Smartmobil for smarte brukere

Denne Android-mobilen kan du kjøpe uten å havne i luksusfellen.

Espen Irwing Swang

Publisert 5. desember 2012

Design, skjerm og menyer

Form: Trykkskjerm og fulltastatur
Størrelse: 11,85 x 6,23 x 0,93 cm
Vekt: 114 gram
Skjerm: LCD, 4 tommer, 480 x 800 piksler, kapasitiv, ripesikker
Snarveistaster: Volum opp og ned, hjem, tilbake, applikasjonsveksler, av/på/skjermlås.
Inn-/utganger: Micro-USB, 3,5 mm minijack.
Minnekortplass: Ja
Menysystem: Android OS 4.0 med Sense 4.0
Pris: Fra ca 2500 kroner

God skjerm

God byggekvalitet

Gripesikker overflate

Gode menyer

Litt kjedelig design, særlig på den sorte modellen.

Suger til seg fingermerker.

HTC hadde suksess med sine første Desire-modeller, som var flaggskip-modeller med egenskaper som gjorde dem til noen av de mest ettertraktede blant sine samtidige. Desire X er unektelig en bedre mobil enn noen tidligere Desire-modell, men alt er relativt – i dagens marked havner den i den store pølen av mellomklasse-smartmobiler med Android. Da blir det vanskeligere å skille seg ut.

Vi snakker med andre ord ikke om et flaggskip med superskjerm og lynraske menyer. Dette er en mobiltelefon folk flest skal ha råd til, og det betyr rimeligere komponenter.

Det fine med dagens situasjon, er at du streng tatt ikke trenger noen kraftigere maskinvare enn dette for å ha fullt utbytte av telefonen din. Det du forsaker ved å velge en mellomklassemobil, er noe på skjermoppløsning, litt på hastighet i menyene, og noe på spesielle funksjoner som skjermduplisering via medielink.

HTC Desire X har heller ikke rekordmange megapiksler i kameraet, NFC-brikke eller egen HDMI-utgang. Spørsmålet du må stille deg er om du trenger noen av disse spesialfunksjonene. Er svaret nei, kan du få en svært god mobiltelefon for en rimelig penge ved å velge HTC Desire X.

Designen på denne telefonen skiller seg ikke ut på noen måte. Den har en ramme i metall, og et chassis i plast. Du får to ulike alternativer, hvitt og sort. På den sorte modellen er metallrammen også sort, så det ser ut som om hele telefonen er av plast. På den hvite modellen er rammen aluminiumsfarget.

Telefonen har runde hjørner og er svakt buet i bunnen, Rundt kameraet på baksiden er det lagt til et avlangt felt, der overflaten er rillet sirkulært ut fra lysåpningen. Siden resten av baksiden er matt (sort modell), skaper dette feltet en viss identitet for Desire X. På den hvite utgaven er feltet metallfarget med en blå ramme. Det gir at atskillig sterkere uttrykk enn på vår testmodell, der alt bare er sort.

Det kan se ut som om det er en unibody-mobil (frest eller støpt i et stykke), men skinnet bedrar. Plastdekselet på baksiden kan plukkes av, og da kommer du også til SIM-kort, MicroSD-kort og batteri.

Overflaten på den sorte modellen gir god friksjon og sikkert grep. Men er du fet på fingrene vil den også suge til seg fingermerker. Det er heldigvis lett å tørke bort slike fettflekker på Desire X.

Skjermen på telefonen er 4 tommer diagonalt, og kommer som på andre Android-mobiler i 9:16-format. Oppløsningen er på 480 x 800 punkter, og du skal være passe snobbete for å hevde at dette ikke er tilstrekkelig på en mobiltelefon med 4-tommer skjerm (233 PPI).

Skjermen er av typen Super LCD. Den har god innsynsvinkel, og fremstår som skarp og klar. Fargemetningen er ganske høy, men ved å velge alternative bakgrunnsbilder til den nokså skarpe oransje-gule standardbakgrunnen, så kan du dempe det noe glorete inntrykket betraktelig.

Skjermen er i alle fall ikke dårligere enn snittet i direkte sollys.

Menyene på HTC Desire X er HTC Sense. Dette er ofte omtalt som et skall, ettersom det ligger utenpå Googles Android, og fungerer som et eget grensesnitt som HTC har utviklet. Ved første øyekast ser startskjermen ut som den har gjort på HTC siden den store klokka ble innført i 2008. Heldigvis er det lite annet ved dagens modell som minner om Windows 6.0-mobilene fra den gang.

Menyene på HTC Desire X er Sense 4.0, lik de du finner på toppmodellen HTC One X+. Du har riktig nok ikke like mange startskjermer du kan putte smarte programmer på (fem her mot sju på One X+), og du kan gjøre de samme tilpasningene. Skjermtastaturet er også det samme.

Menyene er raske og gode, men applikasjoner trenger litt mer tid på å starte enn på toppmodellen, som har mer datakraft.

Under skjermen har du tre berøringsfelter. Det første er merket med en pil som peker mot venstre. Berører du denne kommer du ett steg tilbake i menyen du navigerer i, eller du blar deg en side tilbake i nettleseren.

Tasten i midten er merket med et hus, og sender deg direkte til hovedstartpanelet. Er du på ett av startpanelene allerede, så vil denne tasten åpne en oversikt over alle de sju startpanelene. Du kan også komme til denne oversikten ved å knipe på skjermbildet når startpanelet vises.

Det tredje feltet under skjermen åpner en oversikt over alle applikasjoner som er startet opp. Disse vises som bilder du kan bla i ved å sveipe med fingeren. Det hele er svært lekkert gjennomført.

Når telefonen er låst ligger det fire ikoner på skjermen. Under disse ligger en ring som du trekker opp på skjermen for å låse opp telefonen. Men om du i stedet velger å trekke ett av ikonene ned på ringen, så går du direkte til denne funksjonen.

Samme hvilket startpanel du bruker, så ligger de samme fem ikonene nede på skjermen. Dette er snarveier til telefonfunksjonen, e-post, program-menyer, meldinger og kamera. Du kan selv bytte ut fire av de fem ikonene. Den som ligger i midten og åpner oversikten over alle applikasjoner du har på telefonen, kan du naturlig nok ikke bytte ut.

Teknologi og funksjoner:

Mobilnett: GSM 850/900/1800/1900 MHz, HSPA 850/900/1900/2100 MHz
Internetthastighet: UMTS (3G), HSDPA 7,2 Mbps, GPRS / EDGE
Trådløs overføring: Bluetooth 4.0 + A2DP + EDR
Henting av e-post: POP3, IMAP4, Exchange, Gmail
Maskinvare: Dual core 1,0 GHz Qualcomm MSM8225 Snapdragon, Adreno 203, 768 Mb RAM
Lagringsplass: 4 GB
Minnekort: Ja, opp til 32 GB
Nettleser: WebKit
E-postleser: HTML-støtte direkte, POP3, IMAP4, SMTP, Exchange
Nyttefunksjoner: Stoppeklokke, Verdensur, Energisparing, Office-støtte, nettleser, Talenotater, Google Maps, bilpanel, lykt, PDF-visning, Locations, offline-navigasjon.
Synkronisering: Exchange Activesync, Google, Facebook, Aksjer, Dropbox, Evernote, Flickr, HTC-konto, Skydrive og værvarsel

God på e-post og kontorapplikasjoner

Offline-navigasjon

Svak prosessor

Ingen NFC-støtte

Det er ikke bare i volum at HTC Desire X er mindre enn HTC One X+. Størrelsesforholdet avspeiler seg også i ytelsen. i AnTuTu v3.0.2 ender måleresultatet på 6193-poeng (Antutu v3.0.2). I samme test oppnår One X+ 16170 poeng. Desire X matcher likevel den for lengst utgåtte modellen Samsung Galaxy S (4228), men kommer et stykke bak den aldrende LG 2X (6479).

I testen Geekbench 2 fikk vi 673 poeng, mens vi i Quadrant målte 2770. Det er særlig på prosessorkraft og 3D-grafikk at Desire X scorer lavt. De svake resultatene er ikke bare et fenomen i ytelsestester, men gjør seg også gjeldende ved praktisk bruk. Menyene henger litt, og flere apper tar lang tid å starte. Særlig får du problemer med grafikktunge spill. Spillet GTA III kan både kjøpes og installeres, men når vi starter det går skjermen i sort, og ingen ting skjer. Vi kommer ikke en gang frem til punktet der del to av nedlastningen tar til.

Et enklere spill som Subway Surfer spiller like godt på Desire X som på dyrere telefoner.

Nettilkoblingene i telefonen lar deg surfe på trådløst nett, så vel som via 3G. Men hastigheten i 3G-nettene er ikke tilpasset de nye og raskere standardene. Høyeste teoretiske hastighet er 7,2 Mbps, noe som i praksis gjerne betyr 2-3 Mbps. De fleste mobiltelefoner på markedet klarer det dobbelte, mens toppmodellene gjerne har teoretisk hastighet på 42,2 Mbps.

Dette betyr at du vil bruke lenger tid på å laste ned en musikkfil eller et bilde fra lagringsplassen din på Dropbox (25 GB følger med telefonen) enn det venner med heftigere mobiltelfoner gjør. Å synkronisere spillelister på Spotify eller Wimp (gjøre musikken tilgjengelig i offline-modus) vil også ta så lang tid at det er bedre å vente med jobben til du finner et trådløst nettverk. Det kan uansett være lurt. Nedlastning av lange spillelister kan lett sprenge datakvoten på mobilabonnementet, med det resultat at operatøren din struper hastigheten for resten av måneden.

Selv om maskinvaren i HTC Desire X setter noen begrensninger, så er det slett ikke sikkert at du vil oppleve det som plagsomt. Spiller du ikke avanserte og grafikktunge dataspill på mobilen, så vil du klare deg med kraften i Desire X. Den har tross alt en tokjerneprosessor som jobber på 1 GHz, og Android-versjon 4.0 (Ice Cream Sandwich).

En annen ting vi liker er at telefonen støtter minnekort. Det gjør at vi kan se litt mellom fingrene med at den bare har 4 GB internt minne. At du får med 25 GB minne på Dropbox er også bra, men husk at kontoen bare er gratis i to år. Minne på skytjenester har den fordelen at du ikke mister data om telefonen går tapt, og at du kan dele minnet på flere enheter. Ulempen er at det koster penger å bruke mobildata, så om du er på et stramt budsjett med et billig abonnement, kan dette bli en ekstrautgift du ikke ønsker. Alternativt har du et minne du bare kan nå når du er i et trådløst nett (Wi-Fi).

De mer avanserte funksjonene, som LTE (4G) og NFC, mangler på Desire X. Dette er nye funksjoner som vi alle har måttet klare oss uten til nå, men som noen nok vil ønske å ha på sin neste telefon. LTE gir raskere mobilt Internett, mens NFC er radioteknologien som blant annet brukes i nøkkelkort og betalingsterminaler. NFC kan også brukes for å sette opp forbindelse mellom mobiltelefonen og trådløst tilbehør, eller for å initiere utveksling av data mellom telefoner.

HTC Desire X har Bluetoth 4.0, men vær oppmerksom på at det ikke automatisk betyr at du kan bruke alt av Bluetooth-tilbehør til den. Mye av BT 4.0-tilbehøret krever BLE-støtte som ikke er implementert i Android 4.0.

Etter å ha brukt spalteplass på å påpeke hva du ikke finner på HTC Desire X, kan det være på sin plass å minne om hva du faktisk får. HTC Desire X har nemlig mange nyttige funksjoner.

En av disse er Locations, som er HTCs navigasjonsløsning. Locations gjør at du kan laste ned kart og navigere også når du er offline. Dermed kan du navigere også i utlandet, uten å få skyhøye regninger på dataroaming (bruk av datatjenester i fremmede mobilnett).

For å få tjenesten til å fungere må du ha minnekort i telefonen. Det fulgte ikke med til vår testeksemplar, men slike kort koster ikke mange kroner. Husk at du ikke må la deg friste til å kjøpe de aller største kortene (64 GB). HTC Desire X støtter kort opp til 32 GB.

En annen sak er at tjenesten bare er gratis den første måneden. Deretter betaler du 84 kroner måneden eller 349 kroner årlig for å navigere i Europa. Livstidslisens koster 455 kroner. Tilsvarende priser for Skandinavia er 42, 175 og 266 kroner, mens Nord-Amerika er litt billigere enn Europa. Her koster det 70, 280 og 349 kroner for måneds- års-, og livstidsabonnement.

Vanlig navigasjon med Google Maps er gratis, med unntak av det du må betale for databruk på abonnementet ditt.

Andre funksjoner vi liker på HTC er bilinnstillingene, der du får et enkelt grensesnitt for bruk av telefonen i bil. Her er det store knapper for betjening av musikk, navigasjon, telefon og radio. I tillegg vises en tydelig klokke med værsymbol og temperaturutsikter.
Ved å trekke skjermbildet til siden får du opp enkeltsider for hver av de fire funksjonene.

E-postleseren fungerer bra, og du kan sette opp flere kontoer. Det samme gjelder for kalenderen, som kan vise ulike kalendere med ulike fargekoder. På den måten kan du ha mange kalendere oppe samtidig, uten å gå surr i hva som er jobb, privat, timelister eller hva du måtte ha kalendere til.

Andre nyttefunksjoner er nyhetsleser, chat, taleopptak, klokke, lykt og nettlesere (både Chrome og den vanlige Android-appen med Flash-støtte). Her er også Rescue, som gjør det mulig for en tekniker å feilsøke telefonen over nettet. Det sier seg selv at det krever at feilen ikke er alt for alvorlig, for da får du ikke kjørt programmet. Du må også godkjenne at teknikeren går inn på telefonen din.

Her er også Wi-Fi hotspot, som gjør at du kan dele internettforbindelsen din (3G) med andre ved å gjøre telefonen din til et trådløst modem, og kontor-appen Polaris Office. Dette er en fullverdig kontor-app der du kan lese, redigere eller opprette Word-, Powerpoint- og Excel-filer. Tjenesten lagrer filene lokalt, eller på skytjenestene Dropbox eller Skydrive.

Vi synes nok skjermen er i minste laget for redigering av dokumenter, og skjermtastaturet innbyr heller ikke til de store skrivejobbene. Du kan selvsagt velge å bruke eksternt tastatur (Bluetooth), men noe alternativ til nettbrett er Desire X uansett ikke.

Batterikapasiteten på Desire X er nokså ordinær. Bruker du den mye må den lades hver kveld, eller kanskje til og med oftere, om du for eksempel bruker GPS på byvandring eller skitur. Bruker du telefonen lite kan batteriet vare et par dager.

Multimedia:

Mediefunksjoner:Tilfeldig avspilling, gjentagelse, spillelister, Beats lydforbedring.
Medieformater:MP3, eAAC+, WAV, MP4, Mpeg4
FM-Radio: Ja, RDS
Trådløs stereo (A2DP): Ja
Medieutganger: 3,5 mm minijack
Spill og underholdning: YouTube, Internettradio, Teeter.
Kameraoppløsning: 5 megapiksler, bakbelyst brikke
Autofokus:Ja
Zoom:Ja, digital
Blits eller fotolys:Ja, LED-lampe
Videopptak: HD (480p)
Annet: Bilde under filming

God lyd

Tar gode stillbilder, også i svakt lys

Lynrask på foto

Seriefotofunksjon

Ørepluggene som følger med er dårlige

Dårlig formatstøtte for video

Suselyd i headsett

Funksjonsfattig musikkspiller

HTC Desire X har en egenskap som skiller den fra flertallet av telefoner i mellomklassen. HTC har valgt å bruke lydbrikken fra Beats i telefonen. Det gir et rikere lydbilde når du bruker tilpassede hodetelefoner fra Beats. Men hodetelefonen må du kjøpe utenom, for de følger ikke med. Dessverre må du belage deg på at de koster omtrent like mye som telefonen gjør, litt avhengig av hvilken modell du velger.

Men også uten Beats-headsett vil telefonen spille brukbart. Ulempen er at det er sus i headsettet når du ikke spiller, og det er rimelig irriterende. Susingen kommer med det samme du starter musikkspilleren, og den blir ikke borte selv om du skrur volumet til null. Det dreier seg med andre ord om støy på lydutgangen. Stopper du musikken fortsetter det å suse i ca 5 sekunder før det blir stille. Det spiller ingen rolle om Beats-funksjonen er aktivert eller ikke.

Musikkspilleren er ellers temmelig enkelt lagt opp. Du kan skru Beats-funksjonen av eller på, og du kan søke etter musikk du har på telefonen. Du kan lage spillelister og laste ned albumbilder. Noen fancy tilleggsfunksjoner finner du ikke.

Susingen kommer også når du bruker apper som spiller musikk, for eksempel Spotify eller Wimp. Heller ikke filmer kan spilles uten den ulykksalige susingen. Det hjelper ikke å bytte headsett eller øreplugger. Selv med Beats egne headsett får du sus i ørene.

Når vi er inne på temaet film – vi har ikke før testet en android-telefon som har så dårlig formatstøtte som Desire X. Av de ni testfilene vi kjører på mobilene vi tester, var det bare en som lot seg spille av på Desire X. Det var en m4v-fil med 640 x 360 punkter (mp4).

Men du kan laste ned alternative video-apper med bredere formatstøtte. Du kan også se film fra Netflix, NRK eller TV2 Sumo. Netflix og Sumo krever apper, mens NRK spiller fint i den innebygde nettleseren.

Kameraet tar bilder med 5 megapiksler oppløsning. Bildekvaliteten blir tålelig bra, og kameraet er raskt klar for bruk. Det har også funksjonen som lar deg filme og ta bilder samtidig.

En egen tast lar deg veksle mellom mange ulike effekter. Blant annet kan du velge filtre som forvrenger bildet, legger på ramme eller får det til å se gammelt ut.

Lysfølsomheten er god, og bilderesultatet blir ikke så verst. Du kan også knipse bilder i hurtigserie ved å holde utløsertasten inne. Det fungerer ikke om du vil ha filter på bildene.

Nederst på denne siden kan du se noen bilder vi har tatt med telefonen.

Mobiltelefonen er heller ingen racer på videoopptak. Oppløsningen her er på fattige 480p. Det er greit om du skal se film på mobilen, men blir for lite for fullskjermsvisning på PC.

Under testing av ytelse var vi også inne på spill. Her kunne vi konkludere med at Desire X ikke er istand til å kjøre de tyngste spillene. Til det er både prosessor og grafikkbrikke underdimensjonert. Vanlige spill med litt enklere grafikk kjører imidlertid helt utmerket. Det er bare ett spill på telefonen når du kjøper den, Teeter. Dette er et spill der du skal manøvrere en kule over et brett med huller i ved hjelp av bevegelser på telefonen. Vi merker oss at sensorene som registrerer bevegelse er presise nok, men at spillet eller fenger oss lite.

Mobiltelefonen er blitt vår fremste møteplass, og appene for Facebook og andre sosiale medier fungerer bra på telefonen. Du kan enkelt dele bilder eller andre filer, og du kan følge med på venners statusoppdateringer på en ryddig og grei måte. Om du i tillegg finner ut at du vil sende meldinger eller chatte, så kan dette gjøres via apper som sparer deg for kostbare SMS-er.

Skulle du finne ut at du faktisk vil ringe med telefonen, så går det greit det også. Her er lydkvaliteten grei i begge ender av samtalen, og kontaktlisten er rask å slå opp i. Du kan også ringe en kontakt ved å taste navnet på vedkommende, forutsatt at kontakten finnes i adresseboka på Desire X .

Konklusjon

God skjerm

Rimelig

Brukervennlig

Bra stillbildekamera

Svak på video

Susing i hodesett

Ganske svak maskinvare

HTC Desire X er en rimelig mellomklassemobil. Den gir deg det du betaler for, og knappest det. Husker du Desire-modellene fra Desires storhetstid, så er det ikke til å komme utenom at Desire X ikke helt lever opp til navnet.

Skjermen er på 4 tommer, og har god oppløsning i forhold til størrelsen. Den ser skarp og klar ut, og er også brukbar utendørs. Telefonen har en prosessor med to kjerner, og kjører Android Ice Cream Sandwich (v4.0) på 1 GHz. Sammen med en litt svak grafikkbrikke blir resultatet en mobiltelefon som fungerer greit til de fleste bruksområder, men som kommer til kort når den møter tøffere oppgaver.

Designen er enkel og grei, med sort eller hvitt chassis i plast. Det kan se ut som om det er en unibody-mobil (frest eller støpt i et stykke), men skinnet bedrar. Plastdekselet på baksiden kan plukkes av, og da kommer du også til SIM-kort, MicroSD-kort og batteri.

HTC Desire X er enkel å bruke, og har et brukergrensesnitt som er lett å tilpasse. Du har fem startskjermer du kan legge forskjellige snarveier og såkalte Widgets på. En Widget er en enklere utgave av et program, og ligger på skjermen med kortversjonen av informasjonen i appen den hører til.

Telefonen har helt ordinær batterikapasitet, som for smartmobiler betyr en dags aktiv bruk, eller to dager med lite bruk. Men her er variablene store. Du kan klare å tømme telefonen for strøm i løpet av noen timer, og de ekstra forsiktige kan sikkert gå i både tre og fire døgn uten ladning. Spørsmålet er hvor flink du er til å skru av funksjoner du ikke bruker.

Teknologisk er ikke Desire X noe å skrive hjem om. Den har 3G, men ikke støtte for de raskeste 3G-standardene. Ikke de nest raskeste heller for den sakens skyld. Men den har 3G, og du kan laste ned apper, musikk og film i mobilnettet dersom du ønsker det. Streaming går greit, men å laste ned store filer i sin helhet er en tidkrevende prosess.

Telefonen har sin egen navigasjonsløsning i tillegg til Google Maps. HTCs løsning heter Places, og fungerer bra. Fordelen er at den kan brukes offline, noe som betyr at du kan laste ned kartene på trådløst nett hjemme før du drar på tur. Da slipper du å bruke mobildata i utlandet, slik du må med Google Maps. Til gjengjeld må du kjøpe lisens for å få programmet til å virke ut over prøvetiden på 30 dager

Desire X har ikke ny og fancy teknologi, som NFC eller 4G (LTE). Den har faktisk ikke ny og fancy noe som helst, selv om HTC har gitt den Beats-logo og lydbrikke fra Beats.

Desire X spiller musikken på en utmerket måte, og du kan også spille svært høyt. Men spiller du ikke høyt, vil du høre at telefonen suser stygt når spilleren er aktiv, også når du stopper musikken. Det vil forhåpentlig bli løst med en software-oppdatering.

Videospilleren vekker ingen entusiasme hos oss. Formatstøtten er slett ikke god, og noe av det første du som er filminteressert bør gjøre, er å laste ned en annen spiller.

Kameraet på HTC Desire X tar bilder med 5 megapiksler oppløsning. Det er ikke den høyeste oppløsningen et mobilkamera kan gi, men kameraet er likevel et lyspunkt på en ellers nokså kjedelig mobiltelefon.

Til tross for mange gode funksjoner, som Office-pakke, gode nettlesere, DLNA og Hotspot-funksjon, er HTC Desire en middelmådighet. Du vil få mer mobil for pengene om du velger Sony Xperia Ion, eller Huawei Ascend P1.

Sony Xperia Ion er vanntett og har bedre skjerm, i tillegg til at den er raskere. Huawei Ascend P1 er billigere enn Desire X, men har større og bedre skjerm. Den har også bedre funksjoner enn Desire X, blant annet når det gjelder nettverksstøtte og avspilling av film.

Les også

HTC lanserer portabel subwoofer

HTC lover flere Windows-mobiler i 2013

HTC Desire C

HTC Windows Phone 8S

ZTE Grand X IN

Samsung Galaxy W

LG Optimus Me P350