AMD er tilbake for alvor. Slik yter deres nye flaggskip

Vegar Jansen

Publisert 10. august 2017

Å, hvilket herlig år det er for oss prosessorinteresserte. Intel Kaby Lake, AMD Ryzen, Intel Core X inkludert Core i9-7900X og nå: AMD Ryzen Threadripper.

Senere denne måneden får vi også Intels 12-kjernede Core i9-7920X, og mot slutten av september blir det i9-prosessorer med 14, 16- og 18 kjerner. Den mer edruelig prisede Coffee Lake skal visstnok også komme en gang i løpet av høst eller tidlig vinter.

Men i dag ser vi til AMD og en prosessorplattform mange har ventet på. For selv om selskapets Ryzen 7 1800X bidro med mange kjerner til en relativt rimelig penge, var den ikke helt i stand til å hamle opp med Intels ekstremprosessorer, og da tenker vi spesielt på den tikjernede Core i7-6950X.

Selv om det selvfølgelig ikke er en rettferdig sammenligning, tatt i betraktning at denne koster tolv tusen kroner mer enn Ryzen 7 1800X.

AMD Ryzen Threadripper er som to vanlige Ryzen-prosessorer bakt inn i samme pakke. Toppmodellen Ryzen Threadripper 1950X har 16 kjerner og da mulighet for å kjøre 32 samtidige prosesstråder når SMT (simultaneous multithreading – tilsvarende Intels Hyper-Threading) er aktivert.

Litt lenger ned på ytelsesstigen har vi Threadripper 1920X med tolv kjerner og 24 tråder. Denne og den omtrent to tusen kroner dyrere toppmodellen er stjernene i dagens test.

På tampen av måneden får duoen også selskap av 1900X med åtte kjerner og 16 tråder.

I tabellen over/under har vi merket ut dagens to testobjekter. Vi har ikke tatt med «ekstraturboen» – XFR for AMDs prosessorer og Turbo Boost Max 3.0 Intel Broadwell-E og Skylake-X. En annen ting som ikke er nevnt er antallet støttede PCIe-baner, noe som er spesielt viktig for folk som skal kjøre SLI/CrossFire-oppsett eller har store lagringsbehov.

Uansett bør det være klart at det ikke er noen smågutter vi har å gjøre med. Det gjelder også det rent fysiske, med tanke på at Threadripper er en relativt stor prosessor.

Det er for øvrig ikke uten grunn. Threadripper bruker den samme Zen-arkitekturen som de vanlige Ryzen-prosessorene har, og er derfor også bygd opp med de samme CPU Complex (CCX)-modulene. Hver av disse modulene har fire prosessorkjerner, mens hver kjerne har 512 KB L2-cache og kan kjøre to prosesstråder. Hele CCX-modulen har 8 MB L3-cache på deling.

Hos Threadripper 1950X og 1920X bruker AMD fire slike CCX-er, som i toppmodellens tilfelle altså betyr 4x4 kjerner og 4x8 MB L3-cache. Lillebror 1920X er bygd opp på samme måte, men her har AMD slått av én prosessorkjerne i hver modul. Den har da 3+3+3+3 kjerner.

AMD Ryzen Threadripper er altså på sett og vis to vanlige Ryzen-prosessorer klemt inn i samme pakke.

Ny størrelse betyr ny sokkel, altså kontakt mellom prosessoren og hovedkortet. Den har fått navnet TR4, alternativt Socket LGA 4096. Ja, det nummeret er antall kontaktpunkter under prosessoren.

Med på lasset er et nytt brikkesett eller styringskrets: X399.

Du kan ikke bruke de nye prosessorene i et eksisterende hovedkort, så du bør ta den kostnaden med i beregningen dersom du går for et Threadripper-oppsett. Ellers benytter plattformen seg av DDR4-minne i fire kanaler, med 2666 Mhz som offisiell hastighet.

Mange minnemoduler og hovedkort støtter høyere hastigheter enn dette, men vi har holdt oss til 2666 Mhz under våre tester.

Med alle kjernene i sving er det ikke noe som helst på forbrukermarkedet som kan hamle opp med AMD Ryzen Threadripper 1950X og 1920X, det er udiskutabelt.

Men hvor ofte får du brukt alle kjernene fullt ut? I våre tester gjør spesielt hovedkonkurrenten Intel Core i9-7900X – hvis pris i skrivende stund ligger midt mellom de to Threadripperne – en god figur. Ikke bare under typisk enkeltkjernet belastning, men også i applikasjoner som støtter flere kjerner men ikke drar like god nytte av alle kjernene.

Da blir plutselig klokkefrekvenser og effektiviteten per kjerne et vel så viktig salgspunkt.

De som får mest glede av – og bør gå for – en AMD Threadripper, er de som enten har programvare som kan bruke alle kjernene eller de såkalte «megataskerne» – folk som gjerne vil bruke sin ene datamaskin til det aller meste, og det helst samtidig.

For vanlige spillere som ikke har planer om å kjøre tunge oppgaver i bakgrunnen mens de holder på, har vi i «våre» spill ikke merket noen fordeler fremfor å bruke en vanlig firekjernet entusiastprosessor. I noen spill vil for mange kjerner til og med være en ulempe. Heldigvis har AMD implementert en egen spillmodus som skal fikse eventuelle problemer av dette slaget.

AMD Ryzen Threadripper 1950X og 1920X er fortsettelsen på det imponerende comebacket som startet med Ryzen 7 1800X i mars måned.

De to prosessorene karnøfler den langt dyrere tikjernede Core i7-6950X, og Intel kan prise seg lykkelig over at dette ikke fremdeles er flaggskipet – det ville vært ydmykende.

Men hastelanseringen og dumpingen av prisen på Core i9-7900X har ført til at «The Threadrippers» ikke får dominere helt alene i toppen.

For selv om både Threadripper 1920X og 1950X er kjappe nok til å tukte Intels nyeste toppmodell når alt klaffer med samtlige kjerner, har vi også eksempler på faktiske applikasjoner der Core i9-7900X sniker seg foran AMDs nyvinninger.

I likhet med de vanlige Ryzen-prosessorene er ikke Threadripper noen fenomenal overklokker, men du kan få en del mer ut av dens flerkjernde ytelse ved å gjøre det. Pass bare på varmen – jo flere kjerner, jo mer strøm trekker den når frekvensene økes.

Med Threadripper beviser AMD uansett at de er tilbake i sadelen til en av de høyere hestene på prosessormarkedet. Har du noe å bruke alle kjernene til, er det ingenting myntet på oss vanlige dødelige med like mye muskler akkurat nå.

Men snart får vi raskere Core i9-prosessorer også:
Frister det med 12 til 18 kjerner i høst? >>>

9

Imponerende

AMD Ryzen Threadripper 1920X

9

Imponerende

Threadripperen for deg som klarer å sette en grense.

9.5

Imponerende

AMD Ryzen Threadripper 1950X

9.5

Imponerende

AMDs absolutte toppmodell leverer suveren flerkjerneytelse.

Som nevnt på forrige side er Threadripper på sett og vis en dobbel «vanlig» Ryzen, og deler således mye av den samme teknologien. I tillegg har AMD lagd noen ekstra verktøy for å kunne spesialtilpasse Threadrippers egenskaper til oppgavene den skal utføre.

Svært mange kjerner – 32 logiske i toppmodellens tilfelle – kan nemlig by på problemer i noen situasjoner. Det er blant annet visse spill som ganske enkelt ikke vil starte når vi kommer over 20 kjerner. Andre opplever at programmet ikke yter som det skal når operativsystemet prøver å dele belastningen over såpass mange tråder.

Under vår testing brukte vi i hovedsak de to Threadripper-prosessorene som de var satt opp «rett ut av boksen», altså med standard innstillinger. Men et par av testresultatene fikk oss til å stusse, spesielt ytelsestallene fra Futuremarks VRMark, som skal måle hvor godt systemet er satt opp med tanke på VR-ytelse.

For dette – og et knippe andre spill – har AMD gjort det mulig å sette prosessoren i en spesiell «spillkompatibilitetsmodus» (Legacy Compatibility Mode), som kan skrus av og på med programmet AMD Ryzen Master – og en omstart.

Denne modusen sørger for at 1950X registreres som en prosessor med åtte kjerner og seksten tråder. For 1920X blir det seks kjerner og tolv tråder, og spillytelsen hos disse blir da omtrent som en Ryzen 7 1800X og Ryzen 5 1600X.

AMD lar oss også konfigurere Threadripper til å aksessere systemminnet på to forskjellige måter: distribuert (UMA, uniform memory access) og lokalt (NUMA, non-uniform memory access).

Standard er distribuert modus (UMA), som ifølge AMD er bedre for vanlige programmer, mens NUMA kan ha et positivt utslag for applikasjoner med mindre belastning, som spill.

Når datamaskinen settes i spillkompatibilitetsmodus settes også minnet over til NUMA. Men det vi merket av forskjeller i våre spill var ikke resultatet av UMA/NUMA, men snarere at prosesorene ble satt opp med færre kjerner.

At det vil bli mulig å se større forskjeller i tiden fremover er ikke umulig. Akkurat som ved lanseringer av nye spill finner man gjerne feil og problemer når en ny prosessorplattform skal slippes. Bare i løpet av de siste par dagene har vi fått ny styringsprogramvare og to nye BIOS-er til hovedkortet.

Våre rutiner for testing av prosessorer ble endret da vi mot sommeren i fjor testet Intels daværende toppmodell Intel Core i7-6950X.

Da adopterte vi noen av testrutinene som benyttes når vi tester bærbare og stasjonære PC-er, og ga i tillegg vårt nye prosessortestoppsett et GeForce GTX 1080 fra Nvidia. Nå har riktignok en Ti-versjon kommet, men enn så lenge holder vi oss til standardutgaven.

Spilltestene tok vi da også fra det nyeste oppsettet for testing av grafikkort.

Ettersom Ryzen Threadripper er en ny plattform som krever det nye AMD X399-brikkesettet, måtte vi også ha et egnet hovedkort. Sammen med prosessoren fikk vi et ROG Zenith Extreme fra Asus.

Kortet har det meste du trenger: Lys, USB 3.1 Gen 2, plass til åtte RAM-moduler og støtte for SLI/CrossFire med 16 PCIe 3.0-baner på begge kortene. Alle Threadripper-prosessorene har støtte for 64 PCIe 3.0-baner og støtter dette.

Asus ROG Zenith Extreme kommer også med et lite gufs fra fortiden: En liten vifte til kjøling av VRM-en – modulen på hovedkortet som leverer strøm til prosessoren.

Det er godt mulig at det behøves, men undertegnede har fra før negative erfaringer med aktiv kjøling av hovedkortkomponenter. Spesielt støymessig.

Foruten dette har oppsettet 4 x 8 GB G.Skill Trident Z RGB DDR4-minne, altså kjørende på 2666 MHz. Kjølingen kommer i form av det lukkede vannkjølingssettet Thermaltake Floe Riing RGB 360.

Thermaltake bidrar også med strøm i form av Toughpower Grand 1200W, mens en Samsung 960 Pro SSD sørger for at farten holdes oppe uansett.

9

Imponerende

AMD Ryzen Threadripper 1920X

9

Imponerende

Threadripperen for deg som klarer å sette en grense.

9.5

Imponerende

AMD Ryzen Threadripper 1950X

9.5

Imponerende

AMDs absolutte toppmodell leverer suveren flerkjerneytelse.

For testing av ren prosesseringskraft har vi tatt i bruk både syntetiske testprogrammer i form av AIDA64 og Cinebench, samt et par faktiske programmer: Handbrake og Blender.

Handbrake er et program som brukes til videokonvertering, mens Blender er en renderingsmotor.

For ordens skyld nevner vi at alle resultatene for Intel Core i7-6950X og Core i9-7900X er med Intel Turbo Boost Max Technology 3.0 påslått.

Vi starter som vanlig med AIDA64 og en test som måler hvor god prosessoren er når det kommer til kryptering med AES (Advanced Encryption Standard). Her vil både prosessorteknologi, SMT/Hyper-threading og flere kjerner være viktig.

Ryzens to «AES Units» og mange kjerner fører til at de to nye prosessorene feier alt annet av banen i denne testen. Av Intels prosessorer er det den foreløpige toppmodellen Core i9-7900X som ligger best an bak AMDs sekskjernede Ryzen 5 1600X.

En annen klassisk test er Handbrake, og her har vi brukt den samme testprosedyren som vi kjenner fra våre tester av bærbare og stasjonære. En DVD-film på om lag en times varighet konverteres med standardinnstillingene ned til 650 MB.

Her er det godt å ha mange kjerner, men det er ikke avgjørende – en høy klokkefrekvens ser ut til å være enda bedre. I hvert fall er det tilfelle med innstillingene og versjonen vi bruker. Uansett ser vi at det er Intels Core i9-prosessor som gjør det best i denne disiplinen, med de to Threadripperne et halvt minutts tid bak.

Cinebench er et annet program som har vært med oss en stund. Her er det rendering av et bilde som gjelder, og programmet gir oss muligheten til å måle ytelsen både med alt den har av krefter og med kun én enkelttrådet prosessorkjerne i drift.

Akkurat dette siste er jo et poeng ettersom det slett ikke er alle programmer eller operativsystemoppgaver som benytter seg av Hyper-threading eller alle tilgjengelige kjerner – det kan godt være at den helst kjører på én eller to fremfor fire, åtte eller seksten.

Her får de to Threadripper-prosessorene virkelig anledning til å vise hva de er gode for når de får strekke skikkelig på beina. Med over 3000 poeng gir 1950X fik til hva som i skrivende stund er Intels beste ekstremprosessor.

I enkeltkjernet ytelse ser vi at Treadripper-brødrene er på linje med den gamle toppmodellen Core i7-6950X og såvidt bedre enn Ryzen 7 1800X. Topplassene går til Kaby Lake-flaggskipet Core i7-7700K og den nye tikjerneren Core i9-7900X.

Vi har også tatt med Geekbench 3. Dette er nok en test som gir oss ytelsen med både én og alle kjerner i arbeid.

Her har vi dessverre ikke med resultater fra Haswell-E og Broadwell-E, ettersom dette programmet fikk problemer under Windows 10 på vår testrigg. I flerkjernet drift ser vi at Skylake-X nå mister førsteplassen til Threadripper-prosessorene.

Under kjøring på en enkelt kjerne klare de seg også fint, men her er det uansett ikke de helt store forskjellene å skue.

Blender er en test der gratisprogrammet Blender brukes til å rendere et av de mindre snille dyrene fra animasjonsfilmen Big Buck Bunny. Her er det naturlig nok om å gjøre å bli ferdig så fort som mulig.

Dette er også en disiplin der både mange kjerner og høy klokkefrekvens er viktig, og igjen er det kun Core i9-7900X som såvidt kan tukte de to nye AMD-prosessorene i akkurat denne Blender-testen.

9

Imponerende

AMD Ryzen Threadripper 1920X

9

Imponerende

Threadripperen for deg som klarer å sette en grense.

9.5

Imponerende

AMD Ryzen Threadripper 1950X

9.5

Imponerende

AMDs absolutte toppmodell leverer suveren flerkjerneytelse.

Ytelse i ren prosessering, som vi altså tok for oss på forrige side, kan ikke direkte relateres til spilling – i hvert fall ikke når vi snakker om spilling med et dedikert grafikkort.

Våre testspill er Deus Ex: Mankind Divided, Dragon Age: Inquisition, Rise of the Tomb Raider og The Witcher 3: Wild Hunt.

Disse ble kjørt med krevende grafikkinnstillinger i Full HD- og 4K-oppløsning, altså 1920 x 1080 og 3840 x 2160 piksler.

Vi har også hatt noen henvendelser om å teste med WQHD-oppløsning, som er 2560 x 1440 piksler. Vi har ikke hatt tid og mulighet til å etterteste dette på tidligere prosessorer, så her har vi enn så lenge et litt labert datagrunnlag.

Men hvis det er «The Threadrippers» mot Intels nåværende toppmodell Core i9-7900X du lurer på, så har vi fått med dette også.

I tillegg har vi kjørt syntetiske tester med 3DMark og VRMark.

Resultatene taler ganske mye for seg selv. I 4K og WQHD er forskjellene små nok til at det kan gå inn under naturlige variasjoner.

Mot Full HD og lavere oppløsninger er forskjellene større, men AMD har også gjort grep siden Ryzen kom på banen. Rise of the Tomb Raider har eksempelvis langt bedre Full HD-ytelse med Ryzen nå enn det som var tilfelle før sommeren.

I det store og hele yter Threadripper som en vanlig Ryzen-prosessor når vi bruker ett grafikkort, så det er ikke noe stort poeng i å kjøpe denne prosessoren for bruk i et slikt oppsett – med mindre du altså også skal kjøre flere tyngre oppgaver i bakgrunnen samtidig.

Ett sted der Threadripperne gjorde det litt dårligere enn forventet var i Deus Ex: Mankind Divided med Full HD-oppløsning. Det er dette resultatet som er i grafen over.

Her prøvde vi også ut spillkompatibilitetsmodusen som nevnt på side to i denne testen. Resultatet ble at ytelsen ble løftet noen FPS til det nivået de raskeste Ryzen-prosessorene ligger på.

I spilling ved lavere oppløsninger er det altså Intel som fremdeles er å foretrekke, men den prosentvise forskjellen er ikke spesielt stor.

3DMark:

VRMark:

3DMark legger mer vekt på prosessorytelsen og kjerner enn de fleste spill, så her kommer spesielt Threadripper 1950X godt ut.

I VRMark er også resultatene langt lavere enn det vi forventet. Her gjorde nok en gang spillmodusen susen, med over 9000 poeng for begge prosessorene når den ble tatt i bruk.

9

Imponerende

AMD Ryzen Threadripper 1920X

9

Imponerende

Threadripperen for deg som klarer å sette en grense.

9.5

Imponerende

AMD Ryzen Threadripper 1950X

9.5

Imponerende

AMDs absolutte toppmodell leverer suveren flerkjerneytelse.

Mens den vanlige Ryzen har to minnekanaler (dual channel), har Threadripper støtte for fire (quad channel). Det betyr at den i større grad kan konkurrere med Intels ekstremprosessorer på dette området. Minnebåndbredde kan i noen tilfeller være avgjørende for ytelsen, mens det for relativt normale dataprogrammer og -bruk ikke er noen flaskehals å snakke om.

Likevel gjør vi våre vante målinger AIDA64.

AMD Ryzen Threadripper, Intel Skylake-X, Broadwell-E, Kaby Lake, Skylake og «vanlige» AMD Ryzen benytter alle DDR4-RAM, og alle disse plattformene er målt med Vengeance LPX DDR4-minne fra Corsair.

Threadripper og Skylake-X benytter seg av 2666 MHz som standardhastighet, så vi har derfor også benyttet oss av dette for disse to plattformenet.

De andre har fått minnet kjørt på 2400 MHz, mens Haswell-plattformen, representert ved Core i7-4790K, i7-4770K og i5-4690, benytter seg av DDR3-minne. Her har vi derfor brukt Corsair Vengeance LP DDR3 med minnefrekvens på 1600 MHz.

Med flere minnekanaler på plass får AMD litt fart på sakene. Threadripperene havner riktignok bak Core i9-7900X når det kommer til lesing, men de gjør det begge litt bedre når vi kommer til skriving og kopiering.

Det er et tydelig skille ned til plattformene med to minnekanaler og til de som bruker DDR3.

Responstiden er på den annen side ikke noe å skryte av for AMD.

Vi pleier ikke å teste strømforbruket. Det er det flere grunner til, men hovedsaklig er det fordi vi ikke har noen god måte å se hvor mye strøm kun selve prosessoren trekker. Tidligere har vi sett på det totale forbruket, men dette lar seg egentlig ikke sammenligne over forskjellige konfigurasjoner og plattformer.

Et kraftig grafikkort vil som regel være den største strømtyven på et vanlig oppsett.

Men med en TDP på 180 watt kan AMD Ryzen Threadripper ikke akkurat kalles for et vanlig oppsett. Å måle strømmen gjennom programvare viste seg å ikke fungere som det burde, så vi brukte den gamle metoden ved å se på strømmåleren på veggen.

På tomgang (idle) dro vårt oppsett omtrent 90 watt, mens vi med full last med Cinebench 15 målte omtrent 250 watt med 1920X og 260 watt med 1950X.

Ryzen Threadripper krever altså sin kjøleløsning, spesielt dersom du har tenkt å overklokke – da trekker systemet mer.

9

Imponerende

AMD Ryzen Threadripper 1920X

9

Imponerende

Threadripperen for deg som klarer å sette en grense.

9.5

Imponerende

AMD Ryzen Threadripper 1950X

9.5

Imponerende

AMDs absolutte toppmodell leverer suveren flerkjerneytelse.

Overklokking, altså å kjøre prosessoren på høyere klokkefrekvens enn standardhastigheten satt på fabrikken, er en interesse for mange prosessornerder. I Intel-land er det nesten bare de dyrere prosessorene som fritt lar seg overklokke, og det inkluderer naturligvis også ekstremmodellene.

Hos AMD er alle de nye Ryzen-prosessorene klare for overklokking, så lenge dette støttes i brikkesettet. Overklokking er selvfølgelig også mulig med det nye X399-brikkesettet.

Å overklokke prosessoren gjøres alltid på eget ansvar, men en moderat ytelsesøkning er som regel relativt harmløst så lenge du vet hva du driver med.

De overklokkbare prosessorene er utstyrt med en ulåst multiplikator, som da er én av to faktorer som til sammen bestemmer klokkefrekvensen: Den interne multiplikatoren og hovedkortets «grunnfrekvens» (base clock).

Når disse ganges sammen får du den reelle klokkefrekvensen. Hvis vi tar Threadripper 1920X som eksempel, vet vi at den har en standardfrekvens på 3,5 GHz – i hvert fall på papiret. Med en grunnfrekvens på 100 MHz fra hovedkortet, betyr dette at den interne multiplikatoren står på 35 når prosessoren jobber.

Regnestykket er da 100 MHz x 35 = 3500 MHz = 3,5 GHz.

Å øke grunnfrekvensen er sjelden noen god idé, ettersom denne påvirker flere komponenter. Men prosessorens multiplikator er altså ikke låst, og dette gjør det enkelt å sette opp hastigheten litt. Hvis vi for eksempel dytter multiplikatoren opp til 40, vil prosessoren kjøre på 4,0 GHz i stedet.

AMD Ryzen Threadripper-prosessorene er i likhet med mange andre CPU-er allerede utstyrt med intern «overklokking» i form av turbomodi. Når den har mulighet for det – avhengig av temperatur, last og strømforbruk – setter den opp farten godt forbi grunnfrekvensen på 3,5 GHz.

Både 1920X og 1950X kan til tider nå 4,2 GHz med opptil fire av sine kjerner i full sving.

Ved å overklokke manuelt er det fullt mulig å få mer ut av prosessoren, noe som kan gjøres ved å enten presse opp hastigheten på noen kjerner eller gi alle samme behandling. Vi valgte å gå for det siste, og endte opp med å stoppe på 4,05 GHz.

Forbi dette punktet opplevde vi ustabile forhold, og spesielt sekstenkjerneren 1950X dro mye strøm da alle de kjernene ble presset opp i den hastigheten. Her målte vi plutselig 390 watt på strømmåleren i stikkontakten – mot 260 watt når den ikke ble overklokket.

Vi tviler således på at den vil klare å holde dette over tid, men den kom seg i det minste gjennom testene våre på denne hastigheten.

Det ble for øvrig brukt dynamisk spenning under overklokkingsforsøkene våre.

Vi minner også om at hard overklokking kan bety at prosessoren får kortere enn normal levetid.

Overklokkingen ga hovedsakelig resultater i prosessortestene. Også i spill kunne vi se noen flere FPS i vanlig HD-oppløsning, men ikke nok til at det vil være merkbart. Det er altså ikke noen vits i å overklokke denne prosessoren for spillytelsens skyld.

Av resultatene ser vi at det spesielt er der prosessorene får bruke samtlige kjerner fullt ut som får en tydelig fordel av overklokkingen.

9

Imponerende

AMD Ryzen Threadripper 1920X

9

Imponerende

Threadripperen for deg som klarer å sette en grense.

9.5

Imponerende

AMD Ryzen Threadripper 1950X

9.5

Imponerende

AMDs absolutte toppmodell leverer suveren flerkjerneytelse.

Les også

Andre generasjon AMD Threadripper får opptil 32 kjerner

Intels monsterprosessor med 28 kjerner var kraftig overklokket

PC-er med Intel-prosessorer kan bli inntil 30 prosent tregere

Intel Core i5-8600K

AMDs nye toppmodell kostet 4999 kroner i ett døgn i Norge. Nå øker prisen med 1000 kroner

Intel Core i9-7900X

AMD Ryzen Threadripper

AMD har lansert Ryzen Threadripper

AMD Ryzen 7 1800X