Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestApple MacBook Pro 13 med Touch Bar (2016)

Test av MacBook Pro 13 med Touch Bar

Sammendrag »

For åtte år siden annonserte Apple sin andre generasjon MacBook Pro med et helt nytt «unibody»-design, og for fire år siden ankom den slankere generasjon tre med høyoppløst Retina-skjerm markedet. Ved begge anledninger var halleluja-faktoren akkurat like høy som vi husker den som.

Og særlig rart var ikke det. Apple både revolusjonerte og innoverte, og selv om enkelte kanskje vil være uenig i den neste påstanden, lå de på tiden milevis foran mange trauste konkurrenter over i Windows-PC-leieren.

I dag, fire år etter den siste store designoverhalingen, er fjerde generasjon MacBook Pro her. Denne generasjonen har ifølge Apple forhåndssolgt minst like godt som tidligere modeller og skapt minst like mange overskrifter som vi er vant med. Men, til stor forskjell fra tidligere lanseringer kan en som teknologiinteressert ikke ha latt være å legge merke til et taktskifte når det kommer til dekning og generell mottakelse av nye MacBook Pro.

Selv «menigheten» er spent

Folk er generelt mer skeptiske og avventende enn tidligere, og selv blant medlemmene i den riktig nok oppkonstruerte, men dog halvveis eksisterende Apple-menigheten, stiller mange spørsmål ved den nye generasjonen. For første gang er det ikke bare prisøkningen folk rynker på nesen av, men også det faktum at det ikke er like klart som før hvorvidt den nye MacBook Proen vil by på gjennomtenkte og merkbare «Quality of life»-oppdateringer, eller om den først og fremst tilbyr fornyelse for fornyelsens skyld.

At spørsmål stilles er ikke så rart, for sjelden har Apple gått så hardt ut med hammeren og meiselen på sin tradisjonsrike sølvgrå MacBook Pro som nå. Det er litt skummelt i all den tid vi faktisk snakker om en maskin som lenge har fungert som bærbarverdenens benchmark – altså maskinen alle andre maskiner blir målt opp mot.

Så, endrer Apple på oppskriften bare fordi de kan, eller fordi designsjef Johnny Ive har funnet ut at de har levd med «status quo» lenge nok? Overhodet ikke.

Faktum er at mange av designgrepene som nå har kommet med den fjerde generasjonen er helt nødvendige. I de fire årene Apple har solgt den samme MacBook Proen, bare avbrutt av små komfortable maskinvareoppgraderinger, har nemlig konkurrentene deres gått gjennom en virkelig transformasjon.

Borte vekk er nå de tykkere, gråere, mer plastaktige «lappeteppemaskinene» som konkurrerte mot Apples i tidligere tider. Den siste tiden har det formelig rent inn med knallgode Windows-baserte bærbare her på huset, noe som nesten har fått det til å gå inflasjon i karakterskalaen vår. Vi nevner spesielt HPs Spectre og Spectre x360 OLED, Asus' ZenBook UX305 og UX360 Flip samt Dells XPS 13. Vi vet dessuten at Lenovos Yoga 910 er like om hjørnet, noe som kan bety ytterligere en konkurrent å bryne seg på for Apple.

Med stadig mer aggressive konkurrenter er det derfor viktig at Apple handler rett denne gangen, ettersom de har mindre «å gå på» enn tidligere.

Vi går i dybden på MacBook Pro 13 med Touch Bar på neste side, mens du får en oppsummering og konklusjon nedenfor.

Nye MacBook Pro 13 med Touch Bar i Stellargrå utførelse.

Oppsummering og konklusjon

Ikke veldig overraskende har Apple hentet inspirasjon fra sin egen MacBook da MacBook Pro ble designet. Like etter annonseringen, og før vi selv fikk hendene våre i den maskinen, gjorde dette oss relativt usikre på hvorvidt den nye Proen ville falle i smak her på huset. Som kjent var vi ikke utelukkende begeistret for Apples siste MacBook da vi testet denne i våres.

Heldigvis, får vi nesten si, er nye MacBook Pro lettere å like. Den tar litt tid å bli vant med, og den er ikke et selvsagt valg for alle, men litt ut ifra bruksområde og din egen innstilling har den mye godt med seg i sin fjerde innpakning også.

Nye MacBook har blitt 16,6 prosent slankere og 15 prosent lettere, noe som gir den en tykkelse på 1,5 centimeter og en vekt på 1,36 kilogram. I forhold til forgjengeren føles den også både mye tynnere og lettere i praksis.

Den nye fargen, Stellargrå, spriter opp MacBook Proen og gjør seg minst like godt her som på iPhone, og mens den lysende eplelogoen er borte får det velkonstruerte og solide designet fortsatt toppscore av oss.

Skjermen er blitt enda bedre, og har i likhet med nye iPhone 7 fått støtte for det Apple kaller «Stort fargerom», eller P3, som spesielt gir bedre grønn- og rødfarger. I tillegg er lysstyrken på det svært godt kalibrerte panelet justert opp til rekordhøye nivåer.

Pekeplaten har blitt fysisk større, noe som gjør det enda bedre og enklere enn tidligere å utføre flerbevegelser. Muligheten for «Lydløs klikking» har dessverre forsvunnet, av ukjent årsak.

Mens vi var oppriktig bekymret for om tastaturet, med de oppdaterte «sommerfuglbryterne» kjent fra Apples egen MacBook, ville falle i smak, kan vi etter en ukes test slå fast at overgangen til et tynnere tastatur med mindre rom for tastevandring har gått fint. Proens sommerfugltaster har hakket bedre vandring enn det til MacBook, og i motsetning til sistnevnte tror vi dette nye bare vil fortsette å vokse på oss i fremtiden.

MacBook Pro 13 er i høy grad en gjennomført maskin, men svært mange kompromiss er tatt, noe som gjør at vi tipper maskinen blir mer aktuell for mange litt lenger frem i tid.

Den nye berøringsstripen, Touch Bar, fremstår per nå som en «nice to have»-funksjon. Den gir deg alternative måter å nå funksjoner på, og tilbyr en viss for for tilpasning, dog skulle vi sett at den var enda mindre begrenset. Det store salgsargumentet for en MacBook med Touch Bar blir imidlertid Touch ID-sensoren som ligger til høyre for den. Denne lar deg logge inn på kontoen din, installere programmer, gjøre systemendringer og foreta kjøp i iTunes Store med et enkelt fingersveip, akkurat slik vi kjenner det fra iPhone. Etter testperioden vil det bli en skikkelig nedtur å måtte skrive inn passord manuelt igjen.

Vårt store ankepunkt for MacBook Pro blir tilkoblingsportene. Borte er dedikerte porter for skjermtilkobling og minnekortleseren, og borte er den kjekke og ofte Mac-reddende MagSafe-ladekontakten.

Maskinen byr nå *kun* på fire USB Type-C-porter, og en minijack. Mens førstnevnte via ulike adaptere kan sende og motta signaler fra både skjermer, hodetelefoner, harddisker, ladere og mer til, finner vi tanken av en MacBook Pro til 19 000 kroner full av adaptere ganske usexy.

For mange blir nettopp dette løsningen de må basere seg på i flere år fremover, ettersom de færreste av oss har eksterne enheter tilpasset USB Type-C-porten på nåværende tidspunkt.

Apple har kanskje bygget fremtidsmaskinen, men samtidig har de også oversett oss som lever i nåtiden og som ønsker at Pro-maskinen deres skal være nettopp det, en maskin for de med litt utvidede behov for kompatibilitet og smidighet over dem som like godt kan kjøpe en MacBook. Per i dag er det du som må gjøre jobben med å tilpasse deg livet med nye MacBook Pro 13, ikke omvendt, slik det kanskje bør være.

Les mer om tastaturet, den nye Touch Baren og alt annet nytt på side 2 »

Dypdykk og ytelse »

De fleste har allerede et slags forhold til en nyere MacBook Pro, være seg via bekjente og venner, eller kollegaer. Dette blir derfor ikke en test hvor vi gjennomgår hver bidige funksjon, men heller en hvor vi konsentrerer oss om hva som skiller den nye fjerdegenerasjons MacBook Pro fra den nå «gamle» tredjegenerasjonen. I tillegg skuler vi selvsagt bort på aktuelle konkurrenter med Windows der dette er naturlig, til tross for at Mac-brukere flest gjerne føler seg ganske knyttet til MacOS.

Les vår test av den siste tredjegenerasjons MacBook Pro 13 her »

Vi deler inn gjennomgangen vår i tre deler, hvor vi har organisert nyvinningene og endringene etter hvilke følelser vi har for dem nå etter en uke med maskinen.

Dette liker vi

  • Nytt design – Bort med sideflesket
MacBook er enda litt slankere, men det hersker ingen tvil om at også nye MacBook Pro har blitt mer kompakt i forhold til MacBook Pro fra 2015.

I det siste har det blitt stadig klarere at gamlefar Pro trengte en slankekur, der den blant våre testkandidater faktisk har vært en av de større og tyngre 13-tommere i klassen. Dette har Apple tatt tak i, og vektnålen har falt fra 1,6 kilogram hos gamle Pro, til 1,36 kilogram for den nye modellen.

MacBook Pro har dessuten gått fra å være 31,4 cm bred, 1,8 cm tykk og 22 cm dyp, til å bli 30,5 cm bred, 1,5 cm tykk og 21,3 cm dyp. Som en følge av dette er skjermrammen nå mye slankere, og «sideflesket» på hver side av tastaturet noe mindre.

Slankeoperasjonen til tross, den velkjente byggkvaliteten til Apple er stadig med oss. Her er knirking et fremmedord og den gjennomførte og stødige skjermhengselen gjør det enkelt å åpne skjermen med én hånd, uten å måtte bruke den andre hånden til å holde igjen basen.

For første gang er det blant annet mulig å få fatt på en Pro-maskin i en mørkere drakt enn den sedvanlige sølvgrå vi har sett hvor enn vi har gått i flere år. Kjent fra iPhone 5 til iPhone 6S gjør også «Stellargrå» seg sært godt på en MacBook Pro. Bare synd Apple ikke lenger tilbyr fargen på sine nye telefoner slik at du kan «matche» dem.

Verdt å merke seg er det at den ikoniske lysende eplelogoen nå er historie. Grunnen er rett og slett den at skjermlokket nå har blitt så tynt at den ikke får plass lenger. Den nye logoen av aluminium er kanskje stiligere, men samtidig er det leit å tenke på at forelesningssaler og møterom snart vil ligge i stummende mørke heller enn å bedes i det kjølige hvite lyset fra titalls eplelogoer.

Den lysende eplelogoen er erstattet av en i aluminium. Her MacBook Pro 2016 og MacBook Pro 2015.
  • Bedre, mer lyssterk skjerm
Panelet i nye MacBook Pro er godt kalibrert.

Apple har et godt renommé hva gjelder skjermene sine, og om vi ser bort fra panelet i MacBook Air som virkelig begynner å eldes, viser jobben Apple har gjort med nye MacBook Pro at de satser på å fortsatt være best i klassen her.

Ut over de vanlige kvalitetene, så som superb kalibrering, god innsynsvinkel og et ledende antirefleksjonsbelegg, stiller nye MacBook Pro med ytterligere forbedringer denne generasjonen.

Nytt er det nemlig at panelet nå lyser med en styrke på inntil 570 nits, noe som blåser selv de nærmeste konkurrentene av banen. Særlig nyttig er ikke dette innendørs, men utendørs vil dette gjøre sitt til at det blir lettere å lese tekst på skjermen også i sollys.

Videre skilter MacBook Pro nå med utvidet fargerom (P3), noe som bidrar til at blant annet rød- og grønntoner vises på en mer realistisk måte enn tidligere. Dette, sammen med den alltid like presise kalibreringen gjør sitt til at MacBook Pro-skjermen fortsatt vil være å foretrekke for profesjonelle video- og bildebehandlere.

  • Høyere ytelse

Hver gang vi får en fysisk mindre maskin inn på kontoret er vi redde for at ytelsen har tapt fokus for form og design. Så var også tilfelle med nye MacBook Pro. Heldigvis viste det seg etter våre grundige tester at frykten var helt ubegrunnet.

Ytelsen er nemlig akkurat der vi håpet den skulle være, og der all dagligdags arbeid, fra oppstart av maskin og programmer, nettsurfing med mange faner, filkopiering og videovisning går silkemykt for seg, er også ytelsen for hardere oppgaver upåklagelig.

Se målingene våre og les mer om ytelsen helt i bunn av saken.

  • Større pekeplate
Pekeplaten har blitt omtrent dobbelt så stor som hos MacBook Pro 2015. Her sammenlignet med MacBook 2016, som også byr på en stor pekeplate.

Pekeplaten har, akkurat som skjermen, alltid vært noe Apple har lagt mye status i og dermed også scoret høyt på. Vi mener allerede Apple leverer verdens beste berøringsplate, punktum, og denne stolte tradisjonen viderebringes selvfølgelig i fjerdegenerasjons MacBook Pro. Presisjonen, responsiviteten, smidigheten, de intuitive og jevne flerbevegelsene samt den gode håndbakavstøtningsfunksjonen er stadig på plass.

Apple har imidlertid klart å gjøre alt dette enda bedre. Ikke ved å utvide funksjonalitet eller øke presisjon og responsivitet ytterligere – det er det egentlig ikke behov for – men ved å utvide selve pekeplaten. Den har nemlig blitt omtrent dobbelt så stor siden sist, noe som bare understreker hvor viktig Apple synes interaksjonen via denne komponenten er. Og det med rette. Apple ble til nettopp det viktige selskapet de er i dag ved å legge til rette for pek og klikk og forenkle filbehandling ved å dra dem mellom programmer og vinduer. Der Apple en gang var best på dette har konstant videreutvikling ført dem frem til i dag, hvor de fortsatt er den ubeseirede kongen på haugen.

«Force Touch»-funksjonaliteten, som først ble introdusert med MacBook Pro 2015, er stadig til stede. I vår test påpekte vi den gang hvordan denne funksjonen måtte vokse på oss og få mulighet til å «blomstre», eller mer presist få mulighet til å nå flere applikasjoner og bruksområder før vi konkluderte. Nå, halvannet år senere, kan vi melde at Force Touch må være noe av det vi bruker aller minst. Det kan gå uker og måneder mellom hver gang vi engang tenker over at muligheten til å trykke ned en ekstra gang er der, og som regel minnes vi først på funksjonen ved et uhell, altså ved å trykke ned litt for ivrig eller lignende. Det kan være bare oss, og ikke noe er bedre hvis du føler det annerledes, for forhåndsvisning av lenker, bilder og filer, eller spoling i videoer ved å trykke hardt, er jo ingen dum idé bare det blir brukt.

Mens vi er inne på temaet «Force Touch» og pekeplaten må det nevnes at de nye MacBook Pro-modellene dessverre ikke støtter «Lydløs klikking», et svært merkelig valg ettersom dette er på plass blant annet hos nyeste generasjon MacBook. Dette var en kjekk funksjon å ha i verktøybeltet, der det ga både et lydløst klikk, samtidig som du fikk en tilbakemelding. Om du nå skal klikke i vei uten å forstyrre noen må du aktivere «klikk ved berøring» i stedet, noe som for den saks skyld er undertegnedes standardinnstilling, men som like fullt ikke gir den fysiske tilbakemeldingen enkelte ønsker.

  • Låter bra på fest

Med mindre plass enn forrige revisjon tenker vi lyden får gjennomgå. Det var i alle fall tanken før vi satte i gang en lyttetest med noen velkjente artister via YouTube. Vi mener å registrere at det har blitt noe mer metallisk klang over lyden siden sist, spesielt ved høyt volum, men på den annen side spiller også nye MacBook Pro mye høyere enn den gamle.

Instrumenter klarer seg likevel godt i de fleste tilfeller, og selv om vi generelt mener bassen er litt mer aktiv her enn hos gamle MacBook Pro kunne såre, rustne «mannestemmer» hatt godt av litt mer «punch». Alt i alt gjør likevel høyttalerne en god jobb og vil neppe skuffe noen som ser etter en enkel utvei for å skaffe litt musikk til middagen eller et vorspiel.

Sommerfugltaster v.2

Tastaturet benytter seg av taster med oppdatert sommerfuglmekanisme. Disse er langt flatere enn forrige MacBook Pro, men byr på noe lengre vandring og bedre respons enn MacBook-tastaturet.

Tastaturet var noe av det som fikk virkelig hard medfart da vi i våres testet MacBook. Der vi ble fortalt at Apple hadde revolusjonert tastaturet, følte vi de i stedet de hadde gått løs på et vanlig tastatur med en kjevle og dampveivals. Her fant vi ingen skrivefølelse, ble slitne av lange skriveøkter og bommet spesielt mye når vi skrev ord med to like bokstaver etter hverandre.

Derfor er det ikke til å legge skjul på at i alle fall undertegnede ble ikke så rent lite nervøs der han fulgte lanseringen da MacBook Pro ble presentert med sommerfugltaster, den også. Tastaturet er nemlig noe av det jeg har likt aller best på Proen som i dag fungerer som min arbeidsmaskin – skulle Apple virkelig ødelegge dette og etter hvert tvinge meg over på en annen maskin?
Men, som en liten trøst, som et syltynt håp å strekke seg etter, nevnte ikke Apple-fyren på scenen noe om at sommerfuglmekanismen fra MacBook i alle fall var oppgradert til den nye Proen for å gi enda bedre skrivefølelse?

Om du har håpet på noe tidligere er sjansen vel størst for at du til slutt har blitt skuffet. Det forventet jeg også i dette tilfellet, men av og til skjer vel disse miraklene en hører om også en selv. For, etter en uke med mye MacBook Pro kan jeg slå fast at det i alle fall ikke blir det nye tastaturet som vil stoppe meg fra å en gang skaffe en ny MacBook Pro.

Tastaturet er nemlig bedre enn det vi finner i MacBook, og takk høyere makter for det.

Jo visst er det annerledes enn vi kjenner det fra tredjegenerasjons MacBook Pro. Her hos nykommeren er tastene mye flatere og byr på mindre demping. Apple har likefullt gitt oss akkurat nok ekstra dybde i tastene til at de responderer skikkelig og du tydelig registrerer hvert tastetrykk. Tastene er også større enn hos den gamle Pro-en, og uansett hvor langt ut på en tast du trykker, havner tegnet ditt i dokumentet. Dette er er tastatur vi i løpet av en uke har vendt oss til og som vi ser for oss at vi kan leve vel sammen med, i motsetning til MacBooks tastatur som vi fortsatt misliker etter flere måneder.

Det vi mest av alt har å utsette på tastene hos nye MacBook Pro har derfor ikke å gjøre med tastenes skrivefølelse, men støyen manglende demping fører til. Det er nemlig ikke til å komme bort fra at det nye tastaturet støyer. Der du på den gamle kunne taste i vei både i forelesninger, på toget hjem fra skole og jobb, eller i åpne kontorlandskap hvor du ikke vil støye unødig, bør du forberede deg på irriterte omgivelser denne gangen. Og, nei, det hjelper ikke å trykke forsiktig.

Noe som for øvrig er udelt positivt med de nye tastene er at baklyset skinner igjennom slik at kun tegnene lyser opp og ikke området rundt tastene.

Dette må vokse på oss

  • Begrenset berøringsstripe

Den største nyheten, og vel det som er Apples store innovasjon i denne generasjonen MacBook Pro, er den nye OLED-skjermen like over tastaturet som kalles Touch Bar.

Apple selv kaller Touch Bar-en for «En genistrek», og mens vi tar av oss hatten for Apples dyktige kreative team når det kommer til markedsføring av funksjonen klarer vi enn så lenge å holde litt igjen på entusiasmen.

Denne OLED-skjermen tar hos de to dyreste nye MacBook Pro-modellene plassen til de tradisjonelle funksjonstastene som lar deg styre lysstyrke, lydvolum, hoppe bukk over sanger og ligende. Skjermen mimer i sin standardvisning etter oppsettet slik vi kjenner det, men lar deg skifte ut grupper av funksjonstaster med noen som er mer aktuelle og nyttige for deg.

Touch Bar letter tilgangen til enkelte funksjoner.
Disse funksjonene kan du bytte på å ha vise på Touch Baren din.

Vi valgte for eksempel bort funksjonstasten for å vise alle aktive vinduer mot en funksjonstast som låser Macen og går til innloggingsskjermen. I tillegg la vi til en hurtigtast for å ta skjermbilde, slik at vi slipper å holde inne mylderet av tastekombinasjoner dette ellers krever.

Vi er store tilhengere at mer personlig tilpasning i macOS og på MacBook Pro, så denne muligheten faller absolutt i smak. Touch Bar føles utrolig behagelig å bruke, med overraskende jevn berøringsflate og rask respons.

Her kontrollerer vi volumet med fingertuppen. Smidig og enkelt, men ikke særlig revolusjonerende.

Når Apple først slo til med en ekstra skjerm over tastaturet skulle vi bare ønske de hadde tatt det enda et skritt videre. Touch Bar tilbyr deg nemlig enn så lenge bare en liten mengde Apple-godkjente funksjonstaster som kan byttes ut, og du kan se alle sammen på bildet like ved siden av.

Det som er «verre» er at Touch Bar slavisk tilpasser seg det til enhver tid aktive programmet. Joda, det kan være å foretrekke i enkelte tilfeller, men det legger også en stor begrensning på nytteverdien av å ha en dynamisk ekstraskjerm. Vi ønsker oss muligheten til å låse skjermen til en oppgave.

I Safari kan du se forhåndsvisning av åpne faner. Det fungerer så-som-så på den smale skjermen.

Som et eksempel kan vi nevne at Touch Bar ved videovisning på YouTube lar deg «skrubbe» gjennom videoen for å raskt finne partiet du leter etter uten å måtte gripe etter berøringsflaten og YouTubes egne kontroller. Dette er ganske fiffig bruk, og kunne tenkes brukt til å spole frem eller tilbake i en video eller podkast uten å hoppe ut fra et annet program du sitter opptatt i. Dessverre forsvinner denne progresjonslinjen når du bytter bort fra YouTube-fanen eller fra nettleseren over til et annet program. Apples egen iTunes er et hendig unntak, der progresjonslinjen og mediasnarveiene stadig holder seg innen rekkevidde via et «pop up»-symbol i Touch Bar. Kanskje bare Safari må bli smartere.

Slik Touch Bar fremstår i dag gir den deg i hovedsak snarveier til mye brukte funksjoner i programmet du har aktivt, men en stor del av denne funksjonaliteten kan også nåes raskere ved å lære seg hurtigtaster. For eksempel får du etter å ha markert tekst i Pages opp en tast som uthever denne for deg, men dette gjør du raskere ved å trykke Command + B, for Bold.

Logg inn med fingeren, akkurat som på iPhone.

Noen ganger gir det deg likevel noe ekstra å ha skjermen der. Det er for eksempel artig å sveipe mellom Emojis, kjekt å kunne velge en annen fane i nettleseren og bla mellom alle favorittene dine uten å kåle med pekeplaten, eller hurtig kunne velge en passende formel for tallene du har markert i Numbers.

Den store godbiten for dem som kjøper en MacBook Pro med Touch Bar er ikke selve berøringsstripen, men den lille sensoren som ligger helt til høyre for den. Apple har nemlig integrert sin Touch ID-sensor, eller fingeravtrykkleser bedre kjent fra selskapets iPhones i sine mest påkostede Mac-er. Med denne kan du logge inn på maskinen, installere og oppdatere programmer, og selv logge inn på nettsider via passordhåndterere bare ved å holde fingeren din over den et lite halvsekund.

Det er virkelig helt fantastisk å slippe og taste passord, som stadig må byttes eller glemmes, for å gjøre enkle operasjoner på maskinen. Touch ID-sensoren kan alene gjøre det verdt å oppgradere fra den rimeligste MacBook Pro-en.

Dette liker vi ikke

  • Adapter meg her og der
MacBook Pro 2016 «Starter Kit».

I tillegg til det grunne og generelt skuffende tastaturet var det den éne USB Type-C-porten som førte til at vi ikke kunne anbefale Apples MacBook. Hos sin Pro-modell har Apple økt antallet USB Type-C-porter til fire, men fikser dette problemet? Absolutt ikke.

For, dette er, med unntak av en minijack-utgang, de eneste portene du får. Apple fant det altså for godt å kaste ut både minnekortleseren samt HDMI- og Mini DisplayPort-utgangene sammen med hver og en av de tradisjonelle USB-portene.

Det skaper problemer, om ikke for alle så for proffene. Og, hvem er MacBook Pro for om ikke for de noe mer kravstore «proffene»? Andre har jo MacBook.

To slike USB Type-C-porter på hver side av maskinen er det du får, pluss en minijack-utgang, da.

Om ikke MacBook Pro byr på funksjonalitet og løsninger skreddersydd for proffene lenger, burde den ikke da skifte navn til noe annet, for eksempel MacBook Plus, heller enn å klamre seg til et navn med en betydning den ikke kan leve opp til eller reflekterer bruksområdet til?

Fotografer elsket den innebygde minnekortleseren. Den danseglade DJ-en og familiene med store kjæledyr kunne stole på at den magnetiske ladekabelen MagSafe hindret den dyre Mac-en fra å gå i bakken om noe viklet seg inn i ledningen. Kontoristen kunne koble seg rett til projektoren uten å forlate kundene for å stikke ned på butikken etter en erstatning for det sporløst forsvunnede adapteret. Han som akkurat hadde investert i en ny skjerm med DisplayPort-utgang tenkte at denne var fremtidssikret og så godt som «Plug and Play» med Apples maskiner fremover. Lydentusiasten som gikk til innkjøp av en hodetelefon med Apples anbefalte Lightning-kontakt samt et adapter for Thunderbolt-kompatibilitet tenkte han var ferdig med å kjøpe adaptere for en stund.

Denne listen kunne sikkert fortsatt, men den illustrerer vel allerede poenget. Utskifting av kjente og utbredte porter, med kun splitter nye og lite utbredte porter skaper både utfordringer, ekstra hodebry og flere kostnader.

Ikke misforstå. USB Type-C er fremtiden og veien å gå. Via denne kontakten kan du sende video, lyd, nettverk, strøm, og endelig blir det gud fader oss helt klin umulig at kontakten du forsøker å plugge inn står feil vei.

Men hvorfor ikke ta det noe mer gradvis? Andre PC-produsenter klarer fint å levere maskiner med både USB Type-C-porter og tradisjonelle USB-porter mens folk flest justerer seg. Det å gå fra flere ulike porter er en prosess som vil ta flere år, og mens vi har forståelse for at ikke Apple gidder å vente på de siste etternølerne – det finnes de som fortsatt ønsker VGA-porter på sin bærbare – er det spesielt at flertallet av oss i Norges største teknologiredaksjon føler Apple denne gangen løper fra oss. Vi ønsker ikke å oppgradere alt av utstyret vårt for å passe med den bærbare maskinen, og det er heller ingen ønsketenkning at det skal flagre tre ulike adaptere ut av en maskin til 19 000 kroner.

Vi gleder oss til alle enhetene våre kan plugges rett inn i en USB Type-C-port. Det vil nok skje omtrent på samme tidspunkt som en ny «universalstandard» ser dagens lys...

Ytelsen

Til slutt tar vi for oss ytelsen, og som vi allerede har vært innom er ytelsen i nye MacBook Pro svært god. Ikke bare til dagligdagse oppgaver, men som våre målinger viser også i mer krevende applikasjoner.

I vår testmodell, som altså er «mellom»-konfigurasjonen, sitter nå en tokjernet Intel Core i5-6267U «Skylake»-prosessor klokket til 2,9 GHz. Dette er, som i forrige MacBook Pro, en 28-watt prosessor som trekker mer strøm enn de typiske 15-watt- eller ULV-prosessorene som ofte brukes i enda slankere og vifteløse maskiner som MacBook. Mer tilgjengelig effekt gjør selvsagt sitt til at ytelsen blir en helt annen, som vi skal se fra prosessormålingen vår.

Ytelsen i det syntetiske måleprogrammet Cinebench 15 viser at MacBook Pros prosessor takler oppgavene raskere enn tidligere generasjon når alle prosessorkjerner er i bruk, men kan også vise til bedre ytelse per kjerne.

I Handbrake konverteres en times lang filmsnutt, noe som er en ganske hard oppgave for en prosessor, så testen skiller virkelig klinten fra hveten. Om maskinene sliter med «throtteling» grunnet høye temperaturer og svak kjøling vises dette ved at resultatet i denne testen ikke står i stil med Cinebench-målingen vår. Heldigvis for nye MacBook Pro takler både prosessoren og kjøleløsningen oppgaven godt og kan vise til et resultat som gjennomgående er best i klassen.

Nye MacBook Pro 13 med Touch Bar har fått en av Intels aller kraftigste integrerte grafikkløsninger, kalt Iris Graphics 550. Med denne brikken innabords, sammen med en relativt høyt klokket prosessor, gjør maskinen det godt med tanke på at grafikkløsningen er av det integrerte slaget.

Ikke forvent underverker i nye, tunge spill. Likefullt er det som vi ser av vår Talos-måling ingen umulighet å fyre i gang noen litt enklere eller eldre spillfavoritter om du ikke er alt for kravstor hva gjelder oppløsning og grafiske effekter. Ser du etter en 13-tommer uten dedikert grafikk blir det ikke stort bedre enn hva MacBook Pro disker opp med her.

PCIe-lagringsløsningen i nye MacBook Pro er helt spinnvill. Du kan forvente en skriveytelse på omtrent 2185 MB/s og flashenheten leser med en hastighet på utrolige 3025 MB/s. Kanskje unødvendig å understreke, men flytting av filer går som regel så raskt at du ikke rekker å se vinduet med fremdriftindikatoren, og selv tunge programmer åpnes på et øyeblikk. Filoverføring til og fra eksterne harddisker vil selvsagt gå tregere og avhenge av tilkoblingsgrensesnittet. USB Type C-porten til MacBook Pro støtter en teoretisk overføringshastighet på inntil 2500 MB/s, noe som heller ikke er så verst, dog.

Når det kommer til temperaturer holder MacBook Pro disse i sjakk selv under tung last, og like viktig, viften støyer svært lite.

Mens forrige MacBook Pro lovet inntil 12 timer videoavspilling lover årets modell «kun» 10 timer. Vår måling viser likevel omtrent 9,5 timer for både den nye og gamle Pro-modellen, noe som er fullt ut akseptabelt. Spesielt tatt i betraktning slankekuren nye MacBook Pro har vært gjennom er det godt Apple holder seg over den magiske ti-timersgrensen, som lar deg dra på jobb og skole med visshet om at du ikke huske på laderen.

Se våre topp 10 bærbare PC-er »

Les også
MacBook Pro 13 med TouchBar (2017): Heftig og begeistrende, eller bare rådyr?
Les også
Trippeltest av 15-tommere: MacBook, XPS og Spectre går i ringen, én står igjen som vinneren
Les også
Brukere melder om mystisk «klikkelyd» fra nye MacBook Pro
Les også
Apple MacBook Pro 13 (Sen 2016) møter Dell XPS 13 (2017): MacBook Pro 13 møter Dell XPS 13
Les også
Apple skal satse på egne prosessorbrikker til Mac-maskinene sine
Les også
Nå kommer nattmodus endelig til Mac
Les også
Stor amerikansk forbrukerorganisasjon anbefaler ikke nye MacBook Pro
Les også
– Mac-utvikling er ikke lenger en prioritet hos Apple
Les også
LGs 4K- og 5K-skjermer til MacBook blir forsinket
Les også
Brukere opplever at nye MacBook Pro gir dårligere batteritid enn annonsert
Les også
Apple fjernet siste mulighet for oppgradering i sine nye MacBook Pro
Les også
– Apple overpriser MacBook Pro med vilje
Les også
Apple dropper den ikoniske oppstartslyden i nye MacBook Pro
Les også
Nå er Apples nye MacBook Pro endelig offisiell
annonse