Samsung Galaxy S8 er dyr, men deilig

De positive egenskapene overskygger småfeilene.

Finn Jarle Kvalheim

Publisert 18. april 2017

Interessen rundt Samsungs telefoner har eksplodert de siste årene, og det er med rette. Ser vi bort fra fjorårets i overkant heite Galaxy Note 7 har Samsung stått bredbeint og fjellstøtt på toppen av Android-markedet i flere år. De har til og med klart å snu kritikk for å resirkulere design til nær universell hyllest for designen fra Galaxy S6 og ut. Med Galaxy S8 drar de volumbryteren på denne designen til 11.

Her er det knapt rammer igjen rundt skjermen. Telefonen har fortsatt kantbuer på langsidene, slik Edge-modellene har hatt. Men nå er designen så etablert at Samsung ikke lenger gjør noe vesen av det, og de har heller ikke noen flat utgave av Galaxy S8 på vei. Iallfall ikke som de har snakket høyt om.

Over og under skjermen er det stadig litt ramme igjen, men vi snakker bare om veldig få millimeter; nok til å få plass til frontkamera, høyttaler og de vanlige sensorene i toppen. I bunnen er den klassiske hjem-knappen borte. Her er det kun samme smale leppe som over, men uten synlige komponenter.

• I dag og i morgen kan du vinne en Galaxy S8+ ved å delta i konkurransen vår »

Som vanlig kan jeg i grunnen tidlig konstatere at kantbøyen ikke er så fryktelig nyttig. Det sedvanlige utvalget snarveier som har vært med oss siden Samsung introduserte konseptet er her fortsatt. Men akkurat hvorfor det skal være spesielt nyttig å kunne sveipe inn et utvalg apper, kontakter eller annet fra skjermbøyen vet jeg ikke. Man kan jo like gjerne ha dette på hjemmeskjermen, og er de ikke der finnes de gjerne i appmenyen. En tredje appmeny gir ikke så fryktelig stor mening.

Telefonen kan imidlertid bruke kantskjermen til å varsle at man har hatt ubesvarte anrop, ettersom den såvidt er synlig når telefonen ligger med skjermen ned. Her nærmer man seg faktisk nytte fremfor gimmick.

Lekkert å se på er det, og telefonen reagerer aldri feil på berøringer langs kantene. Der jeg brukte litt tid på å bli vant til å trykke på tastene ytterst på tastaturet i Galaxy S7 Edge trykker jeg aldri feil på Galaxy S8+. Kanskje skyldes det litt større skjerm, eller at vanen allerede sitter i fingrene.

• Spar hundrevis av kroner hver måned – Bruk vår kalkulator for å finne riktig mobilabonnement »

Jeg har hørt enkelte klager over at kantskjermen reagerer når den ikke skal i tidligere Edge-modeller. Det enkle svaret den gang var; «da er det antakeligvis Galaxy S7 i flat utgave du skal ha.»

Så enkelt er det ikke å svare i år, når begge S8-modellene har kantbuer. Ønsker du deg heldekkende skjerm uten buer på er det mest nærliggende svaret i år at du bør se til LG og deres G6-modell, som har HDR-skjerm i omtrent samme aspekt, også er bygget i glass og har en utmerket kamerarigg på baksiden. Den er ikke like maskinvaresterk som Galaxy S8, men byr likevel på en utmerket brukeropplevelse med sin digre og flate skjerm.

• Les testen vår av LG G6 her »

Men tilbake til Galaxy S8+. Den enorme skjermen på 6,2 tommer føles ikke på langt nær så stor som den er, med så minimale rammer rundt seg. Og i realiteten er den heller ikke fullt så stor som den høres ut. Aspektet på 18,5:9 betyr at du kan se for deg en vanlig mobilskjerm på rundt 5,5 tommer og legge til et par centimeter i høyden.

Det blir ikke stort mindre imponerende uansett, for S8+ er en del mer kompakt i hånden enn for eksempel Apple iPhone 7 Plus, som altså har en 5,5 tommers skjerm. S8+ er omtrent like høy som Apples kjempetelefon, men den er en del smalere. Og skjermen er som sagt vesentlig større, om enn i høyden.

Fargegjengivelse, lysstyrke og det meste er på stell her. Ikke akkurat overraskende, gitt at Samsung år etter år har fått Super AMOLED-skjermene sine kåret til å være blant de beste på markedet, eller aller best på markedet. Det er lang tid siden klager over fargegjengivelsen i de AMOLED-baserte skjermene var særlig utbredt.

Skulle du likevel ønske å justere på fargegjengivelsen har du muligheten til å gjøre det med forvalgte innstillinger, eller et trinnløst justeringsverktøy der du trekker andelen rødt, grønt og blått opp eller ned.

Det er forresten HDR-støtte her, men som med LGs G6, har enn så lenge ikke Galaxy S8 så veldig mye å bruke denne egenskapen til. Lett tilgjengelig innhold må først på plass. I mellomtiden kan du la telefonen forsøke å justere seg frem til bedre kontrast og lysstyrke selv, slik at du får en slags HDR-opplevelse. I seg selv fungerer faktisk dette svært bra, og etter å ha skrudd funksjonen av og på et par ganger, lot jeg den stå på. Den fungerer for de fleste vanlige medieapper så som Netflix og Youtube.

Med tiden har både Netflix og Amazon Prime Video lovet støtte for HDR i sine apper, og Youtube er sannsynligvis heller ikke langt unna. Den Google Alphabet-eide videogiganten har alltid vært tidlig ute med nye videoformater som 60 bilder per sekund og skyhøye oppløsninger.

Helt nye skjermaspekt bruker en stund på å sette seg. Det innebærer at du fra tid til annen vil måtte leve med svarte striper rundt innholdet. Enten over og under, for innhold som er bredere enn 18.5/9, eller langs sidene for innhold i 16:9 eller 16:10.

Men telefonen lar deg justere hvordan innholdet skal vises. Normalen er at appene startes i standardaspektet de er skrevet for, men hvis du ber S8 om det gir den tilgang på hele skjermen. De aller fleste ordinære apper fungerer utmerket, ved å tilpasse seg tilgjengelig skjermareal selv. Noen få ganger strekker ikke grafiske elementer helt til, slik at man får bakgrunnsgrafikk i 16:9, mens spillknapper strekker seg litt ut i de svarte områdene rundt. Det ser litt pussig ut, men selv om du kanskje ikke føler du får full utnyttelse av skjermen på denne måten, kan det uansett være en fordel å flytte fingrene litt ut av selve spillområdet på skjermen.

For video kan de fleste mobile spillere tilpasse innholdet tilnærmet perfekt til skjermen. Mye nytt innhold er allerede tilgjengelig i svært brede formater, og aspektet er ikke så langt unna vanlig bredskjerm at man mister uhorvelig mye av innholdet ved å blåse opp bildet til det ikke er svarte kanter igjen.

Unntaket er veldig gammelt innhold i 4:3-aspekt. Der mister man svært mye om man forsøker å strekke det til hele skjermen.

Galaxy S8 lar deg kjøre flere vinduer på samme skjerm, og det er rimelig enkelt å bytte mellom apper og innhold. Akkurat slik appene tilpasser seg det litt rare aspektet på fullskjerm i disse telefonene, tilpasser de aller fleste seg også greit til å kjøre ved siden av hverandre.

Det er kanskje hakket mer aktuelt å bedrive mange samtidige aktiviteter på Galaxy S8+ enn på den vanlige modellen. Men funksjonene er der på begge. Ikke helt unaturlig ettersom de etter hvert også ligger i grunnleggende Android.

Her kan du trykke på en egen knapp i appveksleren for å starte funksjonen. Så langt er alt slik det pleier å være i nyere Android. Men i Samsungs programvare er det også mulig å la apper kjøre som vinduer på skjermen.

Det varierer hvor nyttig det er, og ikke alle apper egner seg til å ligge i et veldig lite vindu som flyter oppå de andre appene. Men for noen ting er det praktisk, og funksjonen virker fint. Det kan virke som om dette er mer eller mindre samme løsning man får se i stort format når man bruker Galaxy S8 som «PC» sammen med Dex-krybben og en skjerm. Der får man naturligvis også en startlinje og enda litt flere funksjoner. Men selve vindusstyringen har muligens en del til felles.

Kort sagt, til tradisjonell mediebruk og spilling fungerer den enorme skjermen stort sett finfint. Til kjøring av flere samtidige apper vil det variere litt hvor nyttig den er. Det avhenger veldig av hvor tungt lastet med knapper og innhold en app er, og hvor godt den tilpasser seg vinduet den må bo i. Totalt sett er det likevel store stjerner i boka for begge løsninger.

Spesielt med tanke på at det nå er tre telefoner på markedet med skjermer som dekker hele fronten, og med all denne skjermplassen til rådighet i stadig flere enheter må vi også bruke innholdet på en litt annen måte. Dette blir neppe siste helskjermtelefon fremover, og dermed følger nok appene etter.

En av de store nyhetene sammenliknet med eldre Galaxy-modeller er fraværet av en hjem-knapp. Samsung har i stedet laget det de omtaler som en virtuell hjemknapp på skjermen. Under mitt første møte med Galaxy S8 skal jeg innrømme at jeg ikke helt skjønte hva de mente med dette.

Telefonen reagerte da på den sedvanlige skjermknappen som mange telefoner i dag har. Hva er så spesielt med det, liksom?

Vel, etter en ukes bruk av telefonen må jeg innrømme at Samsung kanskje har gjort noe veldig riktig her. For selv om telefonen reagerer på vanlige, lette trykk når skjermknappene er fremme, er hjemfeltet ganske annerledes enn på andre telefoner.

For det første kan du trykke ekstra hardt på det, hvorpå telefonen reagerer omtrent som de ubevegelige hjemknappene i iPhone 7. Dette virker veldig som en slags 3D Touch-funksjon, der skjermen er trykkfølsom og ikke bare berøringsfølsom. Men enda viktigere; skjermen reagerer på harde trykk i samme området uansett om knappen er tegnet opp eller ei.

Hvis du har trykket i vanvare på Netflix og behøver en hurtig nødutgang fra Adam Sandlers tre-hundre-og-førti-fjerde variant av Happy Gilmore kan du altså bare trykke hardt på en av statistene lengst til høyre på skjermen, og telefonen tar deg tilbake til den trygge og langt mindre idiotiske hjemmeskjermen din.

Muligheten til å enkelt og raskt returnere til hjemmeskjermen når man kommer på at man har noe som trenger å gjøres er en i hvert fall jeg setter stor pris på. Her er det ikke behov for menyer eller annet. Kun ett hardt trykk på skjermen er nødvendig, enten du spiller, ser film eller ser på bilder.

Når det harde trykket blir registrert vibrerer telefonen, men i motsetning til Apples varianter virker ikke vibrasjonen å komme fra selve knappen. I stedet føles det mer som om hele telefonen vibrerer. Det er altså bittelitt annerledes enn følelsen Apples løsning gir, samtidig som det også likner veldig.

Og før du klager. Samsung har allerede forutsett at du kanskje trykker litt hardt på skjermen akkurat når du spiller. Dermed kan man skru av funksjonen under spilløkter.

Om man henter frem snarveisfeltet mens man er i fullskjerm dukker det opp en ekstra knapp som lar deg stille på viktige saker og ting for nettopp spill og fullskjermvisning. Her kan du skru av den trykkfølsomme hjem-snarveien, slik at du heller må sveipe inn fra bunnen av skjermen for å hente opp de tradisjonelle snarveiene. Du kan også skru av reaksjoner langs kantskjermen, deaktivere varsler under spillingen eller ta opptak av spillingen din. Game Tools som funksjonen heter er faktisk ganske så praktisk i en del sammenhenger.

Valg du gjør i Game Tools deaktiveres så fort du forlater appen du stilte dem inn for.

En ting jeg stadig lurer på er om trykksensitiviteten er fysisk begrenset til hjemsnarveien, eller om dette bare er en programvarebegrensning. Andre skjermer som likner, for eksempel iPhone-skjermene siden 6S og skjermen i Huawei P9 Plus, har trykkfølsomhet over det hele. Men eier du en av de få Android-telefonene som har funksjonen vet du antakeligvis det samme som Samsung vet. Nemlig at det ikke er spesielt nyttig uten dyp integrasjon i programvaren på telefonen, og støtte fra apputviklere.

Men skulle det bli det mens den fortsatt får oppdateringer hadde det vært spennende om dette var en funksjon som kunne vekkes fra dvalen i S8. Noe svar på hvordan dette fungerer har jeg ikke klart å få fra Samsung, som kun snakker om trykksensitivitet for hjem-knappen.

Kanskje er det bare jeg som er i overkant konspiratorisk her, men det vil være relativt uvanlig om Samsung har produsert en skjerm, glasspanel og fingersensor som har maskinvare for trykksensitivitet kun på ett sted. Spesielt siden vi vet at Samsung også selger maskinvaren sin til konkurrenter som kanskje har bruk for heldekkende trykkfølsomhet. Nuvel, foreløpig sier ikke Samsung stort om dette, og gitt at S8-modellene alene kan ventes å selge i 10 millioner og mer til av hver modell er det ikke sikkert de trenger å ta hensyn til andre behov i komponentene.

Menyene som kjører i Galaxy S8-modellene er relativt nye og ferske. De har i seg mye av det du kanskje alt kjenner fra Android 7-oppdateringen for Galaxy S7, men med en del nytt ved siden av.

Designmessig går Samsung i samme retning som de har gjort en stund. Ikonene er enkle strektegninger av funksjonaliteten, på ensfargede bakgrunner. Det er både stilig og intuitivt å ta seg frem her, og på mange måter den rake motsetning av de grafiske valgene du finner i mange kinesiske mobilmodeller, der vesentlig mer detaljerte og fargesprakende ikoner ofte fortsatt rår.

Skal du inn eller ut av appskuffen som skjuler appene du ikke bruker så ofte holder det med et sveip opp eller ned på hjemmeskjermen. Det spiller faktisk ingen praktisk trille hvilken vei du sveiper på skjermen. Den eneste forskjellen du kanskje vil legge merke til er at om du sveiper ned kommer appskjermen tilsynelatende inn fra toppen av skjermen, mens om du sveiper opp kommer den inn fra bunnen.

En naturlig refleks, i hvert fall for meg, er å sveipe motsatt retning av veien jeg sveipet inn menyen for å bli kvitt den igjen. Men igjen spiller det ikke store rollen. Et sveip opp eller ned inni appmenyen tar den vekk til fordel for hjemmeskjermen igjen. Løsningen er ekstremt kjapp og praktisk.

En annen veldig trivelig ting med de nye Samsung-menyene, som for tiden omtales som Samsung Experience og ikke Touch Wiz, er måten varslinger håndteres på.

Får du en melding dukker den opp som en liten boble øverst på skjermen, der innholdet ruller forbi en kjapp gang før det skjules igjen. Varslingen er så liten at den ikke er veldig i veien for annet innhold på skjermen. Strengt tatt er det ikke allverdens forskjell på Samsungs løsning og den du eksempelvis kjenner fra Facebook Messengers skjermhoder. Men størrelsen og at den forsvinner av seg selv hvis du ikke trykker på betyr at man veldig sjelden blir nevneverdig forstyrret i det man gjør. Noe Facebooks løsning slett ikke kan skryte av, selv om den likner litt.

En annen fin ting med disse menyene er at Samsung nå antakeligvis har en av de aller enkleste innstillingsmenyene i en topptelefon.

Det har gjennom de siste årene vokst seg til mangfoldige små kratt av innstillingsmuligheter, og selv Apples tidligere så enkle menyer blir litt hindret av at det er altfor mye å stille på til at det er lett å finne frem.

Samsungs har gjennom hver generasjon av menysystemet sitt puslet og lekt litt med ulike måter å organisere på. Noen ganger med kategorisider, andre ganger med ulike oppdelinger av en liste. I Galaxy S8 får du antakeligvis den beste listevisningen så langt av Samsungs nærmest uendelig mange brytere og funksjoner. Korte stikkordsbeskrivelser under hver kategori forklarer deg hva du finner, og så godt som ingenting er ulogisk plassert. Det er tross alt stadig ikke uvanlig å finne skjerminnstillinger strødd litt tilfeldig rundt i menysystemet.

Skulle du mot formodning ikke finne noe er søkefunksjonaliteten faktisk såpass oppegående at den finner ting, og det gjør den ofte også om søkeordet ikke er fulltreff. Ofte er jo en av komplikasjonene at ulike produsenter har ulike navn på samme funksjon, og er ikke søkeløsningen fleksibel nok kommer man ikke langt om man prøver de mange alternative navnene på en ting man leter etter i sin telefon.

Det er i det hele tatt lett å finne frem her, enten du skal stille inn ting eller bare bruke telefonen til daglig.

Menysystemet er også raskt og fint, men jeg har notert meg ett og annet kjapt hopp eller hakk i animasjonene. Dette er ikke uvanlig for telefoner med sterkt tilpasset programvare, og brukshastigheten lider ikke under dette, men det er en skjønnhetsfeil som man av og til kan irritere seg over.

Selve ytelsen i telefonen for spilling og andre ting er derimot usedvanlig heftig.

• Sjekk alle ytelsesgrafene på side 2 »

Ut fra våre mange tester og kommentarfelt vet jeg at det er en del der ute som bryr seg veldig om Blueooth-oppdateringer. Personlig gjør jeg det stort sett ikke. Det har kommet et traktorlass slike små og middels store oppdateringer siden Bluetooths barndom. Men de har bare vekselvis vært spennende. Da A2DP, eller trådløs stereolyd, dukket opp mellom 2004 og 2006 var det en enorm nyhet. Lavenergi-Bluetooth, eller BT LE, var også en stor nyhet da den kom, og sørget for at tilkoblede enheter med mikroskopisk databehov ikke trakk store mengder strøm hele tiden.

Men dette har vært en relativt saktegående vekst der det har vært forholdsvis langt mellom de helt nye måtene å bruke teknologien på.

Med Bluetooth 5.0 skjer det endelig litt større og synlige ting igjen. Galaxy S8-modellene er først ut. Og fremfor å bare la teknologien være en del av merkelappen på produktet, har produsenten gjort to ekstremt nyttige ting med dem.

Bluetooth 5.0 i Galaxy S8 løser reelle hverdagsirritasjoner. Og stort bedre skussmål kan man antakeligvis ikke gi en ny teknologi.

Det første irritasjonsmomentet som Galaxy S8 løser er gjengs for svært mange. Hvor ofte har du ikke sett medpassasjerer på fly, buss eller tog som deler et sett ørepropper? De bittelitt mer avanserte har et lite Y-ledd som de kan dele opp hodetelefonlyden til to kablede hodetelefoner med.

Så langt har det ikke vært gode måter å løse dette på. Noen veldig få hodetelefoner har støtte for å sende strømmen videre til andre hodetelefoner med Bluetooth, men generelt har regelen vært ett sett hodetelefoner per mobiltelefon.

Den regelen kan du kaste til havs så langt du klarer med Galaxy S8. Den kan strømme til to samtidige hodetelefoner.

Det betyr at de nedlastede Netflix-seriene nå kan nytes av mer enn ett hode når man sitter på den lange togreisen. Dette har nok mange ønsket seg.

En litt spennende løsning er at Galaxy S8 også kan sende ulik lyd til kablede hodetelefoner og til Bluetooth-hodetelefoner. Gitt disse mulighetene kan du mikse og matche mellom en rekke enheter og bruksmønstre. Kanskje har du en trådløs høyttaler du vil sende musikk til mens du ser på Youtube selv? Skulle jeg fått ønske meg en forbedring var det å sende ut to ulike trådløse lydstrømmer også. Da kan mobilen gjøre tjeneste som et enkelt hjerte i et lite «multisoneanlegg» bestående av Bluetooth-dingser.

• Les vår samletest av billige trådløse hodetelefoner »

Et problem Apple-brukere stort sett ikke kjenner til, men som er så altfor ekte for oss andre, er at hodetelefoner og mobiler har separate volumbrytere. Du kan irritere deg over å stille opp volumet i Bluetooth-hodetelefonene, til man treffer maks og det fortsatt er for lavt.

Som regel er det volumkontrollen i telefonen som står svært lavt, og den flytter seg ikke samtidig som man bruker bryterne på hodetelefonene. Likeledes kan man stille lyden på telefonen til maks, uten at hodetelefonene følger etter.

Det hele er fryktelig irriterende, om enn ikke egentlig noe man må ha Bluetooth 5.0 for å få til. Apple har hatt synkronisert volumkontroll i sine produkter i lang tid, men nå kommer det altså til Android-produkter også.

Hvis hodetelefonen din støtter det får du opp spørsmål om du ønsker å slå sammen de to kontrollene til én, slik at knappene på hodetelefonene styrer volumet på telefonen også. Samtidig får man nøyaktig den samme kontrollen fra volumbryterne på telefonen.

Dermed er Galaxy S8 og riktig sett hodetelefoner, for eksempel Bose QC35, fasit om du er lei av å tukle med mange samtidige volumkontroller. I hvert fall om det er en Android-telefon du skal kjøpe.

• Skal du kjøpe trådløs lyd, uansett pris, trenger du bare å lese vår kjøpeanbefaling »

Den eksterne lyden i telefonen kunne vært noen hakk bedre. Det er kun én høyttaler her, og den er i bunnen av enheten. Den låter helt greit og spiller høyt nok, men stereo er det ikke. Og lyden er ikke så god at jeg faktisk ville lyttet til noe særlig mer enn korte nettklipp fra telefonen.

Så fort du tar i bruk hodetelefonutgangen stiller det seg annerledes. For det første er lyden her mer enn godkjent så lenge hodetelefonene ikke er altfor tunge å drive. For det andre følger det med et meget godt sett øreplugger fra AKG – et resultat av Samsungs nylige oppkjøp av AKGs morselskap, Harman International.

Liker du ørepropper og ikke har noe imot å bruke kabel på farten er det ingen grunn til å skifte ut disse.

Det er en mengde lydinnstillinger tilgjengelig i telefonen, med alt fra oppskalering av komprimert lyd til korrigering for svakheter i brukerens hørsel. Kort sagt blir S8 en meget utmerket underholdningstelefon så fort du spenner på deg hodetelefonene, enten de er trådløse eller ikke.

Det er forferdelig lett å glemme at mobiler er mer enn avanserte chattemaskiner i dag. Og avsnittene ble faktisk skrevet sist i denne testen, fordi jeg nesten glemte det selv. Men Samsung har heldigvis ikke glemt det.

Å ringe i Galaxy S8+ er en fryd. En ting er at lydkvaliteten er på stell, og at høyttaleren er både høylydt og tydelig. Men Samsung er tydelige flere steder. Her får man opplysninger om alt det nettet kan opplyse om. Har du 4G-tale eller Wi-Fi-tale er det egne logoer for det. Er det et HD-anrop får du også beskjed om det. Kommer innkommende samtale fra en bedrift? Da dukker kanskje logoen «SMART» og navnet på bedriften opp.

Det er ikke det at Samsung er alene om disse funksjonene, for de finnes mange steder. Men vellet av små og ikke alltid åpenbare forbedringer gjør det likevel mer smidig å ringe med Galaxy S8 enn med mange andre telefoner.

Samsungs sedvanlige knallgode tastatur er også en fordel når meldinger skal tastes kjapt. Her er det ikke noe utenomsnakk eller kjøpemas, og talltastatur er tilgjengelig øverst, slik at man slipper å bytte visninger i ett kjør om man skal taste passord eller blande tall og bokstaver i tekst.

En mengde andre små og store nyttefunksjoner er bakt inn under tilgjengelighetsmenyen. Telefonen kan for eksempel reagere på barnegråt(!) og ringeklokker. Mer aktuelt enn å ha en slags baby call til over åtte tusen kroner er det kanskje å stille på tekststørrelser eller å skru på tekst til tale.

Batteriet i Galaxy S8+ varer tilstrekkelig lenge. Med tung bruk må jeg lade den omtrent annenhver dag, og da går det med noen timer til spill, musikk, lynmeldinger og surfing hver dag. Her er det noen som begynner å melde seg som bedre, men relativt få av de virkelige toppmodellene kan skilte med bedre stamina. Unntaket er muligens Mi Mix som gjerne holder enda ett døgn med tilsvarende bruk, men så er det også en enda større telefon, med 4000 mAh batteri.

Blir skjermen litt stor? Aktiver énhåndsmodusen.

En egenskap ved S8-telefonene Samsung la stor vekt på ved lansering er assistenten Bixby. Den skal være en enda mer intuitiv variant litt over samme lest som Apples Siri og Amazons Alexa. For ikke å nevne Google Assistant.

Felles for disse er at de ikke er spesielt godt integrert med alt av apper, og de er heller ikke alltid like enkle å snakke til. Det til tross for at utviklerne i hver leir sier de skal skjønne naturlig språk. Noen ganger gjør de det, mens de andre ganger virker stokk dumme. Så her er det forbedringspotensial Samsung kunne plukket på.

Dessverre ser det ut til at Bixby foreløpig har falt litt i fisk for selskapet. Ved lansering skulle den være tilgjengelig på koreansk og engelsk. Men den engelske utgaven har fortsatt ikke talestøtte.

Uansett ville nok ikke norsk stått på menyen på en god stund.

Det vi får i norsk utgave er ikke akkurat allverden. Bixby kan lete etter vinårganger og bilder som likner på det kameraet peker på. Den skal også kunne finne ut hvor du er basert på landemerker du peker på. Denne funksjonen har jeg så langt ikke prøvd noe særlig, i mangel av kjente landemerker i omgivelsene.

I tillegg er Bixby en slags erstatning for den gamle Flipboard-skjermen som pleide å ligge til venstre for Samsungs hjemmeskjermer. Dermed åpner knappen på siden av telefonen en slags kombinert nyhetsskjerm med varslinger og enkelte apper integrert.

Spotify-støtte er her allerede, men jeg er ikke uten videre veldig imponert av funksjonaliteten. Foruten litt mer personlig innhold enn den gamle skjermen bød på, er opplevelsen at det ikke er så fryktelig mye som har skjedd med innholdet. Et innhold de fleste av oss er vant til å oppsøke selv gjennom et utall andre tjenester - og veldig ofte en nyhetslastet Facebook-strøm.

Bildesøket vet jeg ikke helt hva Samsung har tenkt skulle gjøre slags nytte. Bixby Vision, som funksjonen heter, søker kun i Pinterest, og det man får opp er bare generelle former som likner på de man fotograferer. Som regel får man opp helt andre ting. Hvorfor skal man kunne søke på noe om likner det i kameralinsen og få opp tilnærmet tilfeldige resultater? Det er jo ikke noe man har nytte av. Kun ett av mange forsøk ledet meg til å få opp et bilderesultat som stemte med det jeg tok bilde av.

Hvis du er så heldig at Bixby Vision klarer å gjenkjenne at det er en vin du vil søke etter kan det tenkes den også klarer å søke den opp i Vivino. Da jeg prøvde insisterte funksjonen på at vinflasken måtte stå rett opp og ned. En vinetikett i seg selv var slett ikke nok til at den forsto hva den så på.

Men når teknikken til slutt satt kom resultatene, og de stemte. Så jeg mistenker at dette kan være nyttig for deg som er vinfrelst.

Uansett blir dette veldig snevert om man tenker på nytteverdi, og for markeder utenfor der Bixby virkelig er støttet kunne funksjonen like gjerne vært deaktivert, erstattet av Google Nå eller noe liknende.

Bixby-knappen lar seg heller ikke uten videre bruke til noe annet, og jeg har av og til en tendens til å aktivere funksjonen mens telefonen ligger i lommen. Det gjør at man plukker opp telefonen med lysende skjerm og Bixby-visning, med en fin advarsel over om at skjermen vil slukke om fem sekunder. Akkurat hvorfor den advarselen er der, og hvorfor skjermen fortsatt står på når telefonen kommer opp av lommen vet jeg ikke. Å deaktivere Bixby helt lar seg heller ikke gjøre, selv om man kan ta den vekk fra hjemmeskjermsutvalget om man ønsker.

En virkelig velfungerende taleassistent virker imidlertid fortsatt utenfor rekkevidde nesten uansett hvor man snur seg. I hvert fall for annet enn relativt enkle ting. Apples Siri er veldig god på talestyrt oppringning og jakt etter lokal informasjon hvis man snakker til den, men ofte sliter den med mer avanserte forespørsler.

Om Bixby hadde holdt lovnadene ville det vært mer en bonus enn noe jeg forventet.

Det har vært en del ståhei rundt biometriløsningene på Galaxy S8 da noen tidlig klarte å vise at telefonen lot seg låse opp ved hjelp av et bilde av eieren.

For å ta det aller først; dette er i hovedsak bare et problem om noen målrettet vil åpne akkurat din telefon. Hvis du mister den på gaten er sannsynligheten meget liten for at den som plukker opp telefonen din har et bilde av akkurat deg. Skulle du miste den sammen med lommeboken, eller ha åpne varslinger som sier hvem du er, blir faren noe større. Men vedkommende skal fortsatt finne et bilde av deg som er fra noenlunde riktig vinkel til å gjenkjennes som deg av telefonen.

Har du fornuftige tilgangsinnstillinger på sosiale medier, og ikke viser ansiktet ditt så altfor ofte ellers på internett burde du med andre ord være betydelig sikrere med en «usikker» ansiktslås enn uten noe. Også en av de aller vanligste kodeløsningene er svært utsatt for enkel åpning. Låsemønsteret har en tendens til å føre til fettstriper på skjermen som en heldig og uærlig mobilfinner kan følge med fingrene.

Det handler om å sikre mobilen sin litt ekstra. Og oppbevarer du ikke statshemmeligheter er antakeligvis ansiktslåsen på Galaxy S8 et greit alternativ når det skal gå fort.

Telefonen er nemlig lynrask til å åpne skjermen når du ser på den. I perioden jeg har hatt telefonen gikk det som det gikk første gang jeg fikk prøve den. Jeg glemte rett og slett at jeg hadde sikkerhet på den, og å låne den til andre ble ofte fulgt av et «åja, forresten ... vent litt, jeg skal bare åpne den.»

Jeg tenkte jo ikke på at den ikke ville åpne seg for dem.

I den grad ansiktslåsen ikke virker er det når det er for mørkt i rommet. Helt motsatt av iris-låsen som sliter når det blir for lyst.

Iris-gjenkjenningen, som også er her, fungerer godt, og er nok langt sikrere enn ansiktslåsen. Men den er også tregere, og den er litt mer følsom for lysforholdene rundt. Jeg hadde den aktivert noen dager, men ble så irritert av å til stadighet måtte bruke kode eller fingeravtrykk for å komme meg inn at jeg byttet tilbake til ansiktslås. Er du flombelyst skjønner ikke iris-gjenkjenningen så veldig mye av noe som helst, så skal man bruke den bør man håpe på en værmelding full av skiftende skydekke.

Jeg forstår ikke helt hvorfor de to låsemulighetene gjensidig utelukker hverandre. Man kan ikke ha begge aktive samtidig, eller engang vekselvis, men automatisk. Når den ene sliter når det er for mørkt, mens den andre sliter når det er for lyst, ville det vært optimalt om telefonen brukte den som fungerte best i situasjonen. Man må aktivt inn for å skru av og på hver av løsningene i innstillingsmenyen, og det er et meget pussig valg.

Iris-låsen er vesentlig bedre enn jeg opplevde den på kortlevde Galaxy Note 7, men det viktige her er kontrasten i enkelhet.

Det tok lang tid å få mobilbrukere flest til å sikre telefonene sine. Mange av dem er ikke engang sikret i dag, selv om fingersensorene har gjort det svært enkelt å få grunnleggende sikkerhet på slike enheter.

Et annet eksempel er at jeg selv har pratet med toppledere i milliardbedrifter som brukte iOS-produkter den gang de hadde et litt frynsete sikkerhetsrykte. Det er riktig nok en hel del år siden, men det sier muligens noe om hvor villige vi er til å forsake sikkerhet for brukervennlighet. Noen av oss er veldig opptatt av det, men flertallet vil at det skal gå fort og være enkelt.

Ansiktslåsen på Galaxy S8 besvarer det ønsket på utmerket vis. Så kunne vi saktens ønsket oss at den også var i stand til å skille mellom et levende ansikt og et utskrevet bilde, men foreløpig er altså ikke det tilfelle.

En irritasjon på biometrisiden av Galaxy S8 er fingersensoren. Den er stort sett god og kjapp, men etter over en uke med telefonen er jeg fortsatt ikke blitt helt vant til å finne den med pekefingeren. Når du holder telefonen med skjermen mot deg er sensoren til venstre for kameralinsen. Det gjør at høyre pekefinger kan falle ganske naturlig på den, mens venstre pekefinger i utgangspunktet vil falle på motsatt side av kameralinsen. Er du venstrehendt må du strekke fingeren litt sidelengs for å treffe.

Men uansett om du bruker høyre, venstre eller begge hender like godt er det en vanesak å bruke løsningen.

Selve leseren er knapt avmerket. Den er et bittelite søkk i baksiden med en hårfin ramme rundt. En annen ting som svarer til samme beskrivelse er kameralinsen som ligger midt på. Et sted der mange av oss er vant til å finne nettopp fingerleseren på en telefon.

Resultatet er at jeg omtrent annenhver gang jeg legger fingeren på baksiden av telefonen for å åpne den treffer kameralinsen og ikke fingersensoren. Men det føles jo som om jeg treffer fingersensoren, siden de begge er markert omtrent likt.

Dette skjer som regel når lysforholdene ikke tillater ansiktsopplåsning, altså når det er svært mørkt. Snur man telefonen da vil man også oppdage at det heller ikke er noen kontrastfarger som viser hva som er hva på baksiden.

Det er ikke slik at fingerleseren her er ubrukelig. Den fungerer greit nok når man blir vant til den, og med tiden kommer nok jeg også til å lære meg hvor den er. Men det tar lang tid å bli vant til den når de andre låseløsningene er så gode at man nesten aldri bruker fingeravtrykket. Dette kunne rett og slett vært vesentlig mer brukervennlig. Hvorfor kunne den ikke ligget under kameraet, for eksempel? Spesielt på Galaxy S8+ er det meget god plass på baksiden uansett.

Et annet problem dette skaper er at kameralinsen er tilnærmet konstant smussete. Mer om det på neste side.

Vil du se flere testbilder fra Galaxy S8+ finner du dem på side to av testen.

Jeg har gitt Galaxy S8+ litt kjeft i denne testen, men den kjeften kommer med et viktig forbehold. Her handler det mye om svært høye forventninger arvet fra forrige generasjon, til en telefon der svært mye uansett er nytt. Så når Bixby er en suveren skuffelse, fingerleseren kunne vært plassert bedre og jeg undres over hvorfor iris- og ansiktsgjenkjenning ikke kan veksle automatisk, er dette likevel mest skjønnhetsfeil i et produkt som er ekstremt gjennomført der det teller.

Vi hevet Xiaomi Mi Mix til toppen av vår skala i fjor høst delvis fordi den viste oss en helt ny måte å bruke telefoner på. Og de fleste som så den ble umiddelbart fascinert av den spesielle telefonen med heldekkende skjerm. I tillegg hadde den massive mengder lagringsplass, en kropp av keramikk og den til dags dato raskeste Snapdragon-brikken som var å oppdrive. Det er fortsatt en fabelaktig telefon, men med både Samsung og LG på ballen med fullskjermtelefoner som tar med seg mange av de finpussede egenskapene fra mer tradisjonelle enheter må bordet snus litt på.

Vanntetthet og knallgode kamera er stadig vekk egenskaper som står svært høyt i kurs, og nå får man det også i fullskjermtelefoner. Galaxy S8 virker å ha hakket kvassere kamera enn LG G6, men i praksis fremstår de begge som virkelig gode kombinasjoner av den tradisjonelle og raffinerte telefonen, og galskapen vi fikk stifte bekjentskap med i Mi Mix.

Til tross for at S8 har noen områder igjen der finpuss er på sin plass, senker vi dermed karakteren på Xiaomis telefon noe, og gjør plass for en ny leder i toppen. Når vi står midt i en slags mobilrevolusjon som fyker såpass kjapt avsted må det av og til til.

For det er hevet over enhver tvil at Galaxy S8 og storebroren med plusstegnet bak tar med seg svært mye av det det har gjenstått å ønske seg fra en fullskjermtelefon siden Mix dukket opp på markedet.

9.5

Imponerende

Samsung Galaxy S8

9.5

Imponerende

Galaxy S8 er dyr, men deilig

9.5

Imponerende

Samsung Galaxy S8+

9.5

Imponerende

Galaxy S8+ er et råskinn med noen små irritasjonsmomenter.

Fordeler

• +
  Markedets beste mobilskjerm
• +
  God batteritid
• +
  Hodetelefonutgang med meget god lyd
• +
  AKG-propper følger med
• +
  Flere USB-overganger i esken
• +
  Lynende rask innmat
• +
  Vanntett
• +
  Klasseledende kamera
• +
  Meget bra selfiekamera
• +
  Greit med lagring
• +
  Plass for minnekort
• +
  ... som dekker nesten hele forsiden.
• +
  Ansiktslås er lynkjapp
• +
  Bluetooth som kan sende til flere mottakere

Ting å tenke på

• —
  Fortsatt noen bugs i tidlig programvare
• —
  Håpløs plassering og markering av fingerleser
• —
  Hvorfor ikke automatisk veksling mellom iris- og ansiktsgjenkjenning?
• —
  Boksete lyd i ekstern høyttaler

Som en vaskeekte toppmodell forventer vi at Galaxy S8 skal ha riktig så heftig ytelse. Det viser ytelsestestene at den også har. Og den skulle være rimelig fremtidssikker med tanke på nye og mer krevende apper på horisonten.

Inni sitter nemlig Samsungs egen Exynos 8895-brikke, med åtte prosesorkjerner, hvorav fire lynkjappe Exynos M2-deler, mens de fire andre er vanlige ARM Cortex A53-kjerner.

Der Galaxy S7 kunne skilte med forrige generasjon Exynos M-kjerner og 12-kjernet Mali T880-grafikk. Den nye grafikkdelen heter Mali M71, og vi kjenner den blant annet fra Huaweis toppmodeller, Mate 9 Pro og P10 (Plus).

Men der Huawei har gått for en grafikkdel med åtte slike M71-kjerner, har Samsung like godt kastet inn tolv til. Hele tjue kjerner har grafikkdelen, og det merkes når ytelsestestingen går i gang.

Om du kommer til å merke det i spillene du spiller med det første er imidlertid en helt annen sak. Det skal noe til å trekke såpass mye krefter som denne telefonen har.

Lyseblå søyler for enheter med egenproduserte systembrikker, gule for enheter med Snapdragon 820, brune er Snapdragon 821 i strømsparende utgave mens svarte er Snapdragon 821 i ytelsesversjon.

Et ørlite forbehold om spillytelsen er dog på sin plass. I noen få spill har jeg merket at programvaren i S8 slår litt krøll på seg nå og da. Det gjelder blant annet ett av spillene jeg spiller mest; Hill Climb Racing 2. Det er på ingen måte et grafikkintensivt spill, så det klarer seg egentlig med strikkmotor.

En annen pussighet er synlig i 3D Mark-testen i tabellen over. Der S8 blåser all konkurranse av banen i Geekbench og AnTuTu, der også sistnevnte måler grafikkytelse, fremstår den som uventet svak i 3D Mark. Riktig nok bruker vi en av de gamle 3D Mark-testene siden utviklerne bytter testregimer oftere enn mange bytter sokker. Det hadde blitt vanskelig å sammenlikne direkte om man skulle fulgt hvert eneste bytte. Men med mer rå kraft i bunn burde det uansett være stigning å melde om her, og det er det i de andre testene som forholder seg noenlunde like gjennom lange perioder.

Derfor er det greit å være obs på at hvis noe ikke fungerer helt som det skal her, kan det være programvaren som spiller et puss. Om det er telefonen eller spillet i seg selv som skaper trøbbel er fryktelig vanskelig å si - flere tidligere oppdateringer av samme spill har slått knute på seg i andre telefoner.

Det man uansett kan regne med er at løpende oppdatert programvare i løpet av rimelig kort tid vil bli tilpasset disse uvanlige skjermstørrelsene, og programvaren i hver enkelt telefon som hjelper til med å tilpasse visningen.

Man må også regne med at Samsung på sin side kommer med ganske hyppige oppdateringer nå i begynnelsen. Det gjorde de i sin tid med Galaxy S7, som var klokkeren i testperioden, men som fikk en svært svak programvareoppdatering rett etter salgsstart. Dermed tok det to-tre uker før telefonen igjen var så prikkfri som den var da jeg testet den. Det som er av bugs i Galaxy S8 er ikke i nærheten av å være like påtrengende som den dårlige oppdateringen S7 fikk i begynnelsen av sitt liv. For det aller meste går alt på skinner.

Skitten kamerlinse er ikke fullt så stort et problem på Galaxy S8 som man kanskje skulle tro. Dette er nemlig den første telefonen jeg har støtt på som aktivt varsler meg om at kameraet er skittent.

Dermed slipper man stort sett å oppdage at kameraet var fettete etter at man har tatt bildene. Man må fortsatt pusse av det ganske ofte, men dette kunne vært en del mer kritisk. Jeg tar meg i å lure på om koreanerne som har utviklet Galaxy S8 har bommet en del på fingersensoren selv.

Selve kamerabrikken i Galaxy S8 er den samme som i Galaxy S7. Men litt ekstra krefter i systembrikken inni telefonen tillater programvaren å trikse litt ekstra med bildene. Den skal kunne ta inntil tre bilder på samme tid som forrige modell tok ett. Der digitale algoritmer lenge har tatt seg av å sammenlikne piksler på tvers av bildet for å rydde opp i dem som skiller seg ut, skal de nå kunne jobbe på tvers av disse tre bildene for å rydde ytterligere.

Akkurat hvor god effekten av dette er må jeg si meg litt usikker på. Også forrige generasjon toppmodell fra Samsung var uhyggelig god på støyreduksjon og forholdsvis skarpe bilder i mørket.

En større, sammenliknende samletest av årets aktuelle modeller er på vei.

Etter å ha tatt bilder høyt og lavt, og under alle lysforhold gjennom de siste dagene, tenkte jeg lenge at dette kameraet nok ikke skilte seg særlig ut fra forrige generasjon. Men ved nærmere ettersyn, på vesentlig større skjerm, ser det faktisk ut til at S8 har enda bedre egenskaper i mørket enn sin forgjenger.

Støyen som oppstår i de mørkeste partiene på nattbilder er omtrent umulig å få øye på. Avhengig av hva man fotograferer er det greit om det som ser ut som svarte natta også er helt og tett svart på bildene. Der støyen dukker opp er når man har elementer med lavere belysning rundt de sterkest belyste delene av bildet. Eller om man tar bilder av noe som knapt er belyst i det hele tatt.

Likevel - selv under disse aller vanskeligste forholdene er det lite støy å sette fingeren på sammenliknet med andre kameratelefoner. Huaweis P10+ kom nærme, men måtte gi tapt gang på gang da jeg beveget meg helt på grensen av hva man kan forvente å få brukbare bilder av med en telefon iPhone 7 ga meg i de fleste tilfeller ei grautskodde.

Nå er telefonene jeg har brukt ved siden av meget gode kameratelefoner likevel. Dels fordi de har andre vinnende egenskaper, men når lyset er nesten helt fraværende må de se seg slått.

En litt uheldig egenskap med Galaxy S8-kameraet er at den deler forgjengerens tendens til å lage strølys av sterke lyskilder i et bilde. Så et hus i skumring med utelampe får gjerne en sjenerende stjerneaktig lysformasjon der lampen er, mens resten ser helt fint ut. Det er imidlertid grenser for hva vi foreløpig kan forvente av et mobilkamera, og dette er ikke enkle bilder å få støyfrie uansett hva man gjør. Samsung har kommet veldig nærme.

Har du lyset med deg er det imidlertid plankekjøring for S8. Kameraet er raskt, det gir god og forholdsvis naturlig fargegjengivelse. Det du ser i bildegalleriet under, stemmer rimelig godt med fargetone på himmel og bebyggelse i øyeblikket bildet ble tatt.

Også hastigheten på fotograferingen er god. Det eneste kvalitetsmessige som er å utsette her er at kameraet en veldig sjelden gang bommer litt og prøver seg med litt for lang lukkertid. Den naturlige følgen er ett og annet bilde med bevegelsesuskarphet. Det er dog også noe man opplever med så godt som alle telefoner av og til.

Legg til at frontkameraet er vesentlig forbedret og også ser ut til å gjøre en særdeles kapabel jobb, samt at kameraappen også har blitt en god del bedre, og vi snakker om en telefon du jevnt over kan forvente å få virkelig gode bilder fra. Den svikter veldig sjelden, og i den grad jeg har fått uklare bilder av den har det vært små pelskledte energibunter av typen hund og katt involvert.

9.5

Imponerende

Samsung Galaxy S8

9.5

Imponerende

Galaxy S8 er dyr, men deilig

9.5

Imponerende

Samsung Galaxy S8+

9.5

Imponerende

Galaxy S8+ er et råskinn med noen små irritasjonsmomenter.

Fordeler

• +
  Markedets beste mobilskjerm
• +
  God batteritid
• +
  Hodetelefonutgang med meget god lyd
• +
  AKG-propper følger med
• +
  Flere USB-overganger i esken
• +
  Lynende rask innmat
• +
  Vanntett
• +
  Klasseledende kamera
• +
  Meget bra selfiekamera
• +
  Greit med lagring
• +
  Plass for minnekort
• +
  ... som dekker nesten hele forsiden.
• +
  Ansiktslås er lynkjapp
• +
  Bluetooth som kan sende til flere mottakere

Ting å tenke på

• —
  Fortsatt noen bugs i tidlig programvare
• —
  Håpløs plassering og markering av fingerleser
• —
  Hvorfor ikke automatisk veksling mellom iris- og ansiktsgjenkjenning?
• —
  Boksete lyd i ekstern høyttaler

Les også

LG har akkurat vist frem sin nye toppmodell – LG V30s

Android 8 slippes endelig til Samsung Galaxy S8

Ansiktsgjenkjenning i Galaxy S9 kan bli mye bedre

Samsung avslører dato og nye hint for Galaxy S9

Samsungs nyeste Galaxy S8-«kopi» har fingerleser midt på baksiden

Rykteoppsummering: Samsung Galaxy S9

Nå vil denne knappen på Galaxy S8 endelig bli mer nyttig

Galaxy S8-eiere vil bruke Bixby-knappen til andre ting – det vil ikke Samsung ha noe av

– Tre ting jeg hater ved Galaxy S8

– Dette er den beste mobiltelefonen

12 vanntette mobiler

Slik blir Googles musikktjeneste bedre for Galaxy S8-eiere

Samsung jobber trolig med 4K-mobil

Samsung lanserer ny HDR-teknologi som også tidligere Samsung-TV-eiere får dra nytte av

Noen av de aller første Galaxy S8-eierne klager over at skjermen har et rødt skjær

Lukk øynene – Her blir Samsung Galaxy S8 bøyd, skrapt og brent