Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestFujifilm X-T2

Dette er kanskje vårt nye favorittkamera

X-T2 takler det meste, og ser bra ut mens det gjør det.

Sammendrag

Et av kameraene som har imponert oss mest hitill i år, er Fujifilms utmerkede, om noe spesielle, X-Pro2. Her ga Fujifilm oss svært god bildekvalitet og ytelse, i en klassisk innpakning som ikke gikk for mye på funksjonaliteten løs.

Det var samtidig noen mangler som holdt det tilbake. Kameraet hadde for eksempel ikke berøringsskjerm – ikke engang fleksibel skjerm, og det lille kameragrepet ga ikke spesielt god ergonomi i kombinasjon med større optikk.

Dessuten savnet vi sårt USB-lading der vi tok det med på road-trip gjennom Finnmark, da de eneste lademulighetene ble hotellrommene på slutten av dagen.

Mye av dette fikser X-T2

Og ja, vi har fått USB-ladingen vi så gjerne ville ha!

Det har tatt litt tid, men nå vi har endelig fått fingrene i Fujifilms nye flaggskip, XT-2, og her retter de opp det meste av det vi savnet med lillebror X-Pro2.

Når vi ser på spesifikasjonene er det helt klart mye å like.

Det som kanskje er mest spennende er skuddtaktene.I utgangspunktet skal vi få 8 bilder i sekundet med den mekaniske lukkeren, men dette går opp til 11 hvis vi bruker kameraet sammen med et kameragrep som gir større batterikapasitet og bedre ytelse, og hele 14 bilder i sekundet med elektronisk lukker.

Dette, kombinert med de 325 fokuspunktene og en forholdsvis sterk buffer, bør gjøre kameraet i stand til å takle både sport og action godt. Det gjorde i alle fall X-Pro2 da vi testet den. Dette og mer skal vi snakke mer om videre nedover denne siden, og de neste.

Under her kommer kortversjonen av det vi har kommet frem til i testen vår, men vi går som vanlig grundig til verks, og hvis du vil lese mer om de ulike aspektene ved kameraet, finner du det på de neste sidene.

Fujifilm X-T2Fujifilm X-T1Canon EOS 80DSony a6300Panasonic Lumix GX8 Olympus OM-D E-M1 II
Pris*:16 998,-10 498,-11 390,-11 589,-9494,--
Bildebrikke:APS-C (368,16 mm²)APS-C (368,16 mm²)APS-C (336 mm²)APS-C (366,6 mm²)4/3 (224,9 mm)4/3 (224,9 mm²)
Oppløsning:24 MP, 6000 x 400016 MP, 4896 x 326424 MP (6000x4000)24 MP (6000 x 4000)20 MP (5184 x 3888)20 MP (5184 x 3888)
ISO:100 - 51 200100 - 51 200100 - 25 600100 - 51 200100 - 25 60064 - 25 600
Fatning:Fujifilm XFujifilm XCanon EF / EF-SSony EMicro Four ThirdsMicro Four Thirds
Fokuspunkter:325-4542549121
Bildestabilisator:ByttByttByttBytt5-akses dobbel IS5-akses
Maks hastighet, bildeserie:14/11/8 fps8 fps7 fps1110 fps60/18/15 fps
Buffer, maks hastighet, raw:33 bilder v/ 8fps-242236-
Skjerm:3", 1 040 000 pt3", 1 040 000 pt3", 1 040 000 pt3", 921 600 pt3", 1 040 000 pt3", 1 037 000 pt
Berøringsskjerm:ByttByttKrysse avByttKrysse avKrysse av
Fleksibel skjerm:Ja (opp, ned og til siden)Krysse avKrysse avJa (opp, ned)Ja (opp, ned og til siden)Ja (opp, ned og til siden)
Søker:Elektronisk, 2 360 000 ptElektronisk, 2 360 000 ptOptisk, 100%, 0,95xElektronisk, 2 359 296 ptElektronisk, 2 360 000 ptElektronisk, 2 360 000 pt
Værtett:Krysse avKrysse avKrysse avFukt og støvKrysse avKrysse av
Batteri (CIPA):340350960400330-
USB-lading:Krysse avByttByttKrysse avBytt-
Vekt - kamerahus (gram):507440730404487574

*Laveste tilgjengelige pris i skrivende stund, hentet fra pristjenesten Prisguide.no.

Sammendrag

X-T2 gir oss fine farger, skarpe detaljer og svært bra dynamisk omfang. 1/240s - f/6.4 - ISO 200. Optimalisert fra raw.

La oss begynne med bildekvaliteten. Fujifilm X-T2 er utstyrt med en bildebrikke av APS-C typen, med en oppløsning på 24 megapiksler. Dette gir de fleste av oss mer enn høy nok oppløsning for større utskrifter, og fortsatt rom til å beskjære en del i etterbehandlingen, samtidig som kameraet leverer svært god bildekvalitet selv på høyere ISO-innstillinger, som ISO 6400. I praksis vil det si at kameraet greier seg svært bra også når det er lite lys tilgjengelig.

Fujifilms X-Trans-filter gjør at kameraet klarer seg uten lavpassfilter, som igjen gir skarpe bilder med fine detaljer. Svært god dynamikk gir oss også stort spillerom i etterbehandlingen av bildene, da det gir oss gode muligheter for å hente inn detaljer i både lys og skygge.

Du kan lese mer om bildekvaliteten og se eksempelbilder på side 4 »

Særegen retrobetjening som nok ikke passer alle

Vi liker retrobetjeningen,men den er ikke for alle, og helt klart noe man bør vurdere nøye før et eventuelt kjøp. Fordelene er at den gir oss lett og oversiktlig tilgang til de fleste av kameraets funksjoner via flere kontrollhjul, dedikerte og egentilpassede knapper og brytere. Dette gjør at det går veldig kjapt å sette opp kameraet til de ulike behovene som kan oppstå når vi er ute og fotograferer, uten at vi må inn i undermenyer for å få det til.

Fujifilms retrobetjening krever litt mer av fotografen, men er ypperlig når du mestrer den.

Men det krever at du kan den grunnleggende fototeknikken, for her er det ikke noe «Portrettmodus» som holder deg i hånden og gjør bakgrunnen uskarp, eller «Sportsmodus» som passer på at lukkertiden blir kjapp nok. Dette må du ha greie på selv, og det setter litt større krav til deg som fotograf.

Ser man litt mer under «panseret» finner vi et brukervennlig, oversiktlig og til dels avansert menysystem, en god hurtigmeny og gode muligheter for å tilpasse mange av knappene med funksjonene vi selv vil ha. Dette liker vi selvsagt godt, men sett under ett er nok denne betjeningen av en type du enten liker eller misliker, og hvis du er i tvil kan det være greit å teste det ut med et rimeligere kamera, for eksempel Panasonics LX100.

LX100 kan du lese mer om i denne samletesten:
Vi har funnet det aller beste kompaktkameraet du kan kjøpe »

Kompakt, pent og passelig diskret

Fujifilm-ambassadør Klaus Bo forklarer at den diskrete størrelsen lar ham komme tett på motivene sine, uten å forstyrre situasjonen for mye.

Designet og størrelsengjør at kameraet er lite nok til at vi lett kan ta det med i en veske eller ryggsekk, og pent nok til at det ikke føles som vi anstrenger oss veldig hvis vi tar det med i en eller annen sosial sammenheng. Du kommer ikke til å se ut som du forsøker å konkurrere med bryllupsfotografen hvis du tar det med i bryllupet til vennene dine, og med litt flaks flyr du kanskje under radaren på steder der «profesjonelt utstyr» ikke er tillatt.

Selv om selve kameraet ikke er så veldig mye større enn for eksempel Micro Four Thirds-kameraet (mFT) Panasonic Lumix GX8, blir optikken en del større og tyngre - og vice versa hvis vi sammenligner med fullformatsoptikk. Hvis du planlegger å frakte mye fotoutstyr på kroppen, for eksempel på byferier eller lange fjellturer, vil nok mFT-systemet være å foretrekke, men Fujifilms APS-C-satsing er en svært god mellomting for deg som vil ha noe som er rimeligere, mer kompakt og bærbart enn fullformat, og som samtidig gir bedre bildekvalitet enn mFT-systemet gjør.

Vi må også nevne at vi elsker at Fujifilm har kommet med USB-lading, noe som gjør det mye enklere å lade kameraet på farten.

Vi satte opp et regnestykke som illustrerer dette godt i testen av Fujifilm X-Pro2:
Les det her, og sjekk kommentarfeltet for flere detaljer »

Det at kameraet er forholdvis kompakt, gjør det desto mer sannsynlig at du faktisk har det med deg når forholdene plutselig ligger til rette for et kult bilde. 1/250s - f/2.8 - ISO 320. Optimalisert fra raw.

Ikke noe rendyrket sportskamera, men klarer seg greit likevel

Søkeren og skjermener vi også veldig fornøyde med. I motsetning til X-Pro2 er X-T2 utstyrt med en fleksibel skjerm som kan vris både opp, ned og til siden via en fiffig festeløsning som gjør at den likevel sitter nokså tett på kamerakroppen. Den kan ikke vris helt frem slik at du kan se deg selv når du tar selfier, men med en vidvinkel og litt prøving og feiling fikk vi til også dette likevel.

Det er vanskelig å følge raske motiver med kameraet når vi bruker de raskeste bildeserieinnstillingene. 1/2000s - f/2.8 - ISO 2000. Optimalisert fra raw.

Den elektroniske søkeren er kanskje den beste vi har testet til nå, med en så høy oppdateringsfrekvens (100 fps) at vi ikke greier å se noe forsinkelse eller etterslep i søkerbildet. Hvis vi fotograferer med den raskeste bildeserien kobler den dog ut, og i stedet for en direktevisning av det søkeren ser, får vi se bildene kameraet tar. Dette gjør det utfordrende å følge motiver som beveger seg raskt og uforutsigbart, som for eksempel en driblende fotballspiller.

Så til tross for en rask skuddtakt på rundt 8 bilder i sekundet (11 med «power booster»-batterigrepet), gjør dette at det ikke egner seg spesielt godt som rendyrket sportskamera. Som journalist for lokalavisa skal det nok holde greit, men du ser nok ingen VG-fotografer med denne på fotballbanen.

Den fleksible skjermen er kjempefin for å fotografere fra andre perspektiver, eller når vi fotograferer med kameraet på stativ. 1/60s -f/5.6 - ISO 640. Optimalisert fra raw, sydd sammen av flere bilder.

God autofokus, men svak ansiktsfokus-funksjon

Autofokusen sitter godt, og i alle fall med optikken vi har testet med har det klart seg godt også under dårlige lysforhold. Den kontinuerlige autofokusen («følgefokusen») trengte litt justering før vi fikk den til å sitte som vi ville, og heldigvis gir X-T2 oss forholdsvis avanserte innstillingsmuligheter for å gjøre nettopp dette. Da fikk vi også en høy treffprosent på bildene, så det er søkeren som holder det mest tilbake som sports- og actionkamera.

Automatisk ansikts- og øyefokus er veldig fint for å få fokus på rett sted når vi tar bilder med liten dybdeskarphet. Vi skulle bare ønske at denne funksjonen var litt mer stabil på X-T2. 1/80s - f/1.4 - ISO 500. Optimalisert fra raw.

Til mer rolige og hverdagslige motiver er fokusen både kjapp og pålitelig, selv under svake lysforhold, men den automatiske ansikts- og øyefokusen er noe ustabil. Det skal ikke mye til før den «mister» et ansikt den har kjent igjen, og vi må gå nokså tett på for at den skal finne et øye i ansiktet. Dette greier kameraer som Panasonic GX8 mye bedre, og det er en nyttig funksjon som vi håper Fujifilm klarer å forbedre i en oppdatering.

Vi savner også en funksjon for fokus-brakketering, som vil si at kameraet tar flere bilder på en gang og flytter fokuspunktet litt og litt for hvert bilde. Dette er veldig fint i situasjoner med liten dybdeskarphet, siden det øker sannsynligheten for å få et bilde der fokus sitter akkurat der det skal.

Konklusjon

Fujifilm X-T2 er kort fortalt et svært kapabelt, allsidig, forholdsvis kompakt og ikke minst pent kamera, som vil klare seg veldig fint i de aller fleste situasjoner du som fotograf tar det med i.

Det er riktignok ikke det perfekte kameraet i enhver situasjon; det at søkeren ikke henger med på skuddtakter høyere enn 5 bilder i sekundet gjør at det kommer til kort som rendyrket sportskamera, og vi hadde ønsket oss bedre automatisk øye-fokus til situasjoner der vi fotograferer med liten dybdeskarphet, for eksempel i et dunkelt opplyst selskapslokale som tvinger oss til å bruke stor blenderåpning - men dette håper og tror vi kan fikses med en oppdatering. Mangelen av en berøringskjerm skaper også noen ekstra utfordringer for kravstore videobrukere.

En svært solid all-rounder som kan levere proffe resultater i de fleste situasjoner.

Den svært gode bildekvaliteten med de pene bildestilene trekker dog opp, og den gode betjeningen med en overflod av fysiske knapper og kontrollhjul gjør kameraet både oversiktlig, kjapt og forholdsvis enkelt å bruke.

I tillegg er det noe med retrodesignet vi liker veldig godt; det at vi fysisk skrur lukkerbryteren fra 125 til 500 når behovet dukker opp, eller justerer blenderen på selve objektivet, gjør at bruken føles mye mer fysisk og mekanisk, og gir oss en sterkere følelse av å jobbe tett med kameraet som verktøy. Det tar oss på en måte nærmere skapelsesprosessen.

Dette kan oppsummeres med at kameraet gir oss en veldig god fotofølelse, som gjør selve fotograferingen fornøyelig. Det er høyst subjektivt, og gjelder ikke for alle, men det er nok viktig for nettopp dem det gjelder for.

Fujifilm X-T2
9
Imponerende
Anbefalt

Fujifilm X-T2

sitat"En svært solid all-rounder som kan levere proffe resultater i de fleste situasjoner."

Fordeler

  • Krysse av
    Svært god bildekvalitet, skarpe bilder og flotte fargeprofiler
  • Krysse av
    USB-lading
  • Krysse av
    Veldig god betjening (men ikke for alle) med mange tilpasningsmuligheter
  • Krysse av
    Rask og stabil fokus, også på motiver i bevegelse
  • Krysse av
    God skuddtakt og buffer
  • Krysse av
    Svært god elektronisk søker
  • Krysse av
    Værtett, solid og pent konstruert
  • Krysse av
    Fleksibel skjerm

Ting å tenke på

  • Bytt
    Ikke berøringsskjerm
  • Bytt
    Kostbart
  • Bytt
    Ikke innebygd bildestabilisering
  • Bytt
    Noe ustabil ansikts- og øyefokus
annonse
Fujifilm X-T2I samarbeid med vår kommersielle partnerPrisjakt.no

Design, ergonomi og betjening

Design og ergonomi

I likhet med de fleste andre systemkameraene fra Fujifilm, kjører også X-T2 hardt på retrodesignet, og vi synes resultatet er veldig pent. Der lillebror X-Pro2 hadde et såkalt «rammesøker-design» med søkeren plassert lavt, til venstre på kameraet, har X-T2 i likhet med forgjengeren X-T1 og billigmodellen X-T10 en sentralt plassert søkeren i et falskt prismehus. Dette, sammen med Fujifilms gjennomførte retrobetjening, gir oss assosiasjoner til gamle 70-tallsklassikere som Canon AE-1 og Nikon FM.

Det at undertegnede begynte sin tid som aktiv fotograf med nettopp et Nikon FM kan nok være med på å forklare hvorfor akkurat jeg har en svakhet for og nostalgisk hang til akkurat denne retrostilen, men vi mener likevel at vi kan si at det er et gjennomført godt designet kamera, sånn rent objektivt. Så får det være en smakssak om man synes det er pent eller ikke, men vi synes altså det.

Det pene designet og relativt kompakte størrelsen gjør at det ikke føles anstrengt å ta kameraet med på for eksempel kafé - undertegnede blir liksom ikke han der «speilreflekspappaen», du vet han som tar med fullformat og diger telezoom på skoleavslutningen. 1/120s - f/1.4 - ISO 200. Optimalisert fra raw.

Vel så viktig er det kanskje at ergonomien er betydelig bedre enn på X-Pro2, og X-T2 er utstyrt med et mer utpreget kameragrep på fremsiden. Undertegnede, med sine mellomstore herrehender (størrelse L i gule oppvaskhansker), får fint plass til håndens tre siste fingre (telt fra tommelen), med pekefingeren hvilende på utløserknappen. Sammenlignet med de kraftigere kameragrepene på kameraer som Panasonic GX8 eller Sony a6300, fremstår grepet på X-T2 som mye mer avrundet og tilpasset estetikken, men sammen med det kraftige tommelgrepet bakpå synes vi likevel det fungerer fint. Det gir oss ikke akkurat følelsen av å ligge «perfekt» i hånden, men vi kan heller ikke si at vi har merket oss noen problemer med det likevel.

Til systemkamera å være er det ikke spesielt stort, men likevel blant de større speilløse. Sammenligner vi det med et større Micro Four Thirds-kamera (mFT), som Panasonics GX8, er det veldig liten forskjell, men satt opp mot den mer kompakte og lommevennlige GX80 blir X-T2 tydelig større. Med et kompakt «pannekake»-objektiv skulle vi nok fått det ned i en litt romslig jakkelomme, men siden kamerahuset alene veier drøyt halvkiloen synes vi det blir i det største laget.

At kamerautstyret veier lite er veldig fint hvis du skal gå mye rundt med utstyret på kroppen, for eksempel på fjelltur eller på byferier der du går mye rundt. For deg som først og fremst bruker kameraet i nærmiljøet og kan frakte det rundt omkring i bilen har det nok mindre å si. 1/1000s - f/6.4 - ISO 250. Optimalisert fra raw.

Sammenligner vi kameraet med et større speilreflekskamera, som for eksempel Canon EOS 80D, er X-T2 naturlig nok betydelig mindre, men den totale vekten er veldig avhengig av optikken du tar med. Fujifilm sverger til APS-C systemet med alle sine fordeler og ulemper, og optikken her er tyngre enn mFT-optikk, men lettere enn fullformatsoptikken som vi ofte finner hos Canon, Nikon og Sony. Skal du gå rundt med ett kamera og ett objektiv er det bare snakk om noen hundre gram fra eller til, men jo mer optikk du legger på, jo større blir vektforskjellene.

Betjening - knapper, brytere og hjul på hjul

Fujifilms retrobetjening er noe spesiell, og helt klart ikke for alle. Her er det ikke noe modushjul der du velger portrett, sport eller fyrverkeri - istedet finner vi dedikerte kontrollhjul for både lukker, blender, ISO og eksponeringskompensasjon. Riktignok kan samtlige av disse settes i auto, og slik vi har brukt kameraet har vi ofte gjort nettopp det med ISO og lukkertiden, mens vi selv bare styrer blenderen. Det fungerer fint, men denne typen betjening setter likevel litt større krav til at vi kan i alle fall den grunnleggende fototeorien.

God kontroll på betjeningen gjør at vi kan raskt endre innstillingene når et motiv dukker opp, men blenderringen har for lett for å flytte på seg. Vi mener, blender f/13? Her kunne vi med fordel brukt en større blender og fått en lavere ISO-verdi. 1/500s - f/13.0 - ISO 1000. Optimalisert fra raw og beskåret.

Og det kan vi, og vi liker egentlig denne betjeningstypen godt. Det gjør det enkelt å til enhver tid se hvilke innstillinger vi har aktivert, og vi trenger ikke slå på kameraet for å sette det opp med den kombinasjonen av lukker, blender og ISO vi vil ha. Det er passelig motstand i disse kontrollhjulene, og de for ISO og lukker kan låses med en liten knapp midt i.

Eksponeringskompensasjonshjulet kan ikke låses, men her er motstanden litt større, og vi har ikke opplevd at det har flyttet seg uten at vi ville det. Det har vi derimot gjort med blenderhjulet rundt noen av objektivene vi har testet, der det skal ganske lite til for å endre blenderåpningen med én eller to tredjedeler av et blendertrinn uten å merke det. Her skulle vi ønske at objektivene var utstyrt med muligheten for å låse blenderen, men denne «feilen» ligger på objektivene, ikke kameraet.

Dette er mer eller mindre slik som det var på X-Pro2 også, men med det nye flaggskipet har Fujifilm tatt de fysiske bryterne enda et steg lengre. Under ISO-hjulet finner vi nå et kontrollhjul for «Drive mode», altså om vi vil ha enkeltbilder, bildeserier, panorama, brakketere og mer. Og under lukkertidshjulet er det et lite kontrollhjul som lar oss velge hvordan vi vil at kameraet lysmåler skal fungere.

Det at vi kan få kameraet til å automatisk ta flere ulike eksponeringer (brakketering), og at denne funksjonen er så lett tilgjengelig som på X-T2, er veldig fint når vi tar bilder av motiver under utfordrende lysforhold. 1/340s - f/5.6 - ISO 200. Optimalisert fra raw, sydd sammen av to bilder.

Vi liker kontrollhjulet for «Drive mode» veldig godt, det gjør det mye kjappere å skifte fotomodus uten at vi må inn i noen undermenyer fra en hurtigknapp. Vi liker også godt at vi finner brakketeringsmodusen her, da det lar oss ta flere bilder med litt ulik eksponering, som kan være veldig fint for å sikre seg et riktig eksponert bilde under vanskelige lysforhold.

Hjulet for lysmålingen hadde vi derimot klart oss uten. Undertegnede tar mest bilder i raw-format og har derfor nesten aldri behov for såkalt punktmåling. Og med live-view som forhåndsviser eksponeringen, samt lett tilgjengelig eksponeringskompensasjon, kan vi ikke se det store behovet for å kunne skifte lysmålingsmoduset så ofte. Fujifilm kunne egentlig byttet denne funksjonen ut med fokusmodus, altså om kameraet står i manuell, låst eller kontinuerlig autofokus. Det er en bryter for dette på fremsiden av kameraet som fungerer fint, men det hadde vært enda lettere å se hva den sto på hvis den ble plassert bakpå, for eksempel der lysmålingshjulet er nå.

Ikke berøringsskjerm, men dedikert fokusspak

Fujifilm X-T2 har ikke berøringsskjerm, noe vi synes er litt synd, siden det ville gjort det mye enklere å raskt flytte fokuspunktet. Til gjengjeld er kameraet utstyrt med en liten kotrollspak til dette, plassert lett tilgjengelig nært tommelgrepet. Dette fungerer etter vår mening mye bedre enn å bruke fireveis-kontrolleren som en del andre kameraer gjør, men det er likevel mye tregere enn hvis vi bare hadde kunne peke på skjermen, slik som vi kan med for eksempel Panasonic GX8.

Det å enkelt kunne flytte fokuspunktet etter behov, gjør at vi ikke trenger å låse fokus, og så rekomponere (flytte på kameraet) for å få satt fokuspunktet der vi vil. Men en berøringsskjerm hadde vært å foretrekke. 1/60s - f/5.6 - ISO 2000.

Kameraet er også godt utstyrt, med hele åtte knapper som vi selv kan tilpasse etter vårt bruk; én foran, én oppå og seks bakpå kameraet. Men siden disse kommer på toppen av allerede mange fysiske knapper og hjul, er det egentlig litt flere enn vi trenger, og etter at vi har satt kameraet opp som vi vil ha det, har vi egentlig to til overs. Vi har ikke like ekstremt mange valgmuligheter for disse som vi er vante med å få fra for eksempel Sony, men Fujifilm gir oss likevel mer enn mange andre, og vi finner ingen funksjoner vi savner.

Med så mange knapper og valgfrihet på funksjonsfronten, blir hurtigmenyen nesten overflødig, og det er ikke mange ganger i løpet av testperioden vi har hatt behov for den. Også denne kan vi sette opp med de funksjonene vi vil ha, og når vi gjør det blir det en av de bedre på markedet. Det er nemlig forholdsvis mange punkter i hurtigmenyen, men når vi lager et system som vi kjenner og som er logisk for oss, fungerer den veldig fint.

Fujifilm X-T2
9
Imponerende
Anbefalt

Fujifilm X-T2

sitat"En svært solid all-rounder som kan levere proffe resultater i de fleste situasjoner."

Fordeler

  • Krysse av
    Svært god bildekvalitet, skarpe bilder og flotte fargeprofiler
  • Krysse av
    USB-lading
  • Krysse av
    Veldig god betjening (men ikke for alle) med mange tilpasningsmuligheter
  • Krysse av
    Rask og stabil fokus, også på motiver i bevegelse
  • Krysse av
    God skuddtakt og buffer
  • Krysse av
    Svært god elektronisk søker
  • Krysse av
    Værtett, solid og pent konstruert
  • Krysse av
    Fleksibel skjerm

Ting å tenke på

  • Bytt
    Ikke berøringsskjerm
  • Bytt
    Kostbart
  • Bytt
    Ikke innebygd bildestabilisering
  • Bytt
    Noe ustabil ansikts- og øyefokus
annonse
Fujifilm X-T2I samarbeid med vår kommersielle partnerPrisjakt.no

Søker, fokus, skuddtakt og video

Søker og skjerm

Den elektroniske søkeren på X-T2 er definitivt blant de bedre på markedet, og vi greier ikke fremprovosere noe etterslep eller forsinkelse i søkerbilde så fremt vi har kameraet i «Boost mode». I vanlig "strømsparingsmodus" kan vi se en tendens til litt hakking når vi tester under dårlige lysforhold, men det er svært lite. I kombinasjon med et stort søkerbild gjør dette det enkelt å spore motiver i rask bevegelse med kameraet.

Men som med alle andre speilløse systemkameraer på markedet, er det ikke direktevisning i søkeren på de raskeste skuddtaktene - da ser du teknisk sett bare bildet du akkurat har tatt, som vil si at søkeren i praksis får en bildefrekvens på 8 bilder i sekundet. Dette fungerer greit så fremt motivet står mer eller mindre i ro, eller beveger seg i en forutsigbar retning og fart. Men til mer uforutsigbare bevegelser blir det verre, som i bildeserien under, eller hvis du ser for deg et par driblende fotballspillere. For å beholde søkerbildet gjennom hele serien må vi ned i 5 bilder i sekundet, som er litt i underkant for sport, fart og spenning.

Med den raskeste skuddtakten får vi ikke direktevisning i søkeren, og da blir det utfordrende å følge hunden med kameraet og holde ham midt i bildet gjennom hele serien. 1/1000s - f/2.8 - ISO 6400. JPEG rett fra kameraet, nedskalert.
En fleksibel skjerm gjør det enklere å leke med perspektivet. 1/35s -f/2.8 - ISO 12800. Optimalisert fra raw.

Vi har allerede nevnt at Fujifim ikke har lagt til en berøringsskjerm denne gangen heller, men i motsetning til X-Pro2 er den i det minste fleksibel. Dette gjør det mye enklere å bruke kameraet på stativ, og å ta bilder fra høye eller lave perspektiver, som i bildet til høyre.

Fujifilm har en fiffig løsning for dette, der skjermen kan brettes ut både vertikalt og horisontalt, uten at vi må vri den ut fra selve kamerakroppen. Det gjør hele operasjonen litt mer kompakt, og vi liker løsningen veldig godt. Den egner seg dårlig til selfier, men vi har fått et par brukbare likevel, da kameraets automatiske ansikts- og øyefokus gjør det litt enklere å i det minste treffe på den fronten.

Fokus, skuddtakt og video

Hvis du kombinerer X-T2 med Fujifilms nye «power grip», et batterigrep som gir kameraet sterkere ytelse, skal det gå an å presse 11 bilder i sekundet ut av kameret med mekanisk lukker, og 14 med elektronisk lukker. Vi har dessverre ikke testet denne, så tallene under er målt med kameraet uten noe ekstrautstyr.

Og her er det ingen store overraskelser - kameraet yter godt, og vi treffer jevnt på rundt 8 bilder i sekundet med både JPEG og raw, enten det er låst eller kontinuerlig autofokus. Faktisk måler vi 9 bilder i det første sekundet, 8 i det neste, før det flater ut til rundt 7,5 hvis vi måler snittet over hele serien, før bufferen stopper oss og reduserer skuddtakten betydelig. På bufferen får vi 130 bilder med full hastighet i JPEG, og 30 raw-bilder.

En raks skuddtakt gjør det enklere å treffe på det «riktige» øyeblikket, som for eksempel her, der anda har vingene helt utstrakt. 1/500s - f/2.8 - ISO 640. Optimalisert fra raw.

Dette er hakket bedre enn for eksempel Canons noe rimeligere EOS 80D, og selv om skuddtakten (uten ekstra grep) ikke er like sterk som på Sonys sportskamera a6300, er bufferen noe bedre. Summen av skuddtakten og bufferen gjør X-T2 til et høyst kapabelt kamera for fart og spenning - naturlig nok ikke like bra som mer rendyrkede sportskameraer, som Canon EOS 7D Mark II eller Nikon D500, men likevel godt nok til at de fleste skal klare å komme fra en fotballkamp med flere gode bilder.

Autofokus

Automatisk ansikts- og øyefokus er veldig fint for å få fokus på rett sted når vi tar bilder med liten dybdeskarphet, vi skulle bare ønske at denne funksjonen var litt mer stabil på X-T2. 1/80s - f/1.4 - ISO 500. Optimalisert fra raw.

Som med de aller, aller fleste kameraene på markedet i dag, er autofokusen til Fujifilm X-T2 lynrask på stillestående motiver. Det er snakk om tiendedelssekunder, og i løpet av testperioden har vi opplevd fokusen som veldig stabil og pålitelig. Kameraet har også automatisk ansikts- og øyefokus, som er en veldig nyttig funksjon som kan hjelpe oss å plassere fokus på riktig sted når vi tar bilder av folk, men det er verdt å notere seg at ansiktsfokusen på X-T2 ikke er den mest stabile vi har vært borti.

Den fungerte ikke på spesielt stor avstand, og personen vi tok bilde av trengte ikke vri hodet mye til siden før kameraet mistet ansiktet. Og ved et par anledninger trodde kameraet det hadde sett et ansikt der det ikke var et, så noe i ansiktsgjenkjenningskoden burde sikkert sjekkes. Vi har ikke opplevd det som noe veldig stort problem, men har heller ikke opplevd at vi fikk noe stort utbytte av ansiktsgjennkjenningen, så det er verdt å være obs på hvis denne funksjonen er viktig for deg. Dette kan også sikkert fikses med en fastvareoppdatering, og Fujifilm pleier å være flinke på slike.

God kontinuerlig autofokus kreves for å ta bilder av motiv i bevegelse. Jo raskere og mer uforutsigbare bevegelser, dess større krav setter det til autofokusen. 1/2000s - f/2.8 - ISO 2000. Optimalisert fra raw.

Den kontinuerlige autofokusen («følgefokus») er blitt mer avansert, og via fem forhåndsoppsett, eller våre egne innstillinger, kan vi velge hvor sterkt autofokusen skal være låst til motivet den følger, hvor sensitiv til hastighetsendringer den skal være, og om den skal prioritere de midterste fokuspunktene i en gruppe, eller de fokuspunktene som er nærmest kameraet.

Vi pleier ofte å teste den kontinuerlige autofokusen på undertegnedes hund i full galopp mot kameraet. Det er en god og forholdsvis utfordrende test, da motivet beveger seg i høy hastighet, men i et ikke alltid like forutsigbart løpemønster. Og i kameraets første, litt generelle innstilling, var feilprosenten veldig høy, og kameraet la fokusen jevnt over et lite stykke bak hunden, før kameraet «tok seg selv igjen» og fikk det til å sitte på de siste bildene i serien. Med en del prøving og feiling i innstillingene fikk vi den til å fungere bra, med en høy treffprosent på bildene.

Etter litt justering fikk vi en svært god treffprosent på bildene. 1/2000s - f/2.8 - ISO 2000.

Ulike situasjoner og motiver setter ulike krav til autofokusen, så vi kan ikke si hvordan den vil fungere i absolutt alle scenarioer. Nå er ikke X-T2 et rendyrket sportskamera uansett, men hvis du skal bruke det til fart og spenning, kan det være greit å få med en kamerat på sykkel eller noe slikt, og prøve ut de ulike innstillingene til du finner noe som passer til ditt bruk.

Video

Vi pleier ikke gå veldig dypt inn på video i testene våre, men noen vil kanskje synes det er verdt å merke seg at X-T2 gir oss muligheten til å filme i 4K-oppløsning (med en liten crop, vel og merke), samt koble til mikrofoner med vanlig minijack-plugg (3,5 mm). Skal du ha utgang for hodetelefoner må du koble til batterigrepet som ekstrautstyr, men hvis du skal ha noe som ligner profesjonell kontroll over lyden må du nok bruke en ekstern opptaker uansett, så vi synes egentlig ikke det har så mye å si.

Kameraets ulike filmsimuleringer gjør seg også godt på video, særlig for oss som ikke liker å bruke så mye tid på å justere fargene i etterkant («grading »). Det er dog noen ulemper. Den største er nok at mangelen på en berøringsskjerm gjør det vanskelig å få så fine fokusoverganger som vi kan med for eksempel Canon EOS 80D. En annen ting er at vi ikke har tilgang på zebra-striper, som er et godt hjelpemiddel for å få riktig eksponering og unngå utbrente partier. Og en tredje ting som er litt irriterende er at vi må endre kameramodusen for å kunne filme, noe er litt mer styrete hvis vi vil filme noe som skjer kjapt mens vi egentlig tar stillbilder.

Fujifilm X-T2
9
Imponerende
Anbefalt

Fujifilm X-T2

sitat"En svært solid all-rounder som kan levere proffe resultater i de fleste situasjoner."

Fordeler

  • Krysse av
    Svært god bildekvalitet, skarpe bilder og flotte fargeprofiler
  • Krysse av
    USB-lading
  • Krysse av
    Veldig god betjening (men ikke for alle) med mange tilpasningsmuligheter
  • Krysse av
    Rask og stabil fokus, også på motiver i bevegelse
  • Krysse av
    God skuddtakt og buffer
  • Krysse av
    Svært god elektronisk søker
  • Krysse av
    Værtett, solid og pent konstruert
  • Krysse av
    Fleksibel skjerm

Ting å tenke på

  • Bytt
    Ikke berøringsskjerm
  • Bytt
    Kostbart
  • Bytt
    Ikke innebygd bildestabilisering
  • Bytt
    Noe ustabil ansikts- og øyefokus
annonse
Fujifilm X-T2I samarbeid med vår kommersielle partnerPrisjakt.no

Bildekvalitet utdypet

Bildekvalitet

Fujifilm bruker bildebrikker av APS-C-typen i sine kameraer, og litt kort fortalt gir disse bedre bildekvalitet i dårlig lys og bedre mulighet for liten dybdeskarphet enn de mindre Micro Four Thirds-brikkene som Panasonic og Olympus bruker, og noe dårligere enn de større fullformatsbrikkene som vi finner i for eksempel Sony A7 II. Samtidig, som vi har vært inne på allerede, veier optikken mindre, så et sett med flere objektiver kan bli betydelig lettere å dra med seg enn fullformatsutstyr.

Bildestøy

Til større utskrifter ville vi ikke gått over ISO 6400, men du kan komme langt med så høy ISO. Dette bildet er for eksempel tatt i lyset fra en neddimmet lampe, altså ganske svake lysforhold. 1/25s - f/5.0 - ISO 6400. Optimalisert fra raw.

Når vi ser på bildestøyen på de ulike ISO-verdiene, klarer X-T2 seg mer eller mindre helt likt som X-Pro2. Det er ikke spesielt overraskende, siden kameraene bruker samme bildebrikke. Så fremt vi holder oss til raw-format har vi ingen problemer med å gå opp til ISO 6400, selv til forholdsvis store forstørrelser. På høyere ISO-verdier enn dette begynner fargetapet å bli for merkbart for vår smak, og bildene for kornete, men vi kan komme unna med det ved å konvertere dem til sort/hvitt.

Fujifilm bruker nemlig ikke det tradisjonelle Bayer-filteret på sine sensorer, men sitt eget X-Trans-filter, som uten at vi skal gå for mye i detalj på det, produserer et mindre gjentagende og mer «organisk» ISO-støy-mønster, som, når vi konverterer bildene til sort/hvitt, minner mer om kornene fra gammel film. Stilen blir kanskje litt mer «kunstnerisk» enn dokumenterende, men det vil fungere fint i mange tilfeller.

På høyere ISO-verdier kan vi komme unna med det ved å bruke en av kameraets sort/hvite filmstiler. 1/500s - f/2.8 - ISO 12800. Optimalisert fra raw.
Her på ISO 800 er findetaljene fortsatt bevart, noe du kan se ved å åpne bildet i full oppløsning og for eksempel zoome inn på teksturene i klærne. 1/30s - f/5.6 - ISO 800. JPEG fra kameraet.

Kameraet gjør en god jobb med den interne JPEG-konverteringen, og her synes vi at vi trygt kan gå opp til ISO 1600 uten at den interne støyreduksjonen spiser opp for mye detaljer. På høyere ISO enn dette blir bildene glattere og glattere, og vi ville unngått å gå høyere enn ISO 3200, da blir fargestøyen og detaljtapet for stort for vår smak. Men hvor smertegrensen går kommer litt an på både motivet, bruken og personlig preferanse, og du kan trygt presse kameraet enda litt lengre hvis du skal bruke bildene i et lite format, som for eksempel når du deler på Facebook.

Skarpe bilder, god dynamikk og svært pene fargestiler

X-T2 er i likhet med de andre kameraene fra Fujifilm, satt opp med flere ulike filmsimuleringer. Dette må ikke forveksles med sånne «kreative» filtre som får bildene dine til å se ut som de er tatt med Hipstamatic; vi snakker om forholdsvis avanserte fargeprofiler som forsøker å etterligne populære filmtyper fra analogkameraets glansdager. De ulike filmsimuleringene passer til litt ulike motiver, og noen ganger føler vi for å justere litt ekstra på dem for å få det etter vår smak, men kort sagt liker vi dem veldig godt. Slik fargekorrigering er svært krevende å gjøre fra bunnen av, og disse profilene fra Fujifilm er kanskje de peneste vi har sett rett fra et kamera.

De gir bildene en litt særegen stil, men uten å dominere uttrykket. Dette gir oss et veldig godt utgangspunkt for å gi bildene et eget uttrykk, uten at vi må bruke så mye tid på det - og hvis du lever av bildene dine kan det spare deg for dyrebare minutter foran skjermen. Hvis du derimot ikke lever av bildene dine er det ikke bortkastet, for hvert minutt du sitter og justerer bilder på dataen, er ett minutt du ikke er ute og tar bilder.

Fujifilms X-Trans-filter skal dessuten være godt egnet til å unngå problemer med moaremønster, som ganske enkelt kan forklares som et optisk effekt som skaper et uønsket, stygt mønster, typisk i klær med tettsittende striper, slik som her. Frem til forholdsvis nylig har det vært vanlig å bruke et såkalt lavpassfilter i kameraene for å myke opp de fineste detaljene i bildet og unngå problemet på den måten, men da på bekostning av bildeskarpheten. Men på grunn av X-Trans-filteret bruker ikke Fujifilm et lavpassfilter i sine kameraer, og resultatet blir at vi får svært skarpe bilder.

Frost i fin oppløsning. 1/1000s - f/2.8 - ISO 200. Optimalisert fra raw, tett beskåret.
xt2_1_35 s-f_8.0_ISO200 (1).
xt2_1_35 s-f_8.0_ISO200.

Og som forventet er dynamikken svært god, noe vi også kunne se på «lillebror» X-Pro2. Dette vil si at vi i raw-behandlingen har mulighet til å hente inn mye detaljer i både skyggene og høylyset, noe som gir oss stor frihet til å kontrollere eksponeringen på ulike områder av bildet. Dette kan for eksempel være å hente inn detaljer i himmelen og skyene, og samtidig lyse opp skygger i forgrunnen.

Leter du etter konklusjonen? Den har vi begynt å plassere på side 1 - bedre for deg, bedre for oss »

Fujifilm X-T2
9
Imponerende
Anbefalt

Fujifilm X-T2

sitat"En svært solid all-rounder som kan levere proffe resultater i de fleste situasjoner."

Fordeler

  • Krysse av
    Svært god bildekvalitet, skarpe bilder og flotte fargeprofiler
  • Krysse av
    USB-lading
  • Krysse av
    Veldig god betjening (men ikke for alle) med mange tilpasningsmuligheter
  • Krysse av
    Rask og stabil fokus, også på motiver i bevegelse
  • Krysse av
    God skuddtakt og buffer
  • Krysse av
    Svært god elektronisk søker
  • Krysse av
    Værtett, solid og pent konstruert
  • Krysse av
    Fleksibel skjerm

Ting å tenke på

  • Bytt
    Ikke berøringsskjerm
  • Bytt
    Kostbart
  • Bytt
    Ikke innebygd bildestabilisering
  • Bytt
    Noe ustabil ansikts- og øyefokus
annonse
Fujifilm X-T2I samarbeid med vår kommersielle partnerPrisjakt.no
Les også
Fujifilm X100F: Det ultimate våpenet til en dokumentarfotograf
Les også
En dag med Panasonics nye flaggskip
Les også
Canon EOS M5: Skal Canon endelig ta speilløst på alvor?
Les også
Olympus OM-D E-M1 II: Olympus' nye flaggskip står uten konkurranse blant mFT-kameraene
Les også
Panasonic Lumix GX80 VS Olympus OM-D E-M10 II: På jakt etter et rimelig systemkamera?
Les også
Fujifilm X-Pro2: Det er svært, svært mye å like her
Les også
Olympus PEN-F: Er Pen-F et bra kamera, eller bare et dyrt hipstersmykke? La oss finne det ut!
annonse