Du må selvfølgelig ha disker og en strømforsyning

PC-bygging, del 4

(Bilde: Varg Aamo / Vegar Jansen, Tek.no)

Du må selvfølgelig ha disker og en strømforsyning

En datamaskin er jo mer enn kun prosessor, hovedkort og minne.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Strømforsyningen

Datamaskinens strømforsyning eller PSU (power supply unit) er på mange måter en av de viktigste og samtidig minst viktige komponentene i et system.

Den er lite viktig ettersom datamaskinens ytelse ikke blir direkte påvirket av den. Den er veldig viktig fordi en ustabil strømforsyning kan gi utslag i alt fra startproblemer til plutselige omstarter, minnefeil, at hele datamaskinen «fryser», USB-pinner som kobler ut og vifter eller harddisker som bare stopper uten grunn.

Den mest ryddige strømforsyningen er den som enten virker ett hundre prosent eller ikke fungerer i det hele tatt. Sånn sett er det altså bedre med en stabil strømforsyning enn en kraftig strømforsyning.

En vanlig ATX-strømforsyning.
En vanlig ATX-strømforsyning. Foto: Shutterstock

Å skrive om strømforsyninger kan for øvrig gjøres så enkelt eller så komplisert som det er mulig. Er du spesielt interessert kan jeg peke deg til vår litt gamle guide til PSU-ens anatomi – som også har en del nummer to.

Jeg skal gjøre det ganske mye enklere og vil kun fokusere på tre ting: watt, effektivitet og design.

Watt

Den enkleste PSU-klassifiseringen har med hvor mye den strøm den klarer å levere til datamaskinen. Dette er oppgitt i watt og sier oss hvor mye strømforsyningen maksimalt klarer å bidra med, og da som regel ikke over lenger perioder av gangen. Tenk på det som toppfart – du kan kanskje klemme bilen din opp i 250 km/t, men det er ikke der du helst vil ligge så veldig ofte.

Jeg har nevnt dette med strømforbruk ved valg av prosessor, men for en vanlig datamaskin vil det normalt sett ikke være prosessoren du trenger å tenke på. Som regel er det grafikkortet som er den virkelige strømsugerkomponenten.

I tillegg vil strømforbruket være avhengig av hovedkort, tilleggskort, harddisker, SSD-er, minnemoduler, vifter, porter i bruk og så videre. Men det betyr ikke at du kalkulere nøyaktig hva du trenger, for det har på sett og vis grafikkortprodusentene gjort for oss.

De fleste skjermkort kommer nemlig vanligvis med anbefalt strømforsyningseffekt oppgitt i spesifikasjonene.

Når vi kikker på spesifikasjonene kan vi se hvor kraftig strømforsyning produsentene anbefaler.
Når vi kikker på spesifikasjonene kan vi se hvor kraftig strømforsyning produsentene anbefaler.

Dette er da inkludert resten av et typisk PC-oppsett, og de har gjerne tatt godt i – så du bør kunne føle deg ganske trygg ved å handle en god strømforsyning med anbefalt wattstyrke tilsvarende den som anbefales av grafikkortprodusenten.

Et heftig SLI-oppsett krever en kraftigere PSU enn med ett enkelt grafikkort.
Et heftig SLI-oppsett krever en kraftigere PSU enn med ett enkelt grafikkort. Foto: Varg Aamo, Tek.no

Folk som kjører flere skjermkort i tandem, driver med seriøs overklokking eller sysler med ekstremplattformer som Haswell-E/Broadwell-E, vil naturlig nok ønske seg kraftigere strømforsyninger og/eller ha spesielle krav til +12 V-kanalene (rails).

Men for de aller, aller fleste vanlige PC-bygg vil en normal PSU på 500 til 600 watt være godt nok.

Effektivitet

Strøm har en lei tendens til å omdannes til varme. Når vi snakker om effektivitet, tenker vi på hvor mye strøm som ender opp som varme kontra det som leveres videre til PC-en.

Ifølge standard spesifikasjoner kan en PSU ved en belastning på 50 prosent slippe unna med å videreføre kun 60 prosent av strømmen den får. Det vil si at de restrerende førti prosentene går rett til oppvarming av rommet ditt – ikke spesielt effektivt.

Heldigvis finnes det strømforsyninger som gjør det bedre enn dette. Her har en egen spesifikasjon kalt «80 Plus» har bidratt til å gjøre forbrukerne mer oppmerksomme og produsentene flinkere.

Denne spesifikasjonen krever at strømforsyningen kan levere videre minst 80 prosent av strømmen den tar, og det helt opp til en belastning på 100 prosent.

80 Plus-godkjente strømforsyninger kommer i forskjellige klasser merket som stadig tøffere metall, og da vanligvis også med høyere priser. Merk at selv den mest grunnleggende 80 Plus-merkingen skal være en garanti for at oppgitt antall watt faktisk stemmer.

80 Plus type115V Internal230V EU Internal
Prosentvis last10%20%50%100%10%20%50%100%
80 Plus   80% 80% 80%   82% 85% 82%
80 Plus Bronze   82% 85% 82%   85% 88% 85%
80 Plus Silver   85% 88% 85%   87% 90% 87%
80 Plus Gold   87% 90% 87%   90% 92% 89%
80 Plus Platinum   90% 92% 89%   92% 94% 90%
80 Plus Titanium 90% 92% 94% 90% 90% 94% 96% 94%

Etter at 80 Plus-merkede produkter ble vanlig, har de fleste produsentene blitt flinkere til å opplyse om effektiviteten, enten produktet faktisk er merket som godkjent etter denne spesifikasjonen eller ikke.

Som en tommelfingerregel vil det være slik at høyere effektivitet er bedre, men dette bør jo også alltid sees opp mot pris.

Design

Med design tenker jeg egentlig ikke hovedsakelig på form og farge, selv om fargen også vil være viktig for noen. Formen er ganske standard – de fleste vanlige kabinetter tar det vi kjenner som ATX-strømforsyninger av litt varierende dybde.

En mindre utbredt standard er SFX, som en sjelden gang i blant kreves til ekstra små kabinetter. Ellers finnes det også PSU-er i mer skreddersydde varianter, men da følger de som regel med kabinettet.

Med modulære strømforsyninger legger du til kabler etter behov. Denne PSU-en er også vifteløs.
Med modulære strømforsyninger legger du til kabler etter behov. Denne PSU-en er også vifteløs. Foto: Seasonic

Et viktig designvalg du må ta er hvorvidt du ønsker en strømforsyning med fast eller modulær kabling. Sistnevnte vil si at du fester kabler til PSU-en for slikt som grafikkort og harddisker etter behov. Med fast kabling sitter alt fast til å begynne med, så bruker du bare det du trenger. Ubrukte kabler vil da ta opp plass i kabinettet.

Modulære PSU-er er som regel dyrere, og med flere koblinger blir det også flere potensielt svake punkter. Men samtidig kan du altså slippe unna med færre kabler, så mange vil foretrekke en modulær PSU, spesielt i et kabinett med begrenset plass.

Men har du et stort kabinett er det helt greit å sikte mot en strømforsyning med fast kabling – det kan spare deg for noen hundrelapper.

En siste ting jeg vil nevne har med vifter å gjøre. De aller fleste strømforsyninger har en vifte, ettersom noe av strømmen den transformerer altså ender opp som varme. Da er en stor vifte å foretrekke fremfor en vifte med mindre diameter, ganske enkelt fordi den kan flytte mer luft ved lavere hastigheter og lager på den måten mindre viftestøy.

Mer effektive strømforsyninger vil også generere mindre varme – det finnes til og med modeller som er vifteløse. Men disse koster gjerne en del, og uten vifte vil de ikke kunne bidra like godt til luftgjennomstrømmingen i et kabinett.

Det er heller ikke noe stort poeng med en vifteløs PSU dersom du fremdeles har vifter til å kjøle ned slikt som prosessor og grafikkort. Går du denne veien, bør du altså ha en god plan for hva du egentlig ønsker å oppnå.

Oppsummering

For en vanlig stasjonær PC anbefaler jeg å bruke to disker: En SSD som systemdisk og en HDD for mer lagringsplass. Har du et hovedkort med M.2- eller mSATA-kontakt, kan det være smart å velge en tilsvarende SSD. Selve harddisken kan med fordel være en 2,5-tommers variant, men en 3,5-tommer vil gi deg mer kapasitet for pengene.

En stasjonær PC med ett grafikkort vil klare seg fint med en strømforsyning på 500 til 600 watt – ofte mindre enn dette også. Bruk en kalkulator eller ta en kikk på hva grafikkortprodusenten anbefaler dersom du vil være på den helt sikre siden.

Sjekk også effektiviteten når du handler PSU. Høyere effektivitet betyr lavere varmeutvikling og potensielt mindre viftestøy.

Har du god plass i kabinettet kan du spare noen hundrelapper ved å velge en strømforsyning med faste kabler. Bygger du i et trangt kabinett og/eller ønsker minst mulig kablerot vil en modulær PSU være en stor fordel.

Ville du heller hatt en kraftig bærbar PC?
Så stor forskjell er det på en «arbeids»-PC til 50 000 kroner og en spill-PC til 30 000 kroner >>>

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen