Avansert, men brukervennlig

Samsungs nye speilløse systemkamera kan passe til både erfarne og nybegynnere

Kristoffer Møllevik

Publisert 31. juli 2015

Da Samsung kom med sitt speilløse proffkamera NX1, kalte vi det et realt beist. Vi kalte det også modig og deilig, men fortsatt: sett utenfra er det lite som tyder på at det ikke er en speilrefleks. Det er tross alt nesten like stort som den relativt store Canon EOS 70D. På en annen side imponerte de med en veldig høy oppløsning på 28,1 megapiksler, rask autofokus og utmerket bildekvalitet. Så da er det kanskje ikke så rart at Samsung har tatt den samme bildebrikken og pakket den inn i en litt mer sexy kropp (som i kamerahus). Resultater er Samsung NX500.

Hvis vi ser på spesifikasjonene alene er det tydelig at Samsung ikke leker butikk. Vi har allerede nevnt de 28,1 megapikslene den bakbelyste APS-C-bildebrikken leverer, som er den høyste oppløsningen vi vet om fra en bildebrikke i den størrelsen. Bildeserier med ni bilder i sekundet er ikke markedsledende, men slett ikke dårlig, og mer enn nok for de fleste. De 209 fokuspunktene gir veldig gode muligheter til å være litt pirkete når vi skal sette fokus, noe som er spesielt nyttig når vi jobber på stativ.

NX500 er ikke det eneste speilløse systemkameraet vi ser på denne uken, her er en oversikt over de andre »

Det kan virke som om Samsung har villet lage noe penere enn stamfaren NX1, og har etter vår mening lykkes med det. NX500 har et pent og moderne design, og vi har ikke noe problem å anbefale det med som «accessory» til ditt neste kjendisparty. Sånn for å sette det litt på spissen. Vi vil gå så langt som å kalle det et kamera for den stilbeviste, moderne fotografen. Men nå er det ikke bare et «posørkamera» heller, men det får vi komme tilbake til litt lengre ned på siden.

I likhet med Sony a6000 er NX500 i det øvre sjiktet for hva som kan kalles et kompaktkamera, og stiller med en matchvekt på 454 gram, veid med det medfølgende standardobjektivet. Vi får fortsatt plass til det i en litt romslig jakkelomme, men det er litt i det tyngste laget til at dette er særlig komfortabelt i lengden.

Som vi har nevnt tidligere er det nesten uunngåelig at ergonomien lider når kamerahusene blir små, så også for Samsung NX500. For undertegnedes pailabber (størrelse «L» i gule oppvaskhansker) er kameraet litt for lite til at vi kan påstå at ergonomien er god. Kontrollhjulene for lukker og blender er påfallende små, og plasseringen er heller ikke den beste. Det kan være at dette ikke vil oppleves annerledes for de med litt mer beskjedne lanker.

Kontrollhjulet bak på kameraet er også plassert veldig tett på skjermen, slik at når denne (skjermen, altså) er vippet ut, krasjer fingrene våre i den når vi skal skru på hjulet. Ikke et kjempestort hinder, men det er irriterende. Her hadde vi heller foretrukket løsningen for eksempel Sony har valgt til sitt a6000.

Men så skal det da sies at Samsung har designet kameraet med et elegant, gummiert kameragrep (med skinntekstur for å gi den «riktige» stilen), og det hjelper litt på. Men igjen, sammenlignet med a6000 blir grepet på NX500 litt for strømlinjeformet for vår smak, og det kan virke som Samsung har latt utseende gå noe foran funksjon. Men er det automatisk galt? Vi kommer ikke unna at det ser langt penere ut en a6000, og det kan jo være vel så viktig for noen. Dessuten kommer nok de færreste til å være avhengig av å bære kameraet i hånden i timevis i strekk, og da vil det neppe oppleves som noe stort problem uansett.

Det kan virke som kameraprodusentene har ulike oppfatninger om hvorvidt en elektronisk søker (EVF) er viktig for de som kjøper et speilløst system kamera. Sony, Fujifilm og Olympus har veldig gode søkere også på sine mer kompakte systemkameraer; Canon droppet på sin M3, Nikon har vært litt så-som-så og Panasonic har hatt litt både og. At det ikke er EVF på de mindre Nikon 1 J5 og Panasonic GF7 kan vi godt forstå, men på et så (relativt) stort og «profft spekka» kamera som NX500 må vi si at vi savner det. Det hadde bidratt til å dytte kameraet mer i retning «semiproff, kompakt systemkamera», og vekk fra «avansert point-and-shoot».

Skjermen er heldigvis veldig god, og kan vris 180° opp (bra for «selfier») og 45º ned (for de gangene du må holde det høyt). Det er selvsagt en berøringsskjerm (det er tross alt Samsung), og den er tydelig merket «Super AMOLED» slik at vi ikke skal glemme hvor super den er. Men for all del, den er god. Lyssterk nok til at vi greier oss fint i sollys, og det er den eneste skjermen vi har sett som har en egen «dra-ned» meny som lar oss justere lysnivået. Oppdateringsfrekvensen på skjermen er imponerende god, og det er lite forsinkelse å registrere, selv i mørke rom.

Når det kommer til betjeningssiden er NX500 blant testens bedre; i alle fall hvis vi ser bort på de små kontrollhjulene vi har nevnt tidligere. Kameraet har dedikerte knapper til de viktigste funksjonene, mulighet til å tilegne egne funksjoner til tre andre knapper, og du kan selv bestemme hva kontrollhjulene skal kontrollere i ulike modus. Hvis du for eksempel tar bilder i lukkerprioritetsmodus, kan du velge hvilket hjul som skal styre lukkeren, og om det andre skal være eksponeringskompensasjon, ISO eller blender. Altså ikke overveldende mange muligheter, men etter vår mening passelig, og vi kommer ikke på noe vi savner tilgang til.

Hurtigmenyen er en av de bedre vi har vært borti, og berøringsskjermen i kombinasjon med de dedikerte knappene gjør det veldig enkelt å gjøre endringer i innstillingene. Menyene er greie å navigere i, og kameraet har en egen «Help guide» funksjon du kan sette på, som forklarer hva de ulike innstillingene er. Dette er veldig nyttig, og noe vi veldig gjerne skulle sett på flere kameraer.

Ifølge Sony har deres a6000 verdens raskeste autofokus blant systemkameraer med APS-C sensor, men Samsung henger ikke mye bak; heller ikke når vi kjører dem begge på vårt dunkelt belyste, nedblendede utstyrslager. I godt lys er fokusen svært rask og presis, men det blir litt leting frem og tilbake i tidligere nevnte utstyrslager. Når vi tester den der inne mot Canons semiproffe speilrefleks EOS 70D, merker vi at 70D-en er noe raskere. Ikke mye, men nok til at det antakeligvis ikke blir konsertfotografens førstevalg. Multipunkt-fokus fungerer helt greit i de fleste tilfellene, men har en tendens til å velge det nærmest mulige fokuspunktet.

Når vi tar bilder i JPEG kan kameraet ta bildeserier med omtrent 9 bilder i sekundet i rundt 6 sekunder før det trenger en pause til for å prosessere, så det merkes at den høye oppløsningen kommer til en pris på dette området. Reduserer vi oppløsningen Dette er for så vidt greit nok, men i RAW blir det litt verre, og kameraet greier bare 6 bilder før det stopper opp, og dette er kanskje den største ulempen med den høye oppløsningen. NX500 er et kamera du må regne med å vente litt på i blant, men i sin prisklasse er det i grunn ikke noe å si på det.

NX500 er også det eneste kameraet i testen som kan gjøre filmopptak i 4K-oppløsning, og kan gjøre det i 24- og 25 bilder i sekundet. I stedet for å lese av alle 28,1 megapikslene, leser kameraet bare av de reelle pikslene midt på bildebrikken (3840 x 2160 piksler). Dette betyr at vi i praksis får enda en cropfaktor på omtrent 1,7 å ta hensyn til, som vil si at når vi filmer i 4K med en reell brennvidde på 16 mm (en god vidvinkel), er den effektive brennvidden blitt omtrent 40 mm, som er nærmere et «normalperspektiv». Dette begrenser mulighetene til å filme med vidvinkel, men gir til gjengjeld i praksis mer tele, så om det er en ulempe eller fordel kommer an på hva du skal filme.

Samsung NX500

NX500 er avansert og brukervennlig på en gang, men vi savner en EVF.

Fordeler

• +
  Høy oppløsning
• +
  God bildekvalitet
• +
  Rask autofokus
• +
  Veldig mange fokuspunkter
• +
  Godt egnet til raske bildeserier
• +
  God, fleksibel berøringsskjerm
• +
  Veldig oversiktlig, brukervennlig betjening
• +
  Pent design
• +
  Grei batterikapasitet

Ting å tenke på

• —
  Ikke spesielt god ergonomi
• —
  Mangler EVF

Den høye oppløsningen har selvsagt noen positive sider, eller rettere sagt én positiv side: Et vanvittig høyt detaljnivå. Du får tross alt 28 millioner piksler ut av bildebrikken, og hjulpet av den bakbelyste bildebrikken henger kameraet bedre med opp gjennom ISO-nivåene enn man kanskje kunne tro.

Det skal sies at når vi studerer bildene med lupe, kan vi se at den høye oppløsningen har sin pris, og når det gjelder skarphet på høy ISO greier ikke NX500 å konkurrere med den Panasonic GF7s mindre pikseltette bildebrikke. Men den høye oppløsningen bidrar til å bevare detaljer selv ved høye ISO-verdier, og forskjellen er ikke tydelig med mindre man studerer bildene i 100% oppløsning. Hvis vi nedskalerer et bilde fra NX500 til samme oppløsning som for eksempel bildene fra GF7, er forskjellen betydelig mindre, og Samsung vinner særlig på at fargestøy blir mindre synlig. Men så kan man jo også spørre seg hva som er poenget med så høy oppløsning, hvis man likevel skal nedskalere den før eventuell bruk.

Som med så mange andre kameraer, synes vi støyreduksjonen er litt for hard når kameraet lager JPEG-bilder. Allerede ved 640 ISO mister vi litt skarphet i bildet, og noen detaljer forsvinner. Hvor mye dette merkes varierer selvsagt fra motiv til motiv, og er avhengig av hvor stort du blåser opp bildet.

Kameraet genererer naturlige og passelig sterke farger og passelig med kontrast i JPEG-ene det genererer. Men når det får justere eksponeringen helt eller delvis selv, og er innstilt på å eksponere etter hele bildet, har det en tendens til å undereksponere med rundt 0,5 EV. Det er enkelt nok å unngå med den lett tilgjengelige eksponeringskompensasjonen, eller ved å fotografere RAW-filer og finjustere i etterkant, men det beste hadde jo selvsagt vært om det ikke var nødvendig.

Samsung viser at de har en frisk tilnærmelse til det å lage fotoapparater. Dette synes særlig på brukergrensesnittet, som er veldig rent og pent, og enkelt å navigere i. Hurtigmenyen er veldig oversiktlig og fungerer like godt med både knappene og berøringsskjermen. Menyene er forholdsvis oversiktlige, samtidig som vi får mange valgmuligheter og kan tilpasse kameraet. Ikke riktig så mye som vi kan med Sonys a6000, men en god mellomting som kan passe både til erfarne og uerfarne brukere.

En elektronisk søker nærmest skriker med sitt fravær på et kamera som dette. Kameraet stiller med spesifikasjoner som kan tilfredsstille også profesjonelle brukere, som APS-C-bildebrikke med høy oppløsning, god og rask betjening og et lass av fokuspunkter. En god søker hadde gjort det litt enklere å bruke ute i sterkt sollys, og å støtte kameraet mot hodet slik du gjør når du ser gjennom en søker, ville gjort det enklere å holde det stødig når du fotograferer med litt lengre lukkertider.

Men hvis søkeren ikke er det viktigste for deg, men derimot kan ha bruk for den svært høye oppløsningen, og setter pris på et kamera som ser pent ut, er Samsung NX500 et godt valg.

Tidligere denne uken har vi testet disse fire kameraene:

• Sony Alpha a6000 »
• Olympus OM-D E-M10 »
• Nikon 1 J5 »
• Panasonic DMC-GF7 »

Samsung NX500

NX500 er avansert og brukervennlig på en gang, men vi savner en EVF.

Fordeler

• +
  Høy oppløsning
• +
  God bildekvalitet
• +
  Rask autofokus
• +
  Veldig mange fokuspunkter
• +
  Godt egnet til raske bildeserier
• +
  God, fleksibel berøringsskjerm
• +
  Veldig oversiktlig, brukervennlig betjening
• +
  Pent design
• +
  Grei batterikapasitet

Ting å tenke på

• —
  Ikke spesielt god ergonomi
• —
  Mangler EVF

Les også

Fujifilm X-T10

To nye PowerShot-modeller fra Canon

Liten megapikselkjempe fra Samsung

Samsung NX1