Meta Quest 3 setter en ny standard for VR

Vegar Jansen

Publisert 21. oktober 2023

Med tanke på hvor populært VR-hodesettet Meta Quest 2 har vært, er det ikke rart vi har vært spente på etterfølgeren – helt fra da den ble avslørt tidlig i sommer.

Quest har jo vært slike VR-briller som ikke trenger basestasjoner for å vite hvor i rommet de er. De nyere utgavene Quest 2, Pro og nå Quest 3 kan dessuten både kjøre sine egne spill og i tillegg strømme VR-titler fra en PC. Om ønskelig uten bruk av kabel.

Ikke så merkelig at konkurrentene har snekret sammen lignende kreasjoner i form av HTC Vive XR Elite og Pico 4.

I denne testen er det altså nykommeren Meta Quest 3 vi skal kikke nærmere på. Disse VR-brillene kommer i varianter med 128 og 512 gigabyte lagringsplass og med tre forskjellige hodestropper: standard, elite og elite med batteri.

Vårt testeksemplar har vært den aller rimeligste varianten, altså med 128 GB og den enkle hodestroppen. Denne kombinasjonen har i skrivende stund en pris på omtrent 6800 kroner.

Dette inkluderer også to Touch Plus-kontrollere, en USB-C-kabel på én meter og en 18 watts USB-C-lader/strømforsyning. Meta anbefaler for øvrig å kun bruke den medfølgende laderen ettersom den skal være godt tilpasset hodesettet.

Meta Quest 3 128GB

Med Quest 3 setter Meta en ny VR-standard for forbrukermarkedet.

Fordeler

• +
  Velfungerende virtuell virkelighet
• +
  Høy oppløsning og pannekakelinser
• +
  Romsporing uten basestasjoner
• +
  Kan brukes frittstående, ingen PC nødvendig
• +
  Omgivelseskameraer gir «gjennomføring» i farger og stereo
• +
  Gode og ergonomiske kontrollere uten store «ringer»
• +
  Mulig å bytte/oppgradere maskedel og hodestropp i ettertid
• +
  PCVR kan strømmes via USB-kabel eller over Wi-Fi

Ting å tenke på

• —
  Noe begrenset batteritid
• —
  Standard hodestropp er veldig enkel

Meta Quest 3 har en rekke nyvinninger sammenlignet med den nå tre år gamle Quest 2. Et greit sted å begynne er kontrollerne. Her har de store ringene – som i årevis har fått VR-kontrollere til å kollidere frem til Quest Pro – blitt fjernet, og helt uten at vi merker dårligere sporing av den grunn.

Ifølge Meta kan vi takke både maskinlæring og «computer vision» for dette, og det gjør oss absolutt ingenting at vi beveger oss bort fra IR-teknologien som har vært normen her.

De nye Touch Plus-kontrollerne har ellers samme størrelse, form og kvaliteter som vi kjenner fra Quest 2, men ergonomien har blitt hakket bedre ettersom topplaten nå har fått en liten «knekk» og er vinklet bedre mot tommelen.

Med ringen fjernet og eventuelle andre deler byttet ut blir for øvrig også kontrollerne litt lettere. På vår vekt veier Touch Plus inn på 125 gram per stykk, ned fra 150 gram hos forgjengerne.

En kikk på spesifikasjonene forteller oss at Meta har dyttet inn nyere maskinvare i Quest 3. Ikke bare er oppløsningen høyere, men også selve maskinvareplattformen er av en nyere generasjon enn den vi finner hos Quest 2, Pro og hos konkurrentene.

Hva Snapdragon XR2 Gen2 kan bidra med i praksis vil selvfølgelig være avhengig av hva app- og spillutviklerne klarer å klemme ut av den nye maskinvaren. Men ifølge produsenten Qualcomm kan den potensielt by på opp mot 2,5 ganger bedre grafikkytelse og åtte ganger kjappere AI enn XR2 Gen1.

Å faktisk merke forskjellen i skrivende stund er på den annen side ikke så enkelt. Så å si alle spill og VR-opplevelser for Quest-plattformen er jo programmert for å kunne kjøre på en bestemt oppdateringsfrekvens på den «gamle» Snapdragon XR2 Gen1-maskinvaren, og da spiller det ingen rolle om vi har mer krefter å gå på under panseret eller ikke.

Vi har heller ikke funnet spesielt enkel og god måte å kjøre VR-ytelsestester på.

Men fremover vil nyere og sterkere maskinvare åpne for flere muligheter. Først tillater det at spill kan slippes med flere tekstur- eller grafikkpakker, slik at alle kan kjøre spillet men hodesett med Gen1-maskinvare får enklere grafikk enn de med Gen2. Etter hvert vil det helt sikkert dukke opp spill som kun er spillbare på de nyeste hodesettene også – slik det er med konsoller i dag.

Når vi sammenligner Quest 2 og 3 rent visuelt er det også enkelt å oppdage de andre store forandringene. Fronten har fått flere eksterne kameraer og dybdesensor, mens USB- og minijackporten for lyd nå er plassert på hver sin side av hodesettet.

I tillegg kan lyd også dyttes ut over Bluetooth, men som standard har vi de integrerte høyttalerne. Vi mener de er blitt bitte litt bedre enn på Quest 2, selv om alle med respekt for god lyd vil bruke ørepropper eller hodetelefoner for en skikkelig opplevelse.

På undersiden av hodesettet finner vi et hjul for å stille avstanden mellom pupillene, fra 59 til 69 millimeter. På Quest 2 kan vi kun velge mellom tre faste trinn. Meta har også lagt til en åpen kontakt for bruk med en dokking/ladestasjon. Ja, det er selvfølgelig ekstrautstyr.

Videre stikker ikke Quest 3 like langt ut fra ansiktet som forgjengeren, til dels takket være bruken av nye pannekakelinser i stedet for den eldre fresnel-typen. Samtidig kan den indre masken også justeres i dybden slik at det skal gå an å få plass til et par briller der.

På ett punkt har ingenting nevneverdig skjedd, og det er med hodestroppen. Her får vi en myk strikk uten sofistikerte strammemetoder, og det er åpenbart at Meta ønsker du skal spandere på deg den fastere elite-versjonen dersom du har planer om å bruke Quest 3 en del. Heldigvis går det fint å oppgradere stroppen i ettertid.

Ikke at det er noe direkte galt med basisutgaven, som også har fordelen av å kunne foldes inn slik at hodesettet ikke tar så mye plass for eksempel under transport. Men sammenlignet med de dyrere alternativene – spesielt den med ekstra batteri bak – får vi her er VR-brille som ikke er like godt balansert.

Med mer vekt framme kan det være at du må stramme stroppen mer for å få ting til å sitte, og det er ikke nødvendigvis behagelig over tid. For selve maskedelen har Meta her byttet ut skumgummien vi fikk på Quest 2 med noe som virker litt mer moderne og hygienisk. Men at det vil fungere like godt for alle brukere er ikke gitt – dette vil være veldig individuelt, som typisk er for slike VR-hodesett.

Her frister det likevel å peke på Pico 4, der selv den rimeligste utgaven har en hard stropp med strammehjul og batteripakke bak for god balanse.

Med alle disse forbedringene sett mot Quest 2 er det ikke så merkelig at Quest 3 totalt sett byr på en bedre visuell opplevelse. Det mest åpenbare er gjennomføringen, eller «pass-through» som det heter på nynorsk.

Mens Quest 2 har ett kamera som dytter gjennom et kornete bilde i svart hvitt med dårlige kontraster, har Quest 3 to slike omgivelseskameraer som gjør dette i farger.

Det vil si at vi får bedre dybdefølelse, og selv om virkeligheten rundt oss stadig er ganske kornete – spesielt ved dårlige lysforhold – får vi da med oss langt mer av detaljene.

Med to kameraer og dybdesensor lar også Quest 3 oss mer nøyaktig kartlegge rommet rundt oss. Dette for å automatisk kunne «se» hvor det er kan settes av et passende område for VR i romskala – å manuelt «tegne» grensene er fremdeles mulig, men egentlig klarer altså hodesettet å gjøre mye av jobben selv.

En annen bruk for kameraene er å finne tak, vegger eller møbler som eventuelt kan brukes i en «blandet» opplevelse med både virkelige og virtuelle elementer. Et eksempel på dette fikk vi i spillet «First Encounters» der vi etter å ha kartlagt rommet fikk et romskip krasjende gjennom taket.

Visuelt er Quest 3 et solid skritt opp fra Quest 2. De nye pannekakelinsene gjør jobben sin, også med sterke lyskilder i sentrum av bildet. Vi kan få en litt ekstra glødende effekt til tider, og optikken plukker stadig opp litt ekstra skinn her og der, men det er å betrakte som småtterier i forhold til hvordan Quest 2 kan oppføre seg i lignende situasjoner.

I tillegg slipper vi den litt spesielle fresnel-effekten med svake «ringer» i dunkle omgivelser, og linsene sørger dessuten for at en større del av bildet er i fokus samtidig. Dette er ganske enkelt bedre på mange måter.

Høyere oppløsning bidrar videre til at alt fremstår som hakket skarpere og ikke minst mer naturlig. Ellers stillestående grafikk i Quest 2 har en tendens til å «krumme seg» en del når vi beveger på hodet – litt som når man er overtrøtt eller har drukket for mye bobleslurp. Jo, Quest 3 kan også jukse litt med perspektivene, men her er vi ganske enkelt i en helt annen liga.

Dessuten har Quest 3 et litt større synsfelt, både i bredden og høyden. Ifølge Metas spesifikasjoner er det snakk om 110 grader horisontalt og 96 grader vertikalt, mot 90 grader begge veier for Quest 2.

Totalt sett byr altså Quest 3 på en bedre, større, skarpere og friskere visuell opplevelse.

En ting som er felles for alle Metas Quest-hodesett er det Android-baserte operativsystemet. Det har vel strengt tatt ikke fått noe spesielt navn, men fungerer som et grensesnitt der brukeren får tilgang til innstillinger, apper, spill og andre VR-opplevelser.

At konkurrentene har snekret sammen operativsystemer som stort sett oppfører seg på samme måte ser vi bare på som en fordel. Dette fører til at det er veldig enkelt å komme i gang med et VR-hodesett hvis du har brukt en slik løsning tidligere.

Vi må også berømme Meta for ikke å ha falt for fristelsen til å bare slippe et OS som fungerer passe greit og så hoppe videre til neste prosjekt. Med tiden har utviklergjengen «over there» ikke bare pusset på det som er, men også lagt til nye egenskaper som håndsporing og -styring.

Å bruke kun hendene begynner nå faktisk å bli fullt brukbart. Ellers er også engelsk stemmestyring godt på vei, selv om det enn så lenge krangler like mye som det virker.

Uansett er det godt at VR-utviklingsavdelingen til Meta holder tempoet oppe. Ikke at de har noe valg, da blant annet kineserne bak Pico 4 har siktet seg inn på det samme markedet.

Samtidig skal det sies at Meta har gjort noe smart i å knytte spill og opplevelser til brukerkonti. Fordelen er jo at du kan ta i bruk et nytt hodesett og straks ha tilgang til spill og apper du har kjøpt tidligere. Ulempen er at du ikke kan ta med deg disse spillene hvis du senere velger konkurrenten i stedet. Dette bidrar selvsagt til å holde på kundene.

Som markedsledende har Meta også en velfylt spillbutikk der du har mulighet til å kjøpe de mest populære VR-titlene.

Merk for øvrig at du fint kan være logget på samme Meta-konto på flere VR-hodesett, men at det kan ligge inne begrensninger i å spille – i hvert fall det samme spillet – på flere steder samtidig.

Vi må selvfølgelig også peke på at du takket være spillstrømming – som går over det Meta kaller Quest Link – ikke kun er prisgitt Zuckerberg & co. når det gjelder hva du kan gjøre med hodesettet. Opprinnelig var det jo kun kraftigere PC-er som kunne drive skikkelige VR-opplevelser, og med Quest Link kan vi koble VR-brillene til en egnet datamaskin.

Dette kan gjøres både med kablet forbindelse (USB-kabel er ekstrautstyr) og via Wi-Fi, selv om du for sistnevnte trenger en nyere og ganske kjapp ruter som helst også skal være i samme rom.

Men når all maskinvaren er på stell fungerer dette upåklagelig. Under testperioden har det blitt en del moro med undertegnedes VR-favoritt Half-Life: Alyx, som er på den populære spillplattformen Steam. Linken har da vært over Wi-Fi, da trådløst er vår absolutt foretrukne måte å nyte virtuelle virkeligheter på.

Quest Link fungerer for øvrig også med de andre Quest-hodesettene. I tillegg har VR-briller som eksempelvis HTC Vive XR Elite og Pico 4 lignende løsninger.

En tilværelse uten kabler har likevel en klar ulempe, nemlig at alt må drives med batterier. Dette er også tilfelle for Quest 3. Siden batterier enten betyr høy vekt eller veldig kort driftstid, har Meta gjort kompromisser på dette punktet.

Hodesettet veier inn til 515 gram på vår vekt, opp drøye ti gram fra Quest 2. Ifølge Meta har dette tillatt dem å utstyre Quest 3 med et batteri på 5060 mAh, mens forgjengeren skal ha et batteri på 3640 mAh. Det tilsvarer en økning på nesten 40 prosent, noe som selvsagt høres flott ut.

Problemet er bare at Quest 3 er en mer strømsulten VR-brille. Med nye og mer høyoppløste paneler, flere kameraer og kraftigere maskinvare er det jo også forståelig. Men resultatet er at batteritiden ligger på omtrent samme nivå som Quest 2.

Akkurat hvor mye brukstid vi snakker om kommer selvsagt litt an på hva hodesettet brukes til, men du kan ikke beregne mer enn maksimalt et par timers drift før batteriet må lades.

Under litt tyngre bruk kan det være snakk om kun halvannen time. Det er jo litt knapt, men skulle det knipe er det også mulig å koble en nødlader til hodesettet for å holde det gående. Et annet alternativ er å spandere på seg Metas hodestropp med ekstra batteripakke.

Å fullade batteriet tar for øvrig omtrent en time og femogførti minutter fra 15 prosents batterikapasitet. Men det går gradvis saktere mot slutten, så vi tipper de fleste vanligvis vil klare seg med halvannen times påfylling av strøm.

Meta Quest 3 er det første tilgjengelige VR-hodesettet for forbrukermarkedet med den nye maskinvaren fra Qualcomm: Snapdragon XR2 Gen2. Men enn så lenge er alt det andre som begeistrer oss.

Sammenlignet med den «gamle» Quest 2 gir nykommeren oss pannekakelinser, høyere oppløsning, mindre og lettere kontrollere, omgivelseskameraer som gir gjennomføring i farger og stereo – og det kan sette av plass til VR i romskala selv.

Dette utgjør jo en stor oppgradering, og med en splitter ny og sterkere prosessorplattform i tillegg bør Quest 3 også kunne bli enda bedre i tiden fremover.

Samtidig må vi peke på to punkter der det ikke er forbedringer. Vel å merke på den utgaven vi har testet, altså med den myke og enkle hodestroppen. Stikkord her er vekt og batteri.

Å drive moroa krever jo strøm, og selv med en relativt beskjeden batteritid sørger batteripakken for at hodesettet er litt fremtungt. En stivere hodestropp med bedre ergonomi kunne gjort sitt for å balansere eller sikre hodesettet på en mer behagelig måte.

Det fine er at begge disse punktene til dels skal la seg løse med rundt 1800 penger, som da kan sikre deg en «elite» hodestropp med batteri. Dette skal gi utvidet driftstid og bedre komfort.

Men enn så lenge har vi ikke fått testet dette selv, og løsningen øker den totale summen til over 8500 kroner. For en som spiller mye tenker vi likevel at dette kan være en smart oppgradering, som for øvrig fint kan gjøres i ettertid. Så her ville vi nok prøvd den vanlige pakken først.

For de fleste som er ute etter et nytt VR-hodesett akkurat nå, vil Meta Quest 3 uansett være det opplagte valget. Spesielt om man allerede er godt investert og trives i Metas VR-univers.

Vi må likevel få peke på et par alternativer til dere som synes Quest 3 blir en for litt kostbar fornøyelse.

Det ene er Quest 2, som du nå burde være i stand til å få for en veldig grei pris. Og så lenge du ikke vet hva du går glipp av med pannekakelinser kontra fresnel-linser, vil du fint kunne være lykkelig en stund med et slikt hodesett.

Det andre alternativet er Pico 4, som kan være et enda kjekkere valg enn Quest 2 gitt at du ikke har noe prinsipielt mot eieren ByteDance. Pico 4 kommer med bedre stropp rett ut av esken og har pannekakelinser pluss høyere oppløsning enn Quest 2.

Men her må vi skyte inn at Quest 3 er bedre enn Pico 4 med det visuelle. Linsene på Quest 3 gjør en litt bedre jobb med lysbrytingen og en langt bedre jobb med å holde mer av bildet i fokus samtidig. For mørke partier foretrekker vi også langt på vei Quest 3.

Likevel må vi nevne at dersom du er av typen som i hovedsak strømmer spill fra en PC, kan Pico 4 godt vurderes som et alternativ til Quest 3. Da har du jo uansett ikke det store behovet for den nyere maskinvaren, og selv om bildet ikke er på samme nivå får du stadig et godt balansert hodesett til en betydelig lavere pris.

Meta Quest 3 128GB

Med Quest 3 setter Meta en ny VR-standard for forbrukermarkedet.

Fordeler

• +
  Velfungerende virtuell virkelighet
• +
  Høy oppløsning og pannekakelinser
• +
  Romsporing uten basestasjoner
• +
  Kan brukes frittstående, ingen PC nødvendig
• +
  Omgivelseskameraer gir «gjennomføring» i farger og stereo
• +
  Gode og ergonomiske kontrollere uten store «ringer»
• +
  Mulig å bytte/oppgradere maskedel og hodestropp i ettertid
• +
  PCVR kan strømmes via USB-kabel eller over Wi-Fi

Ting å tenke på

• —
  Noe begrenset batteritid
• —
  Standard hodestropp er veldig enkel

Les også

Series S er et utmerket alternativ for deg som ikke bryr deg om 4K-gaming