Hvorfor sier de at Internett er reddet?
Vi har snakket med en spesialist på nettnøytralitet.
I går stemte FCC over styreleder Tom Wheelers forslag som har til hensikt å sikre et åpent og nøytralt Internett ved lov. FCC står for Federal Communication Commission, og er kort fortalt USAs versjon av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom, tidligere Post- og teletilsynet). Forslaget gikk akkurat gjennom med 3 mot 2 stemmer, noe som vil forby betalt prioritering, blokkering av nettsteder- og struping av hastigheten fra innholdsleverandører med lovlig innhold.
Forslaget alene ble godt mottatt av mange nettnøytralitetsforkjempere i USA, og fikk redaktøren for det amerikanske nettstedet The Verge til å skrive en kommentar under tittelen «We won the Internet back».
Les mer om dette her: Internetts frihet reddet med én stemme »
Så kan vi jo spørre oss selv her på den andre siden av Atlanterhavet, hva har dette med oss å gjøre? Hva er den store greia? Skal liksom Internett bli mer åpent av at myndighetene regulerer det?
Og ikke minst:
Hva er nettnøytralitet?
De mest ekstreme mener at et nøytralt Internett skal være et helt åpent Internett, der ingenting er blokkert eller sperret, og ikke noe innhold er ulovlig. En slik tilnærming innebærer ikke nødvendigvis at det er fritt fram for hva som helst, men i det minste at ingen skal nektes tilgang til noe, selv om det var ulovlig å legge det ut. «Arrester mannen men ikke blokker nettsiden», på en måte.
Men denne «gruppen», i den grad det kan kalles det, er ikke de som er sterkest i det offentlige ordskiftet. Like greit vil mange si, for de færreste av oss har problemer med at nettsider med barnepornografi, bestillingstorpedoer og ren svindel blir blokkert av myndighetene. Så hva handler det om for resten av oss?
Var du med da Tek.no dykket ned i den mørke delen av Internett? Der fant vi ting som fikk oss til å grøsse »
Det virker som de fleste er enige om at nettnøytralitet går ut på at bredbåndsleverandøren din ikke skal kunne påvirke din bruk av Internett gjennom å diskriminere innholdsleverandører. Det betyr at du som Internettbruker skal kunne bruke hvilke apper du vil, hvilke programmer du vil og hvilke tjenester du vil, i den hastigheten du har betalt for.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) presiserer på sine nettsider at dette ikke må misforstås med at du kan gjøre hva du vil på nettet. Det er fortsatt, for eksempel, ikke lov til å spre opphavsrettsbeskyttet materiale via torrentsider på nettet. Det er ulovlig kopiering, men det betyr imidlertidig ikke at torrentsidene skal blokkeres; teknologien er ikke ulovlig, og torrenter kan brukes til lovlige formål.
– Men jeg merker ikke noe problem?
Én grunn til at de har merket problemer med dette i USA – og nå ser behovet for lovstyring – er at det er veldig liten konkurranse blant bredbåndsleverandørene, og i mange områder har én bredbåndsleverandør praktisk talt monopol.
Et kjent, nyere eksempel på at det ble et problem var når Netflix måtte betale bredbåndsleverandøren Comcast «bompenger» for at Comcast ikke skulle strupe hastigheten til Netflix. Hvis Netflix ikke hadde betalt ville resultatet blitt at Netflix’ kunder som fikk Internett fra Comcast, ikke fikk god nok videostrøm på Netflix. Noe som antakeligvis ville gjort at Netflix mistet kunder, og at folk med Internett fra Comcast ikke fikk sett «House of Cards» på en stund. Eventuelt med strømmekvalitet à la 2010.
Hvis noen hadde forsøkt seg på dette i Norge hadde nok de fleste bare skiftet Internettleverandør, så ville problemet vært løst.
En annen ting er at vi i Norge allerede har retningslinjer for Nettnøytralitet, og har hatt det siden 2009. Disse retningslinjene er utviklet av Nkom i samarbeid med de store Internettaktørene i Norge, og de fleste store aktørene som Telenor, Get, Lyse, NextGenTel og flere har skriftlig forpliktet seg til å følge disse.
– Selv om det er flere Internettleverandører som ikke er direkte tilknyttet avtalen virker som retningslinjene er blitt en generell bransjenorm, og Nkom kjenner ikke til at noen bryter retningslinjene, sier Frode Sørensen, seniorrådgiver i Nkom og spesialist på nettnøytralitet, til Tek.no.
Så hva skjer hvis vi gir blaffen i det?
Nkom kaller den norske modellen for «samregulering», der Nkom tok initiativ, var pådriver for og aktivt utarbeidet retningslinjene sammen med nettleverandørene. Andre land igjen har en form for selvregulering, noe som kan gi nokså tøyelige grenser. Frode Sørensen i Nkom sier følgende:
– Det blir litt sånn «Vi kjører sakte så lenge vi får bestemme hva som er sakte.»
Netflix og Comcast ble nevnt ovenfor. Et annet kjent eksempel litt nærmere her hjemme er da Netcom og Chess-eier TeliaSonera annonserte at de ville ta ekstra betalt for IP-telefontjenester som Skype. Reaksjonene lot ikke vente på seg, og det endte med at TeliaSonera droppet planene. Men siden tjenester som Skype kostet telefonbransjen flere hundre millioner i tap hver uke var det likevel mange andre europeiske telefonselskaper som valgte å ta ekstra betalt for mobildata som gikk via IP-telefonitjenester.
Heller ikke dette har vært et stort problem her hjemme, og telefonselskapene ser ut til å ha omstilt seg greit. Det er ikke lenger snakk om oppstartspris, minuttpris og SMS-er til én krone per stykk; nå er det «fri bruk» mot en lav månedsavgift, også betaler vi ekstra for databruk.
Og nå er det ikke slik at alle store selskaper er hensynsløse profittmaskiner som bare ønsker å tyne kundene sine for så mye penger som mulig. Men de har driftsutgifter, ansatte som skal lønnes, sjefer som skal lønnes mer, egenkapital som må vedlikeholdes, investorer og eiere som vil ha utbytte. På slutten av dagen har også de store teleselskapene en bunnlinje å tenke på.
I fjor kunne vi se at bredbåndstrafikken i Telenors nett økte med 52 prosent. 60 prosent av den totale trafikken var strømming av sport, film og TV-serier. Netflix alene stod for en femtedel av Telenors bredbåndstrafikk. Vi nevner spesifikt Telenor her siden det er de tallene vi sitter på, men det er ingen grunn til å tro at situasjonen er nevneverdig annerledes de andre store bredbåndsleverandørene som for eksempel Get eller Lyse. Når trafikken øker må selskapene øke kapasiteten sin, noe som fort betyr økte utgifter i form av investeringer, drift og vedlikehold.
Noen må betale for disse utgiftene.
Og da har vi tre alternativer:
- Bredbåndsleverandøren betaler: Bredbåndsleverandørene må godta at overskuddet blir litt mindre, eller spare inn pengene på andre områder. Men det kan fort bety mindre egenkapital, mindre utbytte og/eller mindre bonuser.
- Du betaler: Selskapene kompenserer for de økte utgiftene ved å øke inntektene, og gjerne prisene.
- Innholdsleverandøren betaler: Innholdsleverandører, som for eksempel Netflix, betaler bredbåndsleverandørene for å sikre at nettet kundene deres befinner seg på har nok kapasitet til at de blir fornøyd med produktet.
Vi har sett eksempler der punkt 3 ble resultatet, som for eksempel Comcast-saken vi har nevnt tidligere. Da hadde Comcast skrudd igjen krana, og krevde «bompenger» for å åpne strømmen. En annen, litt snillere variant er at innholdsleverandører får mellomlagre serverne sine hos bredbåndsleverandørene. Etter en del frem og tilbake fikk for eksempel Netflix endelig plassere egne servere hos Telenor, slik de også har hos blant andre Get og Altibox . Dette betyr at når en av disse kundene vil se noe fra Netflix kan innholdet strømmes direkte fra bredbåndsleverandøren. Kortere vei, færre ledd, bedre hastighet.
Les også: Så mye hjalp det Netflix å betale for bedre Telenor-hastighet»
Men igjen kommer spørsmålet om hvem som skal betale for dette. At innholdsleverandøren betaler for serverne er i utgangspunktet problemfritt; servere må man ha uansett om de står på kontoret eller hos noen andre. Men servere opptar også fysisk plass, og selv om Telenor har vært tilbakeholdne med informasjon tyder alt på at Netflix måtte betale for mellomlagringen.
Dette letter trykket på Telenors nett, Netflix får bedre hastighet og flere fornøyde kunder, og til nå ser det ikke ut til at du og jeg må betale mellomlegget. Vinn, vinn og vinn.
Men helt uproblematisk er det ikke. En slik praksis gir Netflix og andre pengesterke innholdsleverandører et stort fortrinn overfor mindre aktører og oppstartsselskaper, som vil trenge mye større pengestøtte for å være konkurransedyktige. For at en slik praksis ikke skal bryte med nettnøytralitetsprinsippene må bredbåndsleverandørene gi like vilkår for alle som ønsker en slik mellomlagring.
Alt i alt, som med så mye annet i samfunnet vårt fungerer Internettnøytraliteten bra, men det er noen humper i veien, så det er viktig å holde øye med de som sitter bak rattet.
Og nå blir altså det bedre i USA også: Historisk seier for tilhengerne av nettnøytralitet»
(Øvrige kilder: Business ETC, Nkom, The Verge)
