Frontkamera med spinnvill vidvinkel og 2,5D-skjerm

Men én ting får vi ikke i Norge, og det trekker veldig ned.

Torstein Norum Bugge

Publisert 29. juli 2017

For snart et år siden publiserte vi en test av det som skulle vise seg å være en av de beste budsjettmobilene i hele 2016.

Vi snakker om LG K10, som både hadde lekkert design, lav prislapp og en god brukeropplevelse.

Nå er etterfølgeren endelig på plass til test også, etter å ha vært i salg i mange måneder allerede – allerede i januar publiserte vi sniktitt av LG K10 (2017) fra CES-messen.

Telefonen heter altså akkurat det samme, og vil bare bli kalt K10 i resten av testen for enkelhets skyld. LG har ikke gjort de helt store forandringene, men har oppdatert telefonen litt over det hele. Det er fort skummelt, for de fleste år trenger nye modeller et slags trekkplaster for å virkelig gjøre seg bemerket.

Det har da også K10, i form av fingeravtrykksleser på baksiden. Eller, den hadde hatt det, om LG bare hadde bestemt seg for å sende riktig modell til oss nordmenn. I stedet har de av en eller annen grunn sendt en nedgradert versjon uten denne funksjonaliteten hit til berget.

Der var vår store skuffelse ute av veien. En telefon kan selvfølgelig fungere fint uten biometri, så hvordan står det til med resten av K10?

• TEST: Nokia 3310 (2017): Nostalgi som falmer rekordfort

Designmessig står det ganske greit til for K10. Vi snakker på den ene siden om en slags evolusjon fra forgjengeren, men også om ganske radikale endringer et par steder.

Det mest merkbare er at man har byttet ut den gummierte teksturen på baksiden av fjorårets K10 med en glatt plastbakside. Det er forsåvidt OK, det, men det ser ikke like eksklusivt ut. Ikke føles det like eksklusivt heller – og den samler fingermerker verre enn politiet under åstedsgransking.

Bakdekselet kan stadig tas av for å komme til det utskiftbare batteriet og SIM-kort- og minnekortplassene. Egentlig skulle det vært tvilling-SIM-støtte her (som i fjor), men den modellen kommer altså ikke hit. Det er uansett svært uvanlig at man kan ta av bakdekselet på mobiler i 2017, så det skal LG ha kudos for.

Ser vi til forsiden er det tydelig at det har blitt mer rammer siden i fjor her. Skjermen er den samme, på 5,3 tommer – men fotavtrykket er større og mer klumpete. Dermed er den også vanskeligere å håndtere. Til gjengjeld har batteriet vokst fra 2 300 til 2 800 mAh.

Trekkplasteret fra fjoråret er stadig her: avrundet 2,5D-skjerm som går i flyt med en plastkant ut mot sidene og baksiden. Fortsatt lekkert – men nå begynner det å bli mange telefoner i denne prisklassen med nettopp buet skjermglass. I fjor var K10 alene om å ha det. 720p-oppløsning er heller ikke lenger nok med denne skjermstørrelsen og denne prisen; 1080p begynner så smått å bli standarden her.

• TEST: Huawei P10 Lite: 50 prosent av prisen, 110 prosent av designet

På toppen av denne erkjennelsen kommer også at ytelsesforskjellen fra i fjor til i år ikke er den helt store, hverken opplevd eller målt. I opplevd ytelse merker vi dessuten at årets utgave har noen flere små nykker enn i fjor, da spesielt i kamera-appen.

Her må man titt og stadig vente lenger enn forventet på både bildeknipsing og generell navigering – samt åpning av selve appen. HDR-fotografering er imidlertid på plass, og trekker opp.

Kameraet er generelt bittelitt bedre enn i fjor, men ikke mye. Det sliter omtrent like mye i dårlig lys, og tar som før ganske ålreite bilder sånn ellers. Nytt er den ekstreme vidvinkelen i frontkameraet, som kan komme godt med til gruppeselfier og landskapsbilder:

En liten, irriterende ting er skjermknappene, som både henger seg og innimellom ikke dukker opp når de burde. Til tider har vi kunnet klikke det som føltes som en million ganger og vente en liten evighet før hjemknappen faktisk tok oss hjem.

Jevnt over er imidlertid den opplevde ytelsen kvikk nok i svingene til at vi ikke tenker noe over det, akkurat som i fjor. Nytt av året er altså enkelte ganske spesifikke nykker, men at disse ødelegger for totalinntrykket må vi vel litt skuffet medgi.

En annen og litt overraskende skuffelse er mangelen på hurtiglading. Her henger LG faktisk etter stort sett alle konkurrentene, og ettersom batteriet i årets modell har økt fra 2 300 til 2 800 mAh blir behovet enda sterkere.

Til sist kan vi også legge til at, joda, du kan få tilbake appskuffen LG nå har fjernet som standard – men da skjer det også flere andre ting. Mer om det på side to, sammen med selve testen.

Uff, det er ikke lett å være mellomklassemobil for tiden. Her gjelder det å skille seg ut, kanskje enda mer enn i de dyrere prisklassene ettersom prisen allerede er svært lav og marginene små. Årets LG K10 har i så måte alt i mot seg når den forsøker å kjempe om kundenes gunst.

Startprisen på 2 190 kroner (om vi ser bort i fra MyTrendyPhones «tilbud»; de har aldri hatt telefonen på lager) er et godt stykke over fjorårsmodellens knappe inngangspris på 1 500 kroner, noe som selvsagt er uheldig. Enda mer uheldig er det når sterke konkurrenter som Moto G5 og spesielt fjorårsmodellen Moto G4 Plus ligger betydelig lavere priset.

Kort oppsummert er dette det som taler i mot å kjøpe årets K10:

• Høy pris, lite for pengene
• Relativt tregt og middelmådig kamera
• Ingen fingeravtrykksleser
• Ingen hurtiglading
• Lyssvak og lavoppløst skjerm (igjen, relativt sett)
• Svak prosessor
• Generisk plastkropp

På plussiden finner vi færre ting:

• Utbyttbart batteri
• Pen 2,5D-skjerm
• Ålreit batteritid

Dette er i det hele tatt en ganske omfattende liste med innsigelser, som strengt tatt kanskje er litt urettferdig tatt i betraktning at kun for få år siden ville K10 vært en gnistrende god mellomklassetelefon. Her felles den i praksis av den rivende utviklingen vi har sett spesifikasjonsmessig i 2-3000-kronersklassen, der både fingeravtrykksleser, høyoppløst skjerm, hurtiglading og metallkropp nærmest har blitt standard.

Ironisk nok er LG K10 altså en god telefon mange sannsynligvis ville blitt fornøyd med – den er simpelthen bare dårligere enn konkurrentene.

• Les også: – Tre ting jeg hater med Galaxy S8

LG K10 (2017)

Fjorårets LG K10 hadde et skikkelig trekkplaster – årets modell mangler dette.

Fordeler

• +
  Pent design med 2,5D-glass
• +
  Avtagbar bakside og utskiftbart batteri
• +
  Supert frontkamera med vidvinkelmodus
• +
  Greit hovedkamera med HDR
• +
  God batteritid

Ting å tenke på

• —
  Få muligheter i kameraappen
• —
  Billigfølelse, knirkete byggekvalitet
• —
  IKKE fingeravtrykksleser i det norske markedet
• —
  Klumpete kropp
• —
  Knapt oppgradert skjerm, lavoppløst
• —
  Lav syntetisk (og tildels opplevd) ytelse
• —
  Ikke USB Type-C, mangler hurtiglading

LG K10 (2017) er altså LGs toppmodell i den billige K-serien, foran småbrødrene K4 og K8, som også er i salg og har blitt oppdatert i år. Skjønt, «toppmodell» er kanskje å ta i – dette er stadig en utpreget budsjettmobil med besparelser i de fleste kriker og kroker.

Dette er imidlertid andre generasjon, og da skulle man tro at man begynner å få dreisen på ting. Forgjengeren imponerte dessuten undertegnede grundig da den var oss i hende i fjor, først og fremst på grunn av designet. Men totalpakka var også noe av det beste du kunne få til under 2 000 kroner.

Med andre ord har årets modell mye å leve opp til, men ikke bare fordi forgjengeren var så godt likt. Den er også under sterkt press fordi det nå har kommet en hel bråte mer eller mindre strålende budsjettmobiler på banen – spesielt nylig testede Huawei P10 Lite og den litt eldre Motorola Moto G5 Plus. Disse to er rett og slett målestokken i denne klassen. P10 Lite designmessig, G5 kameramessig – og begge to ytelsesmessig.

Aller først skal vi ta en titt på designet, hvor LG har valgt samme oppskrift som i fjor. Det betyr avrundet 2,5D-glass foran som flyter nesten sømløst over i en blank plastkant som også utgjør rammen. Baksiden er også av plast, og avtagbar – noe som gir oss enkel og fri adgang til batteriet.

Det er også her vi finner SIM-kortluke og plass for MicroSD-kort, integrert i samme enhet. Dessverre kommer ikke tvilling-SIM-versjonen til Norge, men MicroSD-plassen er kjærkommen i en telefon som tross alt ikke har mer enn 16 GB intern lagringsplass.

Ingen oppgraderinger så langt fra i fjor, altså. Designet oppleves heller ikke som en oppgradering – snarere tvert i mot. Kroppen har est ut i alle kanter, og blitt både mer klumpete og fått større fotavtrykk.

Da hjelper det naturligvis ikke at baksiden ikke lenger har den gummierte og lekre overflaten vi ble så glad i i fjorårets K10, men heller en blank plastoverflate med en form for horisontalt stripete finish.

Og jepp, denne overflaten samler fingermerker som om det stod om livet. Spesielt den sorte utgaven vi fikk til test kan knapt berøres uten å se ut som om noen har gnidd en smørpakke på den.

Da er det fint at det også finnes detaljer som pynter litt opp. Bakkameraet sitter som før midt i toppen, og har en pyntering i gyllent metall. Samme gylne finish finner vi i en tynn stripe langs sidene og i toppen av telefonen – samt i en mye tykkere stripe i bunn.

Overgangen mellom de to tykkelsene gir bunndesignet et svakt vink mot Galaxy S7- og Galaxy S8-designet, mens det faktum at stripen langs sidene av telefonen beveges skarpt skrått i flyt med bakdekselet hinter mot Google Pixel-designet. I det hele tatt mener vi LG har lykkes med denne delen av designet, så hvis de bare hadde beholdt gummieringen bak ville vi egentlig vært fornøyde.

K10 oppleves dessuten som veldig lett, sannsynligvis på grunn av byggematerialene – og vi kan kjenne noe giv i konstruksjonen om vi tar i litt.

På innsiden av LG K10 har sørkoreanerne dyttet inn en prosessor av det mer kuriøse slaget. MediaTek MT6750 har vi så langt kun testet i én annen telefon, nemlig Ulefone Power 2. Her presterte den utrolig godt i opplevd ytelse, men det var nok også takket være de svært generøse mengdene minne i form av 4 GB DDR3-RAM. I K10 må prosessoren ta til takke med halvparten – og det vil sannsynligvis gi seg utslag i dårligere ytelse.

Vi har – for anledningen – i grafen under tatt med tallene fra fjorårets K10, og fylt inn Slingshot-testen som er ny av i år (lys rød, under årets K10). Grønne verdier er Snapdragon-prosessorer (mørkere = kraftigere), lilla er MediaTek og lyseblå er andre:

Fargeoversikt: Lilla telefoner rundt 1500 kroner, mørkegrønt: Snapdragon 835, grått: Snapdragon 821 Pro, oransje: Snapdragon 821, lysegrønt: telefoner mellom 2000 og 3000 kroner, lyseblått: telefoner med produsentutviklede mobilprosessorer (Apple Ax, Samsung Exynos, Huawei/HiSilikon Kirin etc.)

Det er spesielt i flerkjernet ytelse vi ser at årets K10 skranter sammenlignet med Power 2, noe vi som nevnt tillegger mengden minne. Ellers ser vi at prosessoren legger seg i absolutt nederste sjikt hva angår syntetisk ytelse, og heller ikke grusomt langt over fjorårets modell. Den største forskjellen ser vi i grafikkintensive 3DMark og dels AnTuTu, noe som forsåvidt gir mening med tanke på den langt høyere klokkede Mali-T860-grafikkbrikken.

Du kjøper uansett ikke en telefon i denne prisklassen for massiv syntetisk ytelse, så det er mer interessant å se hvordan den oppfører seg i hverdagen.

I opplevd ytelse er K10 stort sett en finfin sak, men vi har opplevd en del hikke vi gjerne skulle vært foruten. Kamera-appen har det med å henge seg opp og bruke lang tid på å starte innimellom, og ganske ofte kan det ta et par sekunder før skjermen går fra å være sort til kameraet faktisk viser søkeren.

Å knipse selve bildene kan også ta litt tid, ettersom telefonen gjerne må ta en tenkepause for å lagre hvert enkeltbilde – spesielt med HDR aktivert. Da kan du måtte vente i opptil to sekunder før neste bilde kan knipses.

Også under navigering opplevde vi tidvis litt uregelmessigheter, men ikke ofte nok til at vi vil kalle det irriterende. Mer litt skuffende, all den tid forgjengeren opplevdes bittelitt kjappere i svingene og også var billigere da den kom.

Nå er kanskje undertegnede litt godt vant – en lynende rask Galaxy S8 trakteres som hovedtelefon. Men det er viktig å huske på at vi i det siste har fått en rekke tilnærmet plettfrie mobiler i budsjettklassen, ikke minst Moto G5 Plus og lillebroren Moto G5. Da blir det fort litt mer utilgivelig med slik hikking, og det er K10s problem. Eller, ett av dem da – de andre kommer vi snart til.

Hikking er for øvrig ikke noe vi er helt uvant med fra mobiler med MediaTek-brikkesett. Sony Xperia XA er kanskje kroneksempelet på dette, og uten at vi er eksperter på området kan det virke som dette mest av alt handler om optimalisering fra produsentens side. Enkelte andre telefoner med MediaTek på innsiden har nemlig vært regelrett plettfrie, mens andre igjen ble det etter en oppdatering.

For øvrig: det er verdt å merke seg at LG K10 ikke støtter hurtiglading av noe slag – en gedigen skuffelse i en tid der selv tusenlappmobiler har dette innebygget. Masochisme har aldri vært undertegnedes sterke side, så LG får her pent innta rollen som Cersei fra Game of Thrones og tåle å høre det: Shame!

LG har de siste årene flikket en hel del på grensesnittet sitt, og økset i prosessen appskuffen. Du vet, der alle appene ligger lagret, slik at du kan tilpasse hva du faktisk vil ha oppe i dagen helt selv. Dette har lenge vært en av de største skillelinjene mellom Android og iOS, men som alle landets iPhone-brukere kan bekrefte er det ikke bare sorgen å ha alle appene på hjemskjermene hele tiden heller.

Smak og behag til side – det er mulig å hente frem appskuffen igjen, men underlig nok har dette vidtrekkende konsekvenser. Som standard har telefonen et rutenett på 4 x 5 ruter for apper, men dette økes til 5 x 5 når appskuffen hentes inn. Samtidig endres oppsettet av apper på hjemskjermene, og ditt gamle oppsett kastes på skrothaugen. Apper du før hadde fremme forvises inn i appskuffen til du drar dem ut igjen.

Endringen forplanter seg også inn i tilpasningsmenyen for skjermen, som mister hurtigknappen til skjerminnstillingene og det pene grensesnittet. I stedet dukker LGs grafikk a là 2015 opp, i en tredelt meny for widgets og annet smårusk. Litt irriterende, når alt man egentlig ville ha var appskuffen.

Dette til side – temaet er generelt pent, og som før i pastellens tegn. Det vil si duse, dempede farger – gjerne i litt knæsje kombinasjoner. Det ser ikke naturlig ut, men det ser i det minste pent og ungdommelig ut – nettopp det LG har forsøkt å være de siste årene.

Fargene gjennomsyrer alle menyer, men nedtrekksmenyen og innstillingsmenyen er stort sett hvite med fargeinnslag i eksempelvis den irrgrønne lysbryteren. Innstillingsmenyen kan også være litt forvirrende å finne frem i, ettersom den er delt i fire litt ulogiske seksjoner.

Totalt sett er dette ett av grensesnittene på markedet som legger seg lengst unna standard Android, og kanskje ikke det som gjør det mest elegant. Men det er pent, minimalistisk og funksjonelt – så kanskje er det mest av alt en tilvenningssak.

Det er for øvrig litt skrot i menyene som med fordel kunne vært rensket ut av systemet. Hvorfor Evernote og Instagram må være forhåndsinstallert er vi litt usikre på. Førstnevnte har LG en utmerket, egen app for – mens undertegnede eksempelvis ikke benytter sistnevnte. Dessuten: trenger vi en egen mappe med snarveier til enkelte deler av menysystemet? Er dette bare et symptom på at LG faktisk anerkjenner at innstillingsmenyen er litt ulogisk lagt opp?

Totalt sett har imidlertid LG ryddet opp siden i fjor. De leverer stadig både opptaker, filbehandler, backup-tjeneste, notatapp, musikkapp, album og litt annet selv. Tjenestene er både enkle og funksjonelle, så her taper du ingenting på å gå for akkurat LGs egne løsninger.

Skjerm og lyd er viktige komponenter i underholdningsøyemed, og i fjor hadde LG sterke kort på hånden da de lanserte K10. Skjermen hadde 720p-oppløsning, var passe lyssterk og hadde både fine farger og akseptabel dynamikk.

Alt dette er selvsagt relativt, og siden da har det skjedd en voldsom utvikling på dette feltet. Nærmest over natten ble 1080p-skjermer minstemålet selv i budsjettklassen, og både lysstyrke og generell kvalitet har i enkelte modeller økt voldsomt.

Derfor er det et problem at LG her virker å resirkulere fjorårets skjerm, ettersom den har omtrent kliss like spesifikasjoner og også oppleves lik. Joda, den fungerer fint, men det finnes så mange bedre ting der ute.

Du kan skimte enkeltpiksler om du prøver, fargene er fortsatt litt blasse og innsynsvinkelen, vel, ikke den beste. Lysstyrken er akseptabel, men knapt høyere enn før. Relativt sett taper den nå i en kamp den i det minste var aktivt med i i fjor.

På lydsiden er det litt bedre stilt. Stadig er det godlyd fra hodetelefonutgangen, og det spilles både høyt og klart. Den bakre høyttaleren er stadig ingen höjdare, men den skjærer i det minste ikke. Samtidig virker det også her som man har resirkulert både design og deler fra i fjor (eller brukt veldig like), som jo er litt skuffende i en «splitter ny» telefon.

Blåtann er selvsagt å foretrekke i disse tider, og om du trenger tips til et godt, trådløst hodesett finner du vår store test her. Eller, om du heller foretrekker propper, så kan du se samletesten vår av trådløse propper i denne artikkelen.

Underholdningsmessig ønsker du uansett å plugge deg inn på et eller annet vis, for den bakre høyttaleren er ikke dugelig i lengden. Til filmtitting er skjermen helt kurant, og her merker man mindre til at det er «lav» oppløsning. Også i spill fungerer telefonen greit, og den svelger unna det meste, om enn ikke alltid med de høyeste bildefrekvensene.

Vi kan også melde om at samtalekvaliteten er innafor parametrene. Det er ikke den aller klareste lyden her, og heller ikke den høyeste, men vi hadde aldri problemer med å kommunisere. Det er jo fint, all den tid dette tross alt også er en telefon, ikke bare en datamaskin!

Kamerasiden var aldri LG K10s store styrke i fjor. Den produserte helt greie bilder under gode omstendigheter, og bilder med en god del støy under litt mindre egnede forhold. Uskarphet kunne også til tider være problematisk, men først og fremst i dårlig lys.

Årets modell har ingen store nyheter på hovedkameraet rent fysisk. Her snakker vi fortsatt om 13 megapiksler, vanlig kontrastbasert fokus og en uimponerende blenderåpning på f/2.2. Nytt av året er imidlertid HDR-støtte, noe som alltid er kjekt. Dog er det litt upraktisk at HDR-funksjonen kun kan skrus på to trykk inn i menyene, og ikke automatisk eller rett i grensesnittet.

Bildene blir jevnt over både skarpere og med mindre støy enn i fjor – og bilder i utfordrende lysforhold blir selvsagt langt bedre enn tidligere. Nå slipper du å velge mellom utbrent himmel eller knallharde skygger.

Vi snakker nok stort sett om forbedringer av programvaren her, for bildekvaliteten ligner veldig rent ellers på det du fikk i fjor. Når også spesifikasjonene er de samme er det fristende å kalle en spade for en spade: Årets K10 later til å ha samme kamera rent fysisk som i fjor.

I fronten finner vi imidlertid årets store nyhet – en ultrabred vidvinkel. Her snakker vi virkelig ekte vidvinkel – så mye at rette linjer i bildet krummes kraftig. Dette er selvfølgelig ikke alltid ønskelig, men det er en uhyre kjekk funksjon om du skal ha med mye landskap eller hele vennegjengen i «sjælisen» din.

Apropos ikke alltid ønskelig – du kan bytte til en «vanlig» modus også. Da beskjæres rett og slett bildet digitalt, og flikkes på med litt programvare for å kompensere for optikken. Resultatet er tålelig bra, og vi synes alt i alt at LG har funnet et godt kompromiss her.

En liten stein i skoen: blenderåpningen er på skarve f/2.4. Med andre ord kan du bare glemme å ta selfier på sengekanten eller rundt bålet. HDR er det heller ikke her.

Kameragrensesnittet er uhyre enkelt, og mangler nesten litt funksjonalitet sammenlignet med en del andre. Samtidig bruker man jo kun «auto»-modus 95 prosent av tiden, så det er neppe noe de fleste vil tenke mye over.

Se for øvrig bildekarusellen helt nederst for alle eksempelbildene våre!

LG K10 (2017)

Fjorårets LG K10 hadde et skikkelig trekkplaster – årets modell mangler dette.

Fordeler

• +
  Pent design med 2,5D-glass
• +
  Avtagbar bakside og utskiftbart batteri
• +
  Supert frontkamera med vidvinkelmodus
• +
  Greit hovedkamera med HDR
• +
  God batteritid

Ting å tenke på

• —
  Få muligheter i kameraappen
• —
  Billigfølelse, knirkete byggekvalitet
• —
  IKKE fingeravtrykksleser i det norske markedet
• —
  Klumpete kropp
• —
  Knapt oppgradert skjerm, lavoppløst
• —
  Lav syntetisk (og tildels opplevd) ytelse
• —
  Ikke USB Type-C, mangler hurtiglading