På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
DJI setter standarden - igjen
Det kan bli hardt for GoPro å komme inn i dronemarkedet.
Innhold
- Sammenleggbar og lett å ta med
- Dårlig fargevalg
- Ikke like stødig på beina som storebror
- Kontrolleren
- Vanskelig med nettbrett
- Oppsett og første flyvning
- Enkelt å fly greit, og enklere enn før å fly bra
- Andre avanserte moduser
- Kommer hjem av seg selv - men fy for en piping
- Forholdsvis god videokvalitet
- Så er Mavic Pro dronen for deg?
Vi synes litt synd på GoPro, som hadde brukt mye tid på å skape interesse for det som skulle bli deres neste, store produkt; GoPro-dronen Karma! For omtrent rett etter at GoPro-sjef Nick Woodman brølte frem den sammenleggbare GoPro-dronen, slo DJI tilsynelatende beina under dem med en enda mer kompakt drone: Mavic Pro.
Ikke bare er den betydelig mindre, den har også alle de samme funksjonene som «storebror» DJI Phantom 4. Antikolisjonssensorer foran, små orienteringskameraer under, den automatiske følgefunksjonen «active track» og en batteritid på opp til 27 minutter, mot GoPros 20.
Da den ble lanserte tenkte vi rett og slett at det høres for godt ut til å være sant. En eller annen plass må det være en hake, en pris for kompaktheten. Det er nesten alltid det, og den skal vi finne nå.
Sammenleggbar og lett å ta med
Det som virkelig skiller Mavic Pro fra resten, er selvsagt størrelsen. Med sine sammenleggbare rotorarmer og propeller blir er den ikke større enn en litt tykk drikkeflaske under transport. Batteriene i både dronen og kontrolleren veier riktignok en del, men ikke mer enn at vekta havner på rett rundt kiloen. Som jo er lite når vi tenker på hva Mavic skal kunne gjøre.
Dette fikser et av de større problemene med Phantom 4, nemlig bærbarheten. Den ble riktignok levert i en finfin isoporkoffert, men var samtidig så stor at den eneste ryggsekken undertegnede fikk tatt den med i, var en 120 liters tursekk. Mavic Pro derimot kan vi nesten (men bare nesten) pakke i en litt stor jakkelomme. Det eneste vi savner er en mindre oppbevaringspose for å passe på at ikke rotorbladene hekter seg fast i ting og tang, vi fikk nemlig et ganske stygt kutt i ett av bladene, (som siden ble til et brudd) og vi mistenker at det har havnet i klem mot det andre bladet under transport. Et gummistrikk rundt hvert par burde nok fikse biffen, men det kunne gjerne vært en mer «integrert» løsning på dette.
Se hvordan dronen og kontrolleren er sammenslått og utslått, og hvordan vi koblet telefonen og kontrolleren sammen.
Dårlig fargevalg
Men vi må si at vi stusser over fargevalget, for den mellommørke gråfargen DJI har valgt på Mavic Pro, virker å være en utrolig effektiv kamuflasje når dronen kommer på litt avstand. Spesielt når bakgrunnen er fjell og skog, som det jo ofte er her i gode, gamle furet værbitt.
Denne «stealth» fargen gir kanskje Mavic et litt hissigere, aggressivt preg enn storebror Phantom 4, men sistnevnte var i det minste mye enklere å få øye på på avstand, og vi mistet den ikke av synet langt på nær så ofte som vi gjør med Mavic Pro. Vi skulle ønske at DJI bare lagde den hvit, eller la inn noen signalfargede deler, slik som norske Staaker. Vi tror nemlig den dårlige synligheten er en del av grunnen til at undertegnede rygget dronen inn i et tre.
I ærlighetens navn, feilmanøvrering er selvsagt hovedgrunnen til krajset, med bedre synlighet er jeg ganske sikker på at jeg hadde sett hvor det bar før det gikk galt.
Staaker er en norsk drone under utvikling, du kan lese mer om den her
Staaker skal konkurrere med de beste følge-dronene på markedet (Tek Ekstra) »
Ikke like stødig på beina som storebror
En annen ting som er verdt å nevne er at dronen nesten ikke har føtter, og dermed veldig liten bakkeklaring sammenlignet med for eksempel DJI Phantom 4. Det gjør at det kan være en utfordring å finne et godt, flatt sted å ta av fra eller lande på hvis du er ute i skogen eller nede i fjæresteinene.
Nå på vinteren har vi bare brukt en skumgummiplate som vi presser litt ned i snøen, og vi kan tenke flere lignende løsninger for ulendt sommerterreng, men vi skulle ønske vi slapp. Vi tenker at det burde gått an å lage dronen med ekstra lange bein for å klipse på når vi trenger litt ekstra landingsklaring.
Kontrolleren
Kontrolleren er omtrent som en slags gamepad, om enn noe større når vi slår ut håndtakene under som vi kan bruke til å feste en smarttelefon eller et lite nettbrett. I prinsippet er det en liten versjon av kontrolleren fra Phantom 4, men en liten skjerm i midten gir oss litt ekstra informasjon som gjør det enklere å fly dronen uten å koble til en telefon eller nettbrett. Ergonomien er ikke like god som på den betydelig større «storebroren», men slik er det ofte, at ergonomi er kompakthetens pris.
Det er litt styrete å feste telefonen i «festesporet» i kontrolleren, siden festet for ledningen som skal gå mellom kontrolleren og telefonen (du kan se den på venstresiden av kontrolleren) har lett for å flytte på seg i prosessen. Som du kan se på videoen lengre opp i artikkelen, går det an å bruke en hvilken som helst annen USB-ledning via en annen USB-port på kontrolleren; det ser kanskje ikke like «sømløst» ut, men med en kort kabel hadde vi nok foretrukket det likevel.
Vanskelig med nettbrett
Telefonen klemmes på plass i et gummiert spor i håndtakene, og det skal også være mulig å få plass til et lite nettbrett ved å klemme bare hjørnene på plass gjennom åpningen i håndtakene. En iPad Mini ser ut til å fungere, men undertegnedes Nvidia Shield Tablet fikk for eksempel ikke plass, så der måtte vi være litt kreative.
Vi forstår at det må være noen begrensinger for å opprettholde kompaktheten ved det hele, men vi skulle ønske at DJI hadde lagt med, eller i det minste tilbydd et feste for større nettbrett. Tingen er at en større skjerm gir et større bilde (naturlig nok), og det gjør det mye enklere å bruke dronen som et fotografisk verktøy, i tillegg til at du lettere får øye på hindringer i omgivelsene, som for eksempel strømledninger.
Det går også an å droppe hele kontrolleren, og fly bare med telefonen eller nettbrettet, men vi synes ikke dette fungerte spesielt bra. Ett problem er den korte rekkevidden på Wi-Fi-tilkoblingen mellom telefon og drone, som blant annet gjør at dronen lar oss fly maks 80 meter bort. En annen ting er at farten er betydelig redusert, noe som sikkert er gjort av sikkerhetshensyn, men det begrenser også hva du kan gjøre med den. Fly etter noen som sykler? Glem det. Active Track fungerer heller ikke spesielt bra, siden dronen er så treig i «mobilmoduset» at vi mistet forbindelsen med telefonen bare vi jogget rolig fra den.
Oppsett og første flyvning
Dronen er veldig enkel i bruk, men det er litt å gjøre hvis man ikke har flydd før. Vi må for eksempel sette oss inn i reglene som gjelder når du skal fly med drone, og (helst) gå gjennom instruksjonsvideoene på DJIs YouTube-side. I tillegg bør vi selvsagt være ekstra forsiktig under de første flyturene, og øve på å fly i et åpent område.
En egen nybegynnermodus gjør det hele litt tryggere ved å redusere farten til dronen, og begrenser hvor høyt og langt du kan fly. I tillegg vil antikollisjonssensorene foran og under passe på at du ikke kjører rett inn i noe, eller glemmer å kompensere for bakkestigning når du kjører fremover. Siden den ikke har sensorer bak, på siden eller på toppen er du ikke helt trygg for kollisjoner, så du må fortsatt følge godt med på hva du gjør.
Enkelt å fly greit, og enklere enn før å fly bra
En ting vi kommenterte med Phantom 4 var at det etter litt øvelse i et åpent område, var ganske enkelt å fly den trygt og greit fra A til B til C uten å ta livet av dronen eller noen andre, men litt vanskeligere å fly «bra». Og med det mente vi å fly slik at vi fikk lange filmklipp med myke, rolige og jevne bevegelser, noe som gjør seg godt på film. Det gikk fint med litt øvelse, men nå går det enda bedre.
Første flytur mer «Cinematic»-modus, og bortsett fra at vi glemte minnekortet synes vi det gikk veldig fint (derfor får du nyte flyturen fra «førersetet». Litt øvelse trengs fortsatt, men det er helt klart mye bedre enn før.
For som du kan se i videoen over, har DJI oppdatert appen med en egen «cinematisk» modus som gjør kontrollene litt mykere, og vi må si at det er veldig stor forskjell. Dette er i grunn ting vi tidligere fikk tilgang til å sette opp i de avanserte innstillingene, men det føles både enklere og tryggere å ha en «offisiell» innstilling for dette. Det trengs fortsatt litt øvelse, men det gjør stor forskjell.
En ting som er verdt å merke seg med Mavic sammenlignet med Phantom 4 er at førstnevnte virker å ha en del mindre motorkraft, da den er merkbart mindre responsiv og smidig i luften. Den har en del lengre bremselengde og bruker litt mer tid på å endre retning når vi flyr fra side til side, noe som er greit å ha i bakhodet hvis du skal fly på steder der det er litt mer trangt om plassen, slik som for eksempel i denne videoen.
Andre avanserte moduser
Mavic Pro har de samme avanserte flymodusene som Phantom 4, og et par nye som er blitt lagt til siden vi testet sistnevnte. «Cinematic» har vi allerede nevnt, men en annen som er verdt å få med seg er «Tripod». Da reduseres hastigheten på dronen enda mer, og den tillater bare helt rolige, forsiktige bevegelser.
Men mest spennende og interessant er fortsatt Active Track, som ser ut til å ha fått en liten oppdatering siden sist. I Active Track kan vi peke ut et element i bildet vi vil at dronen skal følge etter, enten det er folk, kjøretøy, dyr eller noe annet som beveger seg – så lenge det står i god nok kontrast mot bakgrunnen og holder seg der dronen kan se det. Mavic Pro kan til og med kjenne igjen noen ulike motiver, som for eksempel om det er en person eller en syklist, og skal visstnok endre litt på oppførselsen sin deretter.
Siden sist har vi også fått en funksjon for å få dronen til å automatisk sirkle rundt motivet, og nå endrer den også høyde mer eller mindre i takt med motivet. Det siste er ikke med noe stor nøyaktighet og med en viss forsinkelse, så vi tror den baserer seg på bildeanalyse fra kameraet, men det betyr til gjengjeld at det vil fungere selv når dronen er så høyt oppe at sensorene på undersiden ikke fungerer lengre.
Vi kan delvis kontrollere Mavic Pro med kontrolleren, men dronen sørger hele tiden for at hva enn vi har pekt ut er mer eller mindre midt i bildet. Det gjør at vi i mye større grad kan konsentrere oss om å fly dronen pent og trygt, og likevel få bilder som ellers ville krevd en egen kameraoperatør i tillegg til piloten.
Testvideo med Active Track.
Kommer hjem av seg selv - men fy for en piping
Hvis Mavic Pro mister kontakt med kontrolleren, eller har så lite strøm at den mener det er risiko for å gå tom før den kommer seg tilbake til startpunktet du tok av fra, kjent som «hjempunktet», vil den fly tilbake av seg selv. Dette fungerer stort sett veldig fint, men du må være obs i vanskelig terreng, som for eksempel hvis du flyr under trær og lignende, siden dronen startet hjemturen med å fly rett opp til en forhåndsbestemt høyde slik at den ikke skal krasje med eventuelle hindringer som kan ha kommet mellom den og hjempunktet iløpet av turen.
Men dronen gir beskjed i ganske god tid før dette skjer, også hvis det begynner å bli lite strøm på kontrolleren. Da setter den i gang en ganske intens og høy piping som vi gjerne kunne vært foruten. For eksempel startet den med dette levenet da batteriet på fjernkontrollen dukket under 15 prosent - som ut fra våre litt grove beregninger skal holde til minst 10 minutter flyvning. Da har vi altså forholdsvis god tid til å gjøre oss ferdig med bildet vi er i ferd med å ta før vi lander, men pipingen er såpass høy og intens at vi er redd for å gjøre andre i nærheten urolige.
Forholdsvis god videokvalitet
Bildekvaliteten er helt klart imponerende sett opp mot størrelsen på både dronen og kameraet i seg selv, men det er et lite kamera og ikke uten svakheter. Bildebrikken er av 1/2,3"-stor, og sammenlignbar med den du vil finne i et actionkamera. Disse er svært små sammenlignet med mFT-brikkene du finner i proffdroner som Inspire 2, og produserer mye mer bildestøy i dårlige lysforhold. Men kameraet klarer seg svært godt i dagslys, og det er jo stort sett da dronen vil være i bruk uansett.
Objektivet er litt mindre vidvinklet enn Phantom 4, og har nå en synsvinkel på 78,8 grader mot «storebrors» 90. Vi merker veldig lite til det i praksis, men brennvidden (28 millimeter) vil være litt bedre egnet til halvnære bilder, spesielt av folk, enn tidligere. Bildekvaliteten er ellers svært lik, med den samme, litt harde digitale oppskarpingen i grunninnstillingene som får bildet til å se litt kunstig ut. Her får vi dog gode muligheter for å justere bildet, alt etter hvor mye vi vil gjøre med det i etterkant. Det ser ut til at vi får et noe skarpere bilde fra Phantom 4 i full HD, men det er vanskelig å si med sikkerhet siden mye avhenger av den digitale oppskarpingen, som kan være litt ulik «under» panseret selv om våre innstillinger er de samme på overflaten.
I den høyeste oppløsningen, 4K, får vi maks 25 bilder i sekundet, noe som kan bli for lite for raske kamerabevegelser. Og da henger ikke bitraten på 60 Mbps med heller, så hvis det er mye detaljer i bildet som flytter seg raskt, som for eksempel gress og annen vegetasjon, kan vi se at komprimeringen får litt «hikke». Men til rolige kjøringer og på motiver med forholdsvis lite bevegelse (relativt til kameraet) fungerer det fint. Hvis planen uansett er å nedskalere til full HD kan du bruke 2,7K-oppløsningen istedet; du får ikke noe raskere skuddtakt, men det ser ut til at komprimeringen er en del snillere der.
Sammenligning av de ulike oppløsningene
I «vanlig» full HD, 50 bilder i sekundet, er bildet synlig mindre skarpt sammenlignet med nedskalert 4K og 2,7K, men ikke slik at vi merker mye til det før vi ser dem side om side. Det er likevel litt skuffende, og vi mistenker at det har å gjøre med Mavic Pros interne nedskalering, og vi håper det er noe som kan rettes opp med en fastvareoppdatering. Vi kan også få 120 bilder i sekundet for sakte film med 720-oppløsning (halvparten av HD), men her er komprimeringen så hard at vi mener det er ubrukelig til noe annet enn veldig små format, som for eksempel for å se på smarttelefonen.
Så er Mavic Pro dronen for deg?
For å være helt ærlig: Sannsynligvis ikke. Vi mistenker at mange kommer til å kjøpe seg en slik og ha det gøy en uke eller to, ta noen bilder av hytta fra lufta og svirre litt rundt med venner og familie, før den legges et sted der den kan samle støv 95 prosent av sin resterende levetid.
Det er jo veldig begrenset hvor du kan bruke en drone, i alle fall hvis du skal følge lovverket, og til syvende og sist blir du for det meste nødt til å komme deg ut i fri natur og åpne landskap, som for mange kan være en tung dørstokkmil i seg selv. Ta så vær og vind med i betraktningen, som kan bli et problem hvis du bor i et område med mye nedbør.
Ta så til slutt med i betraktningen at du bør fly med jevne mellomrom for å opprettholde en viss flyferdighet, og svar så helt ærlig på spørsmålet: Hvor ofte kommer du til å bruke den etter «hvetebrødsdagene», når den ikke lenger er like ny og spennende? Kan det være at du vil få samme glede av en av en langt rimeligere drone?
Men når det er sagt: Hvis du er interessert i foto og video, og har interesse av å bruke dronen som en ny hobby og vil bruke den som et verktøy for å lage flotte videoer, er det vanskelig å slå Mavic Pros kombinasjon av bærbarhet, bildekvalitet, brukervennlighet og svært avanserte funksjoner. Til mer proff bruk ville vi fortsatt gått for en litt større drone med bedre synlighet og mer motorkraft, som Phantom 4 eller 3DR Solo, men bærbarheten gjør det til et mye mindre tiltak å ta Mavic med på eventyr, så vi tipper dette er en drone som vil samle mindre støv enn de andre to.
Her kan du sjekke ut de andre dronene vi har testet, det er ikke så mange enda, men flere skal det bli - nestemann ut er Phantom 4 Pro!
Et imponerende verktøy og helt klart morsom leke!
Fordeler
- +Sammenleggbar, kompakt og bærbar
- +Avanserte flymodus gjør det enklere å få gode kamerabevegelser
- +Antikollisjonssystem kan få dronen til å stoppe foran eller fly rundt/over hindringer
- +God bildekvalitet sett opp mot størrelse og pris
- +God batteritid
- +Stort sett god brukervennlighet
Ting å tenke på
- —Litt overfladiske instruksjoner, savner mer detaljert informasjon om avanserte funksjoner
- —Fortsatt litt for lav bitrate for 4K
- —Laber stillbildekvalitet
- —Fargene gjør synligheten dårlig på avstand
- —Svakere motorkraft gjør den mindre responsiv enn for eksempel Phantom 4
Et imponerende verktøy og helt klart morsom leke!
Fordeler
- +Sammenleggbar, kompakt og bærbar
- +Avanserte flymodus gjør det enklere å få gode kamerabevegelser
- +Antikollisjonssystem kan få dronen til å stoppe foran eller fly rundt/over hindringer
- +God bildekvalitet sett opp mot størrelse og pris
- +God batteritid
- +Stort sett god brukervennlighet
Ting å tenke på
- —Fargene gjør synligheten dårlig på avstand
- —Litt overfladiske instruksjoner, savner mer detaljert informasjon om avanserte funksjoner
- —Fortsatt litt for lav bitrate for 4K
- —Svakere motorkraft gjør den mindre responsiv enn for eksempel Phantom 4
- —Laber stillbildekvalitet
