Nå har Nikon gått for langt
Det er litt for få knapper på dette speilløse systemkameraet.
Nikon V1 er toppmodellen i Nikons nye speilløse system. Systemet er basert på en ganske liten bildebrikke som ligger mellom MicroFourThirds og bildebrikkene som brukes i avanserte kompaktkameraer som Canon G12, Fujifilm X10 og Nikon P7100. CX-bildebrikken, som Nikon kaller den, er rundt halvparten så stor som mFT-brikkene og gir mulighet for mindre kameraer og mindre optikk. Men V1 er ikke spesielt lite i forhold til de minste mFT-modellene.
Om det er et bevisst valg av Nikon fordi de synes V1 er lite nok, eller om de faktisk trenger all plassen vet vi ikke, men vi mistenker det siste. V1 har nemlig et ganske stort batteri, Nikons nye avanserte bildeprosessor og innebygd søker så det er en del komponenter som skal inn i et kamerahus som er vesentlig mindre enn dagens minste speilrefleksmodeller.
Nikon 1 V1 med standardzoom 10-30mm VR og 30-110mm VR telezoom
Bommer med brukergrensesnittet
Nikon har valgt en enkelt og stilren design for Nikon 1-systemet, både rent fysisk og med ganske få knapper og ratt for brukergrensesnittet. Vi synes de har gått litt for langt, for V1 kunne fått bedre ergonomi med et grep og belegg med mer friksjon på forsiden. Grep kan forøvrig kjøpes som ekstrautstyr, men det øker både pris, vekt og størrelse.
Det vi synes Nikon virkelig har bommet på er brukergrensesnittet, som gjør det komplisert å få tilgang til V1s mer avanserte funksjoner. Modusrattet har bare fire valg, men det har plass til minst det dobbelte. Vi kan forstå Nikons ønske om å gjøre kameraet enkelt ved at brukeren ikke skal trenge å forholde seg til lukkertider og blenderåpninger, men den muligheten er jo der ved å sette kameraet på grønn innstilling. Vi kan ikke se at direkte tilgang til de vanligste, halvautomatiske eksponeringsfunksjonene på modusrattet ville gjort V1 vanskeligere å bruke. Det ville derimot gjort kameraet mye mer interessant for de som ønsker å bruke disse funksjonene.
På mange måter ser det ut som Nikon har brukt samme filosofi på V1 som Sony brukte på sine første NEX-modeller - og fikk mye negativ kritikk for. Sony kom med en oppdatering av firmwaren som forbedret brukergrensesnittet for de avanserte brukere, men V1 har ikke samme programmerbare taster som NEX-5. Dermed er det ikke like enkelt for Nikon å endre grensesnittet selv om de skulle ønske det.
Grei ytelse
Ytelsen til V1 er gjennomgående god, med rask respons og seriebildefunksjon med fem bilder i sekundet i standardmodus. V1 har både elektronisk og mekanisk lukker og det er valgfritt hvilken som brukes. Mekanisk lukker gir høyere synkroniseringshastighet med blitsen, mens elektronisk lukker gir raskere lukkertider, helt lydløs operasjon og mulighet for opp til 40 bilder i sekundet med full oppløsning. Autofokussystemet til V1 er noe av det mest avanserte på markedet og fungerte raskt og presist i testperioden.
Bildekvaliteten oppfatter vi som god, omtrent på høyde med mange mFT-kameraer som vi ser som nærmeste konkurrent i øyeblikket. Men ti megapiksler klarer ikke å konkurrere på oppløsning med de nyeste 16 megapikslers Panasonic-modellene, som for eksempel G3. G3 og GH2 er også et hakk bedre enn V1 på høy Iso.
Et godt forsøk
Totalt sett synes vi V1 er et interessant første forsøk på et speilløst systemkamera fra Nikon. Autofokus og generell ytelse er god og det ligger masse avansert teknologi i bunnen, spesielt på autofokussiden. Skjerm og søker er også gode, mens brukergrensesnittet trekker ned. For den som bare vil ha et kamera som tar gode bilder på full auto, vil sikkert ikke brukergrensesnittet være sjenerende.
Prisen synes vi er ganske høy høsten 2011 og det finnes mange gode alternativer med minst like god bildekvalitet til en lavere pris. Merk også at V1-prisen ikke inkluderer blits, som koster godt over 1000 kroner ekstra. Kameraet er imidlertid nettopp lansert og pris vil muligens justeres i forhold til konkurrentene på sikt. Prisguiden inneholder oppdaterte priser for V1 og konkurrentene.
Vil du vite mer?
Les hele testen av Nikon 1 V1 på Akam.no
