i RAW bør du egentlig bare styre unna alt annet enn klasse 10 og bedre. Klasse 4 kan være rask nok for deg som tar bilder i JPEG og ikke irriterer deg over å vente noen sekunder på kameraet nå og da, men igjen; det er i grunn ganske lite å spare akkurat her.

I skrivende stund har CDON.com et godt tilbud på dette minnekortet (lenke til Prisguide.no, kommersiell partner), og hadde vi vært på leting hadde vi ikke tenkt oss om tre ganger.

Bortsett fra at kapasiteten har blitt større, har ikke skjedd fryktelig mye på minnekort-markedet de siste årene, så denne "gamle" guiden holder fortsatt vann hvis du vil lære mer om hva de tingene som står på minnekortet betyr »

Rengjøringsutstyr

Foto: Giotto

Nei, vi tenker ikke på gummihansker og grønnsåpe, men et lite sett som er spesiallaget for kamerarengjøring. Det er først og fremst optikken som er mest utsatt, enten det er fete fingeravtrykk eller skitne vanndråper som er problemet. Noen dråper rent vann kan du alltids tørke bort med t-skjorta di hvis du må, men hvis det da er noen urenheter på glasset, eller t-skjorta, risikerer du å lage noen kjedelige riper. Du skal også være veldig forsiktig med hva slags kjemikalier du vasker med, siden mange objektiver har et antirefleksbelegg du ikke vil ødelegge. Men frykt ikke, med dette i settet ditt er du klar for det meste:

En blåserakett: En liten blåsebelg med snabel, som ofte kommer utformet som en tegneserierakett, er første rengjøringsstadie. Denne brukes til å skånsomt blåse vekk støv og skit fra objektivet, eller støv som har festet seg inne i kamerahuset. Mye bedre enn en trykkluftsbeholder som kan skade utstyret med for kraftig lufttrykk, og som inneholder en drivgass i væskeform som kan komme ut sammen med luften, hvis den ikke brukes riktig. Og den væsken er ikke noe du har lyst å ha inne i kameraet ditt. Se etter en modell med luftventil i bunnen, slik at du ikke trekker inn støvet du akkurat har blåst ut fra kameraet, for så å blåse det tilbake igjen.

LensPen med børste: Det neste du bør ha er en myk og god børste som kan hjelpe deg å få vekk den litt mer innbitte skitten. Men ikke gå for den første og beste malekosten du finner, men finn en børste beregnet for jobben. Den må ikke være så grov at den skader optikken, og hårene må også være festet godt, slik at du sitter igjen med små, løse børstehår på glasset. Her er vår anbefaling en vanlig LensPen, siden de kommer med en innebygget børste som kan trekkes inn i «pennen» når den ikke er i bruk, slik at den ikke samler støv selv.

I den andre enden finner du en slags gummisvamp, dekket av en spesiel karbonsammensetning. Denne har den svært fine egenskapen at den absorberer og fjerner fingeravtrykk og andre fete merker, uten å bruke noen form for væske som du må tørke vekk etterpå. Brukes mye av rengjøringsavdelingen hos LensRentals.com, som rengjør flere objektiver på én dag enn de fleste av oss gjør på flere år. LensPen produseres av firmaet med samme navn, og er å få kjøpt i de fleste butikkene som selger fotoutstyr.

Linseveske: Vanlig vann fungerer ofte fint, men hvis du har noen skikkelig leie fingeravtrykk kan det være det må sterkere lut til. Det vil si, strengt tatt ikke lut, du må som sagt ikke ødelegge belegget. Kjøp heller et skikkelig rengjøringsmiddel beregnet for optikk på en fotoforretning. Du får dem i relativt små flasker som er enkle å ta med i en lomme, og hvis du ikke skal bruke dem til vindusvasken kommer de til å vare ganske lenge; litt avhengig av hvordan du bruker kameraet ditt (fotografene på for eksempel Deadliest Catch har nok et høyere forbruk enn de fleste).

En god mikrofiberklut eller linsepapir: En god mikrofiberklut med litt absorberingsevne er gull verdt hvis du får regn på objektivet, eller trenger å pusse vekk fingermerker. Hvis du er nøye på det skal du ikke bruke mikrofiberkluten mer enn én gang før du vasker den (med et skånsomt vaskemiddel), og oppbevare den i plast når den ikke er i bruk. Dette er for å unngå at det setter seg smuss i kluten, som du så gnir utover objektivet neste gang du bruker den. Kjøper du et par-tre stykker, eller klipper opp én stor, bør dette likevel gå fint for de fleste av oss.

Men svært aktive fotografer som bytter optikk ofte er mer utsatt for skit og lort på optikken, og da kan linsepapir være en løsning. Dette er engangsservietter av spesialpapir beregnet på å rengjøre fint glass, og så lenge du oppbevarer dem i en lukket plastlomme fungerer de like fint som en mikrofiberklut.

Vårt tips: For enkelhets skyld ville vi gått for dette settet som kan kjøpes fra Scandinavian Photo; der får du en god blåsebelg fra Giotto, linsevæske, en fin geitehårsbørste, en mikrofiberklut og en pakke Q-tips for støv som har samlet seg ute i kanten, i søkeren eller andre vanskelige steder.

Kjekt å ha

Til slutt skal vi ta for oss noen ting som ikke vil være nødvendig for de fleste av oss, men som likevel er kjekt å ha blant utstyret. Som med de andre kategoriene kan det være at noe her passer bedre inn i noens «Bør ha»-liste, eller «Må ha»-liste, det vil avhenge litt av hva du tar bilder av og hvordan du gjør det. Bær i så fall over med oss; vi har forsøkt å tenke oss til hvordan det er for folk flest, og ikke spesialister.

Men når det er sagt, hvis du har noe du synes er kjekt å ha, eller som du må ha, men som vi ikke har nevnt i saken, blir vi veldig glade hvis du deler det med oss alle i kommentarfeltet under.

ND-filter

Av alle filterne du kan kjøpe til kameraet i dag, er det kanskje ND-filteret som er det nyttigste, og ett av få som Photoshop eller lignende programmer ikke kan erstatte. ND står for «neutral density», og er egentlig bare et «gråfilter» du setter foran objektivet ditt. Hensikten er å redusere mengden lys som slippes inn i kameraet, og det gir deg sånn sett en fjerde variabel i eksponeringstrekanten.

Til stillbildefotografering har et ND-filter i hovedsak to fordeler: Det lar deg velge en større blenderåpning, enten fordi du vil ha mindre dybdeskarphet, eller fordi du har et objektiv som er betydelig skarpere på for eksempel f/5.6 enn f/16. Og det lar deg ta bilder med lengre lukkertid. For landskapsfotografer er den siste svært nyttig, da lang lukkertid kan gi en veldig fin effekt på hav og himmel, siden vannet og/eller skyenes bevegelse kommer tydeligere frem i bildet, og myker dem opp på en måte som kan bli veldig pen.

Et ND-filter kan koste alt fra en hundrelapp til flere tusen, avhengig av produsent, type, kvalitet og størrelse. Som en tommelfingerregel bør du legge deg på samme kvalitetsnivå som optikken du kjøper det til. Har du et veldig dyrt objektiv av topp kvalitet, er det dumt å sette et billig plastfilter foran. Det går ut over skarpheten i bildet, og de har ofte et fargeskjær som kan dukke opp på fargebilder. Men det gir også lite mening å kjøpe et filter som koster like mye som objektivet; og fargeskjæret kan du alltids jobbe rundt ved å konvertere bildene til sort-hvitt.

Her har vi brukt et 10-stopps ND-filter for å forlenge lukkertiden, slik at himmelen ble myk og fin.

ND-filtre blir også dyrere jo større de er, så det lønner seg å tenke gjennom hvilket objektiv du kommer til å bruke det med, og ikke kjøpe større en nødvendig. Skal du bruke det til flere objektiver, kan du kjøpe ett filter til det største objektivet, og så bruke filteradapterringer for de andre. Variable ND-filtre er ofte svært dyre, og er i grunn mest nyttige for videofotografer. For å få mest ut av et ND-filter anbefaler vi at du kjøper et 10-stopps først som sist. Da reduserer du lysmengden som slipper inn i kameraet til én tiendedel, og det blir mulig å få eksponeringer på rundt ett minutt, midt på lyse dagen. Hvis du bare er ute etter litt mer moderate lukkertidendringer (for eksempel 1/60s i dagslys), men likevel vil bruke stor blenderåpning, kan et 5-stopps være greit.

Fjernutløser

De fleste kameraene har en innebygd selvutløser med nedtellingsfunksjon, slik at kameraet venter typisk 2 eller 10 sekunder fra du trykker på utløserknappen, til det faktisk tar bildet. Fint hvis du vil løpe inn i et gruppebilde eller en «selfie» av den gammeldagse typen, og ofte nødvendig ved ekstra lange lukkertider, slik at vibrasjoner fra kameraet eller stativet ikke ødelegger skarpheten i bildet.

Og det fungerer stort sett helt greit så lenge du har tålmodigheten til å vente 10 sekunder for hver eksponering, eller ikke skal lengre inn i bildet enn du kommer deg på seks sekunder (så har du fire til å posere). I de andre tilfellene kan en fjernutløser være tingen. Prisen på slike kan variere fra et par hundrelapper for en veldig enkel utgave, som bare brukes som en forlengelse av utløserknappen; til mange tusen kroner for trådløse med avanserte innstillingsmuligheter, som for eksempel intervall-funksjoner for timelaps. Men det finnes en måte vi kan få i nesten både pose og sekk, selv om det er en liten hake ved det.

Triggertrap Mobile bruker smarttelefonen din som «hjerne», og koster 449 kroner hos Fotoplex.no, som er de eneste vi har funnet som selger Triggertraps mobilenhet i Norge. Settet består av to kabler, én som kobles til smarttelefonen din (fungerer på Android og iOS) med et adapter i den andre enden, hvor du så kobler til én annen kabel som går til kameraet ditt.

Via mobilappen får du nå tilgang til ting som avanserte timelaps-innstillinger, HDR-oppsett og laaaange lukkertider. Siden den bruker smarttelefonen din, kan du også stille den inn slik at kameraet tar et bilde ved lyd på et satt nivå (for eksempel et klapp), og via telefonens kamera kan den oppfatte bevegelser, vibrasjoner, eller ta bilde når den ser et ansikt. Vi må innrømme at vi var skeptiske da vi først hørte om det, men fikk låne en enhet av Fotoplex, så vi kan bekrefte at det fungerer.

Noen av de mange funksjonene du får i Triggertrap-appen. Foto: Triggertrap

Det er dog ikke et perfekt produkt, og den største ulempen er at du må koble til smarttelefonen din, hvor både appen og skjermen er på under bruk, og kameraet må være påslått («auto av» og «sleep mode» må være av), noe som krever mye strøm fra et speilløst kamera. Så ekstra strøm til både telefon og kamera kan være nødvendig, i alle fall ved lange timelaps-opptak. Men med tanke på at den relativt lave prisen er dette en overkommelig hindring.

Hodelykt

En god hodelykt er utrolig fin å ha hvis du tar bilder utendørs etter solnedgang. De fleste har en lommelykt på mobilen sin som fungerer langt bedre enn ingenting, men du verden så deilig det er å ha hendene fri når du fotograferer. To hender til å betjene kameraet, to hender til å bære utstyr, to hender du kan varme i lommene uten at lyset forsvinner. Så fremt du har to fungerende hender i utgangspunktet da; hvis derimot du har bare én, bør du i alle fall ha en hodelykt.

Som hjelpelys når du fotograferer trenger du langt fra de heftigste lyktene. En som gir et passelig bredt lysfelt, med en styrke på rundt 50-70 lumen vil holde i massevis. Sterkere lys enn det trenger du stort sett bare hvis du også skal bruke lykten til løping, sykling, hundekjøring eller lignende. Gå for en modell der batteriene sitter bak lykten og ikke i en egen batteripakke, siden kabelen på slike kan være utsatt for brudd hvis du ikke er forsiktig når du pakker dem vekk. Undertegnede bruker en Petzl Tikkina, kjøpt hos Den Norske Turistforening. Med en vekt på 85 gram er den lett å ta med i en lomme, den lyser godt nok til «vanlig» bruk, og bruker lett tilgjengelige AAA-batterier.

Men du kan også sjekke Prisguide.no (kommersiell partner) for flere alternativer; kanskje du heller vi ha en som ser ut som Darth Vader?

Multiverktøy i lommeformat

Gerber Dime er et av de letteste multiverktøyene på markedet. Foto: Gerbe

Du vet, en sånn med kniv, skrujern, tang om mye mer. Veldig kjekt å ha for å stramme stativskruene, kappe stripsen du har hengt opp blitsen med, klippe over piggtråen som sitter fast i jakka di etter at du har rømt fra... Nei, vent, glem den siste der. Poenget er at et multiverktøy er kjekt å ha, men siden vi er fotografer, og ikke bilmekanikere, er det ikke det tyngste arbeidet et slikt må utføre i vår tjeneste. Du trenger den til å justere en stativskrue, ikke reparere en lastebil, så det må ikke være store greiene.

Skulle vi kjøpt et multiverktøy nå, hadde vi gått for en Gerber Dime. Den koster under 300 kroner, veier bare rett over 60 gram, og har likevel de viktigste verktøyene du kan komme til å få bruk for; Kombinasjonstang med avbiter, flat- og stjerneskrujern, fil, kniv, saks, pakkeåpner, og ikke minst en øljekk: slik at du kan feire dagens fotografering med en velfortjent, kald flaske egnet drikkevare.

Som vanlig anbefaler vi at du sjekker hos vår samarbeidspartner Prisguide.no for å finne beste pris på Gerber Dime, eller andre multiverktøy »

Og til slutt: Noe du absolutt ikke bør ha!

Fotovest. Det vil si, hvis du var voksen i 1975 har du lov, men for alle andre er fotovesten å anses som rumpetaskas litt rare onkel (bare se disse eksemplene hos Peta Pixel); og du kommer til å se ut som han som dukker opp til firmautfluktens paintball-kamp i fullt hjemmevernsutstyr. Joda, den kan være praktisk med sine mange lommer, og vi setter pris på å ha orden i sysakene vi også; men en god ryggsekk gjør vel samme nytten i 99,9 prosent av tilfellene?

Bruker du forresten optikken din riktig?Det har nemlig svært mye å si for bildene dine » (Tek Ekstra)

Få med deg Fotoskolen helt fra starten:
Har du kontroll på dette, har du kontroll på kameraet » (Tek Ekstra)

Les også
Disse feilene gjør vi når vi tar bilder
Les også
Slik er Fitbit Charge 2 og Flex 2
Les også
To nye toppmodeller fra Nikon
Les også
Vidvinkel er for landskap og boligannonser, mens tele er for sport, fugler og kjendiser. Eller?
Les også
Her er de beste tipsene fra en av Norges dyktigste naturfotografer
Les også
Dette bør du se etter før du skal kjøpe nytt kamera
Les også
Megapiksler og bildebrikker
Les også
Vi hjelper deg i kamerajungelen
Les også
Har du kontroll på dette, har du kontroll på kameraet
annonse