Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

SamletestKompakte systemkameraer

Vi har testet fem kompakte systemkameraer – se hvilket du bør kjøpe

To modeller utmerket seg.

Kristoffer Møllevik

Sony a6000 og Olympus OM-D E-M10

Denne uken har vi sett på kompakte, prisgunstige, speilløse systemkameraer. Vi sier prisgunstige, og ikke billige, for 6000 kroner er ikke lite penger. Samtidig er det heller ikke spesielt dyrt for et systemkamera.

Derfor mener vi at disse kameraene kan være til glede for nye, så vel som gamle fotografer. Den relativt lave prisen gjør at det ikke svir så mye i lommeboka for førstegangskjøpere, for eksempel studenter som trenger et kamera til studiene, men som ikke føler seg sikre på at de kommer å bruke det nok til å forsvare et innkjøp med femsifret prislapp.

Men det kan like gjerne være at mer erfarne fotografer finner glede i disse kompakte modellene, enten som et hendigere ekstrakamera, eller som et litt mer prisgunstig hovedkamera, enn de 10-15 000 man fort kan tømme lønnskontoen for når man går til innkjøp av et større kamerasystem.

La oss oppsummere kameraene vi har sett nærmere på denne uken:

Hvis du har testene friskt i minne, kan du alltids hoppe rett til konklusjonen her »

Sony Alpha a6000 - Avansert, og kjapp som fy!

Sony a6000. Foto: Kristoffer Møllevik

Sony a6000 er et av de eldre kameraene i denne testen, og har vært på markedet i et godt år allerede, og selv om det ryktes at en oppfølger snart står på trappene, er a6000 fortsatt en aktuell modell i denne klassen. Med en prislapp som matcher navnet – altså på rundt 6000 kroner for kamerahus og optikk – er det testens dyreste kamera.

Takket være den store APS-C-bildebrikken har Sony kunnet skru oppløsningen opp til hele 24 megapiksler, samtidig som kameraet takler høye ISO-verdier fint. Med en god følgefokus og muligheten til å ta raske bildeserier med opp til 11 bilder i sekundet kan kameraet tilfredsstille selv kravstore brukere, også når det kommer til fart og spenning.

Kameraet er utformet med et stort og behagelig kameragrep, og et godt utvalg av dedikerte og programmerbare knapper,selv om a6000 mangler berøringsskjerm. Fotografer som er vant med speilrefleks vil nok sette pris på den elektroniske søkeren. Den fungerer utmerket i godt lys, men i dårlig opplyste rom merker vi en del forsinkelse hvis vi ikke bruker de største blenderåpningene.

For uerfarne brukere er ikke a6000 det letteste kameraet å sette seg inn i, der har Sony fortsatt litt å gå på. Og er du ute etter et selfie-kamera bør du se videre; skjermen på a6000 kan nemlig ikke vippes helt opp. Men hvis du ikke er på selfie-kjøret, og heller setter et pris på et kamera er klar for mer fartsfylte bilder, så er Sony Alpha a6000 et godt valg.

Du kan lese hele testen av Sony Alpha a6000 her »

Olympus OM-D E-M10 - Gammel på utsiden, moderne på innsiden

Olympus OM-D E-M10. Foto: Kristoffer Møllevik

Også OM-D E-M10 er en eldre modell i denne sammenhengen. Kameraet har vært på markedet i litt over et år allerede, og det går rykter om at en oppfølger snart vil bli annonsert av Olympus. I mellomtiden er det OM-D E-M10 som er den japanske kameraprodusentens sterkeste kort i det nedre segmentet av avanserte systemkameraer.

I hele sin OM-D serie har Olympus gått for et klassisk design, og kameraene er laget for å ligne på de gamle filmbaserte modellene fra 20-30 år tilbake. Integrert i dette designet er også en utmerket, elektronisk søker med god oppdateringsfrekvens, selv om ikke alle er helt fornøyde med den midtstilte plasseringen.

Olympus har gitt kameraet et godt utvalg av programmerbare knapper, men hvis du ikke er vant med Olympus fra før krever det litt tilvenning. I likhet med Sony, gir Olympus oss et hav av innstillings- og valgmuligheter i menyene, og selv om mye forklares via kameraets Info-knapp, er det langt fra enkelt å finne frem i alt og forstå seg på det.

Selv om OM-D E-M10 ikke er et tregt kamera, er det ikke egnet til fart, sport og spenning på samme måte som a6000. Er du derimot en litt «roligere» fotograf vil du nok sette pris på den integrerte bildestabiliseringen. Hvis du i tillegg er forberedt på at det kan være du må bruke litt tid på å bli vant med hvordan kameraet skal brukes, er OM-D E-M10 en god innstegsmodell til MFT-systemet.

Hele testen av Olympus OM-D E-M10 kan du lese her »

Nikon 1 J5 og Panasonic GF7

Nikon 1 J5 - Ukomplisert, oversiktlig og lynrask

Testens minstemann er Nikon 1 J5, både når det gjelder vekt og bildebrikke. Kamerahuset veier 231 gram, litt mer enn en stor sjokoladeplate, og bildebrikken på 1-tomme er kanskje stor sammenlignet med et kompaktkamera, men blir litt liten sammenlignet med de andre kameraene i testen.

Nikon 1 J5. Foto: Kristoffer Møllevik, Tek.no

Nikon 1 J5 har fått en ganske grei ergonomisk utforming, i alle fall hvis vi tar hensyn til kameraets beskjedne størrelse. De to kontrollhjulene gjør det også enkelt å raskt endre innstillinger mens vi tar bilder, men utover det savner vi litt større valgfrihet når det gjelder kameraets betjening.

4K og fotoserier med 60 bilder i sekundet er noen av Nikons større salgspunkter for denne modellen. Kameraet kan filme i 4K, men da bare med maks 15 bilder i sekundet, noe som er praktisk talt ubrukelig, og fremstår mer som en markedsføringsgimmick enn som en reell funksjon. Men kameraet kan ta vilt raske stillbildeserier på 60 bilder i sekundet med låst fokus, og 20 bilder i sekundet med følgefokus.

Med 21 megapiksler klemt inn i sin relativt lille bildebrikke på én tomme, sliter Nikon 1 J5 merkbart mer på høyere ISO-verdier enn testens øvrige kameraer. Men forutsetningene tatt i betraktning må man nesten bare gi Nikon skryt for å greie å presse så mye ut av kameraet som de greier. Kravstore brukere vil nok likevel ha mer å hente med Panasonic GF7. Når det er sagt så får vi veldig pene bilder rett ut av kameraet, og vi tror Nikon 1 J5 egner seg godt til avslappet hjemmebruk, som kompakt reisekamera, og som et enkelt og oversiktlig kamera for uerfarne brukere.

Hele vår test av Nikon 1 J5 kan du lese her »

Husk at alle kameraene i denne testen har både fordelene og ulempene som kommer med et speilløst systemkamera. Les mer om dem i denne guiden (Tek Ekstra) »

Panasonic Lumix DMC-GF7 - En ulv i foreklær

Panasonic Lumix DMC-GF7. Foto: Kristoffer Møllevik, Tek.no

I markedsføringen av GF7 har Panasonic fokusert veldig på kameraets innovative selfie-funksjoner, noe som dessverre gjør at det tidvis fremstår som et litt avansert kompaktkamera for personer med hang til selvportretter. Men dette betyr ikke at det er uegnet for seriøse hobbyfotografer, profesjonelle og andre entusiaster, for bak den litt «selvopptatte» fremtoningen skjuler det seg et svært så kapabelt, lite MFT-kamera.

For mange vil nok den kompakte størrelsen være den viktigste motivasjonen for å vurdere GF7. Selv om bildebrikken er i Micro Four Thirds-format, og dermed omtrent dobbelt så stor som den som er i Nikon 1 J5, er ikke kamerahuset noe merkbart større, og får lett plass i en jakkelomme.

Panasonic har utnyttet den lille plassen de har til rådighet på kameraet godt, og kameraet kan enkelt betjenes med knappene alene. Vi skulle ønske at vi i noe større grad kunne tilpasse knappene selv, men vi opplever det ikke som veldig problematisk slik det er nå.

Den kontrastbaserte fokusen er imponerende rask og presis, så lenge fotograferingen foregår i sånn noenlunde rolige former. Når det kommer til fart og spenning er ikke dette det beste kameraet. Følgefokusen er «grei nok», men egner seg ikke til motiver i rask bevegelse.

Som med Olympus' OM-D E-M10, får også Panasonic igjen for å ha vist måtehold når det kommer til oppløsningen, og til tross for at bildebrikken er en god del mindre enn Sonys a6000 og Samsungs NX500, leverer GF7 veldig skarpe, gode bilder, også et godt stykke opp i ISO-skalaen. Det er altså ingen grunn til å frykte ISO-en på grunn av at dette er «bare» et MFT-kamera.

Hvis du vil vite mer om Panasonic Lumix DMC-GF7 anbefaler vi deg å sjekke ut den fullstendige testen vår her »

Samsung NX500 og konklusjon

Samsung NX500 - Ikke bare et pent fjes

Samsung NX500 har fått arve den bakbelyste APS-C-bildebrikken fra storebror NX1's, og stiller til kamp med hele 28,1 megapiksler. Det har 209 fokuspunkter og kan ta bildeserier på 9 bilder i sekundet. Kameraet kan gjøre videoopptak i 4K 30/25p i det nye H.235-formatet, og er det eneste kameraet i testen som gjør dette.

Samsung NX500. Foto: Kristoffer Møllevik

Der NX1 fremsto som et beist av et speilløst kamera, er NX500 er blitt langt penere enn sin storebror. Samsung har designet kameraet med et elegant, gummiert kameragrep (med skinntekstur for å gi den «riktige» stilen), men kameragrepet litt for strømlinjeformet for vår smak, kontrollhjulene litt for små, og det kan virke som Samsung har latt utseende gå noe foran funksjon her.

Samtidig viser viser Samsung at de har en frisk tilnærmelse til det å lage fotoapparater, og dette synes særlig på brukergrensesnittet, som er veldig rent og pent, og enkelt å navigere i. Hurtigmenyen er en av de bedre vi har vært borti, og berøringsskjermen i kombinasjon med de dedikerte knappene gjør det veldig enkelt å gjøre endringer i innstillingene. Menyene er greie å navigere i, og kameraet har en egen «Help guide» funksjon du kan sette på, som forklarer hva de ulike innstillingene er. Dette er veldig nyttig, og noe vi veldig gjerne skulle sett på flere kameraer.

Bildekvaliteten er god, med et vanvittig høyt detaljnivå. Du får tross alt 28 millioner piksler ut av bildebrikken, og hjulpet av den bakbelyste bildebrikken henger kameraet bedre med opp gjennom ISO-nivåene enn man kanskje kunne tro.

En elektronisk søker nærmest skriker med sitt fravær på et kamera som dette. Kameraet stiller med spesifikasjoner som kan tilfredsstille også profesjonelle brukere, som APS-C-bildebrikke med høy oppløsning, god og rask betjening og et lass av fokuspunkter. En god søker hadde gjort det litt enklere å bruke ute i sterkt sollys, og å støtte kameraet mot hodet for økt stabilitet.

Hvis du vil vite mer om Samsung NX500, kan du lese hele testen her »

Konklusjon

Å si helt bestemt at én kameratype er bedre enn andre blir galt; du vil aldri greie å overbevise en profesjonell sportsfotograf om å legge igjen hans/hennes Canon 1D-X eller Nikon D4s til fordel for en smart entusiastkompakt; men de kameraene kommer nok aldri til å bli en gatefotografs førstevalg, som ofte verdsetter diskresjonen fra et mindre kamera. Det blir som verktøy; det ene er en hammer, det andre en skrutrekker, og det letteste er å bruke riktig verktøy til riktig jobb.

Det beste kameraet er det som er riktig for deg. Hvis det er viktig for deg at kameraet passer i lomma, står valget mellom Nikon 1 J5 og Panasonic GF7. Er elektronisk søker et absolutt krav, må det bli enten Sony a6000 eller Olympus OM-D E-M10. Fart og spenning? Da gjør både Sony a6000 og Samsung NX500 en svært god jobb. Skal det være veldig enkelt å forstå seg på? Da ville vi sett mer på J5 eller NX500. Trenger du å kunne ta videoopptak i 4K? I så fall er det en «no-brainer», bare Samsung gjør en tilstrekkelig jobb der i denne testen.

Økosystemet rundt kan også være en viktig faktor, og da tenker vi særlig på optikken som passer til. Når du kjøper et systemkamera, og optikk som passer til, kan du ikke bruke den optikken på et annet kamerasystem. Vel, ja, du kan bruke adapter til og fra det meste, men det fungerer sjeldent like bra som tilpasset optikk. Så hvis du for eksempel allerede har Micro Four Thirds-optikk (MFT) får du ikke brukt den på kameraene fra Samsung eller Sony. Av disse kameraene er det nok MFT-systemet som har størst utvalg av optikk.

Husk at disse kameraene har de samme fordelene og ulempene som alle speilløse systemkameraer. Les mer om det her (Tek Ekstra) »

Vår anbefaling

På grunn av det vi sa ovenfor kårer vi ikke en testvinner i denne testen; de ulike kameraene har styrker og svakheter som – til tross for at de er kompakte systemkameraer i sånn høvelig samme prisklasse – gjør det litt urettferdig å sammenligne dem på alle områder. Vi vil likevel trekke frem to modeller som for oss står igjen som veldig positive erfaringer.

Sony Alpha a6000 – en veldig god allrounder

Foto: Kristoffer Møllevik, Tek.no

Enten du skal ha det som hovedkamera, ekstrakamera, første avanserte systemkamera, femte avanserte systemkamera, jobbkamera, hjemmekamera, sportskamera eller feriekamera (har vi glemt noen?), kommer ikke Sony a6000 til å skuffe deg. Det er et avansert kamera med mange tilpassingsmuligheter, veldig god følgefokus og takler veldig raske bildeserier, også i RAW. Grepet og ergonomien er det beste i testen, og vi setter veldig pris på den elektroniske søkeren.

Joda, manglende værtetting gjør at du ikke bør ta det ut i regnet uten ekstra beskyttelse, men det gjelder for så vidt alle kameraene i denne testen. APS-C-bildebrikken i kombinasjon med Sonys E-fatning gir mange muligheter til å utvide objektivparken, også hvis du vil kjøpe eller bruke fullformatsoptikk beregnet for Sonys A7-serie.

Dette er med forbehold om at nettstedet Sony Alpha Rumors kommer med rykter om at neste utgave i serien, som da blir a7000, snart kan bli annonsert med spennende, nye funksjoner. Men trenger du et kamera av denne typen nå, og ikke til jul, ville vi helt klart sett nærmere på a6000.

Panasonic Lumix DMC-GF7 – et helt system i lomma

Foto: Kristoffer Møllevik, Tek.no

Hvis «bærbarhet» er en viktig faktor for deg, så er vi ikke i tvil om at Panasonics GF7 er verdt å se nærmere på; vi har i alle fall kost oss veldig med det. Det er ikke et allround-kamera på samme måte som a6000. Følgefokusen er langt fra like solid, oppløsningen er «bare» 16 megapiksler, og både elektronisk søker og blitssko er fraværende.

Men hvis du kan omfavne disse små ufullkommenhetene, vil du oppdage et veldig kapabelt lommekamera som gjør en solid jobb, på sine premisser. Oppløsningen vil være mer enn høy nok for de fleste, og bildene blir skarpe og fine, også på høyere ISO Ergonomien er for eksempel ikke noe å skryte av, men hva gjør vel det når det bare er å legge kameraet i lomma når du ikke fotograferer? Til vanlig hverdagsfotografering kan vi derfor knapt tenke oss et bedre systemkamera.

At kameraet er i Micro Four Thirds-systemet er også en fordel, da det åpner for et stort økosystem av optikk fra både Panasonic, Olympus og flere tredjepartsprodusenter. Optikken du eventuelt kjøper kan du også benytte deg av hvis du senere oppgraderer til en større modell fra enten Panasonic eller Olympus.

Også Canon har omsider satset på speilløse sytemkameraer, her kan du lese vår test av Canon EOS M3 »

Men kanskje du ikke er på utkikk etter noe kompakt i det hele tatt, men synes fullformat høres mer fristende ut? I så fall bør du sjekke ut vår test av Sony A7 Mark II »

annonse