Huawei S7
Innhold
Design, skjerm og menyer
2010 har på mange måter stått i nettbrettets tegn, til tross for at det er ganske få produkter i handelen. Produsenter har falt over hverandre for å introdusere nye sofasurfere, og svært mange produkter er på vei til torgs.
Huawei S7 er et av de første nettbrettene som er offisielt på markedet i Norge. I tillegg til å være en tidlig modell av sitt slag, er det også et av de første forbrukerproduktene fra Huawei i Norge, om man ser bort fra haugevis av minirutere og USB-plugger for mobilt bredbånd.
Design
Platen er gunstig priset til omkring 3500 kroner, men til tross for det er designen gjennomført og pen i det som kjennes ut som skikkelige materialer. Et stort batterideksel i børstet metall, blank metallramme rundt skjermen og det som ser ut som sortlakkert metall mellom skjerm og ramme på høyre og venstre side av S7.
Rundt batteridekselet finner vi dessuten en bøyle i metall som skal holde nettbrettet i stående posisjon når man ser på film eller leser. Denne fungerer utmerket, og nettbrettet står godt og stødig også om underlaget er litt vanskelig.
På hver side finner vi hull for stereohøyttalerne. Knapp for av/på og volum er også plassert på siden, sammen med inngang for minnekort, lader, Micro-USB og minijack.
Skjerm
Skjermen er på sju tommer, og oppløsningen er på 800 x 480 piksler. Her kommer vi kanskje til den største ulempen ved Huawei S7. Stadig fler produsenter av mobile enheter går over til kapasitive skjermer som reagerer på berøring.
På Huawei S7 finner vi en gammeldags resistiv trykkskjerm, som må behandles litt røft for at nettbrettet skal reagere. Dessuten gir den ekstra plasthinnen over skjermen en noe dårligere opplevelse av bildekvaliteten.
Når det er sagt fortoner høyoppløste bilder og video seg godt på skjermen, og vi har ingen motforestillinger mot å se hele filmer på S7, men det skal vi komme tilbake til på neste side.
Trykkskjermen er heller ikke dårlig sammenliknet med andre resistive trykkskjermer er den forholdsvis responsiv, selv om det beste selvsagt hadde vært at den reagerte på berøring og ikke trykk.
Menysystemet
Huaweis nettbrett kjører Android 2.1 med grensesnittet Emotion UI. Grensesnittet på S7 skiller seg litt fra det man finner på Android-baserte mobiltelefoner, ved at man i stedet for den vanlige skrivebordsvisningen har kategoriinndelte skrivebord.
Disse skrivebordene veksler man mellom på samme måte som på vanlige Android-telefoner. En annen forskjell er at informasjonslinjen øverst er erstattet med et ikon øverst til høyre på skjermen, som blinker når S7 har ny informasjon å vise frem.
De mange småprogrammene, eller widgetsene om du vil, er også ganske like de vi kjenner fra før. Her fins det småprogrammer for vær, nyheter og mye annet.
Foruten dette er applikasjonsmenyen helt lik den vi kjenner fra mobiltelefoner, med en haug ikoner spredt ut over et rutenett.
Huawei S7 vil ikke selges med norsk skjermtastatur i Norge, men det kan enkelt og gratis hentes ned fra applikasjonsbutikken Android Market.
Det er ikke noen toppspesifisert prosessor som står i Huawei S7. Egentlig hadde vi kanskje ikke trodd at en stor og forholdsvis høyoppløst skjerm, med mange ulike arbeidsoppgaver, ville lugget litt med en ARM Cortex A8 på 768 MHz.
Vi opplever svært sjelden at Huawei S7 tar seg pauser. Den er rett og slett imponerende rask på de fleste områder, og vi rekker aldri å irritere oss over at ting lugger.
Funksjoner og multimedia
Til tross for at S7 er en ganske diger affære størrelsesmessig kan den faktisk brukes som telefon. Dette gjøres enten ved å koble til det medfølgende håndfrisettet, eller ved å bruke høyttalerfunksjonen.
At man kan ringe med Huawei S7 skyldes selvsagt at nettbrettet har plass for SIM-kort. Følgelig er det også duket for hurtig internettilgang ved hjelp av super-3G der man ikke måtte ha et trådløst nettverk i nærheten.
Nettsurfing er naturlig nok en av de viktigste funksjonene til slike plater, og S7 gjør lite galt her. Fullstørrelses nettsider vises korrekt og rask på den store skjermen, og vi synes den gjør dette svært godt.
Noen støtte for Flash finner vi ikke på S7, ettersom dette kun kommer i Android 2.2 som er i ferd med å rulle ut til mange enheter verden rundt i disse dager. Her fins likevel støtte for HTML5, slik at sidene med aktivt innhold som har gått over til dette vil vises skikkelig på skjermen.
E-post
Huawei S7 har to e-postlesere, noe som er vanlig for Android-enheter. Googles egen for Gmail-tjenesten og en mer universal, som like gjerne kan settes opp for Gmail, om man skulle ønske.
Det er også denne e-postklienten som tar seg av synkronisering opp mot Exchange, dersom man har behov for det. E-postlesing på Android er som vanlig en helt kurant opplevelse.
I den vanlige e-postklienten får man en samlet innboks så fort man har lagt inn mer enn en e-postkonto. Man kan selvsagt også velge å se innboksene for hver konto enkeltvis.
Visning av HTML-formatert e-post er raskt og intuitivt. Den store skjermen gjør også at det visuelt sett ikke er noen stor forskjell på e-postlesing på S7 og opplevelsen man får på en vanlig datamaskin.
Nettbrettet har også støtte for visning av PDF-filer og Office-dokumenter, slik at man får åpnet de vanligste vedleggene. Som vanlig er det den mobile kontorapplikasjonen Documents To Go som sørger for denne støtten, og som vanlig må man betale en slant dersom man ønsker å redigere dokumentene.
Lagring og musikk
Huawei S7 har 8 GB innebygget lagring. Dette betyr at man fra før har god plass til musikk og annet innhold på platen. Skulle man behøve mer fins det en inngang for minnekort på undersiden av platen.
Apropos minnekort synes vi det er litt merkelig at vi må skru nettbrettet av og på for å få det til å registrere minnekortet. De fleste Android-telefoner finner lett ut at du har puttet inn et minnekort, selv om man gjør det når telefonen er påskrudd.
Musikkspilleren er en lettfattelig affære, med sortering på artister, album låter og oppsatte spillelister. Lydkvaliteten vi får ut av minijack-tilkoblingen er god, også i ganske store hodetelefoner.
Det er i det hele tatt en litt annerledes og bedre opplevelse å navigere i Androids musikkspiller på en så stor skjerm. Alt føles noen hakk mer oversiktlig enn vi er vant til.
Til tross for at noen Spotify-klient ikke er forhåndsinstallert på surfeplaten merker vi den økte skjermplassen svært godt når vi navigerer rundt i Spotifys Android-applikasjon.
Vanligvis innebærer applikasjoner som Spotify at relativt store mengder informasjon skal presses inn på relativt små mengder plass. Med overfloden av skjermplass S7 byr på blir opplevelsen en helt annen. Denne typen bruk er Huaweis surfeplate glimrende til.
Video
Den store skjermen gjør at vi ser på film som et av hovedbruksområdene til Huawei S7. Skjermen er ikke spektakulær hverken på fargegjengivelse, kontrast eller innsynsvinkel. Likevel er den god nok til at det meste tar seg greit ut.
Dermed er det litt skuffende at vi ikke finner noen særlig god formatstøtte på S7. Den spiller stort sett MP4, og ikke så veldig mye annet. Div X eller andre vanlige nettformater er det dårlig med støtte for her.
Dermed må det meste konverteres for å passe på S7. Vi har testet den med noen av videospillerne som ligger på applikasjonsbutikken Android Market. Ingen av de vi prøvde fungerte tilfredsstillende, og video hakket eller ble ikke presentert i fullskjerm.
Dersom man derimot fôrer S7 med video den støtter stiller saken seg annerledes. Høyoppløst video tar seg godt ut på den store skjermen, og platen har heller ingen problemer med å spille av ganske intensiv video.
Dermed må man gjøre visse forberedelser for å se film på S7, men når disse først er gjort fungerer platen utmerket. Apples Ipad har heller ikke særlig god formatstøtte, og det kan hende at vi må vente på Samsungs ryktede Galaxy Tab før et nettbrett med mulighet for Div X-video blir tilgjengelig.
Spill
Det følger ikke med noen spill på surfebrettet i utgangspunktet. Likevel er aldri spill langt unna, ettersom Android Market er fullt av dem. Et problem vi merker ganske fort når vi legger inn spill på platen, er at slett ikke alle spill er tilpasset oppløsningen på S7.
Dermed dekker spill ofte kun deler av skjermen. I enkelte spill er det kun deler av innholdet som skaleres opp til den forholdsvis høye oppløsningen, og i noen spill foregår alt innholdet på øvre venstre del av skjermen.
I tillegg er det mange spill som er upraktiske å spille når man må trykke forholdsvis hardt på skjermen.
De spillene som fungerer fungerer tar seg dog svært godt ut på den store skjermen. Spesielt spillene som baserer seg på akselerometeret er god underholdning, siden man slipper å trykke på skjermen for å spille.
I noen tilfeller kan også den medfølgende pekepennen hjelpe på spillbarheten, likevel foretrekker vi å bruke bare fingre når vi spiller. Alt i alt er S7 middels når det kommer til spill.
Batteritid og lading
S7 må lades ganske ofte. Brukstiden vi opplever er på tre til fire timer, men spesielt merker vi oss at den har ganske kort hviletid. Den er som regel tom for strøm når den har ligget en stund, selv om batteriet hadde godt med strøm da vi la den fra oss.
Til tross for at platen har Micro-USB-inngang registrerer vi at den ikke kan lades via denne. Det følger med en egen lader, med en plugg som kan minne litt om Nokias gamle runde ladeplugg.
Noen billader følger ikke med i salgspakken, og vi er usikre på hvor mange butikker som har dette som tilbehør. Dette kombinert med den korte batteritiden gjør at bruk i bil virker lite optimalt.
For annet enn miljøaspektet gjør det ikke noe at den kommer med en egen proprietær lader, men S7 hadde vært langt mer allsidig dersom den også kunne lades med Micro-USB. Svært mange grenuttak for bil har USB-utgang i dag, og USB-ladere for bil er billigvare i de fleste butikker om dagen.
Også mange av dagens nødladere har utgang for USB-tilkobling, og dermed utelukkes også S7 som underholdningsmedium på hytter uten strøm. Mange vil kanskje se på det som like greit, men det hadde vært greit å ha muligheten.
Konklusjon
Nettbrett med mobile operativsystemer er en spennende utvikling som vi vil se mer av fremover. Det er mange aktører som har meldt seg på, og Huawei S7 er en av de første surfeplatene du kan kjøpe i Norge i skrivende stund.
S7 er billig sammenliknet med Apples nettbrett, som nok har blitt ofret mest oppmerksomhet av media. Til 3500 kroner får du et nettbrett med 7 tommer stor skjerm og en oppløsning på 800 x 480 piksler.
Det største trekket for Huawei S7 går til trykkskjermen. Her snakker vi ikke om en skjerm som er følsom for berøring, slik vi har blitt vant til fra mange av dagens mobiltelefoner.
Til å være trykkfølsom er den likevel ikke av de verste, og systemet fungerer greit. Den er forholdsvis responsiv, og så fort man vet omtrent hvor mye trykk den krever opplever man sjelden at den ikke reagerer.
Android tilpasset nettbrett
Mange vil kjenne igjen Android-menyene som har fått en tilpasning til større formfaktor på S7. Her er skrivebordene inndelt i kategorier for ulike typer bruk, være det seg multimedia eller kommunikasjon. I tillegg er informasjonslinjen øverst på skjermen erstattet med en knapp som gir oversikt over kjørende programmer og nye hendelser.
Menyene føles smidige i bruk og de er raske. Her oppstår det sjelden ventetid og det meste flyter i greit tempo. Vi var litt skeptiske til dette før testen, ettersom mange telefoner med tilsvarende oppløsning og samme menysystem har en langt kraftigere prosessor enn Huawei S7 er utstyrt med.
Huawei S7 er glimrende til nettbruk. Både e-post og vanlig nettsurfing fungerer fint og er raskt og smidig. Med støtte for SIM-kort og super-3G-tilkobling har man internet overalt der det er mobildekning. Hjemme bruker man den trådløse tilkoblingen som oppleves som rask og stabil.
God på multimedia
Til multimedia fungerer den også greit. Den tynne trykkfølsomme filmen som ligger over skjermen gjør at det som foregår på skjermen av og til blir litt blasst, men generelt sett fungerer det likevel greit.
S7 har ikke noen voldsomt god skjerm, men den er god nok. Her mangler vi også den solide formatstøtten vi ønsker oss i en dings av denne typen, men video som er tilpasset S7 tar seg veldig godt ut på den store skjermen og vi opplever ingen problemer med hakking eller andre irritasjonsmomenter.
Det følger ikke spill med Huaweis nettbrett, men Android Market har heldigvis et godt utvalg tidsfordriv. At mange av spillene vi laster ned ikke virker, på grunn av den høye oppløsningen, er litt plagsomt. Vi hadde også foretrukket en berøringsfølsom skjerm til mange av spillene.
Likevel gjør den store skjermen at de spillene som virker gir en enda bedre brukeropplevelse enn vi er vant til. Alt i alt er det altså noen ulemper og noen fordeler ved S7 som spilldings, og til dette bruket er den totalt sett midt på treet.
S7 er veldig god som musikkspiller, og den store skjermen gir en langt bedre følelse av oversikt enn man ellers har over store samlinger. Om man skulle finne på å laste ned Spotify for Android gir den store skjermen en svært mye bedre brukeropplevelse enn vi er vant til.
Vi synes nettbrettet har relativt svak batterilevetid, og vi synes det virker svært unødvendig at det ikke kan lades via Micro-USB. Dette stikker kjepper i hjulene for bilbruk og annen mobil utfoldelse.
Til slutt
S7 har noen svakheter som kunne vært unngått, blant annet formatstøtte og manglende lading via Micro-USB. Likevel er den god på mye av det man forventer at nettbrett skal kunne.
Her er det ganske få alternative produkter å velge i, og sett i forhold til prisen lander S7 øverst på midten av terningen. Dette er en dings det er lett å bruke, og den har tidvis vært et svært fornøyelig bekjentskap.
Her skjer ting likevel fort. Vi regner med at Samsungs forgjettede Galaxy Tab vil dukke opp om ikke så fryktelig lenge. Den norske nettbutikken Multicom har også et nettbrett basert på Tegra 2-plattformen på vei til markedet. Dermed kommer nok konkurransen til å hardne til betydelig før året er omme.
Dette er det første nettbrettet Amobil anmelder. Vi kommer til å følge nettbrett med mobile operativsystem etter hvert som de blir tilgjengelige i vanlig norsk salg fremover.
