Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestAsus G501

Slik gikk det da Asus puttet et skikkelig grafikkort i en «minibærbar»

Liten og nett, men er det egentlig plass til G501 på markedet?

Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no
Anders Brattensborg Smedsrud

Introduksjon »

Hvem sier at spillbærbare må være store, klumpete og tunge? Vel, Asus mener i alle fall de har snekret sammen en maskin som utfordrer denne stigmaen med sin nette G501, som vi har på testbenken i dag.

G501 måler 30 x 25,5 x 2,2 centimeter og veier bare 2 kilogram. Mens målene ikke minner særlig om en spillbærbar, hinter likevel komponentene til det.

Inne i det tynne kabinettet finner vi nemlig et dedikert grafikkort fra Nvidias GTX 900-serie, nærmere bestemt et GTX 960M, samt en Intel i7-prosessor med fire kjerner.

Hva disse sakene kan utrette i lag finner vi ut av under våre ytelsesmålinger, men før vi er ferdige skal vi selvsagt også sjekke maskinens ytre egenskaper og hvordan den er i bruk. Mer om dette på sistesiden.

Med de begrensede målene har Asus fått plass til en 15,6 tommer stor skjerm, et tastatur i full størrelse (med et nummertastatur), samt noen ekstra porter som ikke nødvendigvis ville fått plass på en 13-tommer.

Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Fra før av har vi testet én annen spillbærbar med 15-tommer skjerm, men dette er nok ikke en maskin Asus' G501 ønsker å legge seg ut med, for å si det slik.

Dermed skal den heller få konkurrere mot den ypperlige underholdningsmaskinen Lenovo Y70 Touch, Acers Nitro VN7 og MSIs like tynne GS70 – alle 17-tommere og fysisk større, men med samme eller svakere grafikkbrikke som dagens testkandidat.

Det blir spennende å se om de begrensede målene slår ut på ytelsen eller ei, men slik vi ser det er det et stort hull i dagens bærbar-marked, mellom tynne ultrabærbare med integrert grafikk, og store spillbærbare med dedikert grafikk. Klarer Asus G501 å finne frem til en mellomting har den langt på vei bevist at den har livets rett.

En del av fasiten på det får vi på neste side:

Asus ROG G501JW-CN030H
7
Bra

Asus ROG G501JW-CN030H

7
Bra
sitatEn god kandidat om størrelse er viktigere enn ren ytelse

Ytelse »

Med tanke på hvor tynn Asus G501 er, er det ganske imponerende at den byr på dedikert grafikk i form av et Nvidia GeForce GTX 960M. Denne grafikkbrikken sparrer opp med en Intel Core i7 4720HQ-prosessor med fire kjerner som hver jobber med en frekvens på 2,6 GHz til vanlig, eller opptil 3,6 GHz når det virkelig trengs.

Mens prosessoren er den samme som befinner seg i MSIs monstermaskin GT80, er GTX 960M-grafikkbrikken basert på Nvidias GM206-kjerne. Denne skal på papiret gi bedre ytelse enn forrige generasjon – GTX 860M – men være betydelig svakere enn GTX 970M eller GTX 980M, som for øvrig er basert på Nvidias sterkere GM 204-kjerne.

Før vi skal se på selve spillytelsen tar vi en rask titt på hva prosessoren alene er god for:

Vår prosessortest viser at G501 gnager seg igjennom vår videokonvertering på 9 minutter og 15 sekunder. Resultatet er som forventet når vi skuler bort på resultattavla og også finner Lenovos Y70 og MSIs GS70 like ved. Likevel, vi merker allerede her at det kompakte designet Asus har gått for gir høy arbeidstemperatur for prosessoren, noe som til slutt struper effektiviteten dens. MSIs GT80, igjen med samme prosessor, fullførte nemlig testen over ett minutt raskere. Dette tyder på at prosessoren der har fått jobbe på turbohastighet mye lenger før høye temperaturer har tvunget den til å klokke ned.

Asus G501 og dens GTX 960M snuser så vidt på 4000 poeng i 3DMarks tyngste test, Fire Strike. Dette er bedre enn hva sammenlignbare grafikkbrikker fra forrige generasjon klarer å kare til seg. Likevel får vi ikke 960M-brikken til å yte bedre enn til en skuffende andreplass i den lettere Cloud Gate-testen – hvor den nye skjermbrikken faktisk yter svakere eller på linje med den gamle 860M-brikken. Igjen mistenker vi noe høye temperaturer og en underdimensjonert kjøleløsning for å stikke kjepper i hjulene for G501 og dens – i teorien –kraftigere GTX 960M-brikke.

Som vi også ser av spillgrafene våre er det virkelig ikke lett å bli klok på vår slanke lekkerbisken fra Asus. På én side tar den en grei seier i Hitman Absolution, mens den gjør det tilsvarende svakt og havner på en sisteplass i Metro 2033 – bak samtlige bærbare med GTX 860M-brikken innabords.

Nå skal vi selvsagt ikke lukke øynene helt for at det svingende resultatet kan skyldes driverproblemer, men nå er ikke akkurat GTX 960M-brikken ny lenger, og ingen av testspillene våre har fått oppdateringer de siste to årene. Igjen mistenker vi derfor at prosessoren og grafikkbrikken strupes på grunn av for dårlig luftflyt inne i maskinen.

Uansett plassering ser vi at GTX 960M i seg selv ikke er noe soleklart valg for virkelig seriøse spillere. For å få akseptabel bildeflyt må du jekke på både oppløsning og grafikkinnstillinger. Det er likevel ingen tvil om at ytelsen er veldig god i forhold til Asus G501s fotavtrykk, og for hobbyspillere eller deg som ikke vil spille de aller nyeste og mest krevende spillene med maks grafikkdetaljer har du en fin «pakke» her. Av sammenligningen mot Dells XPS 13, som kommer med integrert Intel-grafikk, ser vi også hvor overlegen dedikert grafikk fortsatt er.

G501 har en alminnelig SATA3-basert SSD med kapasitet på 128 gigabte. Denne skriver med en hastighet på vel 1000 MB/s og leser med en hastighet på 1100 MB/s. Dette slår akkurat ytelsen til M.2-flashminnet i Asus' G751 og legger seg godt foran ytelsen vi finner hos bærbare som bruker tradisjonelle SATA-baserte flashenheter. Den gode leseytelsen gir lynrask oppstart av programmer, og kopiering av filer går ditto kjapt unna.

Ettersom SSD-en med en kapasitet på 128 gigabyte – som i realiteten krymper til omtrent 100 gigabyte etter at enheten er partisjonert og Windows installert, kan bli litt lite, er også en snurredisk på én terabyte på plass. Denne kan holde alle alle multimediafilene dine samt spillene du ikke får plass til på SSD-en.

Asus ROG G501JW-CN030H
7
Bra

Asus ROG G501JW-CN030H

7
Bra
sitatEn god kandidat om størrelse er viktigere enn ren ytelse

I bruk og konklusjon »

Fortsatt kledelig i svart

Asus og MSI leverer begge ganske lekre spillbærbare, som attpåtil ligner litt på hverandre. I alle fall hva fargevalget angår. Sort og rødt virker å være en slager blant spillere, og vi er enige med dem. Det ser tøft ut.

Sort, anodisert aluminium ser alltid lekkert ut. Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Samtidig er ikke Asus' G501 noen råkul spillbærbar som du egentlig ikke kan ha med deg på jobbmøtet. Her finner vi nemlig også rene linjer, elegante overganger og stilfull anodisert sort aluminium.

Skjerm på (blå)bærtur

Om det ikke var snakk om en spillbærbar ville vi vært helt klare på at vi ikke var videre begeistret for skjermen. Den har en forholdsvis vanlig Full HD-oppløsning, er ikke av de mest lyssterke, og er generelt helt på blåbærtur når det kommer til fargegjengivelse.

Skjermen har nemlig et kraftig blåskjær, og noen hvitfarge er med andre ord ikke til stede på denne skjermen. Vi kan dessuten – om vi overdriver litt – slite med å se forskjellen på vår gule og grønne testplansje. Som vi ser av fargekartet bommer skjermen totalt sett på flere farger enn den treffer på. Svakt.

Problemet med blåskjær er et velkjent fenomen i mange skjermer, men om det ikke har irritert deg tidligere vil det ikke det her heller. Det vil nok heller ikke være noe du tenker nevneverdig på når du spiller. Vi synes imidlertid det er verdt å nevne at om du har jobbet på en kalibrert skjerm, og så bytter til denne, da vil du nok synes fryktelig synd på deg selv etter svært kort tid.

På ettermiddagen eller i rom med dunkel belysning er lysstyrken ok. I lyse kontorlandskap eller ved siden av kraftige lyskilder kommer den likevel til kort. Snaue 240 nits er etter vår mening for svakt, og under mørke partier i spil vil du måtte fomle deg frem om du ikke treffer på omgivelseslyset. Om ikke annet sørger IPS-panelet for at innsynsvinkelen er god.

Innledningsvis nevnte vi at skjermen normalt ikke ville blitt akseptert. Vi snakker likevel om en spillskjerm, og normalen – når det kommer til fargenøyaktighet – er dessverre ikke stort bedre blant disse. Videre er Full HD-oppløsningen helt standard og oppfattes av mange som lav. Det er kanskje tilfelle om du primært tenker å bruke maskinen til kontoroppgaver, men for spilling er oppløsningen fremdeles ypperlig. Som vi så på forrige side er heller ikke grafikkbrikken i G501 sterk nok til å gi spill jevn bildeflyt i denne oppløsningen uten at du firer på grafikkdetaljene. Vårt eneste virkelig store klagemoment for skjermen blir dermed den svake lysstyrken, med blåskjæret på en god annenplass.

Godt tastatur med «strikkmarkør»

Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Selve tastene på tastaturet er vi veldig godt fornøyde med. Disse gir en god følelse, har godt med vandring og gir i tillegg lite lyd fra seg. Vi er imidlertid litt skeptiske til plasseringen av piltastene. Disse er nemlig klemt inn mellom tastaturdelen og nummertastaturet, noe som fører til at vi stadig treffer nabotastene i stedet – i dette tilfellet «CTRL» og «Insert». Kanskje ville det vært et bedre valg å gå for fysisk mindre piltaster for å få litt rom rundt dem. Vi synes ellers at det røde tastlyset er stilig nok, men litt for svakt.

Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Pekeplaten lar deg forstørre og forminske ved hjelp av flerfingerbevegelser på en forholdsvis jevn måte. Også panorering horisontalt og vertikalt går knirkefritt for seg, og du kan rotere bilder ved å imitere bevegelsen med to fingre. Denne ekstrafunksjonaliteten er altså på plass og fungerer fint, men når det kommer til hovedoppgaven til pekeplaten står det verre til.

Når vi skal flytte markøren føles det nemlig som om markøren henger i en strikk etter fingeren vår. Den følger alltid noen hakk bak, og suser stadig vekk videre forbi vårt tiltenkte stoppested.

Rolig, men litt heit

Asus G501 lager ikke en lyd under normale oppgaver som nettsurfing og tekstbehandling. Når vi kjører i gang de krevende spilltestene våre er det tydelig at viftene også gjør det, men suset fra disse blir faktisk aldri spesielt sjenerende.

Litt hett blir det under G501 etter en lang spilløkt, men så sitter du neppe med maskinen i fanget og spiller, vel?

Når det kommer til lyden som skal være der, er diskanten litt tynn og metallisk, og bass mangler. Selv om for eksempel høyttalerne i en MacBook Pro 13 gjør en langt bedre jobb til alle formål er det likevel ikke lyden til de integrerte høyttalerne det skal står på hos en spillbærbar. Den duger tross alt fint til noen YouTube-videoer, vi ville bare ikke investert i en G501 for å bruke den som et underholdningsanlegg eller forventet for meget om favorittsjangeren din er metall eller rock.

Tilkoblinger

Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Vi har skrytt av denne kompakte og slanke karen fra Asus allerede, og om det var én trussel – kanskje i tillegg til ytelsen – som skulle forvandle fotavtrykket til noe negativt, kunne det kanskje tenkes å være portutvalget.

Du har likevel ikke noe å frykte. Nei, G501 har ikke like mange og ulike typer tilkoblingsmuligheter som gigamaskinen GT80 fra MSI, men den har til gjengjeld flere porter enn en typisk 13-tommers ultrabærbar.

Her finner vi nemlig tre USB 3.0-porter, én HDMI-port i full størrelse og en mini DisplayPort for tilkobling av eksterne skjermer, samt en minnekortleser. I tillegg er selvsagt en 3,5-tommer minijack-inngang på plass. Mange kan tenkes å savne en dedikert gigabit nettverksadapter med tanke på å få lavest mulig forsinkelse i spill og høyest mulig hastighet på nedlastinger, men da kan du heller benytte deg av et Ethernet til USB-adapter.

Batteritid som forventet

Batteritiden er sjelden noe stort satsningsområde hos spillbærbare, ei heller hos G501. I strømsparemodus slukker skjermen etter omtrent tre timer og 45 minutter ved vår faste videoavspillingstest.

Lederen er liten og nett, akkurat som maskinen. Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Resultatet er godt bak hva maskiner med integrert grafikkløsning, som Dell XPS 13, leverer. Likevel synes vi G501 skal ha litt skryt for å holde det gående like lenge som de andre spillbærbare i grafen vår – som alle er 17-tommere og dermed har plass til et større batteri.

Det er verdt å nevne at Asus ikke bare har tenkt på deg som skal bære med deg G501 alene når de har designet denne kompakte saken, men de har også husket at du med stor sannsynlighet vil ha med deg laderen. Og laderen er for en gangs skyld, hos en spillbærbar, faktisk liten og nett. Hadde vi ikke visst bedre ville vi trodd den tilhørte en av den mange ultrabærbare på kontoret.

Asus G501 er av de mer kompakte spillmaskinene. Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Konklusjon

Asus' G501 tetter gapet mellom de små ultrabærbare og de større spillbærbare. Den leverer ytelse på nivå med – eller like under – sammenlignbare 17-tommere. Den vil ikke appellere til de mest kravstore spillerne, men er du av typen som gjerne vil hygge deg med noen runder Civilization, Counter Strike eller Star Craft mens du er på farten, kan denne være en god kandidat. Bare hold deg unna om det er spill i retning GTA5, Bioshock eller Batman du vil fordrive tiden med. GTX 960M-brikken er ikke sterk nok til å håndtere denne type grafisk krevende titler og du må heller se mot en (større) bærbar med GTX 970M-grafikkbrikke innabords.

Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Selve designet på maskinen liker vi veldig godt. Den er bygget i stilig aluminium og har et «kult» men samtidig stilrent utseende. Størrelsen er veldig hendig. Både G501 og laderen er kompakte som få og passer i en vanlig sekk eller bæreveske. Den lager forholdsvis lite støy, selv under spilling, og mens den blir litt varm plaget ikke dette oss.

Når det kommer til tastaturet liker vi dette godt, selv om plasseringen av enkelte tester kan være litt i veien. Pekeplaten henger dessverre litt etter, noe som trekker ned. Vi tror ikke G501 er «nok» spillmaskin til at du alltid vil ønske å bruke den med en ekstern mus, og nettopp derfor straffer vi den for svak respons på den integrerte pekeplaten.

Skjermen er imidlertid det enkeltelementet vi er mest skuffet over. Den er lyssvak, har et veldig blåskjær og bommer på mange av fargene den skal vise. Når skjermen er liten, er det viktig at den i det minste er lyssterk slik at du ser hva den viser.

Vi har for tiden ikke testet noen klare konkurrenter til Asus G501 og kan dermed ikke anbefale noen alternativ maskin. Det vi likevel kan er å bekrefte at ytelsen til en kompakt bærbar ikke står særlig tilbake for den hvis større bærbare leverer. Det er andre elementer enn ytelsen som stopper oss i å anbefale Asus' G501 i denne omgang.

Asus ROG G501JW-CN030H
7
Bra

Asus ROG G501JW-CN030H

7
Bra
sitatEn god kandidat om størrelse er viktigere enn ren ytelse
annonse