Guide

Når datamaskinen ikke virker

Hvordan går du egentlig fram dersom PC-en begynner å fuske?

For mange er datamaskinen like mystisk og utilnærmelig som en moderne bil. Vi vet at den har en motor der under panseret et sted, men bryr oss egentlig ikke om hvordan den virker. Det er for så vidt en helt grei tilnærming, i hvert fall så lenge den faktisk virker.

Det er også langt mindre å fikse på selv nå enn tidligere ettersom mer og mer funksjonalitet har blitt integrert og smeltet inn i hverandre. Kjøper du en tynn bærbar eller liten stasjonær PC i dag, kan du slett ikke regne med at du kan gå inn i ettertid og bytte ut kort og komponenter som skulle feile. Det er ikke engang selvsagt at du skal kunne bytte ut minne, prosessor og lagring selv.

Sett fra et teknisk ståsted er ikke dette nødvendigvis negativt. Ved å ha så mye som mulig på de samme kretskortene, vil ting kunne skvises sammen på mindre plass og bruke mindre strøm. Produktkvaliteten er også blitt bedre med årene. Men dersom noe først bestemmer seg for å ikke fungere, må altså hele sulamitten byttes ut.

Din egen PC-fikser

Foto: Shutterstock

Selv om det blir stadig mindre aktuelt å fikse datamaskineriet selv, betyr det likevel ikke at det er håpløst å prøve seg som hjemmedatadoktor. Spesielt har du med en litt eldre bærbar PC eller stasjonær datamaskin gode muligheter. Så hvis PC-en begynner å vise usunne takter en dag, er det greit å vite at det finnes alternativer til å levere inn stakkaren til elretur eller den lokale datateknikeren.

Trikset er å kjenne til hvor feil gjerne oppstår, og i hvilken ende du skal begynne for å søke etter feil. Det er en jobb som sant å si kan være en pest og plage, men som til gjengjeld skaper en enorm glede dersom du klarer å finne ut hvor problemet faktisk sitter.

Hva har du gjort med den?

For å finne et problem i en datamaskin, kan det være smart å innta den samme tilnærmingen som leger bruker overfor pasienter. Det er ikke bare et spørsmål om symptomer, men også når, hvordan eller hvorfor problemet oppstod. Eller sagt slik: Datamaskinen har gått fra å fungere fint til å ikke fungere fint. Hva er blitt gjort med den i mellomtiden?

Windows har en systemgjenopprettingsfunksjon. Bruk den!

Dersom vi snakker om en datamaskin med Windows – og det gjør vi jo i en god del tilfeller – kan trøbbelet gjerne begynne etter å ha installert ny programvare, en systemoppdatering eller nye drivere. Skadelig programvare er også et alternativ. Da er det heldigvis en greiere løsning med datamaskiner enn mennesker, ettersom PC-en har en skikkelig «angre»-funksjonalitet.

I Windows er nemlig dette innbakt i funksjonen «Systemgjenoppretting», som er en slags tidsmaskin for selve operativsystemet. Har du plutselig fått problemer uten å ha rørt maskinvaren, løser dette problemet i godt over halvparten av tilfellene.

Systemgjenoppretting ruller tilbake selve operativsystemet til en tidligere tilstand. Dette inkluderer alle programmer du skulle ha installert i mellomtiden, og naturlig nok alle innstillinger du skulle ha tuklet med. Slikt som ting du har lastet ned eller dokumenter du har jobbet på, blir dog ikke rørt av gjenopprettingen.

Det er vanskeligere å kludre til Apples OS X, men det betyr ikke at du er immun mot «kuk i computeren» bare fordi du har Mac. Skulle du få problemer, er det mulig å redde seg med Time Machine. Men da går hele systemet tilbake i tid.

OS X' gjenopprettingsmeny er en livredder i nødens stund.

Det kan derfor være et bedre alternativ å bruke Macens gjenopprettings- eller reinstalleringsfunksjon, som du får tilgang på ved å holde inne – du må holde helt til du ser eplelogoen – Command + R under oppstart. Fra menyen kan du da velge å installere operativsystemet på nytt, og dette vil normalt sett ikke påvirke brukerdata, personlige filer eller installerte programmer.

Men hvis problemet ligger i dine innstillinger eller et annet sted enn selve operativsystemet, vil jo ikke dette fungere. Da må du bruke Diskverktøy til å slette eller formatere systempartisjonen før du reinstallerer. Husk å sikkerhetskopiere viktige filer først.

Maskinvaretrøbbel

Uheldigvis er det ikke alltid slik at vi kan skylde på datamaskinens operativsystem. En datamaskin består av svært mange deler, og alle disse slites ved bruk, enten det er mekanisk eller elektronisk. En PC-komponent vil med andre ord ikke leve evig, noe som gjør at en hvilken som helst del i datamaskinen uten større forvarsel kan finne det for godt å feile.

Med tanke på kompleksiteten og antallet deler, er det svært sjelden dette skjer. Men når først noe har bestemt seg for å krangle, vil det kunne påvirke resten av datamaskinen på uante og vilkårlige måter – som kan variere fra sporadiske og kryptiske feilmeldinger til det at datamaskinen rett og slett ikke vil starte opp.

Da er det på tide å leke detektiv.

Bruk alle sansene

Bærbare datamaskiner er vel og bra, men når PC-en først fusker, er vi lykkelige over å ha en stasjonær PC. Den kan åpnes for inspeksjon og reparasjon, og det er i den rekkefølgen du bør ta det dersom du skal feilsøke mot et problem der datamaskinen ikke vil starte i det hele tatt.

Vi mennesker er jo stort sett utstyrt med anstendig syn, kurant luktesans og fungerende hørsel – noe vi da også bør utnytte til det fulle.

Hvordan står det egentlig til med vifter og komponenter?Foto: Shutterstock

Etter å ha åpnet datamaskinen er det god praksis å finne frem lommelykta for en visuell sjekk. Ser alt helt og rent ut, eller er vifter og kjøleribber fulle av støv? Er det noe som ser brunt eller svidd ut? Og ikke minst – er det noe som lukter muffens – eimen av svidd elektronikk er alltid et dårlig tegn. Og hva med lyder, er det noe som tikker, klunker, freser eller knitrer?

Dersom det ikke er noe som umiddelbart røper seg selv – eksempelvis en strømforsyning (PSU) som lukter svidd og slår gnister når du trykker inn på-knappen – må vi strippe det hele ned til så få feilkilder som mulig. Da er det greit å vite at en datamaskin strengt tatt kun trenger fire ting for å virke: hovedkort, prosessor (CPU), minne (RAM) og strøm. Det siste får den altså i passe doser ved hjelp av strømforsyningen. Gitt at denne virker, naturligvis.

Nettverk, harddisk, grafikkort, skjerm, lydkort, mus, tastatur – ingenting av dette er altså påkrevd for at datamaskinen skal fungere. Så dersom du har en PC med en ukjent feil, bør det første skrittet være å begrense mulighetene ved å fjerne alt som ikke er er nødvendig.

Hva sier hovedkortet?

Før vi går dit, skal vi dog minne om at noen hovedkort hevder å kunne informere deg om eventuelle maskinvareproblemer ved hjelp av lydpip og/eller statuslys – ja det finnes selv små displayløsninger. Vår erfaring er at dette ikke fungerer spesielt godt i praksis, men det kan jo være at andre har hatt mer lykke med dette.

Har du et slikt flott hovedkort med lys og pipelyder, kan det altså være smart å sjekke dette først – forklaringer til hvordan skaberakket brukes finner du som regel i hovedkortets manual.

Vi har dog en forkjærlighet til å begynne det hele med å bare plukke fra hverandre hele sulamitten. Flere ganger har vi da klart å «fikse» datamaskiner ved å fjerne alt fra hovedkortet – inkludert tilleggskort, ledninger, minnemoduler og prosessoren – for så å ganske enkelt sette alt sammen igjen.

Skulle ikke en datamaskinen umiddelbart fungere etter dette, begynn med kun hovedkort, kabler for strøm, prosessoren – naturligvis med en vifte tilkoblet – og minne. Dersom du har flere minnemoduler, fjerner du alle utenom én. Hvis datamaskinen da fungerer, fortsett med skjermkortet dersom du ikke har en moderne prosessor med integrert grafikk. Deretter følger systemharddisken – målet er å få operativsystemet til å kjøre.

Hvis alt dette starter opp, vet du at det ikke er selve datamaskinen det er noe galt med. Da er det enten et tilleggskort eller tilsvarende port på hovedkortet som er problemet. Legg til én og én komponent til noe skjærer seg eller alt på magisk vis fungerer igjen.

Når datamaskinen ikke vil starte opp

Skulle du sitte med en PC som ikke vil starte opp selv med kun hovedkort, prosessor, én minnemodul og strømforsyningen, ligger problemet enten hos hovedkortet eller hos den komponenten som får alt til å stoppe opp. Hvis du da sitter med reservedeler, eller kan bytte og teste med komponenter fra en annen datamaskin eller god venn, kan du få sporet feilen til akkurat det som skurrer.

RAM-moduler kan være skikkelige bråkmakere.Foto: Rolf B. Wegner, Tek.no

Vær for øvrig observant på dette rundt minnemodulene – dersom du har flere, kan det være at kun én av dem virker eller har problemer. Forsøk også å bytte til en annen modulkontakt på hovedkortet, da det kan være at RAM-modulen må sitte i en bestemt kontakt når den står alene. Det kan også være at det er et problem med selve kontakten.

Er det absolutt null og niks liv å spore fra datamaskinen, er det i de aller fleste tilfellene strømforsyningen du må erstatte.

Det er dog ikke alltid slik at strømforsyningen enten fungerer hundre prosent eller eller ikke i det hele tatt. Er startvanskene slik at datamaskinen begynner å starte opp, så plutselig kutter og må starte på nytt? Vil den ikke spinne opp både harddisken og viftene samtidig? Igjen kan vi ofte peke ut strømforsyningen som syndebukk.

Hvis du først får datamaskinen til å starte opp igjen, er du halvveis i mål. Sett inn en og en komponent til det eventuelt skjærer seg igjen. Da bør du ha problembarnet – men vær også observant på dette med en dårlig strømforsyning.

Den ustabile PC-en

Datamaskiner som ikke takler tilværelsen uten å periodisk gå ned for telling, starte på nytt eller bare oppføre seg snålt kan være hakket verre å feilsøke. Problemet kan som vi har vært inne på ligge i programvaren, men dersom PC-en ofte får «blåskjerm» og/eller plutselig starter på nytt, kan dette være et tegn på at det er maskinvaren som sliter.

I dag er den nemlig sjelden programmene har direkte tilgang mot maskinvaren, som betyr at de i stedet må virke gjennom operativsystemet. Og moderne OS blitt ganske så stabile og gode til å fange opp problemer, slik at det vanligvis kun er selve programmet som krasjer – ikke hele datamaskinen.

Se for øvrig vår blåskjerm-guide dersom du plages av dette.

Det kan være flere grunner til at en datamaskin ikke klarer seg i mer enn noen minutter eller timer før den får angst og går ned for telling, eller det plutselig begynner å dukke opp interessante feilmeldinger.

Dersom det er det siste du utsettes for, bør du først forsikre deg om at det ikke er en programvare- eller operativsystemfeil den lider av. Prøv systemgjenoppretting, eller kjør et søk på feilmeldingen som dukker opp. Hva sier andre som har de samme problemene?

Vanligvis er det tre maskinvarerelaterte problemer som får datamaskinen i knestående. Det ene er varme, det andre er faktiske feil på komponentene, og det tredje er dårlig eller ustabil strømforsyning.

Varme – tampen brenner

Datakomponenter og høy varme går ikke så godt sammen. Derfor er de fleste moderne datamaskiner avhengige av gode systemer for å kjøle ned de varmeste komponentene, da spesielt prosessorkjernen og grafikkjernen. Men kjølevifter kan ryke, luftgjennomstrømmingen kan bli blokkert og varmespredere eller kjøleribber kan løsne.

Typiske symptomer på en overopphetet datamaskin er grafikkfeil eller at datamaskinen bare bestemmer seg for å slå seg av – enten etter en kort stund eller under hard jobbing eller spilling. Dette fordi PC-er flest har innebygde sensorer som sørger for den slår seg av fremfor å ødelegges eller ta fyr.

Et annet symptom er redusert ytelse. Nyere datamaskiner senker nemlig hastigheten når de blir for varme.

Hvis du faktisk har et overopphetingsproblem, er dette som regel ganske lett å finne og fikse. Sjekk at alle kjøleribber sitter godt festet, og at viftene spinner rundt. Ser alt bra ut, bruk programvare som SpeedFan til å se på temperaturene. Er det noen verdier som går i taket? Da bør du ta en ny kikk – selv om for eksempel prosessorkjøleren sitter godt fastskrudd, kan den likevel være feilmontert.

Strømforsyningen – ninjafeilen

PSU-en kan være en snikende kilde til feil.Foto: Shutterstock

En død strømforsyning pleier å være enkel å blinke ut. En dårlig og ustabil strømforsyning kan skape skikkelig hodebry. Vi har heldigvis vært relativt forskånet for slike problemer, muligens fordi vi har for vane å bruke PSU-er fra respektable produsenter – men det kan også ha vært ren og skjær flaks.

Denne typen feil kan gi seg utslag i alt fra startproblemer til plutselige omstarter, minnefeil, at hele datamaskinen «fryser», USB-pinner som kobler ut og vifter eller harddisker som bare stopper uten grunn. Og det kan godt gå ukevis mellom hver gang. Det er en sånn feil som gjerne lurer i skyggene, såvidt ute av synsfeltet. En vaskeekte sort ninjafeil.

Så hvis du synes datamaskinen din av og til oppfører seg skikkelig guffent, er det ikke nødvendigvis noe du bare innbiller deg. Det er trolig heller ikke en ond ånd, men det kan faktisk være strømforsyningen din.

RAM – med skjellig grunn til mistanke

«Av-og-til»-feil kan også komme på grunn av trøblete komponenter. De vanligste synderne er minnemodulene og harddiskene.

I vår erfaring er det gjerne datamaskinens RAM som lager mest problemer. Det trenger ikke engang være feil på dem – du kan kjøre MemTest86 til du blir blå – noen ganger vil ganske enkelt ikke minnebrikkene samarbeide. Enten med hverandre, med hovedkortet eller begge deler. Selv om komponentene i teorien skal spille pent på lag.

Pass for øvrig på at hovedkortets BIOS er oppdatert – noen ganger kan RAM-inkompatibilitet spores hit.

Så har du i løpet av de siste månedene bygd deg ny datamaskin, fått nytt hovedkort eller satt i mer RAM? Har du i tillegg uforklarlige stabilitetsproblemer? Da skal du først prøve å fjerne alle minnemoduler unntatt én. Kommer problemet tilbake, prøv å bytte modul og/eller minneplass.

Harddisken – med tendens til å dø

Merkelige lyder fra harddisken? Da synger den trolig på siste verset.

Den andre komponenten som gjerne kan gi deg problemer er harddisken. Hvis datamaskinen begynner å gi deg merkelige feilmeldinger når du skal laste inn eller lagre – og du er sikker på at det ikke er datamaskinens RAM – er det gjerne harddisken som synger på siste verset.

Et annet symptom er at den bruker lenger tid enn normalt på sine vanlige operasjoner. Dette følges gjerne av usunne klakkelyder fra harddisken – her bør du bruke ørene. Hvis det kommer til dette, og du ikke har backup, haster det å få ut dataene du vil ta vare på.

Ellers ender du plutselig opp med å ty til desperate triks.

Hva med bærbare?

Litt er det da av og til mulig å sjekke selv.Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Bærbare datamaskiner er ikke like enkle å fikse som stasjonære, men i det store og det hele gjelder de samme prinsippene. Nå er riktignok ikke alle bærbare PC-er lagd for å åpnes, men på litt eldre eller større modeller kommer du ofte langt med en liten stjernetrekker.

En god start er å eventuelt åpne de små lukene som gir tilgang til datamaskines minnemoduler og harddisk eller SSD. Men mistenker du overoppheting, holder jo ikke dette. Da må du lenger inn – om ikke annet så for en liten rens.

Men dersom laptopen begynner å fuske på uforklarlig vis, er det også her gjerne minnemoduler eller harddisken som lager problemene. Spørsmålet er likevel om du skal ta fiksejobben selv, med mindre du da nylig har oppgradert minnet. For reklamasjonsretten er jo tross alt på fem år, og derfor legger jo bærbarprodusentene litt innsats i å finne komponenter som skal fungere.

Når ingenting fungerer

Det skal en del til, men du kan jo ende opp med å ha prøvd alle triksene i boka: pisk, gulrot, reinstallasjon av operativsystemet, eksorsisme, bønn, supportelefonen, nabogutten, avlat, puss, vask, rens, polering, full service, ny PSU, hvitløk, vievann, våroffer og høytlesning fra Norsk Dataordbok fra 1981.

Hvis hverken nitidig søking og mekking eller høytlesning fra ordboka hjelper, er det lov å kaste inn håndkledet.Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Reklamasjonsretten har vi allerede vært litt innom, og så lenge du ikke har kjøpt datamaskinen din i det store utland, er det altså slik at den skal fungere tilfredsstillende i minst fem år. Men hvis du har en sporadisk «av-og-til»-feil, er det ikke sikkert butikkenes serviceapparat klarer å finne den. Da kan du bli møtt med en kjip motregning i stedet.

En sjelden gang i blant er det derfor helt legitimt å vifte med det hvite flagget og gå inn for å redde det som reddes kan. Er det en stasjonær PC med god strømforsyning vi snakker om, kan det kanskje være en god unnskyldning for å oppgradere hele riggen – de fleste databutikker tilbyr anstendig prisede pakker med hovedkort, prosessor og RAM.

For bærbare modeller er det ikke like greit, men harddisken kan alltid resirkuleres, og det samme gjelder RAM-en – bare vær sikker på at det ikke er der ondskapen sitter dersom modulene overføres til en ny datamaskin.

Vil du ha mest mulig datamaskin for pengene?
10 grunner til å velge stasjonær PC >>>

Les også
Kan du fikse ødelagt PC-utstyr i ovnen?
Les også
Blås nytt liv i skjermkortet
Les også
– Elkjøp ba meg kaste mobiltelefonen
Les også
Slik redder ekspertene data fra en sønderknust harddisk
Les også
Slik bygger du PC selv
Les også
Dette skjer når du røsker ut PC-delene – mens maskinen står på
Les også
Derfor blir du plaget av den beryktede blåskjermen
Les også
– To kjerner? Pøh, vi hadde to prosessorer
Les også
Surface Pro er et mareritt å reparere
Les også
– Verkstedene svindler deg
Les også
Hva gjør du når mobilen går i stykker?
Les også
Slik lager du en lydløs PC
Les også
En ren bærbar er en glad bærbar
annonse