Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestOlympus OM-D E-M10

Et stort lite kamera i en elegant kropp

Vi ser på kompakte systemkameraer denne uken, i dag står Olympus for tur.

Bruk og spesifikasjoner

Hvis du har fulgt med oss her på Tek.no en stund, kan det være du kjenner igjen Olympus OM-D E-M10, for vi har nemlig testet det før. For halvannet år siden for å være nøyaktig. Nå har vi testet det på nytt i sammenheng med en større systemkameratest.

Olympus lanserte OM-D E-M10 som en såkalt «innstegsmodell» til deres OM-D serie med speilløse systemkameraer, plassert på en litt rimeligere prishylle enn det som da ble storebrødrene OM-D E-M5 og E-M1. Med bildebrikken fra førstnevnte, og prosessoren fra sistnevnte, lå det ann til å være et bra lite kamera.

Som er vanlig fra Olympus, er dette et kamera i Micro Four Thirds-format (MFT). Det vil si at bildebrikken er en del mindre enn hos Sony a6000 og Samsung NX500, som begge har bildebrikker i APS-C-format. På papiret kan dette tyde på vi må regne med noe mer bildestøy med E-M10 enn de to andre, men hvis vi regner på det ser vi at siden Olympus har lagt seg på en lavere oppløsning - 16 megapiksler mot Sonys 24 - er forkjellen på pikselstørrelsen minimal, dermed kan vi forvente at de vil takle høye ISO verdier sånn nogenlunde likt.

Er du litt usikker på hva de ulike kameratypene egentlig er? Da kan du sjekke ut vår guide her (Tek Ekstra) »

Spesifikasjoner

Sony Alpha a6000Olympus OM-D E-M10Nikon 1 J5Panasonic Lumix DMC-GF7Samsung NX500
Pris inkl. objektiv*:6 285,- 5 398,-4 838,-4 995,-5 566,-
Objektiv inkludert i pris:Sony E PZ 16-50mm f/3.5-5.6 OSS Olympus M. Zuiko Digital 14-42mm f/3.5-5.6 II1 Nikkor VR 10-30mm f/3.5-5.6 PD-ZoomPanasonic Lumix G Vario 12-32mm f/3.5-5.6 ASPHSamsung 16-50mm OIS Power Zoom
Bildebrikke:APS-C (23,5 x 15,6 mm) 4/3 (17,3 x 13 mm)1″ (13,2 x 8,8 mm)4/3 (17,3 x 13 mm)APS-C (23,5 x 15,7 mm)
Oppløsning:6000 x 4000 4608 x 34565568 x 37124592 x 34486480 x 4320
ISO:100 - 25 600 (51200) 100 - 25 600100 - 12 800100 - 25 600100 - 51 200
Fatning:Sony EMicro Four ThirdsNikon 1Micro Four ThirdsSamsung NX
Antall fokuspunkter:1798117123209
Hastighet, bildeserie:11 fps8 fps60 fps5,8 fps9 fps
RAW-støtte:Krysse av JaKrysse avKrysse avKrysse av
Skjerm:3", 921 600 3" 1 037 0003", 1 040 0003", 1 040 0003", 1 036 000
Berøringsskjerm:ByttKrysse avKrysse avKrysse avKrysse av
Søker:Elektronisk, 1 440 000Elektronisk, 1 440 000ByttByttBytt
Bildestabilisering:Bytt3-akses «sensor-shift»ByttByttBytt
Batteri (CIPA):420320250230370
Vekt - kamerahus (gram):344396231266287

*Prisen gjenspeiler billigste pris i skrivende stund, hentet fra Prisguide.no.

Klassisk design

Der Samsung NX500 er et veldig pent, moderne kamera, og Sony a6000 ser ut til å være designet for å først og fremst være funksjonelt, har Olympus lagt seg på en klassisk, retrostil for alle sine OM-D kameraer. I likhet med Samsung NX500, Nikon 1 J5 og Panasonic GF7, kommer også E-M10 i et todelt fargedesign, der kroppen er metallfarget på topp og bunn, med svart gummi (eller noe slikt) med lærtekstur rundt.

Også Olympus' kit-objektiv kan felles inn slik at det blir noe mer kompakt når det ikke er i bruk. Foto: Kristoffer Møllevik

For å ta det enda et skritt lengre har Olympus plassert den elektroniske søkeren, sammen med den innebygde sprett-opp blitsen, i et falsk, kantete prismehus. Vi sier ikke falskt i en negativ forstand, men på grunn av at et prismehus er den «bulken» som typisk stikker opp fra midten av tradisjonelle speilreflekskameraer, da de trenger et prisme der for at speilsystemet skal fungere. Siden dette er et speilløst kamera, har Olympus gjort det bare for å gi kameraet et skikkelig retro-preg.

Håndgrepet er det blitt så som så med. Riktignok er det en slags utvekst der som er bedre enn ingenting, men det er litt for strømlinjeformet til at det kan kalles et «godt grep». På den positive siden betyr dette at kameraet potensielt sett kan bli ganske flatt, og dermed ikke så verst innerlommevennlig. Men med med tanke på at kameraet alene veier nesten 400 gram (507 med kit-objektivet) blir det kanskje i det tyngste laget til at lomma blir å foretrekke over en liten kameraveske.

1/50s - f/9.0 - ISO 400. Foto: Kristoffer Møllevik

God, men midtstilt søker

Kameraet har en god berøringsskjerm med høy oppløsning som kan vippes slik at den peker 90º opp, eller 45º ned. Med sine 3-tommer er den stor nok til at den er behagelig å bruke, og insynsvinkelen er god. Siden kameraet som standard tar bilder i 4:3-format, og skjermen er i 3:2, får vi et smalt, svart felt på hver side av bildet.

Vi liker den elektroniske søkeren veldig godt. Etter kameraets standardinnstilling synes vi den er litt mørk, men dette kan vi justere selv i en egen meny. Oppdateringsfrekvensen er veldig god og det er svært lite forsinkelse. Søkeren påvirkes heller ikke av blenderåpningen på samme måte som Sony a6000.

Ikke alle vil være like begeistret for EVF-ens noe mer tradisjonelle plassering. Foto: Kristoffer Møllevik

Det vi derimot vet at noen kommer til å si noe på er søkerens plassering. For «høyre-øyde» vil nok søkeren på Sony a6000 (helt til venstre på kameraet) være bedre plassert, da de da kan holde kameraet opp til høyre øye, og fortsatt ha mer eller mindre fri sikt med det venstre. For undertegnede, som ser best på venstre øye, innebærer plasseringen at snyteskaftet og tommelen (som holder på tommelgrepet bakpå kameraet) presses sammen. Ikke fryktelig plagsomt, men Sony har altså unngått det, Olympus har ikke.

Fremstår ikke som et nybegynnerkamera

Som vi nevnte da vi testet det første gang, fremstår ikke OM-D E-M10 som en «innstegsmodell» når du går inn i menyene. Halloi Hitra, her er det mange valgmuligheter! Undermenyer og gøye forkortelser som Rls Priority S, X-Sync og Pixel Count er bare noen få eksempler av veldig mange innstillingsmuligheter du kan leke med.

Olympus' menyer er ikke blant de enkleste å sette seg inn i. Foto: Kristoffer Møllevik

Hvis dette er ditt første møte med et slikt avansert kamera, skjønner vi godt om du lukker menyen i panikk. Den er ikke intuitiv, selv ikke for garvede kameratestere, og vi trenger litt tid til å bli vant med den. Det er fint med mange valg og mulighet til å tilpasse kameraet vår bruk. Og heldigvis har Olympus en liten forklaring for hvert menyvalg som du kan finne ved å trykke på «Info»-knappen. Samtidig lurer vi på om det ikke hadde vært mer hensiktsmessig om noen av de mest avanserte innstillingene lå under en egen «Avansert»-fane eller noe slikt, så det hadde blitt litt mindre å bla gjennom.

. Foto: Kristoffer Møllevik

Kameraet har to kontrollhjul på toppen av kamerahuset, ett som kan styre blenderåpningen, og ett som kan styre lukkertiden. Fire-veis-kontrolleren bak på kameraet har ikke påskrevne, dedikerte funksjoner slik som de andre kameraene i testen, men funksjonene på to av dem er likevel låst; den ene til å velge fokuspunkt, og den andre til eksponeringskompensasjon.

Vil du for eksempel ha en dedikert ISO-knapp må du velge en av de fem programerbare knappene. Det vil si, en knapp dedikert til ISO alene får du ikke, den må dele plass med hvitbalanse, så når vi trykker på den kommer vi inn i en slags hurtigmeny der det ene kontrollhjulet brukes til å velge ISO, det andre til hvitbalansen. Dette er langt fra det enkleste systemet vi har vært borti, men det fungerer greit når man bare blir vant til det.

OM-D EM-10_1_250 sf_8.0_200_14.0 mm
OM-D EM-10_1_250 sf_8.0_200_14.0 mm - dng

Bra fokus i dårlig lys, men dårlig følgefokus

1/160 s - f/13.0 - ISO 200. Foto: Kristoffer Møllevik

Når det kommer til fokus i sin enkleste form, det vil si låst enkeltpunktsfokus, stiller Olympus OM-D E-M10 med testens raskeste. I dagslys, eller i et godt opplyst rom er det lite som skiller de ulike kameraene i testen, men i lite lys drar Olympus tydelig ifra de andre. På vårt dårlig opplyste utsyrslager (lyset avslått og nedblendede persienner på dagtid) trenger det et lite sekunds søking før den kontrastbaserte fokusen føler seg trygg. Kameraet fokuserer jevnt over raskere uten å bruke det innebygde hjelpelyset, enn de andre kameraene gjør med. Det greier også å låse fokus på vanskelige flater der de andre kameraene i testen enten bruker veldig lang tid, eller ganske enkelt må gi tapt.

Men skal du ha bilder med mer action, enten det er sport eller noe annen fartsfylt moro, er ikke dette kameraet for deg. Kameraet kan benytte seg av flere fokuspunkter når vi setter det i «Autofokus tracking», men da må vi først låse fokusen til objektet vi vil at kameraet skal spore, og for at det skal gå greit må det (hva enn det er) helst stå stille mens vi gjør det. Låser fokuspunktet, altså. Det fungerer greit nok ved moderate bevegelser, men vi ville ikke stolt på det i noe som ligner på en sportssituasjon. Sammenlignet med a6000 blir OM-D E-M10 en skilpadde i denne sammenhengen.

Bildekvalitet og konklusjon

Bildekvalitet

På ISO 6400 er bildene fortsatt brukbare, men det går hardt utover fargene. Foto: Kristoffer Møllevik

Olympus får tilbake for å ha holdt igjen på antall megapiksler med OM-D E-M10, for til tross for at bildebrikken er betydelig mindre enn hos Sonys a6000 og Samsungs NX500, ligger den ikke noe bak dem når det gjelder å takle høye ISO-verdier. Faktisk får vi mindre fargestøy med E-M10 enn a6000. Kameraet gjør dessuten en god jobb med støyfjerningen når vi tar bilder i JPEG.

Hva oppløsningen angår, vi 16 megapiksler vil være mer enn nok for de aller fleste. Med en slik oppløsninger kan du gjøre store utskrifter i høy kvalitet, og for bruk på skjerm har du masser av plass for å beskjære tettere i etterkant.

For mange vil nok sette pris på at kameraet er i Micro Four Thirds-systemet. Dette er en standard som både Olympus og Panasonic bruker, og i praksis betyr det at optikken som passer til dette kameraet, også passer til mange av Panasonic sine. Og omvendt. Så hvis du da kjøper dette kameraet og oppgraderer til bedre optikk er du ikke så fastlåst til kameraprodusenten som personer med mye Canon- eller Nikon-optikk er til Canon og Nikon.

1/15s - f/22.0 - ISO 200. Foto: Kristoffer Møllevik

Oppsummering: Et godt kamera for dem med god tid

1/4000s - f/2.0 - ISO 200. Foto: Kristoffer Møllevik

Olympus OM-D E-M10 er i likhet med Sony a6000 først og fremst et kamera vi vil anbefale til erfarne brukere. Det er kompakt, men funksjonene og utformingen gjør at det likevel føles mye større enn det er. Sånn setter det kanskje et bedre overgangskamera fra speilrefleks til speilløst, enn det er fra «point-and-shoot» til system. Vi vil nemlig ikke anbefale dette til noen som er på jakt etter sitt første, avanserte kamera; det kan nemlig bli litt vel avansert for uerfarne. For i likhet med Sony, gir Olympus oss et hav av innstillings- og valgmuligheter, og selv om mye forklares via kameraets Info-knapp, er det langt fra enkelt å finne frem i alt og forstå seg på det.

Heller ikke her kan skjermen vris helt rundt, så «selfie» fotografene bør nok se videre. Til gjengjeld så vil nok mer erfarne fotografer sette pris på det klassiske designet, og den gode elektroniske søkeren.

Selv om OM-D E-M10 ikke er et tregt kamera, er det ikke egnet til fart, sport og spenning på samme måte som a6000. Er du derimot en litt «roligere» fotograf, og er forberedt på at det kan være du må bruke litt tid på å bli vant med hvordan kameraet skal brukes, er OM-D E-M10 en god innstegsmodell til MFT-systemet. En fordel med nettopp dette systemet er at hvis du investerer i bedre og dyrere optikk, og så senere skal kjøpe nytt kamera, vil optikken være kompatibel med mange Panasonic-kameraer også.

Det kommer en ny test i morgen, men fikk du med deg Sony a6000 i går? »

Også Canon har kommet i gang med kompakte systemkameraer, og vi har testet deres EOS M3 »

Les også
Olympus OM-D E-M10 II: E-M10 II vet nesten ikke selv at det er et «billigkamera»
Les også
Denne bildesensoren vil gjøre kommende mobilmodeller enda tynnere
Les også
Ny Olympus tryller seg til 40 megapiksler
Les også
Dette er årets kameraer
Les også
– Olympus har stanset produksjonen av moderne klassiker
annonse