Internetts frihet reddet med én stemme
Amerikansk vedtak åpner for strenge reguleringer av Internett-leverandørene.
(Oppdatering: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i Norge har nå kommentert saken.)
Etter en lang opptakt og masse debatt har det amerikanske reguleringsbyrået Federal Communication Commission (FCC) nå endelig fattet et formelt vedtak i den hete nettnøytralitetsdebatten. Det kan blant andre The Verge og AP fortelle oss. Det historiske vedtaket endte i favør tilhengerne av nettnøytralitet.
Det vedtaket innebærer er at amerikanske Internett-leverandører nå underlegges strenge reguleringer som blant annet forbyr betalt prioritering, blokkering av nettsider og struping av båndbredden til Internett-tjenester.
Innfrir kravene fra Netflix, Google og andre
Mer konkret betyr vedtaket at Internett-leverandørene er underlagt en bestemt del av kommunikasjonslovverket som heter «Title II», som blant annet pålegger dem en «rimelig og rettferdig» praksis som skal virke i «allmennhetens interesse». Dette er det samme lovverket som blant annet telefoni er underlagt, og åpner altså for at myndighetene kan regulere bransjen basert på hva de oppfatter som rimelig og rettferdig.
En rekke innholdsleverandører har tidligere tatt til orde for strengere reguleringer av Internett-leverandører, blant andre Facebook, Google og Netflix, som særlig har kritisert såkalt betalt prioritering. Dette er en praksis som går ut på at Internett-leverandører kan kreve ekstra betaling fra bestemte innholdstilbydere for å allokere tilstrekkelig båndbredde til tilbydernes tjenester.
Denne kritikken kom på bakgrunn av at FCC tidligere fattet et midlertidig vedtak som langt på vei favoriserte Internett-leverandørene. Saken vekket deretter et stort engasjement blant publikum, og også den amerikanske presidenten Barack Obama kastet seg senere på banen og tok til orde for strengere reguleringer. Det ferske vedtaket tyder altså på at FCC i stor grad har latt seg påvirke av innspillene og snudd i saken.
Sterk uenighet
FCCs vedtak var på ingen måte enstemmig, med 3 mot 2 stemmer. Formannen i organet, Tom Wheeler, har flere ganger profilert seg som en sterk tilhenger av de nye reguleringene. På den andre siden sitter imidlertid Michael O’Rielly og Ajit Pai, som blant annet har pekt på at de strenge reguleringene kan legge en demper på investeringsviljen hos Internett-leverandørene.
Dette er noe vi allerede har sett tendenser til. I november i fjor kunne vi melde at den store amerikanske nettleverandøren AT&T antydet at de kunne komme til å stanse ytterligere investeringer inntil videre etter at Obama holdt sin flammende nettnøytralitetstale. Også flere andre nettilbydere har tidligere kritisert endringene.
Et medlem av det amerikanske senatet, John Thune, har ifølge AP i tillegg uttalt at vedtaket har påført Internett stor skade og usikkerhet som bare kan rettes opp igjen av kongressen. FCC-vedtaket er ventet å føre til flere store søksmål fra Internett-leverandørenes side, som det potensielt kan ta årevis å komme i havn med. Enn så lenge er vedtaket imidlertid et faktum, og endringene vil trolig tre i kraft i løpet av noen måneder.
Norske myndigheter stiller seg bak
I Norge er det Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som tilsvarer det amerikanske byrået FCC. Nkom stiller seg uforbeholdent bak det nye vedtaket om strengere reguleringer av Internett-leverandørene.
– Vi synes det er bra at amerikanske myndigheter slår fast at nettnøytraliteten skal sikres, slik at brukerne i neste instans sikres frihet på Internett. Det er et grunnleggende prinsipp at den enkelte leverandør ikke får være redaktør på vegne av brukeren. Dette er viktig både for rettigheter i daglivet på Internett, og ikke minst for et demokratisk samfunn, sier direktør i Nkom Torstein Olsen til Tek.no.
Olsen legger til at også såkalt «Zero rating» er noe som både Norge og andre europeiske land anser som brudd på nettnøytraliteten. Dette betyr at alle innholdsleverandører skal behandles likt, og at ikke noen (for eksempel spesielt ressurssterke aktører) skal kunne unnta sitt innhold fra datakvoten, selv om dette ved første øyekast kan se tilforlatelig ut for brukeren.
Hvorfor sier de at Internett er reddet?
Vi har snakket med en spesialist på nettnøytralitet »
