På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Nostalgi som falmer rekordfort
Hvorfor kjøpe noe som funker når du kan få noe med et spennende navn som slett ikke gjør det?
Innhold
- Innføring i nye Nokia 3310
- Knapper skulle jo være enkelt ...
- Den kan faktisk oppdatere Facebook
- Dårlig Bluetooth og elendig kamera
- Snake er ikke nok
- Billig, men dyr om den ikke blir brukt
- Gode alternativ til Nokia 3310
- Vi prøver å gjøre mer med 3310
- Ikke oppdatert for verden vi lever i
- Tom for plass etter fire bilder
- Hvorfor er det en nettleser her?
- Noen ting kan den tross alt brukes til
- Vil ha utdaterte minnekort
- Kanskje den er en god musikkspiller?
- Selfie-kamera har den heller ikke
Innføring i nye Nokia 3310
Nokia 3310 heter den lille telefonen som skapte det store kaoset rundt Nokias stand på den store mobilmessen tidligere i år.
Telefonen har allerede vært i salg i noen uker, og det som irriterer meg mest, nest etter selve telefonen, er at vi dessverre er sent ute til å stoppe dere. Telefonen har vært utsolgt fra de fleste butikkhyller mesteparten av sitt salgsliv, og vel - hyllene burde være tomme, men den burde ikke være utsolgt.
For Nokia 3310 er en skuffelse fra a til å, selv for de mest nostalgiske. Mobilen irriterer rett og slett fra første øyeblikk.
Den koster et sted mellom 500 og 600 kroner og for det får du et plaststykke som kan ha litt ymse farger på seg, med grått som en irriterende vanlig valør i norske butikker.
Utsiden ser kanskje mer ut som en ekstremt kompakt Nokia 6600, for deg som husker den, enn som en kopi av originalen, som også var mye større, og, vel jeg mener iallfall at den var langt fra like pen som denne. Men hver sin smak.
Knapper skulle jo være enkelt ...
Men der utseendet bare skuffer litt, begynner irritasjonen så fort du faktisk begynner å bruke mobilen. For det første er Nokia 3310 naturligvis ikke en moderne smartmobil, og du er nødt til å bruke knapper for å navigere. Men navigasjonsknappene rett under skjermen er rett og slett ikke veldig gode å bruke. Her bommer den altså litt på en av de få tingene folk fortsatt minnes med glede når de tenker på de gamle knappetelefonene. Men det må sies at jeg har store hender, og at mindre labber muligens fungerer bedre.
Telefonen har kun 2G-tilkobling. Dette er sammenliknbart med en dobbel ISDN-linje og litt til, hvis du husker tiden før bredbåndet sørget for at vi alle stort sett er tilkoblet hele tiden.
Det betyr at den lille Opera-nettleseren bruker votter og vinter på å laste inn noe som helst. Og når den gjør det ser det ofte ikke helt riktig ut på den lille skjermen.
Den kan faktisk oppdatere Facebook
Et par appbutikker lar deg laste ned grunnleggende, kjempegamle, Java-baserte spill. Men i mengden skrot og slagg ligger det faktisk en fullt fungerende Facebook-app i en av dem. Det går kjempetreigt, men om du absolutt må sjekke en oppdatering eller legge ut en selv får du det faktisk til med Nokia 3310.
Ved hjelp av litt snoking, Googling og generell appjakt ble det også mulig å legge inn en helt grei e-postklient på telefonen.
Les mer om hvordan dette foregår på neste side »
Telefonen fungerer noenlunde greit som musikkspiller for medbrakte filer. Det finnes også et par nettradioapper som muligens kan kjøre på den - jeg har imidlertid ikke fått dem til å virke skikkelig. Spotify, Tidal og Apple Music må du uansett klare deg uten.
Dårlig Bluetooth og elendig kamera
Et irritasjonsmoment er at Bluetoothen i telefonen gir tidvis laber lydkvalitet, og den har av en eller annen grunn svært kort rekkevidde. Å legge telefonen i lomma er nok til at ting begynner å hakke. Skrur du av Bluetooth-hodetelefonene dine uten å informere telefonen om det fortsetter den imidlertid å spille. Høyt.
Med vanlige hodetelefoner blir kvaliteten helt grei.
Kameraet leverer ganske horribelt dårlige bilder. Selv knappetelefonene kom betydelig lenger enn dette i sin tid. Men for all del; som små pikselerte frimerker i sosiale medier kan det jo funke. Telefonen i seg selv er filteret.
Du må forresten investere i et minnekort av relativt liten størrelse for å kunne lagre fler enn fire bilder på telefonen.
Snake er ikke nok
Nokias klassiske Snake-spill er en av de viktigste grunnene til at vi husker telefonen fra dens opprinnelige storhetstid. Nå er det en variant med farger som følger med, men igjen bærer dette litt preg av ... fravær av arbeid med selve produktet. For det er ikke Nokia, eller HMD Global som mobilprodusenten heter nå, som har laget oppdateringen som følger med her. Den er tredjeparts og kommer fra Gameloft.
Snake er imidlertid fortsatt ganske morsomt. Uansett hvem som har laget det. Antakeligvis er det den triveligste aktiviteten du kan drive med på en 3310.
Vi står igjen med en liten billig telefon, som faktisk har helt ålreit batteritid, og som fungerer greit nok til å ringe med. Tekstmeldinger går også greit nok, når man har fisket inntastingsmetoden frem fra hukommelsen igjen. T9-ordlisten fungerer på sitt vis fortsatt, men i likhet med alt annet i denne telefonen virker den ikke å ha vært oppdatert siden tidenes morgen. Selv ikke navnet «Facebook» kjenner den til, selv om den får til å stave Nokia.
Billig, men dyr om den ikke blir brukt
Kjøper du denne er det enten som éngangstelefon til festivalbruk eller andre utagerende omstendigheter, eller så er det for å ha en telefon med lang batteritid i bilen. Kjøper du den fordi det er kult å ha en 3310 igjen vil den antakeligvis støve ned i en skuff når nyhetens interesse har lagt seg.
Vil du spare miljø, lommebok og fremtidige ryddesjauer styrer du i store omveier rundt 3310. Et gjensyn med Snake er ikke verdt skuffelsen. Noen ganger bør ærverdige navn få eldes i fred.
Gode alternativ til Nokia 3310
Satte standarden
Lenovo C2 Power
At du ikke må betale mer enn 1500 kroner for fjorårets Moto G5 Plus gjør den til oppsiktsvekkende mye for pengene. Den er stadig vekk tre ganger så dyr som Nokia 3310, men så kan du også bruke den til noe både underveis i festivalen, og etter at kaoset er overstått. Det største salget av Nokia 3310 i Norden handler uansett neppe om prisen. Og der Nokia 3310 skilter med Snake, kan Moto G4 Plus kjøre omtrent alle andre mobilspill du kan tenke deg.
En tredje, Moto, da dere!
Motorola Moto G4 Play
Det er vanskelig å si annet enn at Motorola regjerer hardt i prisområdet rundt 2500 kroner og ned. Fjorårets Moto G4 Play var enkleste variant av fjerde generasjon Moto G, men den er fortsatt mer enn god nok til daglig bruk. Som alle andre Moto-mobiler er den satt inn med et stoff som gjør at den skal overleve fukt og uvær. Kameraet kunne vært noen hakk bedre - men det sagt; det er uansett lysår foran 3310-kameraet.
Hva i himmelens navn skal vi med Nokia 3310?
Fordeler
- +Billig
- +Støtter minnekort
- +Mulig å snakke i
- +Meldinger virker også
- +Snake
- +T9-ordlisten
Ting å tenke på
- —Har nettleser men omtrent ikke datakobling
- —Minnekortene som støttes er små og utrangerte
- —Varsler om at den er dual-SIM hele tiden
- —Rotete og knotete menyer
- —Elendig kamera
- —Ikke frontkamera i det hele tatt
- —FM-radio som slutter å virke snart
- —Elendig skjerm
- —Laber talekvalitet
- —T9-ordlisten
Vi prøver å gjøre mer med 3310
Nokia 3310 koster et sted mellom 500 og 600 kroner, avhengig av hvor du måtte snuble i den. Da får du et plaststykke som kan ha litt ymse farger på seg, med grått som en irriterende vanlig valør i norske butikker. Selv når en telefon faktisk finnes i en haug spreke farger evner visst Elkjøpene og Exp ... Powerene i landet å finne frem til de grå variantene. Godt jobbet der, ettersom samtlige andre varianter er mer spennende.
Utsiden ser kanskje mer ut som en ekstremt kompakt Nokia 6600, for deg som husker den, enn som en kopi av originalen, som også var mye større, og, vel jeg mener iallfall at den var langt fra like pen som denne. Men hver sin smak.
Det er stadig en del som ønsker seg knappofonene tilbake, og forbanner berøringsskjermene de må bruke. Men knapper i seg selv er ikke roten til alt ålreit.
For Nokia 3310 sin del, for eksempel, er den lille navigeringsknappen som knapt skiller seg i høyde fra valgknappen inni en evig plage. Jeg trykker støtt på midten av knappen fremfor kantene, siden de ligger så nærme. Og med en telefon der alt tar votter og vinter innebærer det mye ventetid på valg man ikke egentlig ønsket å ta.
Det skal sies at Nokia 3310 er liten og mine hender er ganske store. Men det er nå en gang denne fordelen fysiske knapper egentlig skal ha; de skal være taktile. Man skal kunne føle hva man gjør, og ikke behøve å kikke på mobilen. Når en av de mest omtalte knappetelefonene i dette tiåret bommer på denne oppgaven blir det fort spennende å se hvor ellers den sliter.
Ikke oppdatert for verden vi lever i
Vår modell er en variant med støtte for to SIM-kort. En løsning svært få i Norge bruker, men det er kjekk funksjonalitet for de få som trenger den. Det som dog er irriterende er at telefonen til enhver tid proklamerer at den har en tom SIM-kortskuff. Hvorfor en stor del av skjermen til enhver tid viser beskjeden «Intet SIM-kort» må fuglene vite, og skulle du få tak i en av de fuglene kan du gi den min adresse.
Det er også pussig at høyttaleren bråker og skingrer når telefonen ringer. Det er akkurat som om alt den klarer er å gi fra seg den halvmoderne Nokia Tune-lyden, som nok sist ble modernisert da den ble til en MIDI-fil en gang rundt årtusenskiftet.
Flere steder i lyden låter det rett og slett som om høyttaleren er helt på kanten av hva den tåler.
I grunnen passende nok, ettersom den prøver å spille Nokia Tune når den starter også, men den får som regel ikke helt til. Det blir som regel et lite bruddstykke av melodien.
Tom for plass etter fire bilder
Ingen deler av denne telefonen utover designen er oppdatert for verden vi lever i i dag. Et eksempel er at den har et to megapikslers kamera på baksiden. Antakeligvis ett av de kameraene som har eksistert siden folk sluttet å gå mann av huse for å kjøpe denne typen telefoner.
Det tar bilder som er høyst forglemmelige, og i relativ frimerkestørrelse sammenliknet med de tolv og 16 megapikslene du får i andre telefoner.
Og selv med de knøttesmå to megapikslene du har å rutte med per bilde, klarer telefonen likevel å gå tom for plass. Den har nemlig bare 16 megabyte innebygget lagring. Ja, det var mega, ja - dette er for de fleste praktiske formål en telefon som kom før gigaenes æra.
Og tro ikke at du får bruke de megabytene helt som du vil. Omtrent fire bilder klarte jeg å ta med det innebygde kameraet før det var slutt på moroa.
Skal du ha en Nokia 3310 er altså minnekortkjøp helt obligatorisk. Det er ikke noe du kan velge bort. Telefonen er for de fleste praktiske formål ubrukelig uten. Med mindre du faktisk bare skal ringe og sende SMS med den, da.
Hvorfor er det en nettleser her?
Den har en nettleser, men hvorfor i allverden den har en nettleser er ikke like godt å bli klok på.
3310 har nemlig bare 2G å lene seg på. Altså god gammeldags Edge. Som regel er det omtrent like kjapt som de to ISDN-linjene du kunne ringe opp midt på nittitallet. Ofte er det tregere. Av og til er det bittelitt raskere.
Den har ikke WiFi, den har ikke 3G og den har i hvert fall ikke 4G. Tenk om den i det minste hadde en eller annen måte å dele bildene den tok på? Da kunne den jo nesten vært nyttig.
Men nei, her får man sitte og se på at telefonen gjør veldig lite i veldig lang tid. Og når siden først er ferdig innlastet, og kaffekoppen tom, er det ofte ganske lite som stemmer med hvordan man er vant til å se siden både på en mobil og hvordan den pleier å se ut. Operas løsning for å krympe nedlastingsmengdene for nettsider er ikke direkte skånsom mot designet på disse sidene.
Det er om man i det hele tatt får brukt internett fra den, da. Da jeg satte i ett av mine Telia-kort insisterte telefonen på å bruke feil tilgangspunkt for å koble opp. Ikke så rart at nettleseren ikke ville noe som helst sted, når tilgangspunktet antakeligvis egentlig er for å hente ned MMS eller noe annet rart i Telias nett. Så fort jeg valgte Telia Internett gikk alt ... vel, i hvert fall litt bedre.
Noen ting kan den tross alt brukes til
Hvis du utstår Nokia 3310s evigvarende appinnlasting og totale fravær av fornuftige multitaskingløsninger, er det mulig å gjøre litt mer med den enn du kanskje tror. Men du må være tålmodig. Svært tålmodig.
Det følger med to apportaler her. Den ene er det nå kinesiske Opera som leverer. Den er så godt som ubrukelig, ettersom det knapt finnes fornuftig innhold den faktisk vil vise på Nokia 3310.
Av alle steder var det i Gamelofts sin lille app-portal det faktisk var litt nytte å spore. Her var det nemlig en fullfunksjons Facebook-app som faktisk virker. Chat, posting av ekstremt pikselerte bilder og vanlig nyhetsfeed er tilgjengelig. Det er tregt som et uvær, og kvaliteten blir absolutt ikke bra på den lille skjermen. Men det virker.
Irriterende nok virker det umulig å få Messenger-klienten fra samme sted til å virke. Det hadde vært kjekt med noe som ikke krever like mye data og prosessorkraft på denne strikkmotormobilen.
En annen ting som er ... sånn høvelig mulig å få til, er e-post. Den lille Java-klienten PicoMail har støtte for en del vanlige e-postsystemer. Den støtter riktig nok ikke hverken Exchange eller de mest moderne sikkerhetsløsningene, men e-post over mer gammeldagse løsninger (POP og IMAP) får den til, og den finner selv frem til innstillingene den trenger i stor grad.
Dermed var det bare å skru på IMAP og generere et engangspassord til den appen fra Gmail, og plutselig var meldingene tilgjengelige på telefonen.
En pussighet er at Operas appbutikk faktisk har PicoMail, men å vise den frem på Nokia 3310 får de ikke til. Jeg måtte oppsøke ett av de mange arkivene for Java-programvare på nettet for å finne fungerende filer til å legge inn.
Vil ha utdaterte minnekort
Telefonen virker å ha vokst fra de urgamle menyene sine, som grunnleggende sett er Nokia S40 i dag som for ti og nesten tjue år siden.
Menysystemet varsler om at dersom man vil bruke minnekort, må man innom visse valg i kameraappen. De valgene er ikke der.
Ikke engang på det man skulle tro telefonen hadde grei nok støtte for er ting på stell. Det er nemlig en minnekortplass her, men den ble satt ut av spill da MicroSDHC kom, altså kort med størrelse på 32 gigabyte eller mer.
I dag selges det knapt nok kort under 32 gigabyte, og jeg vil anta at de aller fleste er 64 eller 128 gigabyte store. Rett og slett fordi kortene typisk koster to til fire hundrelapper, og at man kan få ganske store og raske nok kort til 300 kroner. Da gir det lite mening å kjøpe et lite, gammelt og tregt kort til 250.
Men det er altså det Nokia 3310 aller helst vil. Den er en fortidstelefon som vil ha fortidslagring. Mitt 64-gigabyte-kort ville den ikke ta. Det skal dog sies; hemmeligheten her handler i stor grad om hvordan kortet er formatert. Formater det fra PC og også større minnekort burde fungere.
Jeg stappet inn et 32 gigabyte stort U3-minnekort, ett av de raskeste man kan få tak i i standarden og størrelsen. Men å fylle opp med 7-8 gigabyte musikk tok henimot tre timer. En kan nok konkludere med at mobilen er bremsekloss også for minnekortene man setter i, uansett hvor raske de måtte være.
Kanskje den er en god musikkspiller?
I jakten på ett eller annet talent her, ble det til at jeg overførte et lass musikkfiler til telefonen. Den kan jo ikke spille Spotify, Tidal eller Apple Music, men kan hende gjør den nytten for deg som har filer i løsvekt?
Joda, den fungerer greit nok som musikkspiller. En vanlig hodetelefonkontakt i bunnen gir deg lyd av grei kvalitet og volum. Den er faktisk smart nok til å stoppe avspillingen om du napper ut kabelen også.
Så lur er den ikke når du bruker Bluetooth-hodetelefoner. Den støtter faktisk Bluetooth, men det er ingen fabelaktig støtte vi snakker om her.
Lydkvaliteten virker svakere enn fra nesten alle andre nyere mobiler, antakeligvis er fraværet av AptX og tilsvarende løsninger det viktige her.
Irriterende er det også at rekkevidden virkelig ikke er god. Legger man telefonen i lommen begynner trådløse headset fort å hakke. Skrur man av hodetelefonene uten å informere telefonen om det fortsetter den også å spille. Høyt.
Selfie-kamera har den heller ikke
Hovedkameraet er ikke allverden her. Men hva med frontkameraet? I disse dager handler jo alt om selfier og snaps? Eller?
Vel, ikke der 3310 er drømt opp. Telefonen har nemlig ikke ett eneste frontkamera, mens vi i 2017 for lengst har passert mobilene som har to av dem.
Selfier må dermed tas med knappen og hovedkameraet rettet mot deg. Ikke spesielt praktisk. Spesielt ikke gitt at en så treg telefon som dette tar seg god tid til å knipse selve bildet. Er den ferdig ennå? Umulig å vite - skjermen er tross alt vendt bort fra deg.
Bildekvaliteten på de vanlige 2 megapikslers bildefilene fra Nokia 3310 er uansett tilnærmet hjelpeløs. Det er så dårlig stelt at den omtrent kunne blitt levert uten kamera. Det hadde spart brukerne for frustrasjon.
Hva i himmelens navn skal vi med Nokia 3310?
Fordeler
- +Billig
- +Støtter minnekort
- +Mulig å snakke i
- +Meldinger virker også
- +Snake
- +T9-ordlisten
Ting å tenke på
- —Har nettleser men omtrent ikke datakobling
- —Minnekortene som støttes er små og utrangerte
- —Varsler om at den er dual-SIM hele tiden
- —Rotete og knotete menyer
- —Elendig kamera
- —Ikke frontkamera i det hele tatt
- —FM-radio som slutter å virke snart
- —Elendig skjerm
- —Laber talekvalitet
- —T9-ordlisten
