Slik gikk det da vi byttet ut den trådløse hjemmeruteren med proft bedriftsutstyr

Det behøver ikke koste mer, men kan være komplisert å sette opp. Vi viser deg hvordan.

Kurt Lekanger

Publisert 2. april 2016

På Tek.no tester vi vanligvis produkter beregnet på forbrukermarkedet, og det gjelder også nettverksprodukter.

I løpet av de siste månedene har vi for eksempel testet en rekke trådløse rutere – eller for å være helt korrekt: rutere med innebygget trådløst aksesspunkt. Alle sammen er forbrukerprodukter, men mange av de kraftigste modellene har såpass avanserte funksjoner at de begynner å nærme seg – eller i mange tilfeller overgår – det som er vanlig i bedriftsmarkedet. Ett eksempel er Asus RT-AC5300, en trådløs ruter som koster godt over 5000 kroner.

Mange av Teks lesere har kommentert at man i stedet for å kjøpe en trådløs alt-i-ett-ruter heller burde sette opp rene aksesspunkter på de stedene i boligen der man har dårlig dekning. Har du dårlig wifi-dekning ett sted i boligen din, kan du selvfølgelig kjøpe en trådløs ruter til og koble ut ruterfunksjonaliteten i den – det vil si bruke den som et rent aksesspunkt, men da har du jo egentlig betalt for mer enn du trenger.

Ustabilt nett etter å ha satt opp ny trådløs ruter? Disse innstillingene kan løse problemene »

I bedriftsmarkedet er det ikke vanlig at man kombinerer ruter, svitsj, trådløst aksesspunkt og masse annen funksjonalitet i én og samme boks. Trenger du en ruter, kjøper du en ruter – trenger du bedre wifi-dekning et sted, kjøper du et aksesspunkt. Og trenger du flere nettverkspunkter kjøper du en svitsj.

Når vi begynner å komme opp i 3000-5000 kroner for en trådløs ruter snakker vi om et prisnivå hvor det faktisk er mulig å få kjøpt helt greit nettverksutstyr beregnet på bedriftsmarkedet. Så hvorfor ikke gjøre det? Vi bestemte oss for å prøve.

I bedriftsmarkedet er pålitelighet og stabilitet viktigere enn å ha det nyeste og mest avanserte til enhver tid. Derfor kommer gjerne ny teknologi raskere i forbrukerproduktene, gjerne mens det nesten er på eksperimentstadiet – mens teknologien dukker opp i bedriftsproduktene når den er godt utprøvd over lang tid.

Mange har sikkert opplevd ustabilt trådløst nett, og da har gjerne løsningen vært å skru den trådløse ruteren av og på. En av ruterne vi testet for en tid tilbake, ASRock G10, hadde til og med en funksjon for å automatisk restarte enheten hver natt for å sikre stabiliteten. En slik funksjon vitner ikke akkurat om pålitelighet – og kunder i bedriftsmarkedet ville antagelig rygget langt unna produkter som ikke er garantert stabile selv i ett døgn. I bedriftsmarkedet snakker man gjerne om oppetid på 99,9 prosent eller mer før man er fornøyd.

En annen ting som kjennetegner nettverksutstyr for bedriftsmarkedet er at utstyret har avanserte administrasjonsmuligheter. Etter hvert som du legger til flere komponenter i nettverket ditt – for eksempel setter opp enda et aksesspunkt – vil også de nye komponentene kunne administreres fra det samme brukergrensesnittet.

Før vi begynner, må vi understreke at denne artikkelen ikke er ment som en fullverdig test – siden vi ikke tester trådløse aksesspunkter for bedriftsmarkedet, og dermed ikke har det store sammenligningsgrunnlaget vi har når vi tester forbrukerprodukter. Denne artikkelen er ment som en guide til deg som er nysgjerrig og har lyst til å prøve mer profesjonelle nettverksløsninger hjemme, i tillegg til at vi vil si litt om våre egne erfaringer.

Vi har prøvd to ulike produkter, begge fra produsenten Ubiquiti. Det enkleste produktet å komme igang med, er aksesspunktet UniFi AP AC Lite til rundt 1000-1200 kroner. Du kan klare deg med kun dette, og bruke det sammen med din eksisterende trådløse ruter hvis du skrur av wifi og setter opp UniFi-aksesspunkter i stedet der du trenger dekning.

Det andre produktet vi har prøvd er for deg som vil ha en ruter med enda mer avanserte konfigurasjonsmuligheter enn det du vanligvis finner i forbrukerprodukter, og som også vil ha noe som er dønn stabilt og pålitelig: En Ubiquiti EdgeRouter Lite til rundt 1100 kroner. Strengt tatt burde vi egentlig ha benyttet et produkt i UniFi-serien også som ruter, for å få felles administrasjon via et mer brukervennlig grensesnitt – men EdgeRouter er kanskje enda mer for deg som liker å slippe løs din indre nerd.

Totalt sett snakker vi om under 2500 kroner for ruter og aksesspunkt. I tillegg må du ha en eller flere svitsjer for å få det antallet nettverksporter du trenger (hvis du ikke kjører alt trådløst). Vi greide oss med et par 8-porters Netgear gigabit-svitsjer kjøpt på Lefdal, plassert på to ulike steder i huset – men vil du ta den helt ut kan du selvfølgelig gå for bedriftsutstyr her også, enten fra Ubiquiti eller andre.

På neste side skal vi ta for oss de to produktene, måle ytelse, og gi noen tips til deg som vil prøve selv »

Vi skal dele denne guiden i to. Hvis du vil fortsette å bruke din eksisterende ruter – enten en du har kjøpt selv, eller den som følger med fra bredbåndsleverandøren din – kan du velge å kun kjøpe ett eller flere aksesspunkter og sette opp der du trenger god dekning. Vi starter derfor med aksesspunktet, før vi går videre til ruteren etter hvert.

Aksesspunkter finnes i alle mulige varianter, men vi valgte å gå for et Ubiquiti UniFi-aksesspunkt siden vi hadde hørt mye bra om dette. Samtidig likte vi at det hadde støtte for Power over Ethernet (PoE), slik at vi slapp unna med kun én kabel opp til aksesspunktet – nemlig Ethernet-kabelen.

Vi valgte et UniFi AP-AC AC Lite-aksesspunkt, som er den enkleste modellen. Dette er et 802.11a/b/g/n/ac-aksesspunkt som støtter både 2,4 og 5 GHz, med hastigheter opptil 300 Mbps på 2,4 GHz og 867 Mbps på 5 GHz.

UniFi AP-AC Lite er et ganske lite aksesspunkt, bare 16 centimeter i diameter, og det er pent å se på. Dermed er det lett å plassere, og vi vil tro at også WAF (Wife Acceptance Factor) er ganske høy. Monterer du det i taket, vil antagelig de fleste tro det er en røykvarsler – eller ikke legge merke til den i det hele tatt. En lysring viser om aksesspunktet er aktivt eller ikke, men dette kan du du skru av om du vil gjøre det hele enda mer diskret.

Det benyttes såkalt 2x2 MIMO for hvert frekvensbånd, som betyr at hver radio i aksesspunktet støtter opptil to samtidige datastrømmer – med både opp og nedlasting samtidig. Rekkevidden til aksesspunktet er oppgitt til 122 meter. Det finnes også en variant av dette aksesspunktet med enda lenger rekkevidde (183 meter) og høyere hastighet (450 Mbps) på 2,4 GHz-båndet.

Hvis man vil ha enda høyere hastigheter, finnes det også en AP-AC Pro-modell med 3x3 MIMO-antenner og hastighet på opptil 1300 Mbps på 5 GHz. Dette aksesspunktet kan også brukes utendørs, og koster nesten det dobbelte av AP-AC Lite, altså rundt 2000 kroner.

Hvis du har lest de siste testene av trådløse rutere her på Tek.no, så blir du kanskje ikke voldsomt imponert over spesifikasjonene – for eksempel støtter Asus RT-AC5300 hastigheter på 2167 Mbps på to 5 GHz-frekvensbånd, i tillegg til 1000 Mbps på 2,4 GHz. Og denne ruteren – og flere av konkurrentenes toppmodeller – støtter i motsetning til Ubiquiti-aksesspunktet også MU-MIMO (Multiple-User Multiple-Input, Multiple-Output) som skal gi bedre ytelse når det er mange samtidige enheter tilkoblet. Om det spiller noen rolle, skal vi komme tilbake til.

Vi sa vi skulle starte enkelt, så det første vi gjorde var å skru av wifi på vår eksisterende Netgear Nighthawk X6-ruter for å gå over til et rent aksesspunkt. Undertegnede har en 300/300 Mbps-linje fra Viken Fiber/Altibox, og har også god erfaring med å bruke ruterfunksjonaliteten i den nyeste hjemmesentralen til Altibox. Men siden den mangler mange av de mer avanserte mulighetene som finnes i Netgear-ruteren, valgte jeg å sette Altibox-hjemmesentralen i bromodus og heller bruke ruterdelen til Nighthawk X6.

Siden undertegnede har kablet nett i hele huset, og all kablingen ender opp i et sikringsskap i en bod, er det der både Altibox-hjemmesentralen og Netgear-ruteren står. Dette er imidlertid langt fra noen ideell plassering (selv om Netgear-ruteren var plassert på veggen på utsiden av sikringsskapet – i motsetning til den trådløse Altibox-hjemmesentralen som installatøren insisterte på å montere inne i sikringsskapet. Ikke rart trådløsdekningen var dårlig!).

Med et aksesspunkt er det lett å få wifi-dekning der det er mest hensiktsmessig – så lenge du har kablet nett til det punktet. Vi fant et Ethernet-uttak i 2. etasje, omtrent midt i huset, og koblet til Ubiquiti-aksesspunktet.

Aksesspunktet har støtte for Power over Ethernet (PoE), og for å få strøm til aksesspunktet bruker du en medfølgende adapter som du plugger i stikkontakten. I den andre enden av aksesspunktet er det to Ethernet-uttak: Det ene kobler du til det kablede nettet ditt, mens det andre går til Ubiquiti-aksesspunktet. Aksesspunktet vil nå få 24 volt levert via Ethernet-kabelen, slik at du slipper å trekke både strøm og Ethernet frem til det. Har du en UniFi-svitsj kobler du bare Ethernet-kabelen direkte til en av PoE-kontaktene i svitsjen, og trenger ikke adapteren. Det er støtte for gigabit via PoE – så du taper altså ikke ytelse ved å gjøre det på denne måten.

Mange nettverksprodukter for bedriftsmarkedet kan være ganske kompliserte å sette opp, i hvert fall hvis du ikke har god kjennskap til nettverksterminologi fra før. UniFi AP-AC Lite var imidlertid ganske greit å sette opp.

Etter at du har koblet til aksesspunktet må du laste ned og installere programvaren UniFi Controller på for Windows, Mac eller Linux. Når denne er startet opp, trykker du en knapp i kontrollerprogrammet for å åpne administrasjonsgrensesnittet i en nettleser. Første gang du gjør dette får du opp en veiviser som tar deg gjennom prosessen med å sette opp et trådløst nettverk. Her er det stort sett bare å følge anvisningene og velge SSID (navn på nettverket) og sikkerhetsnøkkel, samt velge passord til administrasjonsverktøyet.

Siden vi har en ruter med DHCP-server som tildeler IP-adresser, måtte vi koble ut Unifi Controller-programvarens egen DHCP-server.

Selv om administrasjonsgrensesnittet er forholdsvis oversiktlig og enkelt, finner du mange flere avanserte muligheter enn det som er vanlig i forbrukerprodukter. Litt av poenget med en bedriftsløsning som dette er at du enkelt skal kunne legge til enda flere komponenter i nettet ditt – enten det er svitsjer eller aksesspunkter. Og så skal du ha sentral administrasjon av alt sammen.

Trenger du mer enn ett aksesspunkt for å få god dekning, er det bare å koble til dette – så vil aksesspunktet dukke opp i administrasjonsverktøyet. Så må du velge hvilket trådløse nettverk (SSID) aksesspunktet skal tilhøre. I et hjemmemiljø har du antagelig kun ett trådløst nett – men du kan ha mange om du vil. Du kan for eksempel lage et eget trådløst nett til ungene – eller til gjestene – og ha egne regler for dette (for eksempel at nettet skal være tilgjengelig bare til bestemte tider på døgnet, kreve pålogging til gjesteportal, eller lignende). Hvert trådløse nettverk kan være en del av en såkalt WLAN-gruppe, og så definerer du hvilken WLAN-gruppe hvert aksesspunkt skal tilhøre. Hver gruppe kan ha inntil fire SSID-er.

Har du mange aksesspunkter vil de trådløse enhetene i nettet ditt automatisk bytte til det nærmeste. Du kan også velge avanserte ting som lastbalansering – altså hvor mange enheter du maksimalt vil ha per radio.

For hvert aksesspunkt kan du styre ting som hvilken kanal som skal benyttes (auto fungerer vanligvis fint), kanalbredde og sendestyrke. Øker du for eksempel kanalbredden i 5 GHz-båndet fra 40 til 80 MHz bruker aksesspunktet mer av de totale frekvensressursene, og ytelsen øker. Aksesspunktet utfører frekvensanalyse for å finne ut hvilke kanaler som er best å bruke, og sendestyrken kan justeres automatisk slik at det ikke blir for mye overlapp.

Aksesspunktet kan automatisk fordele de trådløse enhetene til 2,4 og 5 GHz-båndene, og du kan velge om 5 GHz skal være foretrukket – eller om aksesspunktet skal forsøke å fordele enhetene mer jevnt.

Du kan sette opp et eget gjestenett, og om du vil definere en egen gjesteportal – altså en nettside de som logger seg på gjestenettet vil få opp (eventuelt med en egen pålogging).

Av andre funksjoner nevner vi at det er støtte for VLAN (802.1q) – altså at du kan segmentere et fysisk nettverk i flere logiske nettverk.

Liker du statistikk, har du mer enn nok av dette i administrasjonsgrensesnittet. Du får full oversikt over alle enheter som er og har vært tilkoblet, og kan se detaljerte trafikkrapporter. Du kan også gå inn på hver enkelt klient for å få statistikk om denne – alt i fra databruk til ned- og opplastingshastigheter, hva slags signalstyrke de ulike enhetene har, tidspunkter klienten har vært tilkoblet, og så videre.

UniFi Controller-programvaren kan om ønskelig kjøre permanent på en PC som står i nettet ditt, slik at du alltid har mulighet til å administrere – og får logget oppetid og annet. Firmwaren i aksesspunktet kan også oppgraderes helt automatisk.

Som nevnt støtter ikke UniFi AP-AC Lite de aller høyeste hastighetene, og med to innebygde antenner mot hele åtte i Asus RT-AC5300 forventer vi ikke like høy ytelse. Men vi forventer god dekning, førsteklasses stabilitet – og ikke minst at det skal være lett å legge til flere aksesspunkter om dekningen ikke skulle være optimal enkelte steder i huset.

For å sammenligne satte vi Netgear Nighthawk X6 i ren aksesspunktmodus og kjørte ytelsestester på flere ulike steder i huset. Målingene ble gjort ved hjelp av testprogrammet LAN Speed Test ved å dele en mappe på en Windows-PC som var tilkoblet ruteren via gigabit Ethernet (altså kablet nett). En bærbar PC ble så koblet til aksesspunktet via 5 GHz-frekvensbåndet, som har høyest ytelse.

NB! Ubiquiti-aksesspunktet ga oss ingen mulighet til å manuelt velge 5 GHz, og der skiftet aksesspunktet automatisk over til 2,4 GHz da vi befant oss på hjemmekontoret. Derfor sank hastigheten ganske mye – men likevel var den god nok til at de fleste vil være fornøyd, og må man velge mellom raskt nett eller en stabil forbindelse er kanskje det siste vanligvis best.

Her er ytelsesmålingene:

Som du ser er Nighthawk X6 vesentlig raskere enn Ubiquiti AP-AC Lite i de aller fleste tilfeller. Merkelig nok er det imidlertid raskere enn X6 når vi befinner oss i etasjen under (1. etasje stue), selv om aksesspunktet er plassert i TV-stuen i 2. etasje. Når vi befinner oss nærme aksesspunktet er X6 raskest, og også når vi befinner oss på kjøkkenet som ligger et stykke fra aksesspunktet (og i etasjen under) er X6 raskest. Vi tror kanskje forklaringen kan være at Ubiquiti-aksesspunktet er laget for å skrus fast i taket, og at det derfor fungerer veldig bra når vi befinner oss rett under det. X6 ser ut til å fungere bra i alle retninger.

Til tross for noe lavere hastighet, var dekningen veldig god i både 1. og 2. etasje i boligen. Og siden vi sto friere til å plassere aksesspunktet et helt annet sted i huset enn der Internett-linjen kommer inn, opplevde vi at dekningen og ytelsen ble bedre i de områdene av huset der det var viktig å bra nett. Som nevnt ble undertegnede tidligere «tvunget» til å ha en trådløs ruter plassert i en bod som ikke var optimalt plassert. Med Ubiquiti-løsningen kunne jeg fortsatt ha en ruter i boden, hvor all kablingen fra hele huset kommer inn, og plassere aksesspunktet der det ga best resultat.

Illustrasjonen til høyre er fra programmet NetSpot, og viser signal-støy-forhold – altså styrken på wifi-signalet sammenlignet med bakgrunnsstøyen – for 1. etasje. Til venstre er Ubiqiti-aksesspunktet med optimal plassering – faktisk i etasjen over, til høyre Netgear-ruteren plassert i boden helt nederst til høyre. Jo varmere farge, jo bedre. Blått er dårlig, grønt er bra, og gult til rødt er veldig bra.

Vi har satt opp aksesspunkt, på neste side skal vi se hvordan det gikk da vi byttet ut Netgear- og Altibox-ruterne med en ruter beregnet på bedrifter »

Det neste vi skulle prøve var å bytte ut ruteren. Som nevnt har undertegnede frem til nå brukt ruterdelen i Netgear Nighthawk X6, og koblet ut ruteren i Altiboxs hjemmesentral (det vil si, satt den i bromodus). Er det egentlig noe å hente på å bruke en ruter beregnet på bedriftsmarkedet hjemme?

Vi kunne valgt en ruter i UniFi-serien for å kunne administrere den fra det samme UniFi Controller-grensesnittet som aksesspunktet, men i stedet hadde vi lyst til å prøve noe helt annet med enda mer avanserte muligheter.

Ubiquiti EdgeRouter Lite koster bare 1100 kroner, og skal ifølge produsenten gi høy ytelse i forhold til prisen. Ifølge Ubiquiti skal den kunne rute opptil 1 million pakker i sekundet, og oppetiden er oppgitt til 99,9 prosent. Den benytter operativsystemet EdgeOS, som har både grafisk brukergrensesnitt og et kommandolinjegrensesnitt.

For å si det med en gang: Har du en kraftig trådløs ruter, enten egen ruter eller en fra bredbåndsleverandøren din, er det neppe noe å hente ytelsesmessig på å skifte til en ruter beregnet på bedrifter. Undertegnede oppnådde rundt 300 Mbps opp og ned og 2-4 millisekunder ping både med Netgear-ruteren og med EdgeRouter Lite – og jeg kan ikke si nettet oppførte seg annerledes på noen måte med den ene eller den andre ruteren.

EdgeRouter Lite har tre RJ45-porter, alle tre gigabit-porter, selvfølgelig. Ruteren finnes for øvrig også i en 5-porters versjon, samt i større utgaver beregnet på rackmontering. 5-portersutgaven har støtte for Power over Ethernet – slik at du kan få strøm levert til aksesspunktene dine fra ruterens RJ45-porter.

Det å sette opp EdgeRouter Lite var langt mer komplisert enn å sette opp en trådløs ruter for forbrukermarkedet. En ruter for forbrukermarkedet har typisk én WAN-port og for eksempel fire LAN-porter, mens EdgeRouter har tre RJ45-porter merket eth0, eth1 og eth2. Dette er gigabit Ethernet-porter. En hvilken som helst av disse portene kan være WAN-porten, altså den porten som gir deg nett fra Internett-leverandøren din. Dette må du sette opp i ruterens grensesnitt – her er det ikke bare å plugge i kabelen og forvente at alt skal virke.

I tillegg er det en fjerde RJ45-kontakt merket Console. Dette er en serieport for kommandolinjegrensesnitt, og strengt tatt noe de fleste ikke har bruk for – i hvert fall ikke hjemme. Dette får du tilgang til uansett fra en nettleser.

Første gang du skal sette opp ruteren, må du koble den direkte til en PC med en Ethernet-kabel til eth0-porten. Så må du sette en fast IP på PC-en din – og IP-adressen må være i det samme subnettet som ruteren er satt opp til som standard. I EdgeRouter Lite sitt tilfelle må IP-adressen til PC-en din være 192.168.1.x – for eksempel 192.168.1.100.

Når dette er gjort taster du inn 192.168.1.1 i nettleseren din for å komme til brukergrensesnittet til ruteren.

Etter at vi hadde logget oss på ruteren ble vi sittende og stirre litt forskremt inn i skjermen en stund – her var det nemlig ikke så mye som en eneste veiviser å oppdrive. Det var åpenbart forventet at vi skulle sette opp rutingregler (for å rute IP-pakkene fra lokalnettet ut i den store verden, via de portene i ruteren vi velger), DHCP-server (for å tildele IP-adresser), NAT (for å kunne bruke lokale IP-adresser, skjult for resten av verden), samt sette opp brannmurregler, UPnP og masse annet.

Her starter du virkelig med blanke ark!

En sjekk i brukermanualen til EdgeOS viste imidlertid at EdgeOS faktisk har veivisere som hjelper til med å få satt opp ruteren med innstillinger som passer for et standard kontor- eller hjemmekontormiljø. Problemet var bare at veiviseren ikke fantes i den versjonen av EdgeOS som lå på vår testruter.

Løsningen var selvfølgelig å laste ned den nyeste firmwaren fra Ubiquitis nettsider og oppgradere. Siden vi naturlig nok ikke var på nett (fast IP-adresse på PC-en tilkoblet en ruter som ikke var satt opp), ble løsningen å laste ned til en USB-minnepinne på en annen PC.

Så snart ruteren var oppgradert var resten ganske grei skuring. Under fanen Wizards er det to ulike veivisere: WAN+2LAN og WAN+2LAN2. Den første er den mest grunnleggende, og krever at du resetter ruteren til fabrikkinnstillinger før du begynner. Den andre veiviseren lar deg også endre subnett, samt bridge to av LAN-grensesnittene (for eksempel eth0 og eth1). Hvis du ikke aner hva vi snakker om, velg den første veiviseren.

Når du har startet WAN+2LAN-veiviseren er det bare å følge trinnene på skjermen. Med denne veiviseren er det eth1-porten (den midterste) som blir forbindelsen din ut i verden, og som skal kobles til ruteren/modemet fra bredbåndsleverandøren din (den må være satt i bromodus). Normalt velger du DHCP som tilkoblingstype. Kryss også av at du vil aktivere standard brannmurregler, og at du vil ha DHCP på lokalnettet ditt (som blir eth0-porten). Om du vil ha to lokalnett kan du konfigurere eth2 til dette. I skjermbildet over har vi gjort nettopp dette, og har en egen IP-range på eth2.

EdgeOS har mange flere muligheter enn du normalt finner i grensesnittet til forbrukerprodukter. Undertegnede hadde stort sett bruk for å kunne gi enkelte enheter i nettet faste IP-adresser, samt å videresende trafikk til bestemte porter (på grunn av servere og tjenester i nettet som skal være tilgjengelig utenfra). Alle enheter i nettet har en såkalt MAC-adresse, og det du må gjøre for at DHCP-serveren alltid skal gi samme IP-adresse til en bestemt enhet er å definere dette i DHCP-oppsettet til ruteren.

En ting som var fraværende i det grafiske brukergrensesnittet, var støtte for IPv6. Det var noe ikke undertegnede hadde behov for, men som var viktig for sønnen i huset – som på eget initiativ fant ut at man faktisk måtte ty til kommandolinjegrensesnittet for å sette opp dette. Grensesnittet har har visse likheter med Cisco IOS, for de som kjenner det. Men for å få til IPv6-støtte uten å risikere å rote til ting, bør man ha godt over gjennomsnittet kjennskap til administrasjon av nettverk. Vi regner med dette blir implementert på en enklere måte i det grafiske grensesnittet etter hvert.

Når alt er satt opp er det på tide å restarte ruteren, koble fra PC-en din og endre IP-adresseinnstillingene på PC-en fra statisk IP-adresse til DHCP. Så kobler du eth1-porten til ruteren/modemet fra bredbåndsleverandøren din.

Du har nå kun en Ethernet-port til lokalnettet ditt – og det er i de fleste tilfeller altfor lite. Du kan selvfølgelig koble et aksesspunkt direkte til denne porten, og kjøre alt på trådløst – men antagelig vil du ønske å ha en del utstyr koblet til med kabel også.

Da trenger du en svitsj. En svitsj koster ikke mange hundrelappene, og du kan godt bruke en rimelig gigabitsvitsj for forbrukermarkedet. Vil du ha avanserte administrasjonsmuligheter kan du selvfølgelig gå for bedriftsutstyr her også, men dette er ikke like viktig med en svitsj. Her snakker vi tross alt om ganske enkle saker og sjelden noe som skaper mye problemer i nettet ditt.

Vi brukte en rimelig 8-porters Netgear-svitsj plassert ved siden av EdgeRouter-ruteren. Så forgrenet nettet seg fra svitsjen ut til de viktigste rommene i huset. I ett av rommene (TV-stuen) hadde vi behov for mange kablede punkter til spillkonsoller, server, TV, hjemmekino, og så videre, så der installerte vi ytterligere en 8-porters svitsj. Til denne koblet vi også Ubiquiti-aksesspunktet vi skrev om på forrige side.

Det å sette opp en nettverksløsning for bedrifter hjemme er kanskje ikke for alle. Det krever litt over gjennomsnittet kjennskap til nettverk. Vet du ikke forskjellen på en ruter og en svitsj, og begreper som DHCP og DNS er helt ukjent for deg, da bør du kanskje styre unna.

Likevel: Det å sette opp et UniFi-aksesspunkt var ikke voldsomt komplisert. Og når det først er satt opp, trenger du antagelig aldri mer å tenke på det. Undertegnede har brukt Ubiquiti-løsningen et par uker, og det har vært dønn stabilt.

Vår anbefaling er å i første omgang vurdere å sette opp aksesspunkter hvis du sliter med trådløsdekningen i boligen din, og fortsette å bruker den gamle ruteren din. Men vil du virkelig leke deg og få skikkelig følelsen av å være din egen IT-sjef, da er det ingen tvil om at det er moro å også ha sin egen proff-ruter hjemme.

Dårlig wifi-dekning? Slik får du bra nett overalt i hjemmet ditt »

Les også

Snart kan du lage mesh-nettverk med helt vanlige Asus-rutere

HomeNet slipper fiberen «fri»

Derfor bør du aktivere gjestenett hjemme

Netgear Nighthawk X8 (R8500)

Dette bør du vite om den nyeste generasjonen trådløse nett

4G på t-banen er ferdig utbygget

Ustabilt nett – slik setter du ruteren i bromodus

Asus RT-AC5300

Fiks nettet hjemme

Netgear Nighthawk X6 (R8000)