Du må selvfølgelig ha disker og en strømforsyning
En datamaskin er jo mer enn kun prosessor, hovedkort og minne.
Valg av disk
I mine to foregående artikler om emnet har jeg tatt for meg både generelle og målrettede hensyn ved kjøp av prosessor, minne og hovedkort. Men mine oppegående lesere vet jo at selv om disse tre komponentene strengt tatt utgjør en datamaskin i seg selv, er det ikke en komplett pakke.
Du trenger normalt sett minst to ting til: strøm og lagringsplass. Førstnevnte sier seg selv, mens en harddisk eller SSD er fint å ha et operativsystem på – det begynner å bli noen årtier siden det var vanlig å laste inn operativsystemet fra en eller flere disketter hver gang du startet opp.
I tillegg til disse to komponentene er det visse ting som ligger høyt på «kjekt å ha»-lista. Et kabinett å ha hele sulamitten i for eksempel, og tilhørende gode kjøleløsninger. Dersom du har kjøpt en prosessor som leveres uten kjølevifte, må du ha dette også.
I denne delen skal jeg dog kun ta for meg dette med lagringsmuligheter og strømforsyningen.
Den anvendelige diskkombinasjonen
Lagringplass kommer i to hovedformer: SSD (Solid State Drive) og HDD (Hard Disk Drive). Sistnevnte har roterende magnetplater og har vært et vanlig lagringsmedium siden slutten av 80-tallet.
En SSD er en disk basert på minneteknologi, og relativt sett en nyhet på forbrukermarkedet. SSD-er er mer robuste og langt raskere enn vanlige harddisker, og har over de siste årene kommet ned på et prisnivå som gjør dem til et selvsagt valg som systemdisk. Med systemdisk mener jeg disken selve operativsystemet ligger på.
Men rent kapasitetsmessig er SSD-er fremdeles langt dyrere enn HDD-er. Hvis du er ute etter mest mulig diskplass for pengene, er derfor tradisjonelle harddisker fremdeles veien å gå.
Dette betyr dog ikke at du må gå for enten det ene eller det andre, og ettersom en stasjonær PC i de aller fleste tilfeller har plass til mer enn én disk, foreslår jeg at du utnytter denne muligheten.
For å få både et responsivt operativsystem og mye lagringsplass, uten å blakke deg, bør du gå for en kombinasjonsløsning. Da putter du operativsystemet på SSD-en og bruker harddisken til lagring av film, spill og andre store filer.
Valg av SSD
Dersom du skal kjøpe en helt ny SSD, sjekk først om hovedkortet ditt har en M.2- eller mSATA-kontakt. Dette åpner for bruk av «SSD-pinner» med tilsvarende grensesnitt, som da kan festes direkte på hovedkortet.
Slike SSD-er tar for det første svært lite plass, og for det andre kan de – gjennom en M.2-kontakt med PCIe-grensesnitt – by på høyere hastigheter enn det vanlige SSD-er med SATA-kontakt klarer. Både ynde og ytelse, med andre ord.
Den nevnte M.2 er vårt foretrukne format her, ettersom mSATA fremdeles kun er SATA – et grensesnitt som ikke har klart å følge med SSD-ene når det kommer til hastighet. Men her må du uansett velge det som passer til hovedkortet ditt, mSATA og M.2 er ikke kompatible med hverandre, og har du kun SATA må du naturlig nok velge en SSD med nettopp dette grensesnittet.
Av kapasitet vil du fint kunne klare deg med rundt 120 gigabyte dersom du passer på å ikke installere for mye programvare på systemdisken. Liker du å bruke datamaskinens skrivebord som mellomlager- og roteplass, vil du som meg trives bedre med omtrent 250 GB.
Én grunn til å gå for en enda større SSD som systemdisk er de tilfellene der større kapasitet også betyr at du får enda bedre ytelse ut av den. En ekstra stor SSD betyr også at du kanskje slipper å kjøpe en sekundær disk til spill og film, men dette vil ikke være det smarteste rent økonomisk.
Valg av HDD
I en stasjonær PC bør altså haddisken ta rollen som sekundærdisk. Hvor mye lagringsplass en slik disk bør ha? Jeg ville gått for minst én terabyte, ettersom plassbehovet har en tendens til å øke raskt når vi begynner å se på serier eller installerer spill – faktisk ville jeg helst hatt to terabyte.
Et slikt behov lar seg løse med en 2,5-tommers harddisk, som er mindre, stillere, lettere og mer strømgjerrige enn sine 3,5-tommers storebrødre. Dette går du for dersom du bygger i et ekstra lite kabinett og/eller har fokus på støynivået.
En 3,5-tommers harddisk vil dog koste litt mindre. Det er naturlig nok også dette du velger hvis du trenger større kapasitet enn to terabyte.
Jeg prioriterer ikke ytelse når jeg velger en sekundærdisk – det er systemdisken som er viktig med tanke på hastighet. Å lese seg opp på driftssikkerhet og pålitelighet er heller ikke et stort poeng ettersom forbrukerkjøpsloven uansett gir oss fem års reklamasjonsrett dersom harddisken skulle ta kvelden. For du tar naturligvis backup, ikke sant?
Jeg velger derfor heller en rimelig og stillegående HDD som sekundærdisk fremfor en dyrere modell med litt bedre spesifikasjoner.
Hva med en hybrid?
Hybriddisker eller SSHD-er er vanlige harddisker med en liten SSD innabords. Ved å analysere bruksmønsteret vil ofte brukte filer legges i SSD-delen, noe som gjør at slikt som operativsystemet og ofte brukte programmer starter opp raskere – men det vil ikke være like godt som en «ekte» SSD.
En SSHD kan være et godt alternativ dersom du kun har plass til én disk i PC-en din og du ønsker både ytelse og kapasitet til en grei pris. I alle andre tilfeller vil jeg anbefale å gå for en vanlig SSD pluss en vanlig harddisk. På denne måten får du selv full kontroll over hva som havner på SSD-en og hva som havner på harddisken.
Valg av strømforsyning
Strømforsyningen
Datamaskinens strømforsyning eller PSU (power supply unit) er på mange måter en av de viktigste og samtidig minst viktige komponentene i et system.
Den er lite viktig ettersom datamaskinens ytelse ikke blir direkte påvirket av den. Den er veldig viktig fordi en ustabil strømforsyning kan gi utslag i alt fra startproblemer til plutselige omstarter, minnefeil, at hele datamaskinen «fryser», USB-pinner som kobler ut og vifter eller harddisker som bare stopper uten grunn.
Den mest ryddige strømforsyningen er den som enten virker ett hundre prosent eller ikke fungerer i det hele tatt. Sånn sett er det altså bedre med en stabil strømforsyning enn en kraftig strømforsyning.
Å skrive om strømforsyninger kan for øvrig gjøres så enkelt eller så komplisert som det er mulig. Er du spesielt interessert kan jeg peke deg til vår litt gamle guide til PSU-ens anatomi – som også har en del nummer to.
Jeg skal gjøre det ganske mye enklere og vil kun fokusere på tre ting: watt, effektivitet og design.
Watt
Den enkleste PSU-klassifiseringen har med hvor mye den strøm den klarer å levere til datamaskinen. Dette er oppgitt i watt og sier oss hvor mye strømforsyningen maksimalt klarer å bidra med, og da som regel ikke over lenger perioder av gangen. Tenk på det som toppfart – du kan kanskje klemme bilen din opp i 250 km/t, men det er ikke der du helst vil ligge så veldig ofte.
Jeg har nevnt dette med strømforbruk ved valg av prosessor, men for en vanlig datamaskin vil det normalt sett ikke være prosessoren du trenger å tenke på. Som regel er det grafikkortet som er den virkelige strømsugerkomponenten.
I tillegg vil strømforbruket være avhengig av hovedkort, tilleggskort, harddisker, SSD-er, minnemoduler, vifter, porter i bruk og så videre. Men det betyr ikke at du må kalkulere nøyaktig hva du trenger, for det har på sett og vis grafikkortprodusentene gjort for oss.
De fleste skjermkort kommer nemlig vanligvis med anbefalt strømforsyningseffekt oppgitt i spesifikasjonene.
Dette er da inkludert resten av et typisk PC-oppsett, og de har gjerne tatt godt i – så du bør kunne føle deg ganske trygg ved å handle en god strømforsyning med anbefalt wattstyrke tilsvarende den som anbefales av grafikkortprodusenten.
Folk som kjører flere skjermkort i tandem, driver med seriøs overklokking eller sysler med ekstremplattformer som Haswell-E/Broadwell-E, vil naturlig nok ønske seg kraftigere strømforsyninger og/eller ha spesielle krav til +12 V-kanalene (rails).
Men for de aller, aller fleste vanlige PC-bygg vil en normal PSU på 500 til 600 watt være godt nok.
Effektivitet
Strøm har en lei tendens til å omdannes til varme. Når vi snakker om effektivitet, tenker vi på hvor mye strøm som ender opp som varme kontra det som leveres videre til PC-en.
Ifølge standard spesifikasjoner kan en PSU ved en belastning på 50 prosent slippe unna med å videreføre kun 60 prosent av strømmen den får. Det vil si at de restrerende førti prosentene går rett til oppvarming av rommet ditt – ikke spesielt effektivt.
Heldigvis finnes det strømforsyninger som gjør det bedre enn dette. Her har en egen spesifikasjon kalt «80 Plus» har bidratt til å gjøre forbrukerne mer oppmerksomme og produsentene flinkere.
Denne spesifikasjonen krever at strømforsyningen kan levere videre minst 80 prosent av strømmen den tar, og det helt opp til en belastning på 100 prosent.
80 Plus-godkjente strømforsyninger kommer i forskjellige klasser merket som stadig tøffere metall, og da vanligvis også med høyere priser. Merk at selv den mest grunnleggende 80 Plus-merkingen skal være en garanti for at oppgitt antall watt faktisk stemmer.
| 80 Plus type | 115V Internal | 230V EU Internal | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Prosentvis last | 10% | 20% | 50% | 100% | 10% | 20% | 50% | 100% |
| 80 Plus | - | 80% | 80% | 80% | - | 82% | 85% | 82% |
| 80 Plus Bronze | - | 82% | 85% | 82% | - | 85% | 88% | 85% |
| 80 Plus Silver | - | 85% | 88% | 85% | - | 87% | 90% | 87% |
| 80 Plus Gold | - | 87% | 90% | 87% | - | 90% | 92% | 89% |
| 80 Plus Platinum | - | 90% | 92% | 89% | - | 92% | 94% | 90% |
| 80 Plus Titanium | 90% | 92% | 94% | 90% | 90% | 94% | 96% | 94% |
Etter at 80 Plus-merkede produkter ble vanlig, har de fleste produsentene blitt flinkere til å opplyse om effektiviteten, enten produktet faktisk er merket som godkjent etter denne spesifikasjonen eller ikke.
Som en tommelfingerregel vil det være slik at høyere effektivitet er bedre, men dette bør jo også alltid sees opp mot pris.
Design
Med design tenker jeg egentlig ikke hovedsakelig på form og farge, selv om fargen også vil være viktig for noen. Formen er ganske standard – de fleste vanlige kabinetter tar det vi kjenner som ATX-strømforsyninger av litt varierende dybde.
En mindre utbredt standard er SFX, som en sjelden gang i blant kreves til ekstra små kabinetter. Ellers finnes det også PSU-er i mer skreddersydde varianter, men da følger de som regel med kabinettet.
Et viktig designvalg du må ta er hvorvidt du ønsker en strømforsyning med fast eller modulær kabling. Sistnevnte vil si at du fester kabler til PSU-en for slikt som grafikkort og harddisker etter behov. Med fast kabling sitter alt fast til å begynne med, så bruker du bare det du trenger. Ubrukte kabler vil da ta opp plass i kabinettet.
Modulære PSU-er er som regel dyrere, og med flere koblinger blir det også flere potensielt svake punkter. Men samtidig kan du altså slippe unna med færre kabler, så mange vil foretrekke en modulær PSU, spesielt i et kabinett med begrenset plass.
Men har du et stort kabinett er det helt greit å sikte mot en strømforsyning med fast kabling – det kan spare deg for noen hundrelapper.
En siste ting jeg vil nevne har med vifter å gjøre. De aller fleste strømforsyninger har en vifte, ettersom noe av strømmen den transformerer altså ender opp som varme. Da er en stor vifte å foretrekke fremfor en vifte med mindre diameter, ganske enkelt fordi den kan flytte mer luft ved lavere hastigheter og lager på den måten mindre viftestøy.
Mer effektive strømforsyninger vil også generere mindre varme – det finnes til og med modeller som er vifteløse. Men disse koster gjerne en del, og uten vifte vil de ikke kunne bidra like godt til luftgjennomstrømmingen i et kabinett.
Det er heller ikke noe stort poeng med en vifteløs PSU dersom du fremdeles har vifter til å kjøle ned slikt som prosessor og grafikkort. Går du denne veien, bør du altså ha en god plan for hva du egentlig ønsker å oppnå.
Oppsummering
For en vanlig stasjonær PC anbefaler jeg å bruke to disker: En SSD som systemdisk og en HDD for mer lagringsplass. Har du et hovedkort med M.2- eller mSATA-kontakt, kan det være smart å velge en tilsvarende SSD. Selve harddisken kan med fordel være en 2,5-tommers variant, men en 3,5-tommer vil gi deg mer kapasitet for pengene.
En stasjonær PC med ett grafikkort vil klare seg fint med en strømforsyning på 500 til 600 watt – ofte mindre enn dette også. Bruk en kalkulator eller ta en kikk på hva grafikkortprodusenten anbefaler dersom du vil være på den helt sikre siden.
Sjekk også effektiviteten når du handler PSU. Høyere effektivitet betyr lavere varmeutvikling og potensielt mindre viftestøy.
Har du god plass i kabinettet kan du spare noen hundrelapper ved å velge en strømforsyning med faste kabler. Bygger du i et trangt kabinett og/eller ønsker minst mulig kablerot vil en modulær PSU være en stor fordel.
Ville du heller hatt en kraftig bærbar PC?
Så stor forskjell er det på en «arbeids»-PC til 50 000 kroner og en spill-PC til 30 000 kroner >>>
