På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Veldig dyr og veldig god: Meta Quest Pro
Innhold
Etter noen år med lite nytt og spennende på VR-fronten ser det ut til at 2023 vil by på noen skikkelige godsaker. Senere denne måneden får vi PlayStation VR2, mens HTC snart vil slippe sitt neste konsumentflaggskip Vive XR Elite.
Men allerede på tampen av fjoråret fikk vi et glimt av VR-fremtiden da Meta avslørte sin nye VR-satsing Quest Pro, som vi altså nå har fått testet. For mange var prisen det mest overraskende med nykommeren – 25.000 kroner er langt unna det nivået vi har vært vant med fra den gamle Oculus Rift og nyere etterkommere som Meta Quest 2.
Samtidig er vi ikke akkurat ukjente med høye priser i VR-sfæren – spesielt når vi jakter på de aller beste virtuelle opplevelsene. En komplett HTC Vive Pro 2-pakke koster tross alt rundt 15.000 kroner, og vi blir forespeilet omtrent det samme for HTCs neste kommende Vive XR Elite.
Satser hardt på VR
Dette VR-hodesettet er likevel bare den ene siden av historien. For Meta – også tidligere kjent som bare Facebook – satser nå tungt på virtuell og utvidet virkelighet og noe som bare er kjent under navnet «Metaverse», en slags virtuell tumle- og møteplass som sliter med å finne tonen hos både vanlige brukere og eksperter.
Og det er kanskje ikke så merkelig. Den gamle toppmodellen Meta Quest 2 er et godt VR-hodesett prisen tatt i betraktning, men er langt mer egnet for ren VR-spilling enn slikt som blandet eller utvidet virkelighet, samhandling eller virtuelle møter.
Det er her Meta Quest Pro kommer inn. På papiret virker den ikke så mye heftigere enn Quest 2 – sistnevnte har faktisk marginalt høyere oppløsning og støtte for høyere oppfriskningsrate. Men både LCD-panelene og selve linsene på Quest Pro er av nyere dato og gir en klart bedre visuell opplevelse. Mer om det senere.
| Oppløsning | Bildefrekvens (opp til) | SoC / RAM | |
|---|---|---|---|
| Meta Quest Pro | 3600 x 1920 piksler (1800 x 1920 per øye) | 90 Hz | XR2+ / 12 GB |
| Meta Quest 2 | 3664 x 1920 piksler (1832 x 1920 per øye) | 120 Hz | XR2 / 6 GB |
| HTC Vive Pro 2 | 4896 x 2448 piksler (2448 x 2448 per øye) | 120 Hz | Ingen |
| HP Reverb G2 | 4320 x 2160 piksler (2160 x 2160 per øye) | 90 Hz | Ingen |
I tillegg har Meta gitt Quest Pro flere sensorer, mer minne og en nyere og kraftigere systembrikke. I motsetning til konkurrerende hodesett som for eksempel HTC Vive Pro 2 og HP Reverb G2 er jo Quest-linjen helt frittstående – de må ikke nødvendigvis kobles til en ekstern PC som driver opplevelsen.
Men samtidig har vi denne muligheten gjennom en Quest Link-kabel, som er ekstrautstyr. Hvis du ønsker å spille de aller heftigste VR-titlene som er utviklet for PC eller Mac kan altså Quest Pro (og Quest 2) ta den jobben også.
Likevel er det åpenbart at Metas nye hovedsett ikke først og fremst er utviklet med gaming i tankene. Her har det blant annet gått med penger til maskinvare som sporer øyebevegelser og ansiktsuttrykk – noe som på ingen måte trengs for vanlig spilling.
Quest Pro er en elegant VR-pakke som gir en meget god brukeropplevelse.
Fordeler
- +Anstendig oppløsning og en god visuell VR--opplevelse
- +Gode og små oppladbare kontrollere
- +Kan brukes frittstående eller kablet
- +Bruker samme grensesnitt og apper som de rimeligere Quest-hodesettene
- +Kan brukes hvor som helst så lenge det er plass
- +Kameraene sørger for god sporing så lenge det er lys i rommet
- +Kameraene kan gi «blandet virkelighet» i farger
- +Godt balansert, ikke spesielt framtung
- +Har sensorer som sporer øyne og ansikt
Ting å tenke på
- —Høy pris
- —Litt høy vekt
- —Håndsporing føles litt unøyaktig
- —Ikke like komfortabel for alle brukere
Det som slo oss mest da vi tok på oss hodesettet for første gang var nok likevel hvor luftig det er – Quest Pro «henger» på en måte foran øynene i stedet for å ha en tettsittende maske som sperrer ute det meste av lys. I esken følger det med «skylapper» som enkelt kan festes på sidene med magnetisme, men en heldekkende «maske» for full lysblokkering på sidene og under er ekstrautstyr.
Dette gjør det selvsagt enklere å bevege seg i det fysiske rommet, ettersom det er mulig å bruke glipen under og på sidene til å orientere seg. I tillegg har Quest Pro kameraer i front som kan hente fargevideo til en «miks» av virtuell og vanlig virkelighet.
Når vi samtidig kan skimte den ekte virkeligheten i periferien av hodesettet fungerer en slik blandet virkelighet egentlig ganske bra.
En tur i metaverset
Med Metas maskinvare skulle det bare mangle om vi ikke stakk innom selskapets eget «Metaverse» – altså VR-satsingen Quest Pro strengt tatt er skapt for.
Sensorene som følger med på slikt som øynene og ansiktsbevegelser kommer jo først til sin rett når vi bruker VR til å samhandle med andre mennesker, ettersom en del kommunikasjon skjer via ansiktsuttrykk og kroppsspråk i tillegg til tale.
Perfekt er det ikke, men sensorene plukker lett opp grunnleggende munnbevegelser og eventuelle smil. Etter en kort kalibreringsrutine har den heller ikke noen problemer med å følge pupillenes bevegelser.
I likhet med Quest 2 kan Pro også følge rene håndbevegelser, og i teorien kan vi egentlig styre hele systemet uten håndkontrollere. Nøyaktigheten er dog ikke spesielt god, så vi foretrekker fremdeles å bruke disse for å få litt fortgang i sakene.
Men for slikt som å bruke hendene aktivt i virtuelle møter er det mer enn godt nok. Vi testet ut dette i Meta Workrooms, hvor det er mulig å skape egne virtuelle kontor og/eller møterom. Disse kan skreddersys med slikt som egne logoer og kunst på veggene.
Her er det selvsagt også mulig å møte andre mennesker – via virtuelle figurer eller avatarer – og det er her poenget med å ha et hodesett som fanger opp de mest generelle ansiktsuttrykkene kommer inn. Å prate eller samhandle via avatarer kan virke snodig nok, og da hjelper det i hvert fall ikke om man henvender seg til noen som kun opererer med ett eneste stivt blikk.
Hvis VR-møter først skal bli en greie, vil nok Quest Pro på en måte bli en slags minimumsstandard for hva som er mulig.
Fungerer gjør det i hvert fall – Workrooms og lignende apper gjør det mulig å både holde vanlige møter og drive med slikt som presentasjoner. Datamaskinen kan også dras med inn via Metas egen programvare.
Skulle du ha et usedvanlig trist kontorplass, gjør denne programvaren det mulig å ta med seg hele arbeidet inn i VR – om ikke annet for ren avveksling. Meta lar oss definere vår ekte pult og tastatur slik at vi kan hente hele sulamitten inn et stort virtuelt kontor med flott utsikt og fjongt flerskjermsoppsett – selv om sistnevnte kun fungerer via Mac i skrivende stund.
Vi ville ikke tilbrakt hele arbeidsdagen i VR, da opplevelsen blant annet begrenses av litt laber oppløsning og en merkbar forsinkelse for slikt som lyd når vi ser video. I tillegg er det et spørsmål om hvor komfortabel man vil føle seg etter noen timer med en Quest Pro på hodet.
Men selv om det kanskje ikke er så veldig nyttig akkurat nå, kan det likevel være greit med en alternativ utsikt i kortere perioder. Ellers ser vi et klart potensial der, men det ligger nok noen generasjoner frem i tid.
En annen ting som vil kunne sette en grense på bruken er batteritiden, som ikke er all verden. Akkurat hvor ofte du må lade hodesettet kommer selvsagt an på hvor mye prosessoren må jobbe, så i noen tilfeller kan vi få en brukstid ned mot et par timer.
Men det lader seg også opp relativt kjapt, og det blir fort naturlig å plassere hodesettet på den medfølgende ladestasjonen når vi tar en liten pause fra det virtuelle. Vi opplevde derfor faktisk ikke å gå tom for strøm i løpet av testperioden.
En følelse av kvalitet
Sammenlignet med en rekke andre VR-hodesett er Quest Pro ganske elegant. To store, myke puter – en for pannen og en for bakhodet – sørger for å holde det på rett plass. Bak har vi et skruhjul for å stramme festet, mens et mindre hjul foran justerer avstanden fra øynene til linsene.
Ettersom hodesettet har sensorer som følger med på øynene er det som en lek å finne riktig høyde og linseavstand, som for øvrig kan justeres fritt mellom 59 og 71 millimeter. Egne videoer i Quest-grensesnittet forteller deg ganske enkelt om du trenger å justere noe, og i så fall hvordan.
Med batteriet bak og resten av maskinvaren foran er Quest Pro også godt balansert. Men noen lettvekter er den ikke. Med sine 722 gram er dette en sak du kjenner på skallen, og vi hadde nok foretrukket en stropp på toppen av hodet i tillegg.
Bevares, putene er behagelige og vektfordelingen er god, men likevel evner ikke undertegnede å justere Quest Pro til å sitte på en måte som ikke føles lettere ubehagelig etter relativt kort tids bruk. Løsningen har vært å stadig bytte og justere noe på passformen for å variere trykket mot hodebunnen.
Samtidig må det nevnes at de fleste andre ser ut til å fint takle å ha på seg hodesettet i timevis av gangen, så vi legger ikke noen enorm vekt på dette i testen.
Håndkontrollerne, som har fått navnet Touch Pro, er også et solid steg opp fra Quest 2. Formen er stort sett den samme, men en liten «knekk» i topplaten gir noe bedre ergonomi. Materialvalget er også bedre, med en overflate som gir bedre grep.
Det mest åpenbare er nok likevel at «ringene» som eller hjelper for sporingen er borte på Touch Pro. I stedet er hver kontroller utstyrt med tre kamerasensorer som holder styr på bevegelsene.
En litt spesiell ting er at håndstroppen enkelt kan fjernes. Da blir det plutselig plass til en stylus-tupp på denne plassen, som gjør at man for eksempel kan bruke en kontroller til å tegne eller skrive med i en virtuell presentasjon eller møte.
Foruten dette kommer Quest Pro også med en ladestasjon pluss nødvendige kabler og strømadapter.
Et skikkelig visuelt løft
Meta Quest Pro bruker den samme programvaren som resten av Quest-serien. Har du erfaring fra Meta-universet fra før, vil du derfor raskt kjenne deg igjen når Quest Pro starter opp.
For å bruke hodesettet er man derfor nødt til å ha en Meta-konto. Dette kan være en Facebook-konto, men dette er strengt tatt ikke noe krav – med mindre man skal bruke visse Meta-apper som for eksempel Horizon Worlds.
Som nevnt har det visuelle fått et betydelig løft sammenlignet med den langt rimeligere Quest 2. Lokal dimming av LED-panelene med over 500 individuelle soner sørger for bedre kontrast og ikke minst at svart er mer svart enn grått, slik det av og til kan fremstå hos forgjengeren.
Quest 2, og for den saks skyld dyrere konkurrenter som Vive Pro 2, har også linseelementer som bryter lyset slik at det «stråler» fra blant annet lysere punkter eller hvit tekst i bildet. Dette problemet er løst med linsene i Quest Pro.
Ifølge Meta er også «fokusområdet» for øyene mer liberalt med disse linsene. Dette stemmer også godt med undertegnedes opplevelse – det er ganske enkelt mer å «gå på» både horisontalt og vertikalt før ting begynner å fremstå som helt ute av fokus.
Dette gjør Quest Pro enda mer anvendelig for folk som ikke er vant til VR, og vi andre slipper å bruke noe særlig med tid på å måtte finjustere plasseringen når vi tar det på oss. Spesielt sammenlignet med den nevnte HTC Vive Pro 2, der korrekt plassering er superviktig og vi i langt større grad får «tåkesyn» når vi ikke kikker rett fremover i bildet.
Bedre enn selv Vive Pro 2
Under testperioden har undertegnede brukt en god stund på spillet Half-Life: Alyx, som stadig er å regne som en av de ypperste VR-opplevelsene. Målet har vært å nettopp sammenligne Quest Pro med HTCs toppmodell Vive Pro 2.
For dette har vi koblet hodesettet til en egnet PC med en fiberoptisk Quest Link-kabel – en overraskende ukomplisert øvelse da det kun krever en USB-C-port som gir nok strøm.
Til sammenligning må Vive Pro (2) kobles til datamaskinen via en egen «link-boks» med strøm-, USB- og grafikktilkobling. Når det er sagt fungerer også denne løsningen med mer maskinvare, men likevel.
Bilde: Vive Pro 2 har høyere oppløsning, hakket bedre synsbredde og bedre oppfriskningsrate enn Quest Pro når denne er koblet til PC-en. Likevel foretrekker undertegnede uten tvil sistnevnte. Quest Pros nye linser med større fokusområde og null «lysbryting», samt bedre sortnivå og økt kontrast gjør virkelig susen. Så får det heller være at vi får hakket lavere oppløsning og marginalt større gitterdørseffekt.
Vi brukte de medfølgende «skylappene» under denne delen av testingen. Løsningen er grei, men ikke perfekt. I tillegg hjelper ikke dette for glipen ned mot bakken. Dette gjør det enklere å orientere seg i den virkelige verdenen, men spesielt når vi kikker opp på ting brytes fort illusjonen. Vi hadde nok anskaffet oss den heldekkende «masken» om vi skulle spilt mye med Quest Pro.
Høyttalere: Quest Pro har innebygde og retningsstyrte høyttalere som sitter i selve «plastbåndet» som går rundt hodet – en løsning vi kjenner fra forgjengerne. De små høyttalerne spiller relativt klart og faktisk høyt nok til å forstyrre de nærmeste naboene i kontorlandskapet. Men vi får ikke like god lyd som med hodetelefonene til Vive Pro 2.
Løsningen til Quest Pro er i hovedsak ment for bakgrunnsmusikk, systemlyder og tale. Hodesettet har jo også tre mikrofoner for å registrere tale, så det er null problem å føre en samtale i VR om det skulle være ønskelig.
Skulle man ønske mer lyd, finnes det dessuten en minijack–utgang på hver side av hodesettet, og Meta selger selvfølgelig ørepropper med passe kabellengde. Bluetooth-ørepropper er også en mulighet.
Komfort: Meta Quest Pro er lettere og mer elegant enn Vive Pro 2. Balansen er god, men linsene «henger» som nevnt foran øynene, så det meste av tyngden bæres av hodet over pannen. For artikkelforfatter var ikke dette behagelig i lengden, og krevde en liten justering av hodesettet omtrent hvert femte minutt.
Vive Pro 2 har mykere skum, en hodestropp midt på og bedre tyngdefordeling. Den føles derfor lettere, og selv om den i større grad gir følelsen av å ha på seg en dykkermaske, mens Quest Pro er en friere opplevelse, er Vive Pro 2 bedre å ha på seg i lengden – i hvert fall for undertegnede.
Kontrollere: Så lenge det er lys nok i rommet fungerer kamerasporingen på Quest Pro helt utmerket, og kontrollere uten bøyler eller andre utstikkere har mindre sjanse for å kollidere med hodesettet eller hverandre under spilling. Dette burde HTC ta inn over seg, da kontrollerne til Vive Pro 2 ikke har forandret form eller størrelse på syv lange år.
Quest Touch Pro-kontrollerne er også delvis berøringssensitive, gir et godt grep og har god ergonomi – i hvert fall så lenge du ikke har så veldig store lanker. Men vi savner mulighetene for å klemme og «lufte» fingrene som vi kan med Valves Index-kontrollere. Å, hadde vi bare enkelt kunnet mikse det ene systemet med det andre.
Konklusjon
Meta Quest Pro er et elegant hodesett som gir oss en svært god VR-opplevelse. Oppløsningen er strengt tatt den samme som vi får med den godt over to år gamle Meta Quest 2, men med en prislapp på 25 tusen kroner hadde det vært merkelig om det visuelle ikke var på et annet nivå. Og det er det – Quest Pro byr på bedre fokus og kontrast. I tillegg bryter ikke linsene lyset slik som vi er kjent med fra både Quest 2 og langt dyrere konkurrenter.
Sammenlignet med Quest 2 har også Pro fått enda bedre kontrollere, som nå også er oppladbare. Hodesettet har dessuten mer minne og en nyere prosessor. Det også bedre og flere sensorer, bedre integrert lyd, bedre kameraer, det sporer øynene og ansiktsbevegelser og er godt balansert.
Ja, strengt tatt får nykommeren Quest 2 til å virke avleggs. Men selv om Quest Pro på så å si alle måter er et bedre VR-hodesett, er heldigvis Quest 2 stadig i handelen. Den høye prislappen fører jo til at Quest Pro i hovedsak kun er aktuell for de spesielt interesserte med god råd. Det gjør det også vanskelig å anbefale et kjøp på generelt grunnlag.
For den gjengse forbruker som i hovedsak er ute etter en VR-hodesett til spilling er Meta Quest 2 et langt mer fornuftig alternativ akkurat nå. Men vi hadde uansett ventet litt og sett an hvordan markedet reagerer når HTC kommer på banen med Vive XR Elite.
I tillegg vil jo tro at noe av det nye i Quest Pro – spesielt tenker vi da på linsene – etter hvert vil finne veien til en mer fornuftig priset konsumentmodell. Meta-sjefen selv har i hvert fall nylig bekreftet planene om en «Quest 3» i løpet av året, og den maskinvaren vil vi tippe er verdt å vente på.
Quest Pro er en elegant VR-pakke som gir en meget god brukeropplevelse.
Fordeler
- +Anstendig oppløsning og en god visuell VR--opplevelse
- +Gode og små oppladbare kontrollere
- +Kan brukes frittstående eller kablet
- +Bruker samme grensesnitt og apper som de rimeligere Quest-hodesettene
- +Kan brukes hvor som helst så lenge det er plass
- +Kameraene sørger for god sporing så lenge det er lys i rommet
- +Kameraene kan gi «blandet virkelighet» i farger
- +Godt balansert, ikke spesielt framtung
- +Har sensorer som sporer øyne og ansikt
Ting å tenke på
- —Høy pris
- —Litt høy vekt
- —Håndsporing føles litt unøyaktig
- —Ikke like komfortabel for alle brukere
