Vi har testet Intels nye ekstremprosessor med ti kjerner

Du vet du får heftig ytelse når prislappen nærmer seg 20 000 kroner.

Vegar Jansen

Publisert 31. mai 2016

14. juli 2016: Tungt oppdatert med overklokking og karakter.

Det er noen år siden prosessorprodusentene kvernet ut bedre og raskere toppmodeller så fort at PC-en din nærmest var utdatert året etter du kjøpte den. Godt nytt for lommeboka, dårlig nytt for deg som tenker at prosessorene ikke kan bli for raske for fort.

Uten reell konkurranse i den heftigste delen av prosessormarkedet er det heller ingen grunn for Intel å stresse. Det er derfor dagens nyhet også er etterlengtet i og med at forrige ekstremmodell fra den kanten var Haswell-E, som tross alt ble sluppet for snart to år siden.

Nyheten er at dennes etterfølger endelig er klar for dyst, og ikke overraskende har den fått navnet Broadwell-E. For mens Intel ikke gjorde så veldig mye av Broadwell for den gjengse stasjonære PC – der er vi jo for lengst over på Skylake – tyder alt på at det i år vil være Broadwell-E for alle penga i ekstremklassen.

For ser vi på spesifikasjonene til det Intel har dratt sløret av i dag, er det utvilsom litt ekstremt – for ikke å glemme kostbart. Kronjuvelen og toppmodellen har fått betegnelsen Intel Core i7-6950X, altså ikke 6960X, som kanskje hadde vært å forvente.

Denne prosessoren får i tillegg tre lillebrødre i form av i7-6800K, i7-6850K og i7-6900K. Disse tre benytter naturligvis samme sokkel og har en del andre likheter med i7-6950X, som TDP på 140 watt, støtte for firekanals DDR4-minne på 2400 MHz og Intel Turbo Boost Max Technology 3.0 – sistnevnte en munnfull vi skal tygge litt mer på om noen få avsnitt.

Men det mer enn noe såpass enkelt som klokkefrekvens som er forskjellen mellom de fire Broadwell-E-prosessorene:

Med Broadwell-E har fabrikasjonsteknologien kommet seg ned til 14 nanometer fra 22 nanometer for Haswell, og det betyr bedre plass. Dette har Intel utnyttet ved å stappe inn noen ekstra transistorer i toppmodellen, som nå kan by på hele ti kjerner i en prosessor ment for den vanlige – men utvilsomt spesielt interesserte – mannen og kvinnen i gata.

Forrige generasjons toppmodell Core i7-5960X hadde åtte kjerner, og deler således svært mye med den nye Core i7-6900K. Ettersom sistnevnte også har raskere klokkefrekvens pluss den nevnte «Turbo Boost 3.0»-teknologien, ser det ut til at også denne er bedre enn toppmodellen fra Haswell-E-generasjonen.

Men det store spørsmålet er kanskje hva to ekstra kjerner kan gjøre for ytelsen.

Før vi ser nærmere på dette, skal vi dog ta for oss dette med Intel Turbo Boost Max Technology 3.0, som jo er ment å være en forbedring eller kanskje snarere et tillegg til Turbo Boost 2.0, som vi typisk finner i Intels Core i5-prosessorer og bedre modeller.

Hvorfor Intel følte for at de måtte slenge på en «Max» for 3.0-versjonen aner vi ikke. Vi kommer uansett i hovedsak til å omtale denne teknologien som kun «Turbo Boost 3.0» i denne testen.

Uansett fungerer Turbo Boost 2.0 slik at prosessoren kan kjøre raskere enn standardfrekvensen dersom forholdene ligger til rette for det. Det samme er tilfelle for 3.0-versjonen av teknologien, men her er det mer fokus på bedre ytelse når belastningen i hovedsak ligger på en enkelt kjerne.

Slik vi har forstått det, klarer Turbo Boost 3.0 å identifisere den effektive kjernen på prosessoren, altså den som krever minst strøm for å slå av og på transistorene. Denne vil da generere mindre varme, og vil således kunne kjøres på en enda høyere klokkefrekvens.

Systemet vil kunne utnytte dette ved å sende de viktigste jobbene til nettopp denne kjernen, noe som i teorien vil kunne føre til bedre ytelse for oppgaver som i hovedsak kjører på én kjerne.

Dette er jo vel og bra, men fordi systemet må kunne evaluere hver eneste prosessorkjerne er Turbo Boost 3.0 nokså spesielt. Faktisk krever det støtte på flere plan – i prosessoren, i datamaskinens BIOS/UEFI og i operativsystemet. For sistnevnte trenger du da en driver som må lastes ned og installeres.

Denne driveren er oss bekjent i skrivende stund kun tilgjengelig for Windows 8.1 og Windows 10. Ingen ekstra turbo for dere som sysler i Linux eller andre ting altså, i hvert fall ikke enn så lenge.

Mange eldre X99-hovedkort vil for øvrig kunne støtte den nye Turbo Boost 3.0-teknologien med en BIOS-oppdatering.

7

Bra

Intel Core i7-6950X

7

Bra

Fordeler

• +
  Overlegen ytelse når alle prosessorkjerner utnyttes
• +
  Kan overklokkes
• +
  Turbo Boost Max 3.0

Ting å tenke på

• —
  Trekker fort mye strøm ved overklokking
• —
  Trenger drivere for Turbo Boost Max 3.0
• —
  Pris

Prosessortesting er ikke noe vi gjør jevnt og trutt lenger. Sist vi snuste på disse "PC-motorene" var da Intel slapp sin Skylake-plattform, og da kikket vi litt nærmere på hvordan toppmodellene Core i7-6700K og i5-6600K sto seg mot forgjengerne.

Siden den gang har det skjedd både små og store ting, for ikke å glemme at det har vært enda flere forandringer siden vi testet forgjengeren til dagens testobjekt, altså Core i7-5960X. I det hele tatt var tiden overmoden for en liten oppdatering av testbenk og -programmer.

Vi bestemte oss derfor for adoptere noen av de nyere testrutinene som benyttes når vi tester bærbare og stasjonære PC-er. I tillegg ga vi vårt nye prosessortestoppsett det flunkende nye GeForce GTX 1080 fra Nvidia og lot den få prøve seg på noen spill fra vårt ferske oppsett for testing av grafikkort.

For å sikre oss mot dårlige testresultater på grunn av varmegang i prosessoren fikk vi også lånt oss en EK-XLC Predator 360 fra Digital Impuls. Dette er et lukket men også utvidbart vannkjølingssett som også skal være en av de mer heftige prosessorkjølerne på markedet, og med tanke på at selve radiatoren på 36 centimeter også er utstyrt med tre vifter har vi ingen problemer med å tro det.

Vår plan var først og fremst å bruke hovedkortet vi fikk tilsendt sammen med Core i7-6950X – et Asus X99-A II – til å også teste forgjengeren Core i7-5690X. Disse deler jo samme sokkel og er på papiret kompatible begge veier, som betyr at de fleste eldre X99-hovedkort vil kunne ta den nye prosessoren og de fleste nye hovedkort vil kunne ta den gamle.

Men det er selvfølgelig ikke bare den nye 6950X og dennes umiddelbare forgjenger som er interessante. Også den aldrende toppmodellen fra Ivy Bridge-E-generasjonen, altså Core i7-4960X, stod på vår interesseliste.

Det samme gjaldt naturligvis de mer "vanlige" Intel Skylake-prosessorene – det burde være stor interesse for å se hva hvor stor forskjell det virkelig er på en vanlig firekjernet Core i7 fra Skylake-generasjonen og den nye tikjernede Broadwell-E-verstingen.

Ikke uten grunn stod altså også Core i7-6700K på vår liste. Vi hadde også lyst på lillebror i5-6600K, men den viste det seg at vi hadde sendt tilbake dit den kom fra. I stedet fisket vi fram en Core i5-6500, som undertegnede tidligere i våres kjøpte privat.

Hvor akterutseilt ville denne firekjernede prosessoren uten Hyper-threading egentlig bli sett mot ekstremmodellen til ti ganger prisen vi ga?

Skylake-prosessorene måtte naturlig nok testes på en annen plattform, dette er jo tross alt sokkel LGA1151, og da brukte vi i store linjer den samme testbenken som vi tester grafikkort med.

Broadwell-E, Haswell-E og Skylake benytter også alle DDR4-RAM, så vi kunne teste med det nøyaktig samme minnet: 4 x 4 MB Corsair Vengeance LPX DDR4, totalt 16 GB. Vi benyttet oss også av samme minnefrekvens: 2400 MHz. Dette er å betrakte som standard for Broadwell-E og litt overklokket for de andre.

For Core i7-4960X var det ikke like enkelt. Denne Ivy Bridge-E-prosessoren bruker en tredje type sokkel samt DDR3-RAM, og vi har i dag ingen datamaskiner i aktiv tjeneste på testlaben som bruker vanlig LGA2011. Når vi likevel klarte å skramle sammen de riktige delene, fikk vi akutte oppstartsproblemer som ikke lot seg fikse på tiden vi hadde til rådighet.

Vi kommer til å prøve igjen litt senere, og får da heller oppdatere testen med de aktuelle resultatene. Uansett er det ikke kritisk for oss – det er jo mulig å se forskjellen mellom 4960X og den nyere 5960X i testen av sistnevnte.

Kort oppsummert endte vi altså opp med å få testet toppmodellen fra Broadwell-E, Haswell-E og Skylake, samt den litt vingeklippede Core i5-6500. Etter en del knot fikk vi omsider også muligheten til å prøve den nye Core i7-6950X både med og uten den nevnte Turbo Boost 3.0-teknologien.

Core i7-4960X, som jo er med i tabellen over, er som nevnt ikke med i testen. Den er likevel svært aktuell i dette selskapet, så håpet er å få med resultatene på et senere tidspunkt.

7

Bra

Intel Core i7-6950X

7

Bra

Fordeler

• +
  Overlegen ytelse når alle prosessorkjerner utnyttes
• +
  Kan overklokkes
• +
  Turbo Boost Max 3.0

Ting å tenke på

• —
  Trekker fort mye strøm ved overklokking
• —
  Trenger drivere for Turbo Boost Max 3.0
• —
  Pris

En av styrkene til Broadwell-E og flere av dens ekstremforgjengere – i hvert fall på papiret – er at plattformen støtter fire minnekanaler. Selv nye Skylake kan ikke by på mer enn to minnekanaler, noe som betyr at Broadwell-E i teorien har dobbelt så stor minnebåndbredde.

I praksis er dog ikke dette nødvendigvis så veldig kritisk, ettersom minnebåndbredde sjelden er noen flaskehals for relativt normale dataprogrammer.

En måling med AIDA64 er likevel på sin plass.

Broadwell-E, Haswell-E og Skylake benytter alle DDR4-RAM, og alle målingene er faktisk gjort med det nøyaktig samme minnet: 4 x 4 MB Corsair Vengeance LPX DDR4, totalt 16 GB. Minnefrekvensen er er også den samme over hele fjøla: 2400 MHz, som er å betrakte som standard for Broadwell-E.

Av våre tidligere erfaringer fra Intels X99-brikkesett og Haswell-E var vi ganske sikre på at den nye prosessoren ikke ville være noen sinke her, og ikke overraskende inntar den topplasseringen. Noe stort hopp opp fra forgjengeren 5960X er det dog ikke, med unntak av at denne viser et fall i ytelse under skriving.

Responstiden er på sin side ikke spesielt imponerende, spesielt sett mot Skylake-prosessorene. Her må det dog legges til at AIDA64 varslet oss om at den ikke var optimalisert mot den nye Core i7-6950X, så vi får ikke henge oss opp i dette.

Den observante leser vil legge merke til at vi ikke har testet strømforbruket. Det er det flere grunner til, men hovedsaklig er det fordi vi ikke har noen god måte å se hvor mye strøm kun selve prosessoren trekker. Tidligere har vi sett på det totale forbruket, men dette lar seg egentlig ikke sammenligne over forskjellige konfigurasjoner og plattformer.

Uansett vil det være grafikkortet som vil være den største strømtyven på et vanlig oppsett. Ønsker du en pekepinn på hvor mye strøm prosessoren kan dra, kan det å se på TDP-tallet være et greit utgangspunkt.

7

Bra

Intel Core i7-6950X

7

Bra

Fordeler

• +
  Overlegen ytelse når alle prosessorkjerner utnyttes
• +
  Kan overklokkes
• +
  Turbo Boost Max 3.0

Ting å tenke på

• —
  Trekker fort mye strøm ved overklokking
• —
  Trenger drivere for Turbo Boost Max 3.0
• —
  Pris

For testing av ren prosesseringskraft har vi tatt i bruk både syntetiske testprogrammer i form av AIDA64 og Cinebench, samt et par faktiske programmer: Handbrake og Blender.

Handbrake er et program som brukes til videokonvertering, mens Blender er en renderingsmotor.

Vi starter ballet med AIDA64 og en test som måler hvor god prosessoren er når det kommer til kryptering med AES (Advanced Encryption Standard). Her vil både prosessorteknologi, Hyper-threading og flere kjerner være viktig.

Her viser utvilsomt Core i7-6950X gode takter, da den byr på nesten tretti prosents ytelseøkning fra forgjengeren i7-5960X. I forhold til den firekjernede Core i7-6700K snakker vi om en økning på 111 prosent.

En annen klassisk test er Handbrake, og her har vi brukt den samme testprosedyren som vi kjenner fra våre tester av bærbare og stasjonære. En DVD-film på om lag en times varighet konverteres med standardinnstillingene ned til 650 MB.

Også her er et program der mange kjerner får lov til å leke seg, og det er ingen tvil om at det er slike oppgaver Core i7-6950X trives godt med. Også her ser vi en tydelig forskjell, om ikke så stor som vi så under krypteringen.

Både AIDA64s AES-test og Handbrake ble testet med og uten Turbo Boost 3.0, men vi kunne egentlig ikke se noen faktisk forskjell. Vi trengte tydeligvis programvare med en annen belastning på prosessoren for at dette skulle slå inn.

Heldigvis har vi Cinebench, nok et program som har vært med oss en stund. Her er det rendering av et bilde som gjelder, og programmet gir oss muligheten til å måle ytelsen både med alt den har av krefter og med kun én enkelttrådet prosessorkjerne i drift.

Akkurat dette siste er jo et poeng ettersom det slett ikke er alle programmer eller operativsystemoppgaver som benytter seg av Hyper-threading eller alle tilgjengelige kjerner – det kan godt være at den helst kjører på én eller to fremfor fire eller seks.

Kjøring på kun én kjerne ga oss som nevnt også muligheten til å vurdere hvor godt den nye Turbo Boost 3.0 fungerte. Vi har derfor notert resultatene både med med denne teknologien slått av og slått på.

Resultatene er ganske klare. Den nye tikjerneren fra Intel feier gjennom Cinebench R15 og oppnår en poengsum på nesten 1800 poeng, noe som er 36 prosent raskere enn Haswell-E-verstingen med to kjerner mindre.

Ser vi på enkeltkjernet og -trådet ytelse er det dog ikke like stas med den dyre 6950X-en. Her er det snarere prosessorenes arkitektur, teknologi og klokkefrekvens som blir avgjørende, og da ser vi også at den markant høyere klokkede Skylake-toppmodellen Core i7-6700K finner det for godt å gi den nye ekstremprosessoren litt dask.

Heller ikke i5-prosessoren bryr seg her om at den egentlig er i en helt annen liga.

Men vi registerer også at Turbo Boost 3.0 faktisk virker, selv om drøye tolv prosents ytelsesøkning kanskje ikke er så mye som man kunne håpet på.

Blender er en ny test der gratisprogrammet Blender brukes til å rendere et av de mindre snille dyrene fra animasjonsfilmen Big Buck Bunny. Her er det naturlig nok om å gjøre å bli ferdig så fort som mulig.

Her har vi igjen en test som Broadwell-E-verstingen liker, men vi kan ikke akkurat si at den knuser konkurrentene heller. Likevel gjør nok en gang Turbo Boost 3.0 en liten forskjell, slik at i7-6950X totalt sett ender opp som to og ikke bare ett hakk bedre enn den neste på lista.

7

Bra

Intel Core i7-6950X

7

Bra

Fordeler

• +
  Overlegen ytelse når alle prosessorkjerner utnyttes
• +
  Kan overklokkes
• +
  Turbo Boost Max 3.0

Ting å tenke på

• —
  Trekker fort mye strøm ved overklokking
• —
  Trenger drivere for Turbo Boost Max 3.0
• —
  Pris

Ytelse i ren prosessering, som vi altså tok for oss på forrige side, kan ikke direkte relateres til spilling – i hvert fall ikke når vi snakker om spilling med et dedikert grafikkort.

Vi har ingen planer om å dvele lenge ved resultatene av våre tester mot 3DMark og spill, ettersom resultatene taler ganske mye for seg selv. Vi fant ingen – absolutt ingen – fordeler ved å ha flere enn fire kjerner i de spillene vi testet kjørende på et enkelt Nvidia GeForce GTX 1080.

Den nye ekstremprosessoren fra Intel fikk riktignok et lite forsprang i 3DMark, som jo legger litt mer vekt på prosessorkraft, men i de faktiske spillene var det ingen praktisk forskjell.

Selv Core i5-6500 uten Hyper-threading holdt følge med resten i de fleste tilfellene. Unntakene var 3DMarks Fire Strike-scene og DA: Inquisition i Full HD-oppløsning.

Vi testet for øvrig også med 3DMark Fire Strike Ultra, som er ment å gi en pekepinn på ytelse i krevende spill i 4K.

Spillene som ble brukt var Dragon Age: Inquisition, Rise of the Tomb Raider og The Witcher 3: Wild Hunt.

Disse ble kjørt med krevende grafikkinnstillinger i Full HD- og 4K-oppløsning, altså 1920 x 1080 og 2160 x 3840 piksler.

Hvis du nå lurer på om vi testet spillytelsen hos Core i7-6950X både med og uten var med Turbo Boost 3.0 påskrudd, kan vi opplyse om at vi gjorde det. Og nei, vi så ingen reell forskjell.

7

Bra

Intel Core i7-6950X

7

Bra

Fordeler

• +
  Overlegen ytelse når alle prosessorkjerner utnyttes
• +
  Kan overklokkes
• +
  Turbo Boost Max 3.0

Ting å tenke på

• —
  Trekker fort mye strøm ved overklokking
• —
  Trenger drivere for Turbo Boost Max 3.0
• —
  Pris

Når du kjøper en av Intels ekstremprosessorer eller «K»-merkede toppmodeller er disse relativt enkle å overklokke – det er bakt inn i den høyere prislappen. Å overklokke vil si å kjøre prosessoren på høyere klokkefrekvens enn standardhastigheten gitt på fabrikken.

Overklokking gjøres alltid på eget ansvar, men en moderat ytelsesøkning er som regel relativt harmløst så lenge du vet hva du driver med.

Intels overklokkbare modeller er utstyrt med en ulåst multiplikator, som da er én av to faktorer som til sammen bestemmer klokkefrekvensen.

Den andre faktoren er «grunnfrekvensen» (base clock) som da ganges med prosessorens multiplikator for å få den reelle klokkefrekvensen. Ettersom Intel Core i7-6950X normalt sett har en klokkefrekvens på 3,0 GHz, mens grunnfrekvensen er på 100 MHz, betyr dette at den interne multiplikatoren vanligvis er satt til 30. Regnestykket er da 100 MHz x 30 = 3000 Mhz = 3,0 GHz.

Med en ulåst multiplikator er det enkelt å sette opp hastigheten litt – dytter vi denne multiplikatoren opp til eksempelvis 35 vil prosessoren kjøre på 3,5 GHz i stedet.

Vårt oppsett har også en god prosessorkjøler, noe som er viktig ettersom man som regel må dytte inn mer spenning i prosessoren for en stabil og anstendig overklokk. Dette fører igjen til større varmeutvikling.

Trikset blir ofte derfor å finne en stabil balanse mellom varmegang, høyere klokkefrekvens og akseptabel spenning.

Det er fullt mulig å klokke hver enkelt prosessorkjerne til forskjellige hastigheter, men vi nøyde oss med å kjøre samme multiplikator over hele linja. Først brukte vi hovedkortets innebygde «EZ Tuning»-veiviser i BIOS/UEFI til å overklokke – et greit utgangspunkt for nybegynnere – der multiplikatoren ble satt til 38.

Altså 3,8 GHz.

Dette var helt uproblematisk, så her var det tydeligvis rom for mer. Vi valgte derfor å svitsje fra dynamisk spenning til å gi prosessoren en fast høyere spenning og begynte å eksperimentere litt med høyere multiplikatorer.

Hos oss så det ut til å stoppe på 44, altså 4,4 GHz. I tillegg økte vi grunnfrekvensen fra 100 til 101 MHz, slik at vi faktisk fikk 4,444 GHz. Dette kjørte vi stabilt* med 1,321 volt.

Fra 3,0 GHz snakker vi da om en overklokk på 48 prosent. Men det er selvsagt ikke helt riktig å se sånn på det heller, ettersom prosessoren også under «normale» omstendigheter klokker seg opp til 3,5 GHz eller mer på grunn av turbomodiene. Sånn sett kan vi snarere snakke om en reell økning på omtrent 27 prosent.

*Vi har ikke kjørt tunge stress-/torturtester av CPU-en for å finne ut om den kan regnes som 100 prosent stabil med denne overklokken – her har vi nøyd oss med å se hvorvidt systemet har oppført seg som normalt i våre testprogrammer. Tung stresstesting av CPU vil uansett ikke nødvendigvis være representativ for normal bruk og belastning.

Det er likevel også verdt å få med seg at den overklokkede prosessoren trekker ganske mye strøm ved full pupp på 4,44 GHz. Som sett over snakker vi om nærmere 200 watt – omtrent det dobbelte av hva den drar ved et «normalt» oppsett uten overklokking.

Her er du med andre ord avhengig av en ganske så solid kjøleløsning, og det vil være smart å holde et øye med temperaturene ved vedvarende tunge belastninger. Selv hadde vi nok heller jekket ned overklokken et hakk eller to dersom vi skulle kjørt prosessoren hardt over tid.

Overklokkingen til 4,444 GHz ga hovedsakelig resultater i prosessortestene. I 3DMark: Fire Strike fikk vi en ytelseøkning på syv prosent. I spillene våre kunne vi ikke merke noen reelle forskjeller.

Men våre ytelsestester innen de mer prosessorintensive oppgaver viste altså en tydelig forbedring – typisk på mellom 20 og 30 prosent dersom vi så bort fra resultatene med Intel Turbo Boost Max Technology 3.0 påskrudd. Sånn sett stemmer dette ganske så bra med vår antatt reelle økning i klokkefrevens på 27 prosent.

7

Bra

Intel Core i7-6950X

7

Bra

Fordeler

• +
  Overlegen ytelse når alle prosessorkjerner utnyttes
• +
  Kan overklokkes
• +
  Turbo Boost Max 3.0

Ting å tenke på

• —
  Trekker fort mye strøm ved overklokking
• —
  Trenger drivere for Turbo Boost Max 3.0
• —
  Pris

Intels nye ekstremplattform har fått navnet Broadwell-E og består av fire nye 14-nanometersprosessorer bygd på samme lest som forgjengeren Haswell-E.

To av nykommerne har seks prosessorkjerner og en har åtte kjerner – også noe vi fant hos den nevnte Haswell-E. Men toppmodellen i den nye familen klinker til med to prosessorkjerner ekstra, noe som gjør den til en ganske spesiell sak med tanke på at den faktisk er rettet mot vanlige konsumenter.

Riktignok snakker vi om vanlige konsumenter med spesielle interesser og en ganske fet lommebok, men likevel.

I tillegg har Broadwell-E fått en ny teknologi som kalles Intel Turbo Boost Max Technology 3.0. Denne identifiserer den mest effektive kjernen til prosessoren og prøver å sende de mest kritiske oppgavene til denne kjernen først.

Dette gir i hvert fall en økning i ytelse når prosessoren jobber med én tungt belastet kjerne, og det er vel og bra. Likevel betyr ikke dette nødvendigvis stor nok ytelsesøkning til å straffe Intels egen Skylake-sjef Core i7-6700K under enkelttrådet kjøring.

Turbo Boost 3.0 er heller ikke noe som kommer helt av seg selv. Foruten at det kun er de nye Broadwell-E-prosessorene dette virker med, må det også være i BIOS og operativsystem. Dette krever i tillegg drivere, så vi snakker om litt ekstra knoting for å få alt på plass. Men sistnevnte kan for øvrig være en fordel, ettersom det da vil være mulig å konfigurere og finjustere ytelsen.

De mange kjernene gjør Intel Core i7-6950X til en knallgod prosessor – for sitt bruk. I tunge oppgaver som rendering, kryptering og konvertering, der prosessoren får lov til å bruke alle kjernene og alle kreftene, gjør Broadwell-E-prosessoren en meget god jobb.

Som vi også hadde forventet av en ny ekstremtoppmodell med to kjerner mer enn forgjengeren.

For mer dagligdagse dataoppgaver og -behandling er Core i7-6950X derimot et slags «meh» – du får ingenting ekstra ut av en slik prosessor. Dette gjelder også for de fleste spill – i hvert fall i et oppsett med kun ett grafikkort.

Her hadde vi snarere satset på en langt rimeligere prosessor med færre kjerner og høyere klokkefrekvens, mens pengene heller ble lagt i anstendige grafikkmuskler.

Hvor mye nytte du vil ha av en ekstremprosessor med mange kjerner vil med andre ord være helt avhengig av hvordan og til hva du bruker datamaskinen din.

Som ekstremprosessor lar også Core i7-6950X seg enkelt overklokke – vi stoppet på 4,444 GHz, noe som ga oss en typisk ytelsesøkning på mellom 20 og 30 prosent i prosessortunge applikasjoner.

Dette høres jo egentlig ikke spesielt imponerende ut, men så skal vi jo også huske at den gjør dette over alle ti kjerner. Det betyr at selv en relativt moderat overklokk vil gi den et enda større overtak på sine slektninger med fire, seks eller åtte kjerner. I hvert fall når vi snakker om tunge oppgaver som tar i bruk alle kreftene den har å by på.

For andre ting, eksempelvis spill, vil det ikke nødvendigvis være noe poeng i å drive med overklokking av denne prosessoren. Med mindre varmeovnen har gått i stykker – en overklokket i7-6950X kan nemlig trekke mye strøm som blir til varme. Her trenger du så avgjort en god prosessorkjøler.

Intel følger en velkjent oppskrift med sin nye ekstremplattform og ekstreme forbrukerflaggskip Core i7-6950X. Med denne prosessoren får du bedre ytelse og to kjerner mer enn hos forgjengeren i7-5960X – til en usedvanlig heftig prislapp pålydende 17 000 kroner.

En nyhet ved Broadwell-E er «Turbo Boost Max Technology 3.0», som jo har noe for seg, men samtidig må settes opp med drivere og programvare. Av denne grunnen fungerer også dette kun med operativsystemene Windows 8.1 og Windows 10.

Likevel er det ingen tvil om at en Intel Core i7-6950X er veien å gå dersom du skal ha den absolutt råeste regnekraften ment for vanlige dødelige databrukere. Men for de aller fleste som leser denne artikkelen vil et kjøp være en feilprioritering av dimensjoner.

Skal du spille? Sats heller på en Skylake-prosessor og bruk pengene du sparer på et kraftig grafikkort eller to.

Trenger du flere enn fire kjerner og/eller foretrekker Broadwell-E/X99-brikkesettet? Da er det godt mulig at du vil klare deg med lillebror Intel Core i7-6800K, som har seks kjerner og koster en fjerdedel av den ublu prisede toppmodellen. De to andre Broadwell-E-modellene kan også vurderes.

For vi snakker jo ikke her om en dårlig prosessor eller plattform – snarere at det her er fort gjort å betale mye penger for ytelse man ikke nødvendigvis trenger eller får utnyttet.

Nvidias nyeste versting GeForce GTX 1080 er også overklokkbar:
... og vips så brøt vi 2GHz-merket! >>>

7

Bra

Intel Core i7-6950X

7

Bra

Fordeler

• +
  Overlegen ytelse når alle prosessorkjerner utnyttes
• +
  Kan overklokkes
• +
  Turbo Boost Max 3.0

Ting å tenke på

• —
  Trekker fort mye strøm ved overklokking
• —
  Trenger drivere for Turbo Boost Max 3.0
• —
  Pris

Les også

Nå skal vi få Core i9

AMD Ryzen 7 1800X

Slik blir oppfølgeren til ekstremprosessoren Broadwell-E

Vinn et MSI X99A Gaming Pro Carbon hovedkort

Her er Zen: AMD lover full krig mot Intel

Grafikkort-testbenken 2016

Intel ruller ut Skylake-H

PC-bygging, del 2

Intels kommende toppmodeller røpet i pressemelding

Intel Core i7–6700K og Core i5–6600K