Vil Apple og Samsung lykkes med sine smartklokker?
Andre produsenter har prøvd å lage dem siden 1982.
Innhold
Tid er noe vi alle må forholde oss til, og de siste femhundre årene har klokken vært redskapet som har hjulpet oss å holde styr på hvor den blir av. Gjennom historien har klokken forandret seg mye, selv om noen grunnprinsipper fortsatt gjelder den dag i dag.
Siste skrik når det kommer til klokker er såkalte smartklokker, der vi bare den siste uken har fått servert nye modeller fra flere av de store teknologiselskapene. Sistemann til å kaste seg på den nye trenden er Apple, hvor det i flere år har svirret rykter om at smartklokken var like rundt hjørnet.
Hvorvidt de nye smartklokkene blir et produkt forbrukerne trykker til sitt bryst eller ei gjenstår å se, og det finnes en rekke eksempler på smarte løsninger som aldri slo an. Likefullt går de inn i historiebøkene som en gren i et gigantisk tre av utallige typer klokker.
Armbåndsur var for damene
Metoder for å måle tid kan spores helt tilbake til faraoens tid, men tar vi utgangspunkt i klokker som vi har på håndleddet, må vi spole tiden tilbake til 1571. Da regjerte Dronning Elisabeth den første i England, og hun fikk det som beskrives som et armbåndsur av Robert Dudley.
Det var slettes ikke uvanlig at det var damene som brukte et armbåndsur. Frem til starten på det nittende århundre var det nemlig slik at armbåndsurene ble brukt av damene, mens mennene på sin side skulle ha et såkalt lommeur.
Først da militæret så verdien av å bruke armbåndsur i strid mot slutten av 1800-tallet, ble de vanlig å bruke blant menn. Armbåndsuret gjorde det langt enklere å koordinere pågående kriger mot fienden, ved at tropper på ulike steder av slagmarken blant annet kunne gå til angrep på det samme tidspunktet.
Fra lommeur til armbåndsur
Frem til starten på 1900-tallet var det ofte en hybridløsning som kjennetegnet et armbåndsur, altså var det i utgangspunktet et lommeur som ble tilpasset med festereimer slik at den kunne brukes rundt håndleddet.
Den tyske urmakeren Hans Wilsdorf flyttet til London i 1905, hvor han sammen med Alfred Davis startet selskapet Wilsdorf & Davis. Det nye selskapet livnærte seg av å lage armbåndsur av god kvalitet til en overkommelig pris. Dette var starten for selskapet som i dag er aller mest kjent under navnet Rolex.
Mekaniske klokker
De første armbåndsurene trengte mekanisk energi for å holde seg gående. På lik linje med lommeurene fikk du klokken til å virke ved at en mekanisk fjær ble trukket opp. Denne fjærens energi ble igjen brukt til å holde urverket i gang, hvor viserne til slutt ga deg tiden.
Grunnprinsippene bak denne mekanikken fikk jobben gjort, men hadde også sine problemer. Blant annet lot mekanikken i klokkene seg påvirke av varme og magnetisme, samt at de hadde en tendens til å stoppe uten grunn. Dessuten måtte du til enhver tid passe på at klokken var trukket opp slik at tiden bokstavelig talt ikke gikk fra deg.
Det å trekke opp klokken var noe John Harwood ville til livs, som i 1923 fant opp en mekanisme som skulle trekke opp klokken du hadde på armen automatisk. En selvopptrekkende mekanisme var dog funnet opp for vanlige klokker allerede tilbake i 1770 av Abraham-Louis Perrelet.
Selv i dag er slike automatiske klokker helt vanlig, hvor du kan trekke opp urverket ved hjelp av blant annet bevegelse. Da er det en slags rotor som svinges rundt inne i urkassen når du beveger på armen, som på den måten fanger opp energien du lager. Her er himmelen taket hva pris angår, og ofte er det dyr utsmykning og edle metaller som trekker opp prisen.
Samtidig er det snakk om mange timer med møysommelig arbeid som ligger bak mange av klokkene. Desto flere funksjoner en slik klokke har, som for eksempel dato og stoppeklokke, jo mer avansert blir mekanikken som trengs. Det finnes eksempler på klokker som tar flere måneder å produsere ferdig for hånd.
Elektroniske klokker
Under kodenavnet 59A startet Seiko sammen med Epson i 1959 arbeidet med å lage et armbåndsur som kunne brukes ved hjelp av batterier. Resultatet vises frem under sommerolympiaden i Tokyo i 1964, hvor de hadde klart å lage en fungerende prototype.
Slike typer klokker blir ofte omtalt under navnet quartz, hvilket indikerer at de altså bruker en kvartskrystall og et batteri for å holde tiden. Den aller første klokken som ble satt i masseproduksjon var Seikos 35SQ Astron den 25.desember 1969, før andre store selskaper som Omega, Patek Philippe og Rolex fulgte hakk i hæl.
De første quartzklokkene hadde vanlige urskiver som viste deg tiden, men allerede i 1970 laget Pulsar den første digitale klokken. Her var de tradisjonelle viserne skiftet ut med tall. Den 4. april 1972 kom klokken fra Pulsar ut for salg. Modellen var i 18 karat gull og kostet 2100 amerikanske dollar, som i dagens penger tilsvarer omlag 86 000 norske kroner.
Klokken blir en «smartklokke»
Selve uttrykket smartklokke defineres ved at det er snakk om en klokke som er drevet av en datamaskin.
Den første smartklokken kom allerede i 1982 og het Pulsar NL C01. På den tiden var denne toppmoderne og kunne lagre hele 24 tall. Modellen fikk to oppfølgere i form av UC-2000 og UC-3000. Begge disse kunne du koble til en skriver. Dog var dette modeller som ble mer en gimmick enn til nytte.
I 1984 fikk Pulsar-klokken er konkurrent i Seiko RC-1000. Dette var Seiko sin første klokke i en rekke RC-modeller som var basert på en datamaskin, og den første modellen var kompatibel med mange populære datamaskiner som blant annet Apple II, Commodore 64 og IBM PC. Oppfølgeren fikk navnet RC-20, og den hadde blant annet en 8-bits mikroprosessor i tillegg til 2 KB med minne. Klokken hadde applikasjoner for å holde styr på blant annet kalender, huskelapper og en enkel kalkulator.
Fra 1984 spoler vi tiden frem til 1998. Da får Steve Mann en god idé og lager en ny klokke som tar i bruk operativsystemet Linux. Dette trigger interessen til IBM, som i juni 2000 viser frem sin prototype av det som skulle bli WatchPad 1.5.
Ved hjelp av klokkeprodusenten Citizen ble WatchPad 1.5 et faktum. Klokken var nokså slapp når det kom til batteritid, der du kunne bruke den i omlag seks timer før den var tom. WatchPad hadde en innebygget sensor som målte akselerasjon, samt vibrasjon og fingertrykksavleser. Videre kunne IBM friste med en skjerm som taklet 320 x 240 punkter, blåtann og enten 8 eller 16 MB med minne. Klokken var myntet på studenter og forretningsfolk, og kostet 399 dollar. Prosjekter ble skrinlagt en gang mellom 2001 og 2002.
Også Microsoft har gjort forsøk på å kapre kundenes gunst med en smartklokke. Denne ble lansert tilbake i 2004, og fikk navnet SPOT, en forkortelse som stod for Smart Personal Object Technology. Klokken hadde en monokrom skjerm på 90 x 126 piksler, og ble aldri den suksessen selskapet hadde håpet.
Nyere smartklokker
I nyere tid har produsenter av mobiltelefoner kastet seg på smartklokkebølgen, hvor de første klokkene var ment som et tilbehør som skulle brukes sammen med mobiltelefonen.
I 2007 prøvde Sony Ericsson seg med en modell som het MBW-150, en klokke som ved første øyekast så ut som en helt ordinær klokke. Nederst på urskiven hadde den et lite display som avslørte den.
Da telefonen ringte ville klokken varsle ved hjelp av vibrasjoner, samt vise hvem som ringte om du hadde lagt inn navn og nummer på telefonen. Klokken ble utgitt i tre ulike modeller, en klassiske, en for musikk og en litt påkostet variant.
To år senere, i 2009, slipper Samsung sin første smartklokke i form av S9110. Klokken var 12 millimeter tykk, og hadde en 1,76 tommer stor berøringsskjerm. I tillegg kunne den friste med blåtann, MP3-avspilling og e-post-støtte.
Til å lagre filer lokalt på klokken hadde du totalt 40 MB med kapasitet til rådighet. Denne modellen ble starten på en rekke Gear-modeller fra selskapet.
Spoler vi tiden litt lenger frem kommer vi til 2012. Da får et nytt produkt kalt Pebble mye oppmerksomhet på den folkefinansierende nettsiden Kickstarter. Håpet til personene bak klokken var å få skrapet sammen 100 000 dollar for å komme seg et steg videre et ferdig produkt.
Resultatet ble at Pebble hentet inn totalt 10,3 millioner dollar, og er med det en av de store solskinnshistoriene når det kommer til slike prosjekter. Klokken var kompatibel med både iOS og Android, og kunne varsle om innkommende samtaler, tekstmeldinger, kalenderpåminnelser, Facebook- og Twitter-meldinger.
De kommende smartklokkene
De siste dagene har vi som nevnt sette en rekke nye smartklokker som kommer på markedet i tiden fremover. Først ut var de som befant seg på årets IFA-messe i Berlin.
Samsung fortsetter å utvikle sin Gear-serie, og siste medlem på den produktfamilien er Gear S. Her får du en klokke som er proppet full av ulike funksjoner. På menyen står blant annet GPS, UV-måler og Wi-Fi, som skal hjelpe deg å huske på at du bør smøre deg for å hindre å bli solbrent.
Modellen har dessuten fått egen simkortleser slik at du kan bruke klokken uten at den er avhengig av en mobil. Dog er det langt flere muligheter som åpner seg om du har mobilen ved dens side.
Også Samsungs erkerival LG var på plass i Berlin, og kunne friste med en ny modell G Watch R, som beveger seg litt tilbake til røttene. Med det mener vi at den har et mer tradisjonelt utseende med en rund skjerm.
Med andre ord kan dette være noe for deg som er på jakt etter noe som ser ut som en konvensjonell klokke. Under panseret på den nye modellen finner du både kraftig maskinvare, samt at den har et stort batteri som burde bety en god levetid mellom hver gang den må lades.
Et annet selskap som også prøver å få sin del av kaken er Asus. Produsenten som kanskje aller mest er kjent for sine PC-produkter, ville også by deg på en smartklokke under årets messe. Produktet har fått navnet ZenWatch og på menyen står blant annet en Qualcomm APQ8028-prosessor som sammen med 512 MB arbeidsminne.
Utover dette kan du lagre inntil 4 GB med data på den, og batteriet har en oppgitt kapasitet på 369 mAh. Skjermen er en AMOLED-variant som måler 1,63 tommer, og har en oppløsning på 320 x 320 piksler.
At Apple har jobbet med en smartklokke har det gått rykter om lenge, og det har vært spekulert i hva den kom til å hete. Nå er det klart at den nye klokken kommer til å hete Apple Watch, og blir med det selskapets første smartklokke.
Den er paret opp mot selskapets egne grensesnitt, og skal kommunisere sammen med iPhone. Samtidig har en støtte for mobilbetaling direkte via selve klokken. Klokken som ble vist frem under presselanseringen var langt i fra en velfungerende modell, noe som tyder på at utviklerne til Apple fortsatt har en vei å gå før produktet er stabilt nok til å komme i salg.
Vil smartklokken erstatte vanlige klokker?
Dette er en spådom som naturligvis er umulig å svare på. Til nå har ikke smartklokkene fenget massene, men så har de kanskje ikke vært like funksjonelle som vi kanskje hadde ønsket oss.
Flere har allerede byttet ut klokken på armen med en mobiltelefon i lommen. For mange gjør mobilen nytten som klokke på denne måten, og ser derfor ikke behovet for enda en enhet.
Dog for andre er en klokke noe mer en bare en enhet som viser tiden. I mange tilfeller kjøper man seg en klokke for å ha den som et smykke – i tillegg til at den viser tiden. Samtidig kan merke og kvaliteten på urverket være viktig, og Quartz-alternativer er ikke et tema å kjøpe seg, der kun en automatisk, mekanisk klokke er godt nok.
Hva tror du om de nye smartklokkene? Diskuter i forumet nedenfor.
Mens du leser denne artikkelen trenger du kanskje en ny nettleser?
Her kan du lese hvem som er månedens kjappeste variant »
