Til hovedinnhold
ArtikkelPC-bygging, del 5

– Alt du egentlig trenger er en stjernetrekker

I hvert fall så lenge du husker å ofre til datagudene.

Utstyr og kabinettspørsmål

Over flere uker har jeg pratet om det rent teoretiske rundt dette å plukke de riktige datadelene til mitt og ditt behov, men datamaskinbygging handler naturligvis om mer enn teori og komponenter. Herligheten skal settes sammen også, og det er en prosess som i mine øyne er langt enklere enn å faktisk plukke ut alle komponentene.

I denne delen av min PC-byggeserie skal jeg sette sammen delene, men jeg kommer ikke til gjøre dette spesielt detaljert. For som flere av Tek.nos lesere allerede har påpekt i mine foregående artikler om emnet, finnes det allerede et vell av gode artikler og ikke minst videoer som tar for seg det rent praktiske.

Det betyr dog ikke at jeg er fullstendig enig med hvordan andre gjør ting, så jeg skal likevel gå raskt gjennom prosessen.

La oss starte med hva du egentlig trenger av utstyr.

Det du trenger... og ikke trenger

Nødvendig verktøy: Stjernetrekker.

Du trenger så avgjort noe som ligner på denne.

En enkel stjernetrekkerer det eneste verktøyet du virkelig behøver. Hvis du på mirakuløst vis ikke allerede eier en stjernetrekker, holder det fint med en vanlig standardmodell. Du kan plukke opp en slik til et par tiere i detaljhandelen.

Ikke fall for fristelsen til å bruke en motorisert utgave med turbo og diskolys. Det er uansett ikke snakk om så mye skruing at du kommer til å bli sliten i armen, og direkte armkraft vil gi deg langt mer kontroll. Det er ikke akkurat en IKEA-bokhylle du skal sette sammen.

Kjekt ekstrautstyr: Bord/pult, termisk pasta, små buntebånd («strips»), kniv/saks, hodelykt og øl.

Det er veldig fint med et underlag, og en vanlig bordplate i en eller annen form for treverk fungerer utmerket. Ellers er det alltids kjekt med en liten kniv eller saks for å åpne esker og kutte teip, mens små buntebånd hjelper til å rydde litt i kabelrotet. Termisk pasta er godt å ha dersom du ikke skal bruke originalkjøleren.

Det er verd å få med seg at både termisk pasta og buntebånd pleier å følge med henholdsvis kjøler og kabinett, så du trenger ikke nødvendigvis handle inn slikt før du vet hva du mangler.

På bordplaten: buntebånd, kniv, pasta (ikke til å spise), stjernetrekker, hodelykt og gudeoffer.

Hvis du ikke har spesielt god belysning, vil hodelykta hjelpe deg å se hva du driver med – spesielt viktig dersom du bygger i et trangt kabinett. En vanlig lommelykt fungerer også fint, men hodelykta gjør det enklere å bruke begge hendene samtidig som du lyser.

Ølet er der for å drikkes under jobbingen. Det naturligvis ikke være øl – en hvilken som helst drikk som slukker tørsten og blidgjør datagudene duger.

Antistatisk armbånd.

Du trenger ikke: Antistatisk armbånd.

Beskyttelse mot statisk elektrisitet er utvilsomt et omdiskutert tema, men da hverken jeg eller andre i redaksjonen har klart å kveste en eneste datakomponent med statisk elektrisitet, mener jeg at du vil klare deg fint med generell forsiktighet.

Men bevares, hvis du ønsker å bruke dette skal jeg selvfølgelig ikke nekte deg det.

Slik gjør du det

Å sette sammen en PC er egentlig svært enkelt. Tenk på det som et lite byggesett med svært få deler, der delene til og med er lagd for å kun passe sammen på én bestemt måte.

Jeg liker å begynne med klargjøringen av kabinettet. Strengt tatt trenger du ikke et kabinett i det hele tatt, men det gjør jo alt så mye enklere og utvilsomt litt stiligere når komponentene ikke flyter utover skrivebordet.

Her i Tek.no driver vi for tiden ikke med tester av PC-kabinetter, men i anledning denne PC-byggeserien har maskinvareprodusenten NZXT likevel vært greie nok til å hoste opp et eksemplar av sitt nye kabinett Manta.

Den lille men fremdeles ganske store NZXT Manta med sidedørene av, ettersom det ellers blir veldig vanskelig å komme til det innvendige.

Det blir ingen fullverdig test, men jeg kommer til å ta med litt om hvordan dette kabinettet oppleves å bygge i litt senere.

Med tanke på at Manta ikke har plass til større hovedkort enn Mini-ITX er det egentlig ganske digert – NZXT har nemlig tatt høyde for å bruke strømforsyning og grafikkort i full størrelse, samt gjort plass til flust av vifter og/eller radiatorer for vannkjøling.

Siden kabinettet heller ikke er noe smalere enn vanlige kabinetter er det godt med plass til tredjeparts prosessorkjøleløsninger også.

Men NZXT Manta vil ikke være førstevalget for deg som velger Mini-ITX kun på grunn av størrelsen, da vil eksempelvis et Lian Li PC-TU100 være et mer portabelt valg.

Strøm og jord

Med mindre det er noen gode grunner til å ikke gjøre det, begynner jeg helst med å feste strømforsyningen i kabinettet. Når denne da kobles til en jordet stikkontakt, vil metallet på kabinettet fungere som et «utladningspunkt» jeg kan ta på før jeg plukker opp komponenter som i teorien ikke er spesielt glad i statisk elektrisitet.

Med dette på plass føler jeg ikke noe behov for det nevnte antistatiske armbåndet.

Etter at PSU-en er festet og koblet til en jordet stikkontakt, fungerer kabinettet som et slags «utladingspunkt» for eventuell elektrisistet i kroppen.

Å feste selve strømforsyningen er som regel en ganske smal sak – fire skruer er alt som skal til. I dette tilfellet benytter jeg meg for øvrig av en 550-watts sak vi hadde liggende i reserve. Denne er kraftig nok til å drive det jeg skulle klare å stappe inn i Mini-ITX-kabinett.

PSU-er er gjerne utstyrt med en vifte, og denne skal i de fleste tilfeller vende ned. Med strømforsyningen øverst i kabinettet, vil den da hjelpe til med luftgjennomstrømmingen. Er den plassert nederst i kabinettet, som jo tilfelle er med Manta, vil den ha fordelen av å kunne trekke inn kjøligere luft direkte utenfra.

Da er vi dog avhengige av en eller flere kabinettvifter for å få tilsvarende trekk gjennom resten av systemet.

Er du usikker på plasseringen, vil du som regel kunne få hjelp fra kabinettets medfølgende dokumentasjon.

I/O-skjoldet må inn denne veien.

En annen ting som er greit å fort få på plass i kabinettet er «I/O-skjoldet», som jo lager litt mer stil rundt hovedkortets inn- og utganger. Denne platen følger med hovedkortet og dyttes enkelt på plass fra innsiden av kabinettet – som jo er grunnen til at den må festes før hovedkortet skal skrus fast.

Komponentene kommer på plass

Med et jordet kabinett i armlengdes avstand er det så på tide å få satt sammen de andre delene. Her kan det være greit å begynne med å feste prosessoren til hovedkortet, og det er også noe jeg vanligvis gjør før jeg putter hovedkortet inn i kabinettet.

Spesielt kan dette være en fordel dersom du skal ta i bruk tredjeparts prosessorkjøleløsninger, ettersom dette ofte krever fri tilgang til hovedkortets bakside. Men akkurat med NZXT Manta er ikke dette noe problem, ettersom dette kabinettet gir grei tilgang til baksiden av prosessoren.

Endelig har vi kommet til dette punktet...

Prosessoren jeg kjøpte kom med en originalkjøler inkuldert i esken, og mens det gjennom tidene har vært mye rart på den fronten, er ikke disse nyere Intel-kjølerne så dumme – i det minste er de stillegående under lavere prosessorbelastninger.

Jeg kan alltids bytte til en annen kjøler senere, eventuelt se på løsninger for bruk av vannkjøling, dersom jeg ikke blir fornøyd med temperaturer eller støynivå.

På noen hovedkort sitter også mSATA- eller M.2-kontakten på baksiden, og da må du kanskje installere en slik SSD-pinne før hovedkortet settes inn i kabinettet.

Prosessoren passer bare én vei, og legges forsiktig på plass.

Spor på prosessoren og på sokkelen/kontakten sørger for at den kun passer én vei. Åpne festemekanismen, plasser prosessoren forsiktig på sokkelen og lukk festemekanismen igjen. Voila!

Hovedkortet på plass i kabinettet. Merk festehullene for prosessorkjøleren.

Med prosessoren trygt på plass kan så hovedkortet skrus fast i kabinettet, her følger du bruksanvisningen og passer på å benytte riktige skruer. Noen tredjeparts kjøleløsninger kan det være smart å feste først, men med Intels originale kjøler er ikke dette noe stort poeng.

Denne kjøleren, som jo også har ferdig påført termisk pasta, festes kjapt og enkelt ved å presse hvert av festebeina ned i de respektive hullet på hovedkortet til det sier «klikk». Ja, du må ta i litt, og da er det en fordel å allerede ha festet hovedkortet i kabinettet.

Akkurat når hovedkortet og kjøleløsningen festes er det for øvrig ofte en fordel om du kan legge ned kabinettet, slik at du kan konsentrere deg mer om plasseringen enn det å jobbe mot tryngdekraften.

Neste på programmet er minnemodulene, som også har fysiske spor og kun passer én vei. Hvis du ikke fyller opp alle plassene, skal modulene som regel plasseres i bestemte RAM-spor. Dette finner du mer informasjon om i manualen som følger med hovedkortet.

Som med så mye annet i datamaskinen er minnet designet for å ikke kunne settes inn feil.

Med hovedkortet i Mini-ITX-størrelse er det lite å lure på. Her er det kun plass til to minnemoduler, og det er akkurat hva jeg har kjøpt inn også. Det lønner seg for øvrig å kjøre RAM-en parvis, da dette gjør det mulig å utnytte doble minnekanaler.

Først vipper du opp festeanordningene som sitter på den ene eller begge sidene av RAM-sporet. Så skyves minnemodulene inn i sporene og presses på plass til festeanordningene klikker på plass av seg selv. Også her må du bruke litt muskelkraft.

Strøm til slutt

Med kjernen i datamaskinen – hovedkort, prosessor og RAM – på plass mangler vi nå først og fremst strøm og en eller annen form for diskløsning. Vi starter med det siste, og for å slippe potensielle forvirringer under installeringen av operativsystemet installerer jeg i første omgang kun systemdisken, altså den disken som skal huse operativsystemet.

Mer lagringsplass kan enkelt legges til i ettertid.

Hovedkortet jeg plukket ut har et M.2-spor til en PCIe-SSD, men denne skal jeg ikke ta i bruk riktig ennå – her venter jeg på et egnet tilbud. For å illustrere og prøvekjøre datamaskinen vil jeg i denne omgangen nøye meg med en vanlig 2,5-tommers SSD.

Jeg ønsker å teste systemet før jeg tar med bryet med å koble til kabinettvifter og flere kabler, pynte på disse eller i det hele tatt sette på kabinettdørene. Så jeg får først på plass det helt grunnleggende og ser om moroa starter opp.

At den lille SSD-en jeg fant i skapet også er svart og hvit passer dessuten bra i dette kabinettet. NZXT Manta kommer for øvrig også i sort og sort/rød utførelse.

I et moderne kabinett vil det være egne plasser for 2,5-tommers disker. I eldre kabinetter kan det være at du må bruke en brakett for å feste 2,5-tommeren i en 3,5-tommers diskbrønn.

Mange kabinetter har også gode muligheter for å skjule store deler av kablingen ved å føre disse bak platen som hovedkortet sitter i og frem gjennom små luker og åpninger.

Dette gjelder også for NZXT Manta, men her fikk vi et problem med den 24-pinners hovedstrømkontakten, som med vår strømforsyning ganske enkelt ikke var fleksibel nok til å bøyes i den U-formen som ville være nødvendig for å gjøre dette.

Hva vi kan gjøre for å pynte litt mer på utseendet skal vi se på i neste del av denne artikkelserien. I mellomtiden får dere perfeksjonister lov til å ha det litt vondt idet jeg bare strekker kabelen fra en åpning som ligger lenger bort.

Kabler for strøm og disker er for øvrig også lagd slik at de kun passer én vei, og da kun til det de skal brukes til.

Virker det?

Et poeng med å gjøre dette så tidlig som mulig er at jeg ennå ikke vet om datadelene jeg har fått og satt sammen faktisk virker. I verste fall kan ting være skrudd sammen feil på fabrikken eller blitt ødelagt under transport, og da ønsker jeg at det skal være enkelt å feilsøke, fjerne og eventuelt returnere komponenter som ikke holder mål.

På grunn av dette prøver jeg alltid å starte opp en ny PC før den er helt «ferdigbygd». Etter å ha fått sammen hovedkort, prosessor, RAM, en disk og strøm er derfor det neste på programmet å koble til mus, tastatur og en skjerm for å sjekke at ting starter opp som det skal.

På dette tidspunktet er det av og til også nødvendig å koble til kabinettets av/på-knapp. Denne skal kobles til to pinner som sitter blant mange andre pinner på hovedkortet. Dersom du ikke straks kan se hvilke pinner det er, må jeg nok en gang anbefale deg å slå opp dette i hovedkortmanualen.

Jepp, du kan faktisk lære en god del av å lese litt i sånt noe.

Ferdig, men ikke ferdig

Før du nå slår på strømforsyningen og trykker inn av/på-knappen, gjør en visuell sjekk at alle ledninger og komponenter er kommet skikkelig på plass. Har du husket å koble til prosessorkjøleren? Kan alle viftene snurre fritt? Har du koblet til skjerm, mus og tastatur?

Og du har vel ofret til datagudene?

Hvis alt er på stell kan du da slå på systemet. Forhåpentligvis vil du høre et svakt sus fra en eller flere vifter, og dersom ting fungerer omtrent som det skal bør du prøve «delete»-tasten på tastaturet.

Hvis du ser noe som minner om dette, er det et meget godt tegn.

BIOS eller UEFI er stedet der du bør kunne se at datamaskinen vet hva slags prosessor den har, hvor mye minne den har og hva slags disk(er) som er installert.

UEFI kan som regel oppdateres via en USB-minnepinne gjennom sitt eget grensesnitt. Bilde: Vegar Jansen, Tek.no

I de fleste tilfeller trenger du ikke gjøre noe her på nyere datasystemer, men jeg velger alltid å oppdatere denne «fastvaren» (firmware) før jeg installerer operativsystemet.

BIOS/UEFI sørger for at hovedkortet kan kommunisere med både sine egne forskjellige bestanddeler og eksterne komponenter, og nyere versjoner inneholder ofte feilrettinger og forbedringer. Forhåpentligvis betyr det også mindre problemer med maskinvare og programvare.

GUIDE: Når datamaskinen ikke virker >>> (Ekstra)

BIOS/UEFI-oppdatering pleide å være ganske komplisert, men har nå blitt en ganske smal sak – eksempelvis fra en fil som du legger på en USB-minnepinne. Noen hovedkortprodusenter som ASRock lar deg også oppdatere direkte gjennom selve UEFI-grensesnittet over en kablet internettoppkobling.

Hva nå da?

Når vi får tatt av plasten bør det jo se bra ut innvendig... her må altså noe gjøres.

Vel, nå har jeg omsider fått satt sammen datamaskinen og fått bekreftet at den fungerer. Egentlig kan jeg jo nå bare smekke på kabinettdørene, hive inn et operativsystem og bruke PC-en til hjertens lyst.

I hvert fall helt til ting går varmt, for som den observante leser har fått med seg, har jeg fremdeles en del ledninger som må festes – blant annet til kabinettviftene. Min nåværende systemdisk er dessuten så liten at jeg ikke kommer til å klare meg uten en sekundærdisk.

Et annet stort poeng er at NZXT Manta har vindu – et ganske stort et også. Pluss LED-lys. Og da er det jo ikke spesielt kult dersom kabinettet ser ut som et takras innvendig. I det hele tatt hadde det jo ikke gjort noe om PC-en så litt sexy ut.

Så i neste del skal vi fokusere på hvordan vi nettopp skal kunne «pimpe» PC-en en smule.

Så hva skal vi bruke en skikkelig kraftig PC-en til da?
GUIDE: Slik utnytter du din nye monster-PC >>>

annonse