På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
VR har aldri vært så enkelt og så bra som med Oculus Quest 2
Innhold
Sjelden har et produkt forårsaket så mye rabalder i kontorlokalene våre som den første generasjonen Oculus Quest. «Alle» ville prøve (dette var naturligvis lenge før coronapandemien skjedde), og alle syntes stort sett at opplevelsen var fabelaktig.
Den gang konstaterte vi at VR-revolusjonen begynte med Oculus Quest, spesielt siden man ikke lenger behøvde noen påkostet gaming-PC eller et dedikert VR-rom, men kunne spille hvor som helst hvor det var plass og uten en stor kabelklynge hengende nedover ryggen.
Dette er tilsynelatende fremtiden: Siden i fjor har Facebook-eide Oculus bestemt seg for å droppe PC-VR-hodesettet Oculus Rift S fullstendig - for å satse fullt og helt på de frittstående Quest-modellene.
Dette er nytt
Nå er altså generasjon to av Quest klar, og vi har hatt den til test i et par uker. Blant nyhetene finner vi først og fremst innvendige skjermer med 50 prosent flere piksler enn før (1.832 x 1.920 piksler per øye, mot 1.440 x 1.600 tidligere), en splitter ny Qualcomm-prosessor kalt XR2 og 50 prosent mer RAM enn før - 6 GB mot 4.
Lagringsplass på billigste modell er fortsatt 64 gigabyte, mens den oppgraderte modellen nå har 256 gigabyte lagring, mot 128 gigabyte før. Prisen er dessuten senket fra første generasjon, med 4.000 kroner for minste versjon og 5.000 for den med mer lagring, som begge er rundt en tusenlapp mindre enn før. I tillegg er det gjort en del små endringer utvendig, men det kommer vi tilbake til senere.
En solid forbedring fra den første generasjonen, men vi skulle ønsket Facebook hadde holdt seg unna
Fordeler
- +Høy oppløsning til VR-briller å være
- +Stort sett komfortable å ha på
- +God sporing av kontrollerne, ingen behov for eksterne sensorer
- +Du kan spille nærmest hvor som helst, så lenge du har nok plass
- +Gode kontrollere med lang batteritid
- +Smart «Guardian»-system
- +Rimeligere enn før
Ting å tenke på
- —Noe begrenset batteritid
- —Den nye stroppen over hodet er ikke optimal
- —Øyeavstand kan kun justeres i tre trinn
- —Ingen familiedeling av innhold,
- —Krever Facebook-innlogging
- —Ikke spesielt komfortable å bruke sammen med briller
- —Ingen støtte for trådløse hodetelefoner
Facebook-invasjon
Først må vi dog snakke om Facebook. Det holder nemlig ikke lenger med en Oculus-konto for å bruke Quest 2 - du blir pent nødt til å logge inn med Facebook-kontoen din (eksisterende kunder kan i teorien holde på Oculus-kontoen, men etter hvert med redusert funksjonalitet).
Å koble en konto som er så full av potensielt identifiserbar informasjon til et spillunivers på denne måten er - i mangel på et annet ord - helt fryktelig. Koblingen er åpenbart et problem for dem som av ulike årsaker ikke har en Facebook-konto, men det gir også en del personvernmessige utfordringer fordi alt du foretar deg i Oculus-verdenen plutselig er omfattet av Facebooks brukervilkår.
Hvordan Facebook kommer til å håndheve sine vilkår i Oculus-universet er foreløpig ikke hundre prosent tydelig, men Facebooks moderatorer vil eksempelvis kunne gå inn og se på opptak av dine bevegelser og oppførsel i offentlige rom i VR-universet om noen klager deg inn eller du klager på noen andre. Og hva skjer om du av en eller annen grunn skulle bli suspendert fra Facebook? For ikke å snakke om at du mister alle spillene du har kjøpt om du skulle finne på å slette Facebook-kontoen din. Nei Zuckerberg, her burde du holdt dine grådige hender unna.
Nylig oppsto det også en viss kontrovers fordi Oculus’ kundestøtte svarte en kunde at de ikke kunne ha to hodesett innlogget på kontoen sin samtidig fordi det var mot Facebooks brukervilkår. Senere måtte selskapet gå ut på Twitter og dementere dette.
En rekke utvendige endringer - stort sett til det verre
OK. Nok om Facebook. La oss se på selve produktet. Selve delen du har foran øynene er faktisk blitt hakket mindre enn før, uten at det er noe du merker noe særlig til i praksis. Det du sannsynligvis vil merke noe til er at gummistroppen på første generasjon er blitt erstattet med en betydelig dårligere tøystropp. Først og fremst er selve designet på stroppen helt annerledes, ved at du nå bare har ett festepunkt som strekker seg over hodet i stedet for en slags omvendt V bak.
V-en hadde to fordeler ved at den både fordelte vekten bedre og ikke minst gjorde det mulig å bruke Quest selv om du for eksempel hadde hestehale bak. Den nye stroppen er dessuten noe vanskeligere å justere ved at borrelåsene på siden er erstattet med en mye mindre intuitiv festeanordning bakpå. Denne fungerer på samme måten som du for eksempel justerer stroppen på en skulderveske, men borrelås hadde altså absolutt vært å foretrekke.
Den nye tøystroppen er i alle fall for undertegnede også betydelig mindre komfortabel i bruk enn tidligere, både fordi den altså fordeler vekten dårligere og ikke minst gnager mer sidene av hodet. Oculus selger riktignok en såkalt «Elite strap» som tilbehør, hvor passformen justeres med et rullehjul bakerst, og vi hadde nok vurdert å anskaffe en slik om vi hadde planer om å bruke hodesettet mye. Den koster 500 kroner, så selv med Elite-stroppen kommer du riktignok bedre ut økonomisk enn du gjorde med førstegenerasjons Quest.
Vekten er ellers redusert med rundt 10 prosent, som nok har en ørliten positiv effekt på komforten, selv om mye av det nok skyldes at gummien i stroppen er byttet ut med tøy.
Ny skjerm
Oculus har videre byttet ut de to OLED-skjermene som satt i Oculus Quest 1 med ett enkelt LCD-panel hvor det i praksis er en slags programvaremagi som serverer ett bilde til hvert av øynene dine. Kvalitetsmessig er ikke dette noen stor nedgradering, men det har en konsekvens ved at du ikke lenger får den sømløse justeringen av øyeavstand (IPD, pupilleavstand) som du fikk på eneren. Den hadde nemlig en skyvebryter under hvor du trinnløst kunne justere avstanden mellom de to linsene til du fikk det klarest mulige bildet for akkurat deg.
På Quest 2 er dette erstattet med at du fysisk må skyve direkte på linsene, og du får dessuten bare tre trinn, som gjør at du skal være ganske heldig om du har øyne som passer perfekt. At du må inn og fysisk skyve på linsene gjør det dessuten betydelig vanskeligere å justere dette mens du har hodesettet på deg, som jo hjelper betydelig på å avgjøre hvilken avstand som fungerer best.
Det følger for øvrig med en liten plastbrakett som brukes for å øke avstanden mellom linsene og øynene, som er ment å la deg kunne bruke Quest 2 med briller på. Det gjør den i og for seg, men i alle fall for undertegnedes briller var dette såpass ukomfortabelt i lengden at jeg heller valgte å ta på meg linser spesifikt for å spille. Det er mulig briller med mindre stenger hadde vært mindre ukomfortable - «your mileage may vary», som det heter. Du blir også rimelig varm av å bruke VR-brillene, men det er vanskelig å unngå all den tid innlevelsen i VR gjerne handler om å blokkere ut mest mulig av omgivelsene.
Flott VR
Selve VR-opplevelsen er det imidlertid veldig lite å si på. Den økte oppløsningen gjør det først og fremst veldig mye vanskeligere å se mellomrommet mellom de individuelle pikslene, gjerne kalt «screendoor»- eller gittereffekten. Det gjelder nærmest uansett hva du bedriver, være det seg spill eller navigering i grensesnittet, selv om det gjerne er sånn at du tenker lite over dette når zombiene kommer løpende mot deg i Arizona Sunshine.
Hvorvidt spill som var tilgjengelige på førstegenerasjons Quest ser bedre ut på Quest 2 skal i teorien avhenge av om utviklerne har valgt å legge inn Quest 2-spesifikke forbedringer, men vi synes ikke det er feil å si at det aller meste får et visuelt løft av de ekstra pikslene foran øynene. Ellers er forbedringene i spillene som er oppgradert til Quest 2 ulike for hvert spill. Bue-eventyret In Death: Unchained har for eksempel fått lenger «draw distance», altså at grensen for hvor omgivelsene tegnes opp er lenger unna spilleren, mens klassikeren Beat Saber har fått støtte for opptil fem spillere samtidig.
Om du sammenlikner med PC-versjonen av ulike spill vil du nok se at Quest-utgaven er visuelt svakere, men du har i det minste mulighet til å koble Quest til PC-en via USB-C og få den «fullverdige» opplevelsen. Oculus kaller det Oculus Link og selger en egen fem meter lang USB-C-kabel til dette formålet, men du skal også kunne bruke andre kabler. Vi har ikke hatt anledning til å teste dette foreløpig.
Den økte oppløsningen har definitivt også god effekt når du ser video på Quest 2. Å si at Netflix er sylskarpt vil være en blank løgn, men det er likevel kult å ha muligheten til å se film eller serier på det som fremstår som en gigantskjerm inni VR-miljøet. De innebygde høyttalerne er dessuten oppgradert fra tidligere, noe som er kjærkomment.
Tidligere var de en nødløsning, nå er de i og for seg helt brukbare som lydkilde, spesielt siden volumet er økt en god del. Hodetelefoner er nok imidlertid fortsatt å foretrekke, men der Quest 1 hadde minijack-port på begge sider har Quest 2 kun én, plassert omtrent ved venstre øre. Vi savner fortsatt muligheten for å koble til bluetooth-hodetelefoner, men ser også at vanskeligheter med å synkronisere lyd og bilde kan gjøre akkurat dette utfordrende.
90 Hz kommer
Forbedringene skyldes som nevnt i innledningen at Quest 2 bruker en ny brikke fra Qualcomm kalt XR2. Denne er basert på Snapdragon 865 og skal ha omtrent dobbelt så god ytelse som Snapdragon 835-brikken i Oculus Quest 1. Det åpner også for en annen forbedring som vi foreløpig ikke har fått se, mens som Oculus har lovet at kommer, og det er en økning i bilderatene fra dagens 72 til 90 Hz. Det vil bringe Quest 2 på linje med de fleste PC-baserte VR-sett, og skal både gjøre bildet glattere og øke komforten for øynene. Overgangen fra OLED til LCD skal i teorien gi dårligere sortnivåer på Quest 2, men det kan vi ikke si at vi har ofret mange tanker i testperioden.
Hele magien med Oculus Quest har vært at du kan bruke det hvor som helst, og den magien vedvarer naturligvis på Quest 2. Her trenger du ingen store tårn med sensorer, men kan bare «tegne opp» et spillområde på gulvet og komme i gang. VR-brillene husker dessuten omgivelsene dine og er i stand til å tegne opp Guardian-området ditt med stor nøyaktighet neste gang du skrur dem på.
Hver gang du beveger deg ut mot det du har satt opp som den ytre grensen vil de virtuelle veggene vises i spillet ditt, slik at du kan unngå å krasje inn i vegger, skap, TV-er eller hva det måtte være. Veldig smart og ikke minst høyst nødvendig. Oculus anbefaler for øvrig minst 2 x 2 meter for å spille i «romskala», men det er også mulig med både sittende og stående VR.
Sporingen av kontrollerne gjøres fra innebygde sensorer i VR-brillene (såkalt inside-out), og den fungerer fortsatt stort sett utmerket - selv i intense spill som nevnte Beat Saber. Kanskje ville eksterne sensorer gjort at vi irriterte oss litt mindre over at racketen forsvinner ut av syne så ofte i Eleven: Table Tennis, men samtidig kan det handle like mye om at undertegnede er hakket mindre imponerende i virtuell bordtennis enn jeg innbiller meg.
Quest 2 har også håndsporing, hvor de for eksempel skal kunne merke at du strekker ut fingrene for å trykke på en virtuell knapp eller liknende. Denne må sies å være mindre pålitelig enn kontrollersporingen, men funksjonen er i alle fall der.
Mindre friksjon
Kontrollerne er for øvrig endret noe fra førstegenerasjons Quest - det generelle designet er stort sett det samme, men det er lagt inn mer plass der du typisk legger tommelen om du ikke bruker knappene foran. Det er til det bedre, synes vi. Kontrollene til Quest 1 hadde imidlertid en litt gummiert, ruglete bakside som gjorde at de var enklere å holde fast i, mens de nye er helt glatte. Det er synd.
Synd er også at kontrollerne ikke er oppladbare. De bruker ett AA-batteri hver, men de holder i det minste veldig lenge på det ene batteriet. Vi har brukt Quest 2 mye i testperioden, og kontrollerne er enda ikke i nærheten av å være tomme for batteri. Selve VR-brillene oppgis å ha den samme batteritiden som tidligere, altså rundt to timer i spill og tre timer til annen bruk, men vi synes nok batteritiden er marginalt svakere enn på forgjengeren, altså kanskje noe under to timer. To timer var allerede litt i knappeste laget, men du kan i det minste kjøpe en tilhørende ekstra batteripakke som dobler batteritiden eller rett og slett koble til en nødlader mens du spiller.
Den medfølgende laderen bruker dessuten ganske lang tid på å lade Quest 2, som gjør det ekstra frustrerende at batteritiden er såpass kort.
Familiedeling og flerspiller
Et moment som også er litt frustrerende hos Oculus er at de foreløpig ikke har noen form for familiedeling av kjøpt innhold, noe som er spesielt frustrerende etter at de nå altså krever Facebook-innlogging for å få full funksjonalitet. Om du for eksempel har en Quest 2 hvor du er innlogget, og samboer, barn eller hvem det nå måtte være har en Quest 1 innlogget på sin konto, så er det ingen mulighet for å dele innhold mellom de to kontoene, som altså krever at du kjøper samme spill flere ganger.
Et annet irriterende moment er også at muligheten for å spille sammen i et spill med samme konto på flere Oculus-enheter ikke er en offisiell funksjon. Om en utvikler bruker Facebooks servere til å levere flerspillerfunksjonen sin, så er dette umulig, men hvis utvikleren har sine egne servere, så kan de velge å åpne for dette.
Jeg spilte for eksempel Eleven: Table Tennis med en kompis hvor vi begge var innlogget på min konto, mens dette ikke er mulig i en rekke andre spill. I denne Reddit-tråden finnes en noenlunde oppdatert liste. Dette hadde ikke vært noe problem om familiedeling var mulig, men det er det altså ikke.
Konklusjon
Høyere oppløsning på innholdet var kanskje den fremste oppgraderingen vi kunne ønsket oss til Oculus Quest 2, og det har vi altså fått. Det gjør at absolutt alt innhold ser bedre ut, og du ser ikke lenger «gitteret» mellom pikslene i nært like stor grad som du gjorde på førstegenerasjons Quest. 90 Hz oppfriskningsrate vil gi enda glattere bilder i fremtiden.
At du kan ta opp VR-brillene og hoppe inn i spill hvor som helst er fortsatt en fantastisk funksjon, og enda lavere pris enn før gjør kanskje også VR tilgjengelig for enda flere.
Samtidig er det tydelig at Oculus også har spart inn på enkelte områder for å få prisen så lav som den er. Først og fremst gjelder det nok den nye stroppen, som er hakket vanskeligere å justere og ikke minst noe mindre komfortabel enn tidligere. Dernest er muligheten til å justere for mellomrommet mellom øynene redusert til bare tre nivåer, ikke trinnløst, slik det var tidligere. Batteritiden er akkurat litt i korteste laget, og den medfølgende laderen bruker også lang tid på å lade opp brillene.
I tillegg er det altså slik at du, i alle fall som ny Oculus-bruker, må logge inn med Facebook-kontoen din, med alle de implikasjonene det innebærer. Har du lest helt hit gjetter vi nok at du er blant dem som ikke synes det er graverende nok til å droppe Quest 2, og da er det lite i veien for å kjøre på.
Noen revolusjon er det riktignok ikke snakk om i denne omgang, men Quest 2 er definitivt en solid evolusjon fra den opprinnelige Oculus Quest.
En solid forbedring fra den første generasjonen, men vi skulle ønsket Facebook hadde holdt seg unna
Fordeler
- +Høy oppløsning til VR-briller å være
- +Stort sett komfortable å ha på
- +God sporing av kontrollerne, ingen behov for eksterne sensorer
- +Du kan spille nærmest hvor som helst, så lenge du har nok plass
- +Gode kontrollere med lang batteritid
- +Smart «Guardian»-system
- +Rimeligere enn før
Ting å tenke på
- —Noe begrenset batteritid
- —Den nye stroppen over hodet er ikke optimal
- —Øyeavstand kan kun justeres i tre trinn
- —Ingen familiedeling av innhold,
- —Krever Facebook-innlogging
- —Ikke spesielt komfortable å bruke sammen med briller
- —Ingen støtte for trådløse hodetelefoner