Blir det David mot Goliat?

Hvordan klarer den norske følgedronen seg mot den amerikanske actionkamerakjempen?

Kristoffer Møllevik

Publisert 28. november 2017

Vårt inntrykk er helt klart at DJI har det hardeste grepet om dronemarkedet, og de har kjørt et hardt løp med å både forbedre og forminske egne droner. Men det finnes likevel alternativer der ute. Vi gikk gjennom mange i vår store droneguide, og nå skal vi teste to av de mer interessante modellene, nemlig GoPro Karma og norske Staaker.

GoPro er selskapet som i så stor grad løftet frem begrepet actionkamera, at de i praksis ble fellesnavn for alle actionkameraer, og fikk en så sterk merkevare at det nok ble tøft for andre å komme inn på det markedet.

Testvideo fra GoPro Karma. Først manuell flyvning, så følg-etter-funksjon. Filmet med GoPro Hero6.

Men når GoPro skulle kaste seg ut i dronemarkedet med sin GoPro Karma, møtte de seg selv litt i døra. På en måte. Det vi si, de møtte DJI, som på mange måter ble for droner hva GoPro var blitt for actionkameraer. Karma så til å begynne med ut som et spennende, kompakt og sammenleggbart alternativ til DJIs Phantom-droner. Men den fikk ikke være på markedet mer enn 10 dager før DJI slo lufta ut av dem med Mavic Pro, som er enda mer kompakt, med kollisjonssensorer og følgefunksjon. Og bare uker etter måtte GoPro tilbakekalle dronene sine på grunn av en alvorlig produksjonsfeil.

Men etter relansering tidligere i år, og en oppdatering nå nylig, slik at Karma endelig har fått følgefunksjon, er den blitt langt mer interessant. Er den et godt alternativ til DJI-droner som Mavic og Spark?

Testvideo fra Staaker, filmet med GoPro Hero6 og fargebehandlet i Permiere Pro.

Staaker er utviklet av norske The Staaker Company, med base på Fornebu utenfor Oslo. Navnet uttales «ståker», altså omtrent som det engelske ordet «stalker», som betyr «forfølger». Og der GoPro-dronen fikk følgefunksjon først nå nylig, er Staaker bygget omtrent ene og alene for nettopp nettopp å forfølge deg. Kan dette være dronen som er skreddersydd for deg som først og fremst vil filme deg selv, og ikke vennene dine?

For deg som først og fremst vil ha svaret med to streker under, oppsummerer vi under her. Siden begge dronene bruker actionkameraer istedet for egne «dronekameraer», tar vi en felles bit om bildekvaliteten under boksene. Og hvis du vil ha litt flere detaljer om hvordan vi synes dronene var i bruk, kan du sjekke neste side.

I motsetning til dronene fra DJI, er Karma i større grad et system av deler som kan brukes hver for seg. Film alt som skjer på bakken med GoPro-en, stabilisert med gimbalen fra Karma, og når du er klar for mer luftige perspektiv setter du bare kamera og gimbal på dronen.

Karma er sammenleggbar og lettere å ta med seg enn DJIs Phantom-droner, men ikke riktig så kompakt som Mavic Pro. Du kan frakte den i kofferten, som også har ryggsekk-stropper, men den får også plass i slankere tur/sports-ryggsekk som GoPros tilpassede Seeker og Thule Legend GoPro.

Kontrolleren har innebygget skjerm og er stort sett bygget opp rundt samme «gamepad» lignende design som dronene fra DJI. Kontrolleren er enkel å bruke og Karma lett å fly, med flere gode, automatiserte flymoduser. I standardmodusen er bevegelsene myke og fine, men til gjengjeld ikke så kjapp og responsiv som standardmodusen hos for eksempel DJI Phantom. I sportsmodus blir den straks litt hissigere, men vi må inn i menyene for å skifte, og savner en egen knapp for å kunne gjøre det kjappere.

Det merkelige med GoPro Karma, er at den ikke er laget for «selvfilming», sånn med tanke på at nettopp selvfilming har vært grunnlaget for omtrent alt GoPro har gjort til nå. Dronen har en GPS-basert følgemodus som gjør at den følger etter den som holder kontrolleren, men det er ikke laget noe system for å feste kontrolleren rundt halsen eller for eksempel på Seeker-sekken. Dermed er det ikke spesielt enkelt å filme seg selv gjøre noe spennende med den. Og uten en visuelt basert følgemodus a la Active Track er du overlatt til manuell flyvning hvis du skal følge etter noen andre.

Alt i alt er Karma en god drone, men med mindre du helt spesifikt ønsker muligheten til å bruke kameraet som actionkamera utenom, ville vi heller gått for Mavic Pro. For (i skrivende stund) samme pris får du da en mer kompakt drone med betydelig bedre batteritid, to ekstra batterier, kollisjonssensorer (som Karma ikke har) og posisjonssensorer på undersiden (som Karma heller ikke har).

7

Bra

GoPro Karma Light

7

Bra

Det modulære kan gjøre den interessant for enkelte, men vi ville heller sett på Mavic Pro

Fordeler

• +
  Enkel å fly, myke bevegelser i lufta
• +
  Kontroller med innebygget skjerm
• +
  Har flere gode, automatiserte flymoduser
• +
  Sammenleggbar
• +
  «Modulær» - kamera og gimbal kan brukes utenom dronen
• +
  Støtter GoPro beste actionkameraer, enkelt å oppgradere

Ting å tenke på

• —
  Kan ikke oppdage og unngå hindringer
• —
  Kun GPS-basert følg-etter-funksjon
• —
  Kontrolleren egner seg ikke for selvfilming under aktivitet
• —
  Svak batteritid sammenlignet med konkurrentene
• —
  Mer ustabilt bilde på kontrolleren under flyvning enn konkurrentene fra DJI
• —
  Har ikke posisjonssensorer på undersiden

Vi har trua på Staaker, og likte dronen godt, men den bærer også preg av å være et førstegenerasjonsprodukt som trenger litt finsliping.

Dronen er sammenleggbar og enkel å transportere, omtrent på samme måte som GoPro Karma, men er helt og holdent laget for å følge etter brukeren. Den vanntette kontrolleren festes på armen, og så bruker Staaker GPS og barometerdata til å følge etter oss.

Underveis kan vi justere hvordan Staaker flyr ved hjelp av store, hanskevennlige knapper på kontrolleren, og dirigere den lengre unna, nærmere, høyere, lavere, eller mer til den ene siden eller den andre. Vi kan få den til å automatisk sirkle rundt oss, eller for eksempel ha oss i bildet, men likevel alltid peke kameraet mot en bestemt himmelretning slik at lyset eller bakgrunnen blir «riktig». Det er også den eneste dronen vi kan komme på å ha sett på markedet som tåler regn og snøvær. Dette gjør at Staaker kan ta en unik posisjon i markedet der vi tror det er et hull å fylle.

Problemfri er den dog ikke. Vi får ikke noe informasjon fra kameraet underveis, og må bare krysse fingrene for at det fungerer som det skal. Fullt minnekort midt i opptaket? Det blir en overraskelse til etterpå. Kontrolleren er ikke egnet for «friflyvning» slik som Karma og DJI-dronene, dronen har ikke kollisjonssensorer eller posisjonssensorer på undersiden, og kamerabevegelsene er tidvis litt mer «rykkete» enn vi liker. Prisen på nær 14 000 kroner (i skrivende stund) er heller ikke til å spøke med, ikke minst med tanke på at du må kjøpe kameraet utenom hvis du ikke allerede har et som passer (kan bruke Garmin Virb Ultra 30 og GoPro Hero3, -4, -5 og -6).

Per nå er dette en utrolig kul drone med unike egenskaper, og vi håper The Staaker Company kommer med en generasjon til av dronen sin. Kanskje en som er enda litt mer kompakt? Og så får de håpe at DJI ikke lager en vanntett utgave av Spark eller Mavic Pro med et lignende kontrollersystem som Staaker, for det kan nok bli vanskelig å slå allsidighet til en slik konkurrent. En slik konkurrent finnes altså ikke enda, men vi tror det kan være farlig å hvile på laubærene.

8

Meget bra

Staaker 1 Follow Me Drone

8

Meget bra

Spesialisert for «selv-filming» og utmerket til det, men ellers lite allsidig

Fordeler

• +
  Tåler regn, snø og minusgrader
• +
  Kontroller tilpasset styring under aktivitet
• +
  Følger etter kontrolleren, også i høyden
• +
  Sammenleggbar
• +
  Enkel å bruke
• +
  Støtter markedets beste actionkameraer, enkelt å oppgradere

Ting å tenke på

• —
  Kostbar (og kamera kommer i tillegg)
• —
  Viser ikke kamerabildet eller annen info fra kameraet under bruk
• —
  Uegnet til manuell flyvning, vanskelig å styre med presisjon
• —
  Kan ikke oppdage og unngå hindringer
• —
  Har ikke posisjonssensorer på undersiden

Siden begge dronene kan bruke GoPros kameraer, tar vi bildekvaliteten under ett her.

Bildekvaliteten avhenger litt av hvilken GoPro du velger, og vi regner med fremtidige kameraer fra GoPro vil være kompatibel med Karma, og dermed også Staaker, slik at du enkelt kan oppgradere etter behov. Kvaliteten på Hero6 Black er veldig god og kan fint konkurrere med DJI Phantom 4 og Mavic Pro.

Du kan lese mer om GoPro Hero6 Black i vår test her »

Staaker kan også bruke Garmin Virb Ultra 30, det kameraet kan du lese mer om her »

Kameraet er mer vidvinklet enn vi liker, men vi kan komme rundt det ved å endre utsnittet. Dette er ikke helt det samme som digital zoom, men det kan likevel innebære et lite kvalitetstap siden kameraet får mindre pikselinformasjon til ­nedskalering, og dermed kan det ikke «glatte over» for eksempel bildestøy like effektivt. En telelinse utenpå kunne nok kanskje vært en løsning, men vi har ikke sett slike til de nyere GoPro-kameraene.

I motsetning til Phantom 4 og Mavic Pro, får vi 60 fps i 4K med det nyeste GoPro-kameraet, men dette får vi også med de mer avanserte Phantom 4 Advanced og - Pro. De har i tillegg betydelig større 1"-bildebrikker som gjør at de skal klare seg bedre i svakere lysforhold, men vi regner ikke med å se noe stor forskjell i godt dagslys.

Rent overfladisk er dronene ganske like. Begge har et avlangt, flatt design med kameraet foran og sammenleggbare rotorarmer og føtter. Når dronene er utslått er de ganske så like store, men på grunn av måten propellene på GoPros drone legges sammen på, er Karma litt lengre når den er lagt sammen. I kombinasjon med GoPros større håndkontroll, gjør dette at oppbevaringsboksen til Karma er en del større enn Staakers.

Boksen til Karma har skulderreimer og kan bæres både som ryggsekk og koffert, og hvis vi tar av skulderreimene kan vi bruke hempene de var festet i til å for eksempel stroppe boksen fast til en større ryggsekk. Disse hempene er dog litt små, i alle fall sammenlignet med Staakers betydelig større hemper, noe som gjør den litt enklere å klipse fast til sykkelsekken. Men Staaker kunne gjerne blitt levert med skulderreimer for litt ekstra lettvinthet.

Vi opplever begge boksene som litt «skranglete», siden vi kan høre at ting flytter seg der inne når vi beveger på dem. I Staakers tilfelle er det gimbalen, som ikke har en egen krybbe i boksen, og hos Karma er det noe vedlikeholdsverktøy og ekstrabatteriet som ikke ligger helt i ro. Det har nok ikke så mye å si i praksis, men det gir ikke samme kvalitetsfølelsen som vi har fått med koffertene til Phantom-dronene, som i det minste holder delene skikkelig på plass under transport.

Staaker er svært enkel i bruk. Kameraet bør skrus på plass i holderen før du drar ut, siden det er små skruer som ikke lar seg bruke med hansker eller kalde fingre. Og såfremt du har gjort det, klargjøres dronen på sekunder. Slå ut rotorarmene, klapp ut føttene og plasser den på et egnet sted.

Staaker har, i likhet med GoPro Karma, ikke posisjonssensorer på undersiden, og kan derfor bevege seg litt mer rundt omkring enn de fleste dronene fra DJI. Så du bør ha klaring i en radius på en meter eller to, litt avhengig av hvor sterkt GPS-signalet er. Dette kan være en utfordring for eksempel i skogen. De sammenleggbare beina er også såpass korte at kameraet har lite bakkeklaring, men produsenten sier at gimbalen er laget solid nok til at den skal tåle den ekstra påkjenningen som kommer med å lande i ujevnt terreng.

Så trengs det en kjapp kalibrering av kontrolleren (og da mener vi kjapp) for å samkjøre barometerene på dronen og den, så sender vi dronen opp i lufta med en automatisk «take off».

Du har kanskje forstått det allerede, men Staaker er altså laget omtrent utelukkende for å følge etter oss. Når den er i lufta kan vi velge mellom å la den følge etter oss, følge etter oss mens den sirkler rundt oss, eller følge etter oss men holde kameraet i samme kompassretning (fint hvis du vil ha solnedgangen i bakgrunnen, for eksempel). Underveis kan vi bruke knappene på kontrolleren til å justere høyden, avstanden fra oss og vinkelen fra side til side (hvis den ikke sirkler oss allerede, da kan endrer vi fart og/eller retning på sirkelen).

Vi kan også ta helt manuell kontroll over dronen, men vi kan ikke justere kameravinkelen, ei heller se hva kameraet filmer. Dessuten er det vanskelig å styre den med noe særlig presisjon, siden det er knapper som bare sier "fremover" eller "bakover" (og så videre) og ikke spaker som lar oss justere intensiteten (raskt/forsiktig fremover). Det fungerer til helt enkle bevegelser, men det er tydelig at det ikke er dette dronen ble laget for å gjøre.

Når dronen følger etter oss synes vi den gjør en god jobb, den responderer godt på bevegelsene våre og høydeendringer i landskapet. Med tanke på høydeendringer valgte vi riktignok ikke den heftigste løypa, men det er likevel mer enn hva (så vidt vi kommer på) noen av konkurrentene får til. Og vi er særlig imponert over at den klarer å holde undertegnede omtrent midt i bildet, med tanke på at dette er ut fra GPS- og høydedata. Bevegelsene er stort sett fine, men de er tidvis litt rykkete (se på for eksempel rundt 36 sekunder på videoen under), så det er et forbedringspotensiale med tanke på å glatte ting ut litt. Kontrolleren er veldig oversiktlig, og lett å bruke selv med hansker på, takket være store, gode knapper.

Vi må også gjenta det vi vektla i boksen lenger opp: Staaker kan brukes ned til 20 minusgrader, og er IP44-sertifisert. Det siste vil si at den ikke er vanntett, men skal tåle vannsprut fra alle kanter, og at den i praksis kan brukes i normalt regn- og snøvær.

Det første vi gjorde etter å ha ladet batteriene til GoPro Karma, var å sjekke at fastvaren på dronen og kontrolleren var oppdatert. Dette gjør kontrolleren selv så lenge du har den koblet til internett. Enkelt, greit og smertefritt. Men vi gjorde det ikke med kameraet i dronen, og da vi kom ut til flystedet, fikk vi beskjed om at dronen ikke kunne ta av på grunn av at kameraet ikke var oppdatert. Kameraet er forøvrig et GoPro Hero6 Black, et kamera som kom ut etter Karma, så vi regnet virkelig med at det ville være kompatibelt uten at vi trengte å gjøre noe mer.

Enkel fiks, tenkte vi, og koblet GoPro-kameraet opp til telefonen, starta appen, lasta ned og installerte oppdateringen. Fikk beskjed om at kameraet var oppdatert, forsøkte å starte kameraet, og fikk beskjed om at kameraet trengte en oppdatering. Den samme som vi akkurat la inn. Dette gjentok seg tre ganger før vi gikk opp, pakket ned dronen og dro hjem.

Et nytt forsøk med et nytt minnekort i kameraet fikset biffen, men kjedelig likevel, og vi synes programvaren på kontrolleren kunne gitt tydelig beskjed om at oppdateringene til dronen og kontrolleren også krevde at vi oppdaterte kameraet.

Karma letter omtrent på samme måte som Staaker. Som vil si at den automatisk går opp til en bestemt høyde, hvor den venter på nye ordre fra oss. Karma er, i motsetning til Staaker, laget for å fly mer eller mindre på samme måte som dronene fra DJI, med en tradisjonell gamepad-lignende kontroller. Den er enkel å fly, og i standardinnstillingen er den overraskende myk i bevegelsene sammenlignet med DJI-dronene undertegnede er mer vant til. Dette kan minne litt om Mavic Pro sin «Cinematic»-modus, og gir fine, myke bevegelser som gjør seg godt på film. Det går dog på bekostning av smidighet og respons. Men Karma har, som DJI-dronene, en egen sportsmodus som åpner mer motorkraft og gjør den mer aggressiv og responsiv i lufta. Dessverre må vi inn i menyene på berøringsskjermene for å skifte til dette, så det er ikke like lett å skifte modus etter behov som på dronene fra DJI, hvor dette er en egen bryter på kontrolleren.

Vi har seks automatiserte flybevegelser for når vi ikke vil fly for «frihånd»:

• Follow: Dronen følger etter kontrollerens posisjon
• Watch: Dronen står stille i lufta, men snur seg etter deg
• Dronie: Dronen fly opp og fra oss, og tilbake igjen
• Orbit: Dronen flyr i sirkel rundt et valgfritt midtpunkt, vi kan justere høyde og diameter underveis
• Reveal: Dronen flyr rett frem/bak mens kameraet sakte løfter "blikket" fra bakken til horisonten
• Cable cam: Dronen kjører selv mellom oppsatte punkter, slik at vi kan konsentrere oss om kameraføringen.

Dette er gode funksjoner, og følgemodusen er nok kanskje den mest interessante. I motsetning til dronene fra DJI (og noen andre) er ikke dette en variant av Active Track, der dronen bruker «datasyn» og kan følge omtrent hva enn du peker på i bildet. I stedet er det GPS-basert, og Karma kan kun følge kontrolleren, og altså operatøren. Erfaringsmessig er dette litt mindre nøyaktig enn Active Track, men mer stabilt såfremt vi bare gir dronen gode nok marginer ved å fly den litt lenger unna.

Men som med dronene fra DJI, er kontrolleren slik at den ikke egner seg til selvfilming når vi driver med noe særlig mer spenstig enn å gå rundt. Av sikkerhetsmessige årsaker skal du alltid ha kontroll på dronen, noe som naturlig nok innebærer å ha kontrolleren lett tilgjengelig. Og kontrolleren har ikke noen fester som gjør dette mulig på noen annen måte enn å holde den i hånda, noe vi synes er merkelig, da GoPro pleier å være gode på nettopp fester. Hvorfor har de ikke laget den slik at vi for eksempel kan feste den på skulderfestet til GoPro-sekken, med en nødstopp-knapp lett tilgjengelig på utsiden av kontrolleren? Da kunne vi lukket dekselet og likevel flydd forholdsvis trygt på for eksempel sykkel- og skiturer.

Vi bør også se dronene opp mot det som nok er den sterkeste konkurrenten på markedet, nemlig DJI, med dronene Spark, Mavic Pro og Phantom 4 Advanced og Pro.

Spark er betydelig billigere og mer bærbar enn GoPro Karma og Staaker, men dette går på bekostning av såpass mye funksjonalitet at vi ikke plasserer dem i samme kategori.

Phantom 4 Advanced koster faktisk litt mindre enn både Staaker og GoPro Karma med GoPro Hero5 eller -6, har mer motorkraft som gjør den raskere og smidigere i luften, antikollisjonssensorer foran og posisjonssensorer under. De siste gjør det enklere å lande dronen med større presisjon, og gjør det mulig å fly den uten GPS-signal. Kameraet er også bedre på papiret (større bildebrikke, høyere bitrate), men vi har ikke Phantom 4 Advanced tilgjengelig for sammenligning, så vi kan ikke si så mye om den praktiske forskjellen. Flytiden på 30 teoretiske minutter er betydelig bedre enn GoPro Karmas 20 teoretiske minutter. Til gjengjeld er den langt mindre bærbar enn både Karma og Staaker.

Mest aktuelt er det kanskje å sammenligne dem med DJI Mavic Pro. Der kan du kjøpe Fly More-komboen, som blant annet inkluderer 2 ekstra batterier, til omtrent samme pris som GoPro Karma med Hero5 Black (det «gamle» kameraet). Mavic er betydelig mer kompakt enn de andre vi har nevnt her, utenom Spark, og gir oss batteritid i samme område som Phantom-dronene og Staaker. Motorkraften er nok mer sammenlignbar med GoPro Karma, men Mavic har kollisjonssensorer foran og posisjonssensorer under, som gjør den mer presis når du flyr nær bakken.

Les også

DJI Mavic Air

Denne dronen krever ingen øvelse å bruke

Droner

DJI Spark

DJI Mavic Pro

GoPro Hero5 Session