På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Bærbarhet og brukbarhet i skjønn forening
Her får vi det beste fra Mavic Pro og Spark - og den veier likevel mindre enn en halvliter!
Innhold
DJI Mavic Air
Det begynte med de større, og nå nær ikoniske, men akk akkurat for store Phantom-dronene.
Så imponerte DJI med Mavic Pro, på mange måter en sammenleggbar Phantom som kunne feie de fleste konkurrentene av banen både på størrelse og funksjon.
Deretter kom den nesten utrolig kompakte Spark, til en pris som gjorde den overkommelig for flere enn bare de mer entusiastiske entusiastene.
Med få reelle konkurrenter kunne nok DJI lagt seg litt på latsiden, men med det har de tilsynelatende virkelig ikke gjort med nye Mavic Air. Den ser ut til å legge seg pent mellom Mavic Pro og Spark i både form og funksjonalitet, så blir det store spørsmålet om den virkelig fyller et hull i produktlinja, eller om Mavic Air viser seg å være Spark slik Spark burde vært.
Sammenlignet med Spark og Mavic, sånn på papiret
Mest interessant er nok oppgraderingen på kamera- og sensor-siden. Selv om kameraet til Mavic Air ikke har noen større bildebrikke enn Mavic Pro, får vi nå en bitrate på 100 Mbps mot Pro-utgavens 60, og betydelig mer enn lillebror Sparks 24 Mbps. Sammenlignet med sistnevnte regner vi med en betydelig kvalitetsforskjell, mens mot Mavic Pro tipper vi man vil se forskjellen først og fremst ved ekstra utfordrende forhold.
Mavic Air har også kollisjonssensorer på baksiden av dronen, der de andre to bare har foran og under. Dette er en stor fordel hvis du vil filme motiver i bevegelse forfra, og vil nok jevnt over gjøre det litt enklere å unngå uheldige møter med trær, husvegger og så videre.
Både på batteritid og motorkraft legger Mavic Air seg mellom Spark og Mavic Pro, og tildels over sistnevnte. Oppgitt flytid er 21 minutter under idelle forhold, hvor Mavic Pros er på 27 minutter, og Sparks er på 16.
Toppfarta i sportsmodus er 19 meter i sekundet (68,4 km/t), som faktisk er hakket raskere enn Mavic Pros 18,1 meter i sekundet (65 km/t), men «storebroren» skal være noe raskere i posisjonsmodus med antikollisjonssystemet aktivert, hvor tallene er på 10 m/s mot 8 m/s. Med disse innstillingene legger lillebror Spark seg langt bakpå med en betydelig tregere hastighet på 3 m/s.
Artikkelen fortsetter under tabellen
Veldig bærevennlig
Mavic Air er strengt tatt større enn Spark, men siden denne kan legges sammen blir den mindre under frakt. I tillegg har den nye kontrolleren avtakbare styrespaker, noe som gjør at også denne får en slankere profil i lomma, eller i sekken.
Vi kan dog se for oss at det vil være lett å miste de små spakene, som må skrus inn og ut av styrekulene under, og siden de er sorte og grå er de jo perfekt designet for å forsvinne i grusen eller i gresset.
Her kunne nok DJI vært litt mer fremsynte og brukt en annen farge, eller gjort spakene magnetiske slik at de festet seg lettere. I det minste får du med et reservesett, som vi så langt ikke har hatt bruk for.
En annen ting som er verdt å merke seg med den nye kontrolleren er at den ikke har styrehjul for å justere eksponeringen (hvor lyst/mørkt bildet er). Det kan være en utfordring under enkelte forhold, men man kan ofte jobbe rundt det med litt planlegging.
En veldig fin detalj å ta med på tampen er at bæreveska også fungerer som monitorholder (se bilde her), der et større rom på den ene bredsiden har plass til et nettbrett, og har ekstra høye kanter som gir litt skygge for solen.
Nye flymodi
Som vanlig får vi flere mer og mindre automatiserte flymodi, der dronen gjør mer og mindre komplekse manøvre på autopilot, som for eksempel å sirkle rundt motivet, eller automatisk følge etter det.
Vi får de vi har fått hos forgjengerne, som Point of Interest, Tripod, Cinematic Mode, Active Track og noen til, men ikke GPS-baserte Follow Me. Det er litt synd, siden den visuelt baserte Active Track har sine svakheter.
Vi har også samme «Quick Shots» som vi fikk med Spark, i tillegg til to nye: «Boomerang» og «Asteroid». Du kan se hvordan de og resten fungerer i videoen på siden. Det er også verdt å merke seg at denne dronen gir oss mye mykere og penere bevegelser enn vi fikk fra Spark, siden vi nå har en 3-akset gimbal.
Men vi savner fortsatt bedre justeringsmuligheter, som å for eksempel kunne begrense avstanden dronen kan dra ut. Da vi testa «Helix»-skuddet krasja dronen nesten inn i lyskasterne på fotballbanen vi fløy på...
Bedre kollisjonsunngåelse?
Dronen slet med å finne veien over tverliggerne, men med litt lengre "innflyvning" gikk det bedre.
I tillegg til å ha antikollisjonssensorer både foran, bak og under, skal dronen ha blitt bedre til å unngå hindringer. Og det kan godt være den er blitt bedre, men det skal fortsatt ikke så mye til for at dronen heller bare stopper.
Det virker som den klarer vertikale hindre ganske godt, i alle fall så lenge de er store og tydelige nok, men med horisontale hindre er den mer forsiktig og ser ut til å trenge bedre oversikt før dronen tør å fly over.
I praksis vil dette si at sensorene foran, under og bak fortsatt først og fremst fungerer som et antikollisjonssystem, og ikke en «andrepilot» som lar oss kjøre dronen inn mellom masse trær og fortsatt få en fin, «cinematisk» bevegelse utav det. Vi savner dessuten en grafisk markering på selve hinderet, som kunne vist oss at dronen faktisk har sett det, slik at vi vet om vi bør stoppe den manuelt eller ikke.
Videokvalitet
Vi går litt mer detaljert til verks på neste side, og tar det bare helt kort her.
Mavic Air gir oss en bitrate på opp til 100 Mbps, der Phantom 4 og Mavic Pro stoppet på 60, og dette merkes godt når vi sammenligner nykommeren med Phantom 4, som har sammenlignbar bildekvalitet med Mavic Pro. Mavic Air gir tydelig skarpere bilder i alle innstillingene vi testet, så selv om den er både mindre og rimeligere, kan du faktisk forvente bedre bildekvalitet fra denne enn Mavic Pro.
Videokvalitetseksempel, 4K vs 2,7K vs Full HD, nedskalert til full HD. Trykk her for 4K-eksempel.
Med den høye bitraten ser det også ut til at vi nå trygt kan bruke 4K-oppløsning uten å risikere at bildekomprimeringen får hikke, men siden det er maks 30 bilder i sekundet er nok 2,7K eller «vanlig» Full HD å foretrekke for de fleste.
Stillbildekvaliteten er fortsatt ikke mye å skryte av, og selv om vi kan få råbilder ut av dronen, er det her desto mer tydelig at vi snakker om en veldig liten bildebrikke med klare begrensninger, særlig med tanke på det dynamiske omfanget vi gjerne ønsker oss til landskapsfotografering (som en drone naturlig nok vil bli mye brukt til). Du kan se et eksempelbilde her.
Konklusjon
DJI har lite konkurranse i dronemarkedet, noe som kan være negativt for innovasjonen. Derfor er det fint å se at de ikke ligger på latsiden, og har med Mavic Air gitt oss en drone som passer godt til både proff- og hobbybruk.
Den er eksepsjonelt bærbar, stødig i lufta, kjapp når det trengs, har kollisjonssensorer foran, bak og under, svært god videokvalitet og mange gode «hjelpemoduser». Dette gjør den til en allsidig drone som kan fungere godt i mange forskjellige situasjoner.
Men med tanke på at forbedringene kommer så jevnt og trutt som de har gjort, er det verdt å tenke over hva som kommer hvis du venter på «neste utgave». Og av det vi har sett av spekulasjoner rundt for eksempel en mulig Mavic Pro 2, er den heiteste spådommen at den vil få en 1-tommes bildebrikke á la Phantom 4 Advanced, noe som kan være en stor fordel for de som ønsker bedre stillbildekvalitet.
For rent hobbybruk gir det mer mening å gå for Spark, som jo koster en del mindre, og for rent profesjonell bruk gir nok de dyrere Phantom 4-dronene eller Mavic Pro (og kanskje oppfølgeren) mer mening. Men for litt midt-i-mellom-bruk – for hobbybrukere med høye kvalitetskrav for eksempel – er Mavic Air det beste alternativet vi kan tenke oss akkurat nå.
Men hvis du først og fremst skal filme deg selv, ville vi tatt en titt på norske Staaker »
Og i denne oversikten kan du lese om de andre alternativene på markedet »
Takk til DJI Oslo for lån av testdrone.
DJI Mavic Air
Uslåelig kombinasjon av bærbarhet og brukbarhet, enn så lenge - utviklingen går fort.
Fordeler
- +Enkel å fly, avanserte flymodi gjør det enklere å få gode kamerabevegelser
- +Veldig kompakt og bærevennlig
- +God kontroller med avtakbare styrespaker
- +Antikolisjonssensorer foran, bak og under, kan få dronen til å stoppe foran eller fly rundt/over hindringer
- +Ny bæreveske (ekstra) gjør den enklere å fly med nettbrett
- +Svært god videokvalitet
Ting å tenke på
- —Kontrolleren har ikke eksponeringshjul
- —Har ikke GPS-basert følg-etter-funksjon
- —Tåler ikke regn eller snø, slik som Staaker
- —Litt overfladiske instruksjoner, savner mer detaljert informasjon om avanserte funksjoner
- —Laber stillbildekvalitet
Mavic Air Fly More Combo
Uslåelig kombinasjon av bærbarhet og brukbarhet, enn så lenge - utviklingen går fort.
Fordeler
- +Veldig kompakt og bærevennlig
- +Svært god videokvalitet
- +Antikolisjonssensorer foran, bak og under, kan få dronen til å stoppe foran eller fly rundt/over hindringer
- +Enkel å fly, avanserte flymodi gjør det enklere å få gode kamerabevegelser
- +God kontroller med avtakbare styrespaker
- +Ny bæreveske (ekstra) gjør den enklere å fly med nettbrett
Ting å tenke på
- —Kontrolleren har ikke eksponeringshjul
- —Har ikke GPS-basert følg-etter-funksjon
- —Litt overfladiske instruksjoner, savner mer detaljert informasjon om avanserte funksjoner
- —Laber stillbildekvalitet
- —Tåler ikke regn eller snø, slik som Staaker
Videokvalitet utdypet
Her skal vi bare se litt nærmere på selve video- og bildekvaliteten. For resten av testen og oppsummeringen, se side 1 »
Bildekvalitet utdypet
Kameraet i Mavic Air har like stor bildebrikke, og omtrent lik oppløsning som kameraene i Spark, Mavic Pro og Phantom 4, men med et objektiv som er litt mindre vidvinklet og gir omtrent samme synsvinkel som objektivet på Phantom 4 Advanced.
Dette har en effektiv brennvidde på 24 millimeter, som er vanlig for vidvinkeloptikk. Samtidig er det langt fra de «fisheye»-aktige objektivene du finner på mange actionkameraer.
Men den tydeligste endringen ser vi i bitraten, som nå kan være på opp til 100 Mbps. Når vi kjører en enkel bildekvalitetsammenligning mot Phantom 4, som jevnt over ga bedre bilder enn både Spark og Mavic Pro, ser vi at Mavic Air legger seg et tydelig hakk over den igjen på bildekvalitetssiden.
Noe av forskjellene du ser på bildet over kan komme av sterkere digital oppskarping, men når vi ser på trærne i bakgrunnen er det ikke tvil om at Mavic Air fanger opp langt flere detaljer.
Videokvalitetseksempel, 4K vs 2,7K vs full HD, nedskalert til full HD. Trykk her for 4K-eksempel.
De færreste av oss har TV-er som er store nok til å dra nytte av noe særlig mer enn Full HD, men hvis du tar opptak i høyere oppløsning, som 4K eller 2,7K, får du muligheten til å klippe inn tettere utsnitt digitalt i etterkant.
Med den høye bitraten ser det ut til at Mavic Air takler 4K bedre enn forgjengerne, men siden det fortsatt er maks 30 bilder i sekundet er egner det seg egentlig bare til rolige kjøringer med relativt lite bevegelser i bildet, og i alle fall ikke til panoreringer som i sammenligningseksemplet over.
Da er 2,7K hakket bedre, men hvis du ikke planlegger å beskjære ser vi ingen merkbar kvalitetsforskjell på nedskalert 2,7K og «vanlig» Full HD, så da kan du like så greit spare diskplass og filme i sistnevnte fra starten av.
Stillbildekvaliteten er fortsatt ikke mye å skryte av, og selv om vi kan få råbilder ut av dronen, er det her desto mer tydelig at vi snakker om en veldig liten bildebrikke med klare begrensninger, særlig med tanke på det dynamiske omfanget vi gjerne ønsker oss til landskapsfotografering (som en drone naturlig nok vil bli mye brukt til). Du kan se et eksempelbilde her.
Resten av testen finner du altså her »
DJI Mavic Air
Uslåelig kombinasjon av bærbarhet og brukbarhet, enn så lenge - utviklingen går fort.
Fordeler
- +Enkel å fly, avanserte flymodi gjør det enklere å få gode kamerabevegelser
- +Veldig kompakt og bærevennlig
- +God kontroller med avtakbare styrespaker
- +Antikolisjonssensorer foran, bak og under, kan få dronen til å stoppe foran eller fly rundt/over hindringer
- +Ny bæreveske (ekstra) gjør den enklere å fly med nettbrett
- +Svært god videokvalitet
Ting å tenke på
- —Kontrolleren har ikke eksponeringshjul
- —Har ikke GPS-basert følg-etter-funksjon
- —Tåler ikke regn eller snø, slik som Staaker
- —Litt overfladiske instruksjoner, savner mer detaljert informasjon om avanserte funksjoner
- —Laber stillbildekvalitet
Mavic Air Fly More Combo
Uslåelig kombinasjon av bærbarhet og brukbarhet, enn så lenge - utviklingen går fort.
Fordeler
- +Veldig kompakt og bærevennlig
- +Svært god videokvalitet
- +Antikolisjonssensorer foran, bak og under, kan få dronen til å stoppe foran eller fly rundt/over hindringer
- +Enkel å fly, avanserte flymodi gjør det enklere å få gode kamerabevegelser
- +God kontroller med avtakbare styrespaker
- +Ny bæreveske (ekstra) gjør den enklere å fly med nettbrett
Ting å tenke på
- —Kontrolleren har ikke eksponeringshjul
- —Har ikke GPS-basert følg-etter-funksjon
- —Litt overfladiske instruksjoner, savner mer detaljert informasjon om avanserte funksjoner
- —Laber stillbildekvalitet
- —Tåler ikke regn eller snø, slik som Staaker
