Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestFujifilm X-Pro2

Det er svært, svært mye å like her

Men ingen er perfekte, og X-Pro2 kommer ikke helt uten skjeletter i skapet.

Fujifilm X-Pro2

Vi har snakket om det før: Hvordan Fujifilm virkelig satte ansikt på retro-trenden vi har sett i kameraverdenen de siste årene, da de lanserte entusiastkompaktkameraet X100 i 2010. De fulgte kjapt opp med en profesjonell utgave med utskiftbar optikk, X-Pro1 i 2012. Og mens X100 har fått to nye utgaver siden sin debut, X100S og X100T i henholdsvis 2013 og 2014, har proffmodellen nesten merkelig nok måtte vente helt til i år for å få sin oppgradering.

Og det er på tide, X-Pro2 kommer med noen sårt tiltrengte oppdateringer som har vært veldig nødvendige for å holde tritt med konkurrentene. På spesifikasjonssiden har vi for eksempel gått fra en oppløsning på 16 megapiksler til 24, ISOen går høyere, skuddtakten er litt bedre og ikke minst: Kameraet er værtett. Som vil si at til motsetning til forgjengeren trenger du ikke avbryte en fotojobb på grunn av en regnskur, noe som gjør at dette i mye større grad gjør seg fortjent til «Pro»-delen av navnet sitt.

Form og funksjon, eller form foran funksjon?

Ingen er så retro som Fujifilm, men det ligger høyst moderne funksjoner under karosseriet. Se flere bilder av kameraet nederst på siden.

Retrodesignet er inspirert av de gamle rammesøkerkameraene fra Leica, og den pene stilen er uten tvil en veldig stor og viktig del av kameraet. Men vi er veldig spente på å finne ut om Fujifilm må ofre funksjonalitet for formfaktoren. Vi snakker tross alt om et kamera som koster 18 000 kroner for bare huset alene. Dette betyr nok at de fleste som kjøper det kommer til å være profesjonelle fotografer og særlig dedikerte hobbyfotografer, og som vil sette store krav til hva et slikt kamera skal klare.

For hvis vi bruker 18 000 kroner på et kamera, vil vi at det skal dekke mange mulige behov. Kunne vi brukt dette som bryllupsfotograf? Portrettfotograf? Til å dekke store hendelser? På reise? Til landskapsbilder? Til hverdagslig familiebruk? Kort sagt; hvor som helst?

Men når vi ser på spesifikasjonene alene, ser kameraet egentlig ganske dyrt ut. Det eneste området vi kan se at X-Pro2 har en klar ledelse på utenom prisen, er antall fokuspunkter, der X-Pro2 stiller sterkt med hele 273 stykker. Av disse er kun et område på 7x7 punkter fasedetekterende, så selv om vi har mange fokuspunkter å meske oss med, er det ikke sammenlignbart med for eksempel Sony a6300 med sine 425 fasedetekterende punkter.

Så hvis den høye prisen kan forsvares, må svaret ligge et annet sted enn i spesifikasjonstabellen.

Det skal vi begynne å finne ut av på neste side, sammen med bilder fra testen »

Under spesifikasjonstabellen finner du flere bilder av selve kameraet med informasjon om de ytre egenskapene.

Fujifilm X-Pro2Fujifilm X-Pro1Sony A7 II Canon EOS 7D Mark IIOlympus OM-D E-M5 IIPanasonic Lumix GX8
Pris*:17 998,--15 989,-14 776,-10 489,-9494,-
Bildebrikke:APS-C (368,16 mm²)APS-C (368,16 mm²)Fullformat (35,8 x 23,9 mm)APS-C (336 mm²)4/3 (224,9 mm)4/3 (224,9 mm)
Oppløsning:24 MP, 6000 x 400016 MP, 4896 x 326424 MP, 6000 x 400020 MP (5472 x 3648)16 MP (4608 x 3456)20 MP (5184 x 3888)
ISO:100 - 51 200100 - 25 600200 - 25 600100 - 51 200100 - 25 600100 - 25 600
Fatning:Fujifilm XFujifilm XSony ECanon EFMicro Four ThirdsMicro Four Thirds
Fokuspunkter:27349117658149
Bildestabilisator:ByttByttKrysse avBytt5-akses5-akses dobbel IS
Maks hastighet, bildeserie:8 fps6 fps5 fps10 fps10 fps10 fps
Buffer, maks hastighet, RAW:261128261536
Skjerm:3", 1 620 0003", 1 230 0003", 1 230 0003", 1 040 000 pt3", 1 037 000 pt3", 1 040 000 pt
Berøringsskjerm:ByttByttByttByttKrysse avKrysse av
Fleksibel skjerm:ByttByttDelvis (kan vris opp og ned)ByttJa (opp, ned og til siden)Ja (opp, ned og til siden)
Søker:Optisk og elektronisk, 2 360 000 ptOptisk og elektronisk, 1,440,000 ptElektronisk, 2 359 000 ptOptiskElektronisk, 2 360 000 ptElektronisk, 2 360 000 pt
Værtett:Krysse avByttKrysse avKrysse avKrysse avKrysse av
Batteri (CIPA):350300350670310330
USB-lading:ByttByttKrysse avByttByttBytt
Vekt - kamerahus (gram):495450599910469487

*Laveste tilgjengelige pris i skrivende stund, hentet fra pristjenesten Prisguide.no.

Fujifilm X-Pro2
8
Meget bra

Fujifilm X-Pro2

sitatDet er svært, svært mye å like her, men vi tror likevel vi venter på X-T2.

Fordeler

  • +
    Svært god bildekvalitet
  • +
    Ingen lavpassfilter gir skarpere bilder
  • +
    Veldig god betjening (hvis du mester manuelle og halvmanuelle innstillinger)
  • +
    Rask og stabil fokus, også på motiver i bevegelse
  • +
    God skuddtakt og buffer
  • +
    God søker, både optisk og elektronisk
  • +
    Værtett
  • +
    Flotte filmsimuleringer gjør den digitale fremkallingen lettere
  • +
    Pent design
  • +
    Helt greie videoegenskaper
  • +
    Ansikts- og øyefokus

Ting å tenke på

  • Ikke fleksibel skjerm
  • Ikke berøringsskjerm
  • For dårlig ergonomi i kombinasjon med tyngre optikk
  • Ikke USB-lading
  • Flere av knappene kunne gjerne vært tilpassningsbare
  • Høy pris
annonse
Fujifilm X-Pro2I samarbeid med vår kommersielle partnerPrisjakt.no

Design, ergonomi, søker og skjerm

Pent og gjennomført retrodesign

Her er det helt klart mye av det ene, og ikke så mye av det andre, og det har nok en sammenheng. Vi skal utdype, men for å forstå designet til X-Pro2 må vi sette oss litt inn i historien bak dette designet.

X-Pro-kameraene er å regne som proffutgaver av entusiastkompaktkameraene i Fujifilms X100-serie, som på sin side hentet ganske mye inspirasjon fra gode, gamle rammesøkerkameraer som blant annet Leica M3.

Fujifilms X100T har den beste bildekvaliteten på kompaktkameramarkeden, den og flere av markedets beste kompaktkameraer kan du lese mer om i denne samletesten »

Fordelen med et rammesøkerkamera sammenlignet med et speilreflekskamera, i gode gamle dager, var til å begynne med at de kunne være mindre, siden rammesøkerne ikke hadde et speilsystem som tok plass i kamerahuset. I motsetning til et speilreflekskamera var ikke bildet du så i rammesøkeren, helt slik det så ut hvis du hadde sett gjennom objektivet (altså, du ser litt over og til siden for det kameraet «ser»), men til gjengjeld ga søkeren og dens plassering fotografen bedre situasjonsoversikt, og det er nok ikke tilfeldig at det var denne typen kamera Robert Capa valgte når han gikk i land på Omaha Beach sammen med de allierte styrkene på D-Dagen.

Dette, sammen med en mye stillere lukkermekanisme, gjorde disse kameraene svært populære blant fotojournalister og gatefotografer, og det er denne arven Fujifilm følger opp.

Honningsvåg var kanskje ikke det beste stedet for å teste kameraets egenskaper som urbant gatefotokamera, men det er i det minste noen fiskere på kaia... 1/4000s - f/5.6 - ISO 800. Optimalisert fra RAW og prosessert med Fujifilms kameraprofil «Monochrome+R filter». Ja, vi vet, litt rar eksponering, men det er for å teste hvordan det klarer seg på medium høye ISO-verdier.

Betyr dette at vi mener du må ha kunnskap og interesse om fotohistorien for å sette pris på og/eller ha utbytte av det som ellers er et pent retrodesign? Nei, det finnes nok mang en hipster og skap-hipster der ute som synes det er kult først og fremst fordi det ser «gammelt ut». Men blant de mer fotointeresserte og/eller profesjonelle fotografene, kan det tenkes at designet fremkaller en mer emosjonell respons. En følelse av at dette kameraet er et verktøy, og det du driver med er et håndverk; noe solid og svært langt fra menigmanns mobilknipsing.

Men den er for stor til å være diskret

Side om side med X100T kan vi se at X-Pro2 er betydelig større (men det merkes enda bedre når du holder det i hånda), og selv om det er et ganske smalt kamera, er det for stort til at vi kan kalle det kompakt.

Vi liker designet veldig godt. Undertegnede, som begynte sine dager som aktiv fotograf med et godt gammelt Nikon FM, kommer nok alltid til å ha en liten svakhet for slike «gamle» kameraer som har litt ekstra karakter og sjel. Men selv om vi har veldig mye godt å si om dette designet, synes vi det fungerer bedre i X100-serien.

Grunnen til dette er først og fremst størrelsen. For selv om det helt klart er et kompakt systemkamera sammenlignet med for eksempel Canon EOS 7D Mark II (følg denne lenken til camerasize.com for å se selv), er det for stort til at det føles som et lite og kompakt kamera. Og det er betydelig større enn X100T selv med kompakt optikk, og når vi kombinerer det med Fujifilms proffe normalzoom (igjen, lenke til camerasize.com), blir hele greia så massiv at hele tanken om å være liten og diskret for å være «flue på veggen» går rett ut av vinduet.

Men joda, med kompakt optikk er det fortsatt slankt, men hvis vi likevel låser oss til et fastobjektiv (altså uten zoom) som ikke er værtett, forsvinner minst halve poenget med X-Pro2. Og når et kompaktobjektiv koster omtrent det samme som en brukt X100S (forgjengeren til X100T, fortsatt et godt kamera) kan man likegreit gå for en slik til de gangene du skal være litt ekstra diskret, som for eksempel hvis du har en ambisjon om å drive med gatefoto. Da har du i tillegg et ekstra kamera, som jo kan være kjekt hvis dere er flere som tar bilder i familien, eller å ha som reserve hvis hovedkameraet går ad undas.

Ergonomien kunne nemlig vært mye bedre

Og når vi tar dette litt i betraktning, kommer i alle fall vi frem til at Fujifilm med fordel kunne ofret bittelitt av retrostilen og utstyrt X-Pro2 med et større og bedre kameragrep. Som du kan se på bildet lenger opp, og bildene nederst på forrige side, er det et lite kameragrep der som har et motstykke på baksiden for tommelen.

Når vi setter på Fujifilms nesten 1 kg tunge 50-140 mm f/2.8 telezoom, merker vi at det lille kameragrepet blir litt keitete. Det er fortsatt mulig å bruke det, for all del, og vi fikk da vel fine bilder til tross. Men det kunne vært bedre. 1/1000s - f/5.6 - ISO 200. Optimalisert fra RAW og prosessert med Fujifilms kameraprofil «Cl

Dette fungerer helt greit, men når vi kobler opp Fujifilms profesjonelle telezoom Fujinon XF 50-140mm f/2.8 (effektiv brennvidde 75-210 mm), merker vi at grepet føles litt for keitete. Det fungerer, men ikke optimalt. Og det kan løses ved å kjøpe et ekstra kameragrep for å montere utenpå, men vi mener at dette like greit kunne vært bygd inn i kameraet til å begynne med. Da hadde vi fått et kamera som lå bedre i hånden i kombinasjon med større optikk, uten å fått ekstrautgiften som et eksternt kameragrep medfører.

Vi liker søkeren veldig godt

Den optiske delen av den elektroniske søkeren har grafikk gjør at vi fortsatt kan se kamerainformasjon som lukkertid, blender og ISO, i tillegg til mulighteten for å få opp en liten skjerm som viser bildet slik det vil bli når du tar det, for eksempel for å sjekke fokus eller farger..

Søkeren til X-Pro2 er blant de skjeldne, for i likhet med kameraene i X100-serien og forgjengeren, har X-Pro2 både optisk og elektronisk søker. Den elektroniske søkeren er for så vidt som de fleste andre elektroniske søkere; i den forstand at det er en liten skjerm bak noen linser som forstørrer den, og som viser oss et bilde av det kameraet ser. Den viser hvordan fargene blir, eksponeringen og eventuelt andre effekter. Det du ser er det du får. Og den fungerer veldig fint, med svært lite etterslep i bildet, selv i dårlig lys.

Men det mest spennende er selvsagt det som skjer når vi drar i en liten spak frempå kameraet, og den elektroniske søkeren glir ned og slipper frem den optiske søkeren. Dette er rett og slett en «tunellsøker», det vil si at du ser rett ut gjennom et vindu på den andre siden av kameraet, men vi får et halvgjennomsiktig «head up display» (HUD) som gjør at vi fortsatt kan se kamerainformasjon som lukkertid, blender og ISO. og en ramme rundt viser oss utsnittet til det ferdige bildet. Hvis vi drar i den lille spaken en gang til spretter det opp en liten elektronisk skjerm inne i den optiske søkeren, som vi kan bruke til å for eksempel dobbeltsjekke fokus, hvitbalanse og lignende.

Så blir vel det store spørsmålet: Er dette nyttig, eller litt gimmick?

Denne funksjonen finner vi også i X100T, og etter å ha fotografert mye med begge kameraene må vi innrømme å ha brukt den optiske søkeren heller lite. Men den har, så vidt vi kan se, tre klare fordeler:

  • Den første og største er at det er null visningsforsinkelse, og den går ikke i sort mellom bildene når vi tar raske bildeserier. Dette gjør det mye enklere å følge motiver i høy fart.
  • Det andre er at den er mindre strømtørst enn den elektroniske søkeren; hvor mye vet vi ikke helt, men ifølge Fujifilm skal det være litt å hente på det, så det kan være fint hvis du trenger å spare på batteriet.
  • Den tredje er at du kan se litt mer enn bare det du tar bilde av, spesielt etterhvert som du zoomer inn, da blir nemlig bilderammen i den optiske søkeren litt mindre for å stemme overens med den brennvidden du er på.

Men det er også mye vanskeligere å komponere bildet skikkelig på denne måten, og det krever nok mye øvelse for å bli vant med å måtte ta høyde for hva som er innenfor rammen og hva som er utenfor. Og siden det vi ser gjennom den optiske søkeren da ikke forstørres etterhvert som vi zoomer, slik som det blir med en elektronisk søker eller et speilreflekskamera, er det også veldig vanskelig å se det som er i bildet på lengre brennvidder. Og på kortere brennvidder, som på X100Ts 35 mm-objektiv, er ikke området rundt stort nok til at vi får særlig nytte av argument tre i listen over.

Disse kamfulerte karaen ble svært små i den optiske søkeren og vanskelige å få øye på for å komponere bildet på en skikkelig måte. 1/2500s - f/5.6 - ISO 2000. Optimalisert fra RAW og prosessert med Fujifilms kameraprofil «Velvia/VIVID».

Summen av dette er at vi ikke har brukt den i noe særlig grad. Det gjør ikke noe at den er der, men hvis Fujifilm rent hypotetisk hadde laget en variant av X-Pro2 uten optisk søker, som på grunn av dette hadde blitt en tusenlapp eller mer billigere, hadde vi nok gått for den versjonen.

Bruker du et X-Pro-kamera eller et kamera i X100-serien? I så fall, bruker du den optiske søkeren, den elektroniske eller begge? Del gjerne din erfaring med oss i kommentarfeltet under artikkelen.

Kjedelig skjerm

Dette bildet er ikke tatt med Fujifilm X-Pro2, men er et godt eksempel på et bilde som ville vært vanskelig å ta uten fleksibel skjerm. Siden undertegnede sitter på huk med vann opp til støvlekanten og holder kameraet ned mot vannflaten for å få et lavt nok perspektiv, måtte jeg bruke kameraets fleksible skjerm for å komponere bildet. Med X-Pro2 måtte jeg antakeligvis brukt søkeren, og da hadde jeg blitt våt til brystet.

Skjermen er det ikke så mye å si om: Den er ikke fleksibel, hverken opp eller ned, eller hit eller dit, og det er ikke berøringsskjerm. Dette er veldig synd, for en fleksibel skjerm er utrolig nyttig for å ta bilder fra litt vanskelige vinkler, og kan for eksempel la deg komme tett på bakken for et lavt perspektiv, uten at det går på antrekket løs.

Og en berøringsskjerm gjør det mye lettere å endre fokuspunkt raskt og enkelt mens vi fotograferer, og hvis du som på Panasonic GX8 kan bruke den selv når den elektroniske søkeren er aktivert og skjermen er gått i sort, går det til og med an å endre fokuspunkt med nesen. Jepp, det ser sikkert passelig tullete ut hvis noen står nært nok, men det er en ganske praktisk funksjon.

Dessverre stryker Fujifilm X-Pro2 på begge disse punktene.

Fujifilm X-Pro2
8
Meget bra

Fujifilm X-Pro2

sitatDet er svært, svært mye å like her, men vi tror likevel vi venter på X-T2.

Fordeler

  • +
    Svært god bildekvalitet
  • +
    Ingen lavpassfilter gir skarpere bilder
  • +
    Veldig god betjening (hvis du mester manuelle og halvmanuelle innstillinger)
  • +
    Rask og stabil fokus, også på motiver i bevegelse
  • +
    God skuddtakt og buffer
  • +
    God søker, både optisk og elektronisk
  • +
    Værtett
  • +
    Flotte filmsimuleringer gjør den digitale fremkallingen lettere
  • +
    Pent design
  • +
    Helt greie videoegenskaper
  • +
    Ansikts- og øyefokus

Ting å tenke på

  • Ikke fleksibel skjerm
  • Ikke berøringsskjerm
  • For dårlig ergonomi i kombinasjon med tyngre optikk
  • Ikke USB-lading
  • Flere av knappene kunne gjerne vært tilpassningsbare
  • Høy pris
annonse
Fujifilm X-Pro2I samarbeid med vår kommersielle partnerPrisjakt.no

Betjening, fokus, skuddtakt og video

Retrobetjening for sikre fotografer

Fujifilm er ikke alene om å lage retrokameraer; både Nikon og Panasonic har flørtet med «sjangeren», og Olympus kjører denne stilen ganske gjennomført på sine systemkamerer, særlig på deres X100T-utfordrer Pen-F. Men ingen kjører den så kompromissløst som Fujifilm.

For der Olympus feiget litt ut med Pen-F og lot betjeningen være omtrent som på det mer tilgjengelige OM-D E-M10 II, tar Fujifilm den helt ut med sine toppmodeller og byttet ut det mer moderne modushjulet med ulike hel- og halvautomatiske innstillinger, med en betjening som som ser ut til å høre mer hjemme på 70-tallet. Istedet for modushjulet finner vi et eget kontrollhjul for lukkeren, med lukkertidene skrevet på, i hele trinn. Inni dette finner vi et eget hjul for ISOen, omtrent slik man stilte inn hvilken ASA fotofilm man hadde i «gamle dager». Et lite kontrollhjul på baksiden lar oss justere lukkeren i tredjedels trinn, men bare to-tredjedeler +/- av verdien vi har satt på lukkerhjulet.

Både kontrollhjulet for lukker, blender og ISO kan låses til auto (på lukkerhjulet er dette en fysisk lås slik at vi må holde nede en knapp for å komme ut av auto), men denne typen betjening krever likevel en fotograf som kan sitt eksponeringstriangel for å få utbytte av kameraet. Her er det ikke noe «Natt på stativ»-moduset som velger lange lukkertider for deg, eller portrettinnstilling som automatisk velger store blenderåpninger for å gjøre bakgrunnen uskarp. Dette må du kunne selv, og dette setter større krav til fotografen en mange andre kameraer.

Uskarp bakgrunn, sier du? Ja, det må du fikse selv, sier X-Pro2. 1/2900s - f/2.8 - ISO 200. Optimalisert fra RAW og prosessert med Fujiflms kameraprofil «Velvia/VIVID».

Men nå er ikke eksponeringstriangelet så veldig vanskelig å mestre,
når du kan teorien bak gjenstår det bare øvelse.
Det siste er opp til deg, men teorien kan i alle fall vi hjelpe deg med (Tek Ekstra) »

Og hvis du allerede er blant dem som har roen på dette, er egentlig denne typen betjening kjempefin. Vi får full oversikt over hvilke eksponeringsinstillinger kameraet står i, selv når det er avslått, og det er enkelt gjøre kameraet klart slik at du starter det i de innstillingene du trenger.

Takk for tilpassningen, men kan vi få litt til?

Vi liker de interne kameraprofilene veldig godt, og det er fint å kunne aktivere dem i kameraet slik at vi kan se hvordan de tar seg ut mens vi fotograferer. Men da trenger vi egentlig en egen knapp til dem, så desto større grunn til å gi oss enda flere tilpassningsbare knapper. 1/950s - f/4.5 - ISO 200. Optimalisert fra RAW, prosessert med Fujifilms kameraprofil «Acros + R Filter».

Resten betjeningen er mer moderne av seg, med den mer moderne fireveiskontrolleren bak, sammen med en effektiv og oversiktlig hurtigmeny som vi kan tilpasse etter eget behov. Vi kan også endre funksjon på seks av knappene, og kan da velge mellom 25 ulike funksjoner, som for eksempel ISO, selvutløser, hvitbalanse og film simulering (mer om den siste på neste side). Dette gjør at vi i stor grad kan sette opp denne delen av betjeningen slik vi vil, noe som er veldig fint hvis du for eksempel kommer til Fujifilm fra Panasonic og vil sette opp kameraet slik du er vant til å ha det fra før av.

Noe vi liker veldig godt med de tilpassningsbare knappene, er at vi kan holde de ulike knappene for å komme rett til oppsettsmenyen for disse, noe som gjør det superenkelt å endre funksjonene alt etter hva du trenger lett tilgang til der og da.

Det eneste vi ikke liker så godt, og ikke skjønner helt, er hvorfor ikke flere av knappene kan tilpasses. Både AE-L og AF-L (autoeksponeringslås og autofokuslås) er knapper som ikke alle fotografer benytter seg av, og hvorfor kan tre av knappene på fireveiskontrolleren endres mens én er låst til «Drive mode»? Vi kan ikke se noen grunn til at disse ikke skulle kunne være tilpassningsbare, og hadde i grunn satt pris på om de var det.

Fokus og skuddtakt

Et punkt X-Pro2 overrasker positivt på er den gode skuddtakten, og vi måler det til litt over 8 bilder i sekundet (fps) i både JPEG og RAW-format. Bufferen er også solid, og på våre målinger av denne kommer vi opp 26 bilder i RAW-format før kameraet sakker av. Dette betyr at kameraet skal kunne klare seg greit i situasjoner som krever høy fart for å fange det «riktige» øyeblikket. Til mer rendyrket profesjonell sportsfotografering, kommer det til kort sammenlignet med mer sport- og actionorienterte kameraer som Canon EOS 7D Mark II, Nikon D500 og Sony a6300. Der vi får vi nemlig en skuddtakt på 10 bilder i sekundet og mer, men 8 fps vil være nok til å gi brukbare bilder i de fleste tilfeller.

Kameraets kontinuerlige autofokus («følgefokus») sitter som et skudd, selv her når hunden kommer mot oss fullt firsprang. Trykk på bildet og velg «Vis original» for å se det i full oppløsning. 1/2000s - f2.8 - ISO 200. Optimalisert fra RAW og prosessert med Fujifilms kameraprofil «Provia/Standard».
1/2000s - f2.8 - ISO 200. Optimalisert fra RAW og prosessert med Fujifilms kameraprofil «Provia/Standard».

Som omtrent alle andre systemkameraer på markedet, er «vanlig» autofokus svært kjapp og pålitelig. Vi ble aldri plaget med den i testperioden. Med funksjoner som ansiktsfokus hvor vi til og med kan velge hvilket øye vi vil at kameraet skal fokusere på er det også enkelt å få portrettene skarpe der de skal være skarpe; altså i øynene og ikke på for eksempel nesetippen.

Men dette greier som sagt omtrent alle systemkameraene på markedet. Litt mer spennende er det å sjekke hvordan kameraet takler motiver i fart.

Kameraet har 13 x 13 (totalt 169) fasedetekterende punkter, men kun 7 x 7 er tilgjengelig for multipunktsfokus – som jo er det vi helst vil bruke når vi skal spore bevegelige motiver, slik at hvis ett fokuspunkt mister «grepet» kan kameraet lene seg på ett av de andre. Som du kan se på bildemontasjene over og under fungerer dette veldig fint, men det betyr også at vi må følge motivet med kameraet i større grad enn vi måtte med for eksempel Sony a6300, som har hele 425 fasedetekterende fokuspunkter som dekker hele bildebrikken.

Når vi gjør den samme testen i høyt gress går kameraets treffprosent noe ned, særlig når det kommer blomster mellom fotografen og hunden, men vi synes likevel X-Pro2 klarer seg svært godt de vanskelige omgivelsene tatt i betraktning. 1/2000s - f2.8 - ISO 200. Optimalisert fra RAW og prosessert med Fujifilms kameraprofil «Provia/Standard»

Video

Video har ikke vært det helt store hos Fujifilm, men på X-Pro2 begynner det i alle fall å ligne på noe. Det er ikke snakk om de helt store greiene, vi får ikke høyere skuddtakt enn 50/60 fps og ikke høyere oppløsning enn full HD. Dette vil fungere fint for de fleste, men det hadde vært gøy med 100/120 fps for bedre mulighet for saktefilm i full HD, eller i det minste i 720p.

Mikrofoninngangen er en 2,5 mm minijack i stedet for 3,5 mm, som er mer vanlig. Men siden kameraet ikke har hodetelefonutgang og vi ikke kan justere lyden mens kameraet er i opptak, bør du nok uansett koble det via en ekstern lydopptaker, for best mulig resultat. I alle fall hvis du planlegger noe som ligner profesjonell bruk.

Manuelt fokus fungerer fint, men en av våre favorittfunksjoner når vi tar videoopptak med nyere digitalkameraer, er at mange kameraer kan holde ansikter i fokus, også når personen i bildet beveger seg mot eller fra kameraet. Dette gjør vår jobb som videofotograf mye enklere, siden vi slipper å tenke på fokus, og dessuten kan holde begge hendene på kameraet når vi filmer håndholdt, noe som igjen gir mer stabil video. Vi tok en kjapp test (video til høyre), og X-Pro2 klarer seg greit, men faller ut når undertegnde tar noen skritt til siden. Med roligere bevegelser ser det ut til å klare seg bedre.

Mangelen på berøringsskjerm er også et problem siden vi ikke kan bruke den til å trekke fokus fra ett sted i bildet til et annet («focus pull»), men i stedet må gjøre det manuelt, noe som nesten aldri gir en like jevn bevegelse.

Men noe vi liker veldig godt er at vi kan velge en av kameraets ulike filmsimuleringsprofiler, noe som gir oss svært fine farger uten at vi trenger å bruke tid på justering av fargene i etterkant (såkalt «grading»).

Fujifilm X-Pro2
8
Meget bra

Fujifilm X-Pro2

sitatDet er svært, svært mye å like her, men vi tror likevel vi venter på X-T2.

Fordeler

  • +
    Svært god bildekvalitet
  • +
    Ingen lavpassfilter gir skarpere bilder
  • +
    Veldig god betjening (hvis du mester manuelle og halvmanuelle innstillinger)
  • +
    Rask og stabil fokus, også på motiver i bevegelse
  • +
    God skuddtakt og buffer
  • +
    God søker, både optisk og elektronisk
  • +
    Værtett
  • +
    Flotte filmsimuleringer gjør den digitale fremkallingen lettere
  • +
    Pent design
  • +
    Helt greie videoegenskaper
  • +
    Ansikts- og øyefokus

Ting å tenke på

  • Ikke fleksibel skjerm
  • Ikke berøringsskjerm
  • For dårlig ergonomi i kombinasjon med tyngre optikk
  • Ikke USB-lading
  • Flere av knappene kunne gjerne vært tilpassningsbare
  • Høy pris
annonse
Fujifilm X-Pro2I samarbeid med vår kommersielle partnerPrisjakt.no

Bildekvalitet og konklusjon

Rendyrket APS-C

Hvis du går for et systemkamera med utskiftbar optikk, er det viktig å huske på at det er optikken som er selve investeringen, ikke kameraet. Dette sier vi fordi god optikk som regel koster nesten like mye eller mer enn selve kameraet, og mens kameraer slites ut eller blir utdaterte, er det gode muligheter for at du kan beholde samme optikken når selve kamerahuset er modent for utbytting.

Fujifilm har satset fullt ut på APS-C som sitt format. Dette er for så vidt et av de mest (om ikke det mest) utbredte formatene, da alle speilrefleksene fra Canon og Nikon som er beregnet til amatører og semi-profesjonell fotografering bruker dette formatet. Men hos Canon og Nikon er den beste optikken forbeholdt fullformat, og størrelsen, vekten og prisen blir deretter.

Hos Fujifilm derimot er all optikk siktet inn mot APS-C, slik at vekt, størrelse og pris blir betydelig mindre enn fullformat. Hvis vi gjør et litt enkelt regnestykke, og ser for oss at vi skal ha et en allsidig pakke med et godt kamera som skal kunne brukes profesjonelt, sammen med værtette objektiver med en effektiv brennvidde på rundt 24-70 mm og 70-200 mm, begge med blender f/2.8, havner Fujifilm sånn passelig midt mellom Micro Four Thirds-systemet og eksempelvis Canons fullformatsystem.

Med samme blenderåpning og effektive brennvidde får vi omtrent ett blendertrinn mindre dybdeskarphet med APS-C-systemet enn med Micro Four Thirds, men ett blendertrinn mindre enn fullformat. 1/2000s - f/5.6 - ISO 800. Optimalisert fra RAW og prosessert med Fujifilms kameraprofil «Velvia/Vivid».

Et slikt oppsett fra Micro Four Thirds-systemet vil koste rundt 30 000 kroner og veie rundt 1,1 kg, mens oppsettet fra Canon vil veie 3,2 kg og koste omtrent 64 000 kroner. Det tilsvarende Fujifilm-oppsettet vi har hatt til test ville kostet 42 194 kroner og veie 2,1 kg.

Veldig flotte farger med Fujifilms filmsimulering

Ulike filmstiler passer til ulike motiver. 1/2500s - f/4.5 - ISO 200. Optimalisert fra RAW og prosessert med Fujifilms kameraprofil «Classic Chrome».

Det første vi vil si om bildekvaliteten, er at vi elsker filmstilene. For mens andre kameraer har ulike «effekter» som for det meste ser ut som et instagramfilter som legger seg oppå kameraets egne JPEG-bilder, er Fujifilms bildestiler filmsimuleringer. De skal etterligne stilen fra gamle filmtyper, som Fujifilms egne Provia og Velvia, og den mye omtalte Classic Chrome, som er en etterligning av Kodachrome.

Disse er mye mer subtile enn et enkelt instagramfilter, og ser heller ut som du har foretatt en profesjonell fargejustering av bildene dine; noe som ellers kan være en veldig tidkrevende prosess i HSL- og/eller Curves-menyen i Adobe Camera RAW (ACR). For en fotograf som er mye mer glad i å være ute å fotografere enn å sitte foran PC-en og bearbeide bilder, kan dette være verdt mange arbeidstimer - og tid er som kjent penger. Eller kan være det, hvis du tjener penger på fotograferingen din. Dessuten, hvis du tar bilder i RAW-format kan de ulike filmsimuleringene aktiveres som en kameraprofil i ACR, slik at du kan se hva som passer best, og så finjustere bildet videre med det som utgangspunkt.

Resultatene vil i alle fall vi si oss veldig fornøyde med.

Utmerket på høy ISO og svært god dynamikk

Der de andre kameraprodusentene bruker et såkalt Bayer-filter på sine bildebrikker, har Fujifilm satt opp sine brikker med sitt eget «X-Trans»-filter. Kort fortalt er fargene på dette filteret ikke plassert i et like regelmessig mønster som på Bayer-filteret, noe som gjør to ting: Det første er at kameraet kan klare seg uten det tradisjonelle lavpassfilteret mange andre produsenter bruker for å forhindre moaré i bildene, noe som igjen betyr at bildene blir skarpere. Det andre er at ISO-støyen blir spredt mer tilfeldig rundt i bildet, noe som gir bilder med mye ISO-støy et mer «organisk» ut og penere, litt mer som på gammel film.

Selv på ISO 4000 må du bruke bildet i et ganske stort format for at bildestøyen skal bli synlig og problematisk. 1/125s - f/2.8 - ISO 4000. Optimalisert fra RAW og prosessert med Fujifilms kameraprofil «Astia/Soft».

Nå skal det sies at vi må opp i ISO 12 800 før vi synes bildestøyen blir plagsom i RAW-format, men selv på ISO 25 600 og 51 200 kan vi «komme unna» med det ved å legge på en av sort/hvitt-filmsimuleringene og la bildestøyen bli en del av stilen.

Kameraets interne bildebehandling er svært god, og her på ISO 800 synes vi faktisk JPEG-en fra kameraet (til høyre) er bedre enn RAW-filen (til venstre) med ACRs standardbehandling for bildestøy og skarphet. Klikk på bildet og velg «Vis original» for å se bildet i full oppløsning. 1/4000s - f/5.6 - ISO 800.

Vanligvis tar vi alltid bilder i både JPEG- og RAW-format når vi tester kameraer, men siden vi har brukt litt ulike bildestiler i denne testen (og mye sort/hvitt) som preger JPEG-filene, er ikke sammenligningsgrunnlaget det beste. Men ut fra det vi har og kan se synes vi den interne støybehandlingen klarer seg meget godt, og vi kan trygt gå opp til ISO 1600 før vi i det hele tatt merker noe til støyfjerningen på JPEG. Etter dette blir det gradvis glattere, og vi ville passet oss for å gått over ISO 3200, i alle fall hvis bildet skal brukes i stort format. For deling på Facebook og andre sosiale medier der visningsformatet gjerne er litt mindre kan man nok gå høyere, men dette kommer altså både an på visningsstørrelsen, motiv og personlig toleranse.

Det er også verdt å merke seg at vi kan presse RAW-filene svært mye uten at det går ut over bildekvaliteten. Se for eksempel på bildet av hunden lenger opp på siden her; der har vi dratt opp skyggene med +100 i ACR(altså maksimalt, og veldig mye) for å få frem detaljene i det mørke partiet rundt snuten, uten at bildet bærer noe preg av det. På bildet under kan du se hvordan vi har hentet inn mye i både skygger og høylys, selv om vi har overdrevet litt for demonstrasjonens skyld, slik at bildet har fått et HDR-preg.

Behandlet fra RAW. 1/80s - f/5.6 - ISO 200.
Ubehandlet. 1/80s - f/5.6 - ISO 200.

Konklusjon

Motlys ingen problem, med så god dynamikk og optikk. 1/4700 s - f/5.6 - ISO200. Optimalisert fra RAW og prosessert med Fujifilms kameraprofil «Classic Chrome».

Det særegne retrodesignet og den svært manuelle betjeningen gjør nok X-Pro2 til et kamera for spesielt interesserte. Enten liker du det, eller så gjør du ikke det, og for mange bør nok dette være det første spørsmålet de skal ta stilling til før et eventuelt kjøp. Hvis du har roen på grunnleggende fototeknikk og vet hva lukker, blender og ISO gjør med bildene dine, er denne typen betjening egentlig veldig oversiktlig og fin. Og hvis du ikke har roen på grunnleggende fototeknikk, kan også denne typen betjening være med på å tvinge deg til å lære deg det, men da ville vi nok valgt noe litt rimeligere enn X-Pro2.

Sjekk for eksempel ut Panasonic Lumix LX100 eller Fujifilm X100T i vår samletest her »

Og når vi ser bort fra at lukker, blender og ISO har fått egne og svært så retro kontrollhjul, er betjeningen forøvrig helt moderne og fin. Vi har godt med fysiske knapper for å kontrollere kameraet, en del tilpassningsbare funksjonsknapper (selv om vi ønsker oss enda flere) og en egen bryter for å veksle mellom låst-, kontinuerlig- og manuell fokus.

side 1 spurte vi oss selv om dette er et kamera som kan dekke mange behov; og det er det helt klart. Det har svært gode ISO-egenskaper som gjør at vi uten problemer kunne tatt det med til et dunkelt belyst bryllupslokale, og autofokusen er kjapp og stabil nok til at vi gjerne kunne brukt dette som presse- og eventkamera. Skuddtakten og den kontinuerlige autofokusen er til og med god nok til at vi kan bruke det som et «lett» sportskamera.

Men det er et forholdsvis stort kamera, særlig i kombinasjon med lyssterk optikk med stabilisering (kameraet har nemlig ikke innebygget stabilisering), så til mer hverdagslig familiebruk eller for fotografer som reiser mye og trenger å kunne bære en del utstyr på kroppen, ville vi sett til det mye lettere Micro Four Thirds-systemet; for eksempel vår favoritt Panasonic GX8, eller Olympus OM-D E-M10 II, som gir svært mye for pengene. Dessuten støtter ikke X-Pro2 lading via USB, noe som kan være utrolig fint å ha når man er ute og farter mye.

Men et stort trekkplaster til Fujifilm igjen er den gode bildekvaliteten, med svært skarpe bilder og veldig fine farger via de ulike filmsimuleringene som vi har veldig sansen for. Som et system mellom Micro Four Thirds og fullformat, både prismessig og med tanke på vekt, kan Fujifilm være et svært godt kompromiss mellom bærbarhet og bildekvalitet. Fullformat vil nok fortsatt ha et fortrinn for de som trenger de svært høye oppløsningene vi får fra for eksempel Sonys RX1R II.

Men når vi liker X-Pro2 så godt, hvorfor anbefaler vi det ikke?

X-Pro2 kommer ikke uten ulemper, og da tenker vi særlig på en fleksibel skjerm som kunne gjort det mye enklere å ta bilder fra et lavt perspektiv. Dette er særlig aktuelt for landskapsfotografer som jobber med stativ, og når vi tar bilder av barn og kjæledyr og vil komme ned på deres nivå. En berøringsfunksjon hadde heller ikke vært å forakte.

For å få tatt dette bildet av X-Pro2 i vinduet, måtte jeg strekke meg for å få stor nok avstand til X-Pro2, og samtidig holde kameraet jeg fotograferte med nesten helt inntil vindusglasset. Dette ville blitt veldig vanskelig å gjøre med et kamera uten fleksibel skjerm, og dermed vanskelig å gjøre med X-Pro2.

Et annet problem er at kameraet er litt for stort for sin egen slanke form, og særlig når vi bruker det i kombinasjon med et tyngre objektiv savner vi en bedre ergonomi. Og bedre ergonomi og fleksibel skjerm forventer vi å få i den neste utgaven av Fujifilm X-T1, altså X-T2, som det går rykter om at skal være rett rundt hjørnet. Så hvis Fuji-systemet frister, ville vi i alle fall ventet litt for å sett om ikke den er en bedre kandidat. Det noe mindre, men likevel svært gode X-T10 kan også vurderes hvis du vil ha en rimeligere inngang til Fujifilm-systemet. Den mangler dog en del av de mer profesjonelle egenskapene vi finner i X-Pro2, men det går jo alltids an å oppgradere med tiden.

Kompaktkamera? Systemkamera? Actionkamera? Du finner mange spennende modeller i vårt testarkiv »

Fujifilm X-Pro2
8
Meget bra

Fujifilm X-Pro2

sitatDet er svært, svært mye å like her, men vi tror likevel vi venter på X-T2.

Fordeler

  • +
    Svært god bildekvalitet
  • +
    Ingen lavpassfilter gir skarpere bilder
  • +
    Veldig god betjening (hvis du mester manuelle og halvmanuelle innstillinger)
  • +
    Rask og stabil fokus, også på motiver i bevegelse
  • +
    God skuddtakt og buffer
  • +
    God søker, både optisk og elektronisk
  • +
    Værtett
  • +
    Flotte filmsimuleringer gjør den digitale fremkallingen lettere
  • +
    Pent design
  • +
    Helt greie videoegenskaper
  • +
    Ansikts- og øyefokus

Ting å tenke på

  • Ikke fleksibel skjerm
  • Ikke berøringsskjerm
  • For dårlig ergonomi i kombinasjon med tyngre optikk
  • Ikke USB-lading
  • Flere av knappene kunne gjerne vært tilpassningsbare
  • Høy pris
annonse
Fujifilm X-Pro2I samarbeid med vår kommersielle partnerPrisjakt.no
annonse