Til hovedinnhold

Trenger du et nettbrett?

Innledning

For et års tid siden hadde så å si samtlige elektronikkprodusenter varslet at de ville kaste seg på nettbrettbølgen. Årets realiteter har vist seg å bli noe annerledes.

2010 tikker ubønnhørlig mot slutten, og vi gjør opp status med mer eller mindre seks nettbrett på det norske markedet. Apples nettbrett, Ipad, var av de første til å faktisk nå ut på markedet, men det brukte lang tid på å komme seg til Norge - offisielt, altså.

Kinesisk nettbrett først i Norge

Dermed ble det kinesiske selskapet Huawei først ute med et nettbrett på det norske markedet. Vi var bare middels fornøyd med Android-fjøla på sju tommer, og syntes at brukeropplevelsen ikke helt var i det nabolaget vi forventet.

Siden har Huawei fått selskap av Samsung og Apple Ipad på det norske markedet. Nettbutikken Multicom, samt produsentene Dell og Toshiba står også på trappene med nettbrettvarianter som nærmer seg.

Styrker og svakheter

Det er altså først nå folk flest faktisk har noe å velge i. Vi skal se på nettbretts styrker og svakheter, samt hvilke av de testede brettene som passer hvem. En kjapp tur innom spesifikasjonene på de kommende modellene vil vi også ta.

Bli med oss til neste side for en rask gjennomgang av hvilke bruksområder et nettbrett i hovedsak skal dekke. Er du kun interessert i oversikten over hva som er på det norske markedet kan du hoppe rett til side 3.

Trenger jeg et nettbrett?

Fortiden: Slike mellomting har mange tradisjonelle PC-produsenter forsøkt seg på. Dyre bærbare PC-er med vridbar skjerm, fullverdig Windows-installasjon og resistiv trykkskjerm. Disse variantene slo vel egentlig aldri an.
Et nettbrett er utmerket selskap i sofaen.
Også på flyet er nettbrett gode å ha. De er betraktelig mer håndterlige enn PC-er.
Det er ikke bare på fly at man kan ha god bruk for et nettbrett...

Enkelte ting og konsepter forstår man umiddelbart nytteverdien av, mens andre kanskje ikke er fullt så åpenbare. En gjenganger i diskusjonen om nettbrett er spørsmålet "hva skal jeg med det?".

I hver av våre nettbrettester så langt, har debatten gått i forumet omkring pris, bruksområder og om man ikke egentlig har nok med heftige mobiltelefoner og bærbare PC-er i mer eller mindre kraftige utgaver.

Så hva skal vi egentlig med nettbrett? Her er noen av det beste ved disse dingsene.

Alltid på

Daglig dukker det opp bruddstykker av informasjon rundt oss som det kunne vært gøy å finne ut mer om. Et stjerneeksempel er musikk som tilfeldigvis dukker opp, uten at man vet hverken navn på låt eller artist. Tjenester som Shazam og Sony Ericssons Track ID har avhjulpet akkurat dette informasjonsbehovet på mobiltelefoner - og i dag er det mange som forventer at slike tjenester skal være tilgjengelig.

For musikk, der informasjonen man får tilbake ikke behøver å være lenger enn navnet på en låt og en artist egner mobilskjermen seg helt fint. For større informasjonsmengder blir det likevel raskt interessant med en større skjerm.

Frem til i dag har det stort sett innebåret å skru på en datamaskin, og å vente til et operativsystem har blitt ferdig med innlasting. For mange kan det dreie seg om flere minutter før man i det hele tatt kan tenke på å søke etter informasjonen man behøver.

Her er det nok mange som har slått seg til ro med tanken om at man heller kan gjøre det en annen gang. Når det passer. Den kanskje største forskjellen på et nettbrett og en vanlig datamaskin, er at det alltid passer.

Så kan man kanskje spørre seg om det ikke er like greit å bruke en mobiltelefon?

Stor skjerm

Dagens råeste mobiltelefoner har skjermer på rundt fire tommer. Det er modeller på vei med 4,5 tommers skjerm, og Dell Streak er en slags mellomting mellom mobiltelefon og nettbrett med fem tommer stor skjerm.

Langt de fleste trykkskjermmobiler har fortsatt skjermer på rundt tre tommer. Mange av disse egner seg godt til å lese nyheter på, og til enkelt innholdsforbruk, om man kan kalle det det.

De er imidlertid ofte mindre godt egnet til å behandle store mengder data samtidig. Mange av dem har i dag funksjoner for å hoppe mellom åpne nettsider, men det til tross føles det likevel noe klaustrofobisk å skulle holde styr på en søkeside og ti sider med søkeresultater på enheter med denne skjermstørrelsen.

Noen nettsteder har egne mobilversjoner som avhjelper denne klaustrofobien noe, men det føles altså mest praktisk å holde oversikt over én nettside om gangen på de fleste av dagens mobiltelefoner.

Også til annet innhold egner de store skjermene seg svært godt. Spill og video tar seg veldig mye bedre ut på større skjermer, og størrelsen gir også bedre oversikt i kalenderapplikasjoner og når man sjekker e-post.

Ofte god batteritid

Batteritid er en relativt konstant hodepine for mange mobiltelefoner, og også for bærbare PC-er om man er utenfor hjemmets fire vegger. Flere av dagens nettbrett har en voldsom batterikapasitet til felles.

Dermed kan det stå på, i hvilemodus, i dagevis av gangen samtidig som man er innom sporadisk. Man behøver heller ikke å bekymre seg for å være ute av kontakt med omverdenen om man bruker opp mobilbatteriet på surfing.

Batteritiden på de beste nettbrettene er faktisk så god at man kan se tre til fire helaftens spillefilmer på rappen uten at dingsen tar kveld. Det samme er det veldig få datamaskiner eller mobiltelefoner som kan skilte med.

Bærbare formfaktorer fra minst til størst.
Stor plass gir mer arbeidsrom.
Nettsurfing er et av de viktigste formålene med et nettbrett. Så godt som alle nettbrett gjør dette på en god måte.
Det fins masse tilbehør til de ulike nettbrettene. Fra det enkleste, med futteral og penn til...
... bilmonteringssett og...
... ulike tastaturløsninger.

Raske og enkle

For at nettbrett skal ha noe for seg som produkt er det etter vår mening helt avgjørende at de føles raske og smidige å jobbe med.

Dette er også et trekk vi ser i de beste nettbrettene. Alt fra menynavigering, via kjøring av applikasjoner til nettsurfing går ekstremt raskt og nærmest uten ventetid.

At det skal gå fort betinger også at man slipper å forholde seg til kompliserte valg, en bråte sikkerhetsprogramvare og andre ting som gjør bruken vanskelig eller gjør at den bærer preg av å være en hinderløype.

Sistnevnte problem så vi ofte i eldre Symbian-telefoner og også i nyere telefoner basert på operativsystemet Windows Mobile. Også datamaskiner har en hang til å gjøre livet vanskelig for sine eiere.

Problemer med hastighet er nok mest utbredt blant mini-PC-er, men også billige og svakt utstyrte vanlige datamaskiner sliter med dette. Spesielt pleier slike problemer å dukke opp om man ikke er nøye nok med hva slags programvare man installerer.

Applikasjoner

Operativsystemer kan ofte omtales greit som menysystemet på en gitt dings. For telefoner og nettbrett fins det imidlertid mange tilpasninger som er laget av enkeltprodusenter. Navn som Touch Wiz og Sense er slike tilpasninger.

Det er likevel operativsystemet som ligger under eventuelle tilpasninger som avgjør hvilke applikasjoner du kan kjøre. De operativsystemene du finner i dagens nettbrett er stort sett Googles Android og Apples IOS.

Begge disse operativsystemene har rikt tilfang av applikasjoner både for nytte og moro. Å fjernstyre datamaskinen hjemme kan enkelt gjøres, sikkerhetskopiering ut mot internett er også mulig - og hvem har vel ikke hørt om Angry Birds det siste året?

Det har lenge vært mulig å installere applikasjoner på smarte mobiltelefoner, men først etter at de to store applikasjonsbutikkene App Store og Android Market dukket opp har det virkelig blitt fortgang i sakene.

I forhold til mobiltelefoner kan disse applikasjonene bli enda mer nyttige fordi de får større skjermplass. Spesielt i Apples applikasjonsbutikk er det mange applikasjoner som er laget spesifikt for store skjermer.

På en vanlig datamaskin må man ofte jakte litt mer på programvaren man trenger, og man er betydelig mer utsatt for programvare som ikke virker eller er direkte skadelig for maskinen.

Installasjonsprosesser og innstillinger er også ofte mer komplekse på en vanlig datamaskin. For noen er et utall innstillinger en fordel, mens de fleste nok ønsker seg noe som virker med det samme.

Både Palm, som nå er kjøpt opp av HP, og Blackberry er på vei med nettbrett. I begge disse leirene dreier det seg om operativsystem med tilhørende applikasjonsbutikker som likner de vi allerede kjenner.

Dermed er nettbrett svært fleksible, og det kan ofte være enklere å finne applikasjonen man trenger på en trygg måte med et nettbrett enn på en datamaskin. Ulempen er at de aller mest krevende brukerne ofte ikke får tilgang på alle innstillingene de ønsker i disse applikasjonene.

Størrelse

Når det kommer til størrelse og portabilitet har nok mobiltelefoner det aller sterkeste kortet. Likevel er nettbrett betydelig mer portable enn bærbare datamaskiner, og selv mini-PC-er må melde pass i forhold til mange av nettbrettene som er i salg.

Her er det dog en del forskjell mellom nettbrettene. Dermed blir det nok for de fleste en avveining mellom hvilke oppgaver man ønsker å gjøre på nettbrettet kontra hvor store krav man har til portabilitet.

Tilbehør

Enkelte av nettbrettene kommer med store tilbehørsserier tilpasset en spesifikk modell. Her inngår gjerne ekstra utganger, tastatur og andre hjelpemidler som gjør det enklere å bruke brettet til en bestemt aktivitet.

I tillegg til dette kommer at noen nettbrett har støtte for USB-dingser som harddisker og mus eller tastatur. De fleste støtter også tilkobling av mus og tastatur via Bluetooth.

Vi har tatt en titt på originaltilbehøret for Samsung Galaxy Tab. Video og oversikt finner du her.

Oppsummert

Nettbrett er altså større og mindre portable enn mobiltelefoner, men de har gjerne batterikapasitet som langt overgår sine mer lommevennlige brødre. Skjermen er også større, selv om enkelte mener at de minste nettbrettene ligger for nært ned mot de største mobiltelefonene.

I forhold til en bærbar PC er nettbrett i utgangspunktet dårligere å skrive på, med mindre man kobler til et tastatur. Programvaren man kan kjøre er i mange tilfeller mindre avansert enn motstykket på PC, men til gjengjeld er den gjerne enklere å finne og å bruke. Det fins dessuten færre sikkerhetstrusler i applikasjonsbutikkene enn på det man laster ned i løsvekt fra internett.

I forhold til billige eller eldre bærbare PC-er, og spesielt i forhold til mini-PC-er er også nettbrett betydelig raskere. Det er også noe sjeldnere at nettbrett viser uønsket oppførsel på grunn av for mange installerte applikasjoner som kjører hele tiden. I den grad man må bedrive vedlikehold, eller rydde i installert programvare og innstillinger, er dette uansett enklere enn på PC.

Den gode batterikapasiteten gjør også at nettbrett alltid kan stå på. Man slipper lange oppstarttider, og kan derfor undersøke noe mens man lurer på det, i stedet for å utsette undersøkelsen til den blir glemt.

Hvilket nettbrett er best for meg?

Fremtiden? Nettbrett med raske mobile operativsystemer og applikasjonsbutikker. Prisen er også lavere enn for hybridene som PC-produsentene prøvde seg på.

I skrivende stund fins det tre nettbrett på det norske markedet som lar seg kjøpe. I løpet av ganske kort tid vil dette antallet dobles.

Såvel mobilprodusenter som produsenter av datamaskiner og maskinvare har nettbrett på listen over sine gjøremål i dag. Enkelte av disse er det uvisst hvorvidt vil dukke opp her til lands.

De tre som per i dag har offisielt lanserte produkter i Norge er Huawei, Samsung og Apple. Multicom har lenge vært på vei med Mpad Z1, men dette ser ut til å la vente på seg. Toshiba er også på vei med et nettbrett som på papiret likner en del på Multicoms.

I disse dager har Toshiba Folio 100 blitt en smule utsatt for kvalitetssikring, og Multicom har tatt bort forventet inndato for Mpad Z1 i sin nettbutikk. Begge disse nettbrettene baserer seg på Nvidias Tegra 2-plattform, maskinvare som vi ble storveis imponerte av på Mobile World Congress i Barcelona.

Etter alle solemerker vil også Dell Streak innfinne seg på det norske markedet, men det er litt usikkert når den gigantiske mobiltelefonen - eller det bittelille nettbrettet vil bli tilgjengelig.

Den kanadiske produsenten Research in Motion, eller RIM, er også norgesaktuelle etter hvert. Nettbrettet Blackberry Playbook kommer etter alt å dømme til Norge via importør og operatør Trigcom. Noen dato for dette er foreløpig ikke satt.

Det er altså stadig mye som skal avklares for enkelte av modellene som var forespeilet å dukke opp på denne siden av nyttår. Under skal vi se på nettbrettene som vi faktisk kan velge i frem mot jul.

Disse er her nå

Samsung Galaxy Tab

Det er to stikkord som gjelder for Samsung Galaxy Tab. Multimedia og portabilitet. Dette er et kompakt og kapabelt nettbrett som spiser det du måtte kaste etter det av multimedia.

Her slipper man å tenke på overføringsprogramvare, eller sære kodeker. For mange vil også Galaxy Tab være kompakt nok til å passe i lommen. Det kjører operativsystemet Android, og dermed har man haugevis av programvare tilgjengelig i Android Market.

Det er imidlertid ikke så mye av denne programvaren som er spesielt tilpasset den store og høyoppløselige skjermen. Det meste kjører likevel uten problemer.

I test imponerte nettbrettet også stort med sin lange batteritid. Selv med tung bruk holder det i flere dager. Sammenliknet med det vi har sett av andre nye (Android-)enheter den siste tiden er også Galaxy Tab påfallende helstøpt med få irritasjonsmomenter eller bugs i systemet.

Galaxy Tab passer altså bra for deg som ønsker å ta med deg store mengder film og musikk på farten uten å trenge egen bæreveske til nettbrettet. På grunn av et solid utvalg tilbehør kan Samsungs nettbrett tilpasse seg ditt behov. Den er nemlig også en utmerket bilnavigator, og med tastaturet behøver man ikke å tenke på mini-PC-en. HDMI-krybbe for HD-video på TV går også som en lek.

I tillegg til det lave utvalget i applikasjoner tilpasset skjermoppløsningen vil også kritikerne hevde at skjermen er for liten sammenliknet med Ipad. Vi mener at dette gjør Galaxy Tab spesielt godt egnet for bærbart bruk, og at 7 tommer likevel er stort nok til at den skiller seg godt fra de største mobiltelefonene i dag.

Ønsker du deg heller større skjerm og bedre utvalg spill og applikasjoner er det bare å hoppe videre til neste på listen.

Les testen av Samsung Galaxy Tab

Apple Ipad

Apple Ipad var lenge utilgjengelig på det norske markedet. 30. november ble Apples nettbrett lansert her på berget, akkurat tidsnok til å havne under et eller flere juletrær.

Det største irritasjonsmomentet med Apple Ipad er mangelen på god formatstøtte. Her må så å si all video man måtte ha liggende fra før gjennom timesvis med konvertering før Itunes vil la deg få overføre videoen til Ipad.

Man kan til dels bøte på problemet ved å installere applikasjonen VLC, men denne er forholdsvis ustabil og den nekter som regel å spille høyoppløst materiale.

Ipad er derimot en skinnende bauta når det kommer til spill og applikasjoner. Her fins omtrent alt man kan tenke seg i umiddelbar nærhet på Apples App Store.

Fremfor å bli oppskalert er spillene tilpasset skjermstørrelse og oppløsning, noe som gir en helt annen brukeropplevelse.

Ipad kan i likhet med Galaxy Tab by på svært god batterilevetid, men til forskjell fra Samsungs nettbrett er Ipad i største laget for de fleste lommer. Det betyr at man nok som hovedregel planlegger om man ønsker å ha med seg Ipad eller ikke.

For den som enten bærer rundt på en liten ryggsekk eller bag til en hver tid, eller primært ønsker seg et nettbrett til hjemmebruk er Ipad et utmerket valg. Du vil sannsynligvis ikke få med deg videoklippene dine, men Ipad makter likevel å underholde.

Les testen av Apple Ipad

Huawei S7

Huawei S7 er det eneste billige alternativet i handelen i dag. Dette nettbrettet er ikke for alle, men det er billig og det dekker grunnleggende bruk på en grei måte.

S7 er altså for de som kun ønsker seg en enkel og kjapp sofasurfer. Huaweis alternativ utmerker seg hverken på batteritid eller spesielle underholdningsaspekter. Video må i de fleste tilfeller konverteres. At skjermen er trykkfølsom og ikke berøringsfølsom stikker kjepper i hjulene for den virkelig gode spillopplevelse.

Basisfunksjoner som nettsurfing og e-post fungerer likevel godt. Nettbrettet har som nevnt trykkfølsom skjerm, dermed er brukeropplevelsen veldig annerledes enn den vi kjenner fra berøringsfølsomme skjermer som de vi finner på Ipad og Galaxy Tab.

Likevel fungerer dette helt greit til enkelt bruk.

Ipad og Galaxy Tab gir på alle måter en bedre brukeropplevelse enn Huawei S7. Vi mener at dersom man er nysgjerrig på nettbrett som formfaktor, risikerer man å få en negativ opplevelse dersom man satser på S7 uten å vite hva man går til.

S7 egner seg altså greit for de som vil ha en rimelig sofasurfer. Kanskje man ønsker å sjekke TV-programmet eller å ha ruteopplysning eller andre applikasjoner lett tilgjengelig på en stor skjerm.

Ønsker man seg en enhet som utmerker seg på video, spill eller lang batterikapasitet bør man eventuelt avvente til prisene synker på mer gjennomarbeidede nettbrett, om ikke man er villig til å betale det Ipad og Galaxy Tab koster i dag.

Les testen av Huawei S7

Disse kommer snart

Denne gruppen består av maskinvare vi ikke har testet ennå. Multicoms Mpad Z1 var innom for en tidlig test tidligere i år, men den var den gang altfor uferdig til at vi kunne gi en rettferdig karakter.

Både Folio 100 og Dell Streak er på vei inn til test i ikke så alt for fjern fremtid. I tillegg til disse enhetene kommer det som nevnt flere nettbrett fra andre leverandører fremover. MSI og Blackberry er nevnt, men også HP og LG sysler med mulige produkter i samme sjanger.

I tillegg kommer alle spekulasjonene omkring Ipads og Galaxy Tabs oppfølgere, som vi sannsynligvis vil se ikke veldig lang tid inn i det nye året. Her er et av de heteste tipsene at produsentene blant annet vil utvide med nye størrelser.

Multicom Mpad Z1

Mpad Z1 har vi altså sett litt på før. Den foreløpige testen kan du lese her, men vær obs på at det ferdige produktet nok vil bli ganske annerledes enn det vi har klådd på.

I likhet med Huwaei S7 er det her snakk om et rimelig nettbrett. Prislappen ligger på omkring 3000 kroner for versjonen uten SIM-kortplass. For 500 kroner ekstra kan man sette inn SIM-kort slik at man kan bruke mobilt bredbånd på farten.

I motsetning til Huaweis rimelige løsning er Multicoms løsning på papiret en særdeles kraftig løsning. Kapasitiv skjerm er en av forbedringene, og Nvidia Tegra 2-plattformen burde bety at det meste går særdeles raskt unna.

Det uferdige eksemplaret vi testet tidligere i år viste mye potensiale, men det var nok litt i tidligste laget å si i hvor stor grad potensialet ville innfris.

Fortsatt er det litt uklart når Mpad Z1 vil være på markedet. Med muligheter for HDMI-tilbkobling til TV og avspilling av høyoppløst video, samt en ellers kraftig plattform burde det kunne bli en gøyal dings.

Toshiba Folio 100

Folio 100 er basert på samme maskinvaren som Multicoms Mpad Z1, altså Nvidia Tegra 2. Overkommelig prislapp og mange av funksjonene og tilkoblingene deler den også med Multicoms nettbrett.

Som om ikke det var nok deles også usikkerheten omkring når et ferdig produkt faktisk dukker opp. Folio 100 var i salg i Storbritannia inntil nylig, der flere kjeder bremset opp salget ved å sette helt urimelige priser på enheten.

Begrunnelsen var da høy returrate og misfornøyde kunder, samt at den lovede Flash-støtten ikke var på plass. Flash-støtte ble nylig fikset, men nylig kom likevel en melding fra Toshiba om at Folio 100 var utsatt i påvente av forbedringer.

I forhold til salgsstoppen i Storbritannia var beskjeden at Folio 100s positive egenskaper muligens var overkommunisert, og at mange kunder trodde de skulle få noe som tilsvarte Galaxy Tab til halv pris.

Ifølge vår kontakt hos Toshiba skal Folio 100 være et svært godt nettbrett i sin prisklasse, selv om det likevel ikke kan konkurrere direkte mot betydelig dyrere Galaxy Tab.

Foreløpig tillater vi oss å være litt skeptiske. Hvorvidt Folio 100 rekker siste innspurt av julehandelen virker svært usikkert. Vi vil imidlertid anbefale folk å be om å få klå på nettbrettet i butikken, slik at man vet hva man kjøper. Dette er forøvrig et godt råd hva de fleste produkter angår.

Dell Streak

Som en slags mellomting mellom diger telefon og lite nettbrett kommer Dell Streak etter alle solemerker i handelen snart. Som for alle de andre nettbrettene, foruten Apples Ipad, dreier det seg om en kraftig Android-enhet.

Den deler så å si alle papirmessige mål med dagens kraftigste mobiler. Unntaket er skjermen som er 0,7 tommer større enn den største som er på dagens marked. I såpass små formfaktorer som vi snakker om her gjør 0,7 tommer ganske stor forskjell.

Hvorvidt Dell Streak vil falle mellom to stoler salgsmessig, eller om folk flest vil omfavne den primært som en stor mobiltelefon er foreløpig veldig usikkert.

Foreløpig er nettstedet mobili.no blant de første som har testet Dell Streak i Norge. Deres test kan du lese her.

Les også
Galaxy Tab får Android 2.3
Les også
Nå er prisen klar
Les også
Huawei lanserer sitt nye nettbrett
Les også
Nå er iPad 2 på samlebåndet
Les også
Tøff start for Notion Ink Adam
Les også
Eksplosjon i nettbrettmarkedet
Les også
Slik blir mobilåret 2011
Les også
Her er Asus' fire nye nettbrett
Les også
– Media bør passe seg for Apple
Les også
Huawei Ideos S7
Les også
Dette er Android 2.3 Gingerbread
Les også
Får Optimus One Gingerbread allikevel?
Les også
Apple Ipad
Les også
Se hva du kan gjøre med Galaxy Tab
Les også
Samsung Galaxy Tab
Les også
Multicom Mpad Z1
Les også
Huawei S7
annonse