Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestPanasonic Lumix DMC-GX8

Vi bytter gjerne ut speilrefleksen vår i dette

20 megapiksler, dobbel bildestabilisering, ekstremt god buffer og en veldig god elektronisk søker; Panasonic har gjort veldig mye veldig riktig.

Panasonic Lumix DMC-GX8

Panasonic Lumix DMC-GX8 får æren av å være det første Micro Four Thirds-kameraet med en oppløsning på over 20 megapiksler, men det er ikke bare der den har vokst. Siden forgjengeren, Lumix DMC-GX7, har kameraet blitt tydelig større, og der vi beskrev GX7 som et kompakt systemkamera, fremstår GX8 i dagens marked som en skikkelig murstein.

Vi bytter gjerne ut speilrefleksen vår i dette

Det er også det første kameraet vi kjenner til som benytter seg av et dobbelt bildestabiliseringssystem. Det vil si at kamerahuset er utstyrt med en stabiliserende bildebrikke som kan fungere sammen med optikk med innebygget bildestabilisering, noe som i alle fall på papiret høres mer effektivt ut enn bare «vanlig» stabilisering. Som om ikke det er nok for å få skarpe bilder, skal autofokusen fungere under selv svært lysfattige forhold, som for eksempel med månen som eneste lyskilde.

Panasonic er heller ikke snaue i markedsføringen av kameraet, og sier på sine hjemmesider at kameraets «sofistikerte design vil tilfredsstille selv de mest erfarne fotografene». Store ord med andre ord, så vi er spente på se om påstandene holder vann. Noe som vi vet holder vann, sånn noenlunde i alle fall, er det værtette kamerahuset. Tok du den? Altså, det tåler regn, sånn, fordi det er værtett... Vel, vi synes det var morsomt.

På neste side skal vi se på spesifikasjonene og flere bilder av kameraet »

Forgjengeren imponerte

Hvordan bedre illustrere at GX8 er laget for tøffe forhold enn med å sponse det tøffe, våte, skitne og støvete hinderløpet Spartan Race? Foto: Panasonic/Spartan Race

Vi lot oss imponere av forgjengerem GX7, da den kom for to år siden, som med sin relativt kompakte utforming og lave profil enkelt fikk plass i selv ganske små fotovesker. Det var i sin tid et av få speilløse systemkameraer som kom med innebygget elektronisk søker (EVF) som ikke var plassert i en midtstilt, speilreflekslignende førhøyning, som for eksempel Fujifilm og Olympus har gjort med sinse speilløse systemkameraer.

Istedet fikk søkeren en lav profil og ble plassert på venstresiden av kameraet, slik at høyreøyde fotografer kunne ta bilder uten å gjemme hele ansiktet bak kameraet. Sånn sett var det et svært godt alternativ for fotografer som ville ha et mer kompakt alternativ til de større speilrefleksene på markedet.

Spesifikasjoner og bilder av kameraet

Spesifikasjoner

Når vi ser på spesifikasjonene alene ser ikke Panasonic GX8 veldig imponerende ut. Selv om 20 megapiksler er mye til et Micro Four Thirds-kamera å være, er det ikke spesielt mye sammenlignet med for eksempel Canon EOS M3, Sony a6000 eller Samsung NX500. 12 bilder i sekundet er helt klart bra, men bare hakket bedre enn den mye billigere, tidligere nevnte Sony-en. Men sammenlagt utgjør spesifikasjonene en veldig bra pakke, så selv om det ikke topper heile greia, ser det veldig solid ut.

De eneste områdene GX8 skiller seg nevneverdig ut på er at det er det eneste kameraet i oppsettet nedenunder som kan filme i 4K-oppløsning (Ultra HD), og den doble stabiliseringsfunksjonen vi snakket om på forrige side. Utover dette er det ikke så mye mer å hente fra spesifikasjonene alene, så vi får heller ta en nærmere titt på selve kameraet, under tabellen.

Panasonic Lumix DMC-GX8Panasonic Lumix DMC-GX7Olympus OM-D E-M5 IISony Alpha A7 IIFujifilm XT1
Pris*:12 990,-5 489,-10 498,-15 990,-9 999,-
Bildebrikke:4/3 (17,3 x 13 mm), CMOS4/3 (17,3 x 13 mm), CMOS4/3 (17,3 x 13 mm), CMOSFullformat (35,8 x 23,9 mm)APS-C (23,6 x 15,6 mm)
Oppløsning:20 MP, 5184 x 388816 MP, 4592 x 344816 MP, 4608 x 345624 MP, 6000 x 400016 MP, 4896 x 3264
ISO:100 - 25 600125 - 25 600100 - 25 600200 - 25 600100 - 51 200 / 200 - 6400
Fatning:Micro Four ThirdsMicro Four ThirdsMicro Four ThirdsSony EFujifilm X
Fokuspunkter:49238111749
Bildestabilisator:Krysse avKrysse avKrysse avKrysse avBytt
Hastighet, bildeserie:12 fps5 fps10 fps5 fps8 fps
RAW-støtte:Krysse avKrysse avKrysse avKrysse avKrysse av
Skjerm:3", 1 040 0003" 1 040 0003", 1 037 0003", 1 230 0003", 1 040 000
Berøringsskjerm:Krysse avKrysse avKrysse avByttBytt
Søker:Elektronisk, 2 360 000Elektronisk, 2 764 800Elektronisk, 2 360 000Elektronisk, 2 359 000Elektronisk, 2 360 000
Værtett:Krysse avByttKrysse avKrysse avKrysse av
Batteri (CIPA):330350310350350
Vekt - kamerahus (gram):487402469599440

Under her tar vi en titt på kameraets utforming med bilder av kameraet, på neste side finner du eksempelbilder tatt med kameraet »

Forfra kan kameraet se ut som en krysning mellom Sony a6000 og Fujifilm X100T, med Sony-ens utpregede håndgrep og ergonomisk plasserte utløserknapp, men med X100T-ens teksturerte retropreg. Kameraet er værtett og solid konstruert, og skal tåle både støv og vannsprut. Minnekortet er med bare for å vise størrelsen. Foto: Kristoffer Møllevik
Vi liker veldig godt den dedikerte kontrollringen for eksponeringskompensasjon, men en trykkfeil på vår testutgave har gjort at pluss er blitt minus og omvendt, så når du leser det med klokken skal det på den endelige salgsutgaven gå fra -3 EV til +3 EV. Over denne står modushjulet, der du blant annet raskt kan navigere til panoramafunksjonen, tre forskjellige minnefunksjoner eller leke deg med de morsomme, men ikke så veldig nyttige effektene. To mikrofoner peker mot oss over blitsskoen (flere som ser en hvalross der?). Uløserknappen er som sagt behagelig ergonomisk plassert fremme på kameragrepet, omkranset av enda et kontrollhjul som styrer blenderen eller lukkeren, alt etter hva slags modus kameraet står i. Nedfor dette finner vi enda et kontrollhjul som du kan velge om skal styre blenderen eller lukkeren hvis du tar bilder i Manuelt modus. I tillegg til disse er det to programerbare knapper og en dedikert opptaksknapp for video. Foto: Kristoffer Møllevik
Oppsettet på baksiden er ryddig og greit, og med de dedikerte knappene på fire-veis-kontrolleren har du rask tilgang til de viktigste innstillingene uten å måtte gå inn i noen undermenyer eller bruke berøringsskjermen. Vi liker veldig godt bryteren for å endre mellom de ulike fokusmodusene. Foto: Kristoffer Møllevik
Skjermen kan vris ut til siden, opp, ned, og legges med skjermen beskyttet inn mot kamerakroppen når du ikke bruker den. Foto: Kristoffer Møllevik
Den elektroniske søkeren kan vris slik at den står 90º rett opp, uten at vi har funnet noe praktisk bruk for denne funksjonen. Kanskje bra for video? Foto: Kristoffer Møllevik
Sjokk! Kameraet har en standard stativskrue på undersiden! Men fra spøk til alvor, her ser vi at håndgrepet har en markert kant som gir et godt grep, og at batteriluken har en solid skyvelås. Minnekortet må inn sammen med batteriet, noe som kan være problematisk hvis du bruker kameraet på et stativ med stor plate, siden du da må ta kameraet av for å bytte minnnekort. Ikke noe katastrofe, men det blir litt ekstra styr.Foto: Kristoffer Møllevik

* Laveste tilgjengelige pris i skrivende stund, hentet fra pristjenesten Prisguide.no.

Kameraet i bruk og testbilder

Ergonomi og design hånd i hånd

Om Panasonic Lumix DMC-GX8 kan kalles et kompakt systemkamera eller ikke kommer veldig an på hva du sammenligner med. I forhold til tradisjonelle speilreflekskameraer, som for eksempel Canon EOS 70D eller Nikons store D800, eller speilløse Olympus O-MD E-M1 for den saks skyld, er det helt tydelig at vi må plassere Panasonic GX8 i den mer kompakte delen av spekteret. Samtidig er både Panasonic GF7 og Nikon 1 J5 betydelig mindre.

Et godt kameragrep er viktig for å få skarpe bilder med lavere lukkertider, men den doble bildestabiliseringen hjelper også til. 1/40 s - f/7.1 - ISO 200. Effektiv brennvidde 280mm. Utsnitt fra optimalisert RAW. Foto: Kristoffer Møllevik

I størrelse og utforming er GX8 snarere sammenlignbar med kameraer som Samsung NX500, Sony a6000, Fujifilm X100T og Canon EOS M3. Alle disse er kameraer som vi vil si ligger i det øvre sjiktet hva kompatke systemkameraer angår (selv om X100T teknisk sett ikke er et systemkamera), så konklusjonen må bli at GX8 er et stort, kompakt systemkamera. Men med et lite objektiv klokker den inn på over halvkiloen, så det er definitivt ikke noe leketøy.

Panasonic har utstyrt GX8 med et mye bedre kameragrep enn forgjengeren GX7, som sammen med det gode tommelgrepet på baksiden og det teksturerte gummibelegget, gir oss et veldig godt grep på kameraet. Undertegnede, med sine mer eller mindre gjennomsnittlig store herrehender (størrelse L i gule oppvaskhansker) får akkurat plass til alle fire fingrene på grepet (den femte, tommelen, ligger da bak på tommelgrepet). De ulike knappene og kontrollhjulene er behagelig plassert slik at de viktigste funksjonene er lett tilgjengelige for høyrehånden.

Den praktiske betjeningen har ikke gått på bekostning av designet, og selv om det kan se ut til at nesten alt har en egen knapp på dette kameraet, har de beholdt det retropregede utseendet de introduserte med G7X. Etter vår mening ser kameraet veldig bra ut, og vi liker den helt svarte utgaven godt. Den kommer også i et todelt alternativ med metallfarget toppplate for de som foretrekker det.

Her kan du lese mer om fordelene og ulempene med speilløse systemkameraer og speilreflekskameraer (Tek Ekstra) »

Et vell av programmerbare knapper

Vi er fristet til å si at GX8 er utstyrt som et jetfly, men innser at det blir å overdrive litt for mye. Det er dog ikke uten grunn, for kameraet har helt klart veldig knapper og kontrollhjul. Bare på toppen er det for eksempel fire kontrollhjul, to funksjonsknapper (programerbare knapper), en utløserknapp og en opptaksknapp for video.

Kameraet har til sammen fem funksjonsknapper, og i tillegg til disse kan vi endre innstillingene på «LVF»- og «Q.Menu». Her kan vi velge mellom hele 52 ulike funksjoner, så muligheten til å lage det oppsettet som passer best for deg og din bruk er absolutt tilstede. Likevel savner muligheten til å endre innstillingene på enda litt flere knapper, for slik vi som oftest bruker kameraet tar vi bilder i RAW, og har dermed ikke det store behovet for en dedikert hvitbalanseknapp. Hvitbalansen pleier vi å la stå i auto, noe som fungerer helt fint mesteparten er tiden, og enkelt å rette opp digitalt hvis det likevel går galt. Dermed kunne denne knappen fått en - for vår del - mer matnyttig funksjon.

Det er enkelt å sette opp kameraet slik at du raskt kan gjøre de innstillingsvalgene situasjonen krever. 1/1600s - f/5.2 - ISO 250. Utsnitt fra JPEG. Foto: Kristoffer Møllevik

Men dette blir småpirk, og er ikke noe som kommer i veien for fotograferingen. Alt i alt er vi veldig fornøyde med betjeningen, blandingen av programmerbare og dedikerte knapper er god, og det er enkelt å raskt gjøre endringer i oppsettet mens vi fotograferer. Hurtigmenyen er slik den pleier å være hos Panasonic og kan best beskrives som «grei nok». Du kan tilpasse den med de viktigste funksjonene og noen flere, men den er ikke så oversiktlig og rask å navigere i som for eksempel de vi kjenner fra Sony. Men siden den er så tydelig todelt egner den seg veldig godt personer som bruker video mye, da du kan sette opp den ene seksjonen for stillbilder, og den andre for video.

Nesevis berøringsskjerm

Noe vi bemerket oss den gangen vi testet forgjengeren, GX7, var at kameraet hadde en behagelig lav profil selv om det var utstyrt med en elektronisk søker (EVF). Dette i motsetning til mange andre systemkameraer som har beholdt det klumpete prismehuset fra speilreflekskameraene (men byttet ut prismet med en skjerm). Én fordel med dette designet er at kameraet rett og slett blir lettere å ta med og kan få plass i mindre kameravesker, en annen er at søkerens plassering på venstresiden av kameraet gjør at fotografer som bruker høyre øye kan se gjennom den uten å gjemme hele ansiktet bak kameraet, og fortsatt følge med på omgivelsene med venstre øye.

Berøringsskjermen gjør det lett å velge det fokuspunktet du vil ha, men bød også på noen nye utfordringer. 1/400s - f/4.5 - ISO 200. Foto: Kristoffer Møllevik

Er du derimot «venstreøyd», som undertegnede, risikerer du å møte på et litt spesielt problem - eller kanskje synes noen det er en fordel? Når vi løfter kameraet opp til øyet er det en sensor som skal registrere nettopp dette, slik at kameraet automatisk kobler ut skjermen og slår på den elektroniske søkeren. Men selv om bildet forsvinner fra skjermen slås ikke berøringsfunksjonen av, så du kan fortsatt bruke skjermen til å endre fokuspunkt. Og hvis du da er venstreøyd blir nesen liggende inntil skjermen, med det resultat at du rett og slett kan bruke snyteskaftet for å endre fokuspunkt.

Morsomt til å begynne med, men etter ikke så lenge gikk vi lei, siden vi til stadighet endte opp med å flytte fokuspunktet uten å mene det. Resultatet ble at vi valgte å la en av kameraets mange programmerbare knapper slå berøringsskjermen av og på slik at den innstillingen er raskt tilgjengelig, men vi skulle ønske det var et menyvalg som lot oss velge at berøringsskjermen skulle deaktiveres når den elektroniske søkeren kobles inn. Hvis du er høyreøyd er jo ikke dette noe problem, og for venstreøyde kan det godt være det er noe du kan bli vant til.

Du kan se flere eksempelbilder på neste side »

Rask søker, men hvorfor kan den vippes opp?

Vi er ikke blitt helt kloke på hva fordelen med å kunne vippe søkeren 90º opp skal være, og under vår test har dette vært mer upraktisk enn nyttig. Det som noen ganger har skjedd er nemlig at vi har tatt kameraet frem fra vesken litt raskt for å «fange et øyeblikk», så har søkeren vippet litt opp på vei ut. Når vi da tar den til øyet stemmer ikke søkerens retning overens med resten av kameraet, med det resultat at vi slet med å finne det vi skulle ta bilde av. Vi tenkte at funksjonen kanskje er fin når du tar bilder med stativ og kameraet er lavere enn øyehøyde, men siden du likevel må ha øyet inntil søkeren endte vi bare opp med vond nakke, og fant ut at det da var bedre å heller bruke skjermen. Kanskje er det en vanesak, dette også.

Det kan være fint å kunne vippe opp søkeren når du tar bilder fra et litt lavere perspektiv, men vi synes det da var bedre å bruke skjermen. 1/1600s - f/5.6 - ISO 200. Utsnitt fra JPEG. Foto: Kristoffer Møllevik

I godt lys (dagslys og godt opplyste rom) er det ingen visningsforsinkelse å snakke om, hverken i søkeren eller på skjermen, men på dårlige belyste steder må vi gjøre noen justeringer for å få den til å fungere optimalt. På vårt dårlig belyste, nedblendede utstyrslager begynner bildet i søkeren (og på skjermen) å hakke ganske mye, men hvis vi slår på «constant preview» slik at kameraet forhåndsviser eksponeringen og ikke forsterker sanntidsvisningen mer enn nødvendig blir det mye bedre. Hvis vi i tillegg velger manuell eksponering, slik at kameraet ikke må jobbe med å fortløpende analysere bildet for å velge lukkertid og/eller blenderåpning, forsvinner forsinkelsen helt. Den er altså ikke perfekt i lavt lys, men gjør svært god jobb når vi bare jobber litt rundt utfordringene. Med 0,77x forstørrelse oppleves søkeren også som veldig stor, og er alt i alt veldig behagelig å jobbe med.

«For sent, snakkes!» Vi hadde foretrukket at vi ikke måtte jobbe rundt forsinkelsen i det automatiske skiftet mellom skjerm og søker. 1/800s - f/5.6 - ISO 1250. Utsnitt fra JPEG. Foto: Kristoffer Møllevik

Men én ting som ikke fungerte som smurt er skiftet fra skjerm til søker. Som sagt så kan kameraet automatisk koble ut skjermen og slå på EVF-en. Dette fungerer for det meste greit, men det tar et lite sekund før vi får bildet i søkeren, og i noen situasjoner er dette for lang tid, og innen vi var klare kunne fuglen være fløyet (bokstavelig og billedlig talt). Heldigvis har kameraet en dedikert knapp for dette slik at vi kan løse problemet med å manuelt slå av skjermen og ha EVF-en på hele tiden, men vi hadde foretrukket at automatikken var raskere.

Rask og ekstremt lyssterk fokus

Her skulle vi egentlig hatt stativ, for ISO 25600 er godt over smertegrensen hva bildekvaliteten angår. Det kan til nød brukes slik som her; et lite bilde med en mørk silhuett. Klikk på bildet og «Vis original» for å se det i full oppløsning. 1/20s - f/1.2 - ISO 25600 - 85mm (effektiv brennvidde). Behandlet fra RAW. Foto: Kristoffer Møllevik

Med sine 49 fokuspunkter er GX8 langt fra markedsledende når det kommer til kvantitet (Samsung NX500 har for eksempel 209) , men dæggern døtte den er rask. Vi merker omtrent ingen forskjell om vi er utendørs i sterkt lys, eller innendørs i svakt, den er rask som fy.

Og hvis lyset faller fra svakt til direkte mørkt, aktiverer kameraet «low light» autofokusen, forsterker signalet fra bildebrikken kraftig og tar seg ekstra god tid for å finne riktig fokus (4-5 sekunder). Panasonic påsto at dette skal fungere selv med bare månen som lyskilde, og vi kan bekrefte at dette stemmer. Bildet til høyre er tatt med fullmånen over de svenske skoger som eneste lyskilde, men det høye ISO-nivået får det til å fremstå som langt lysere enn var for det blotte øyet. Nå er den skarpe kontrasten mellom personen i bildet og det lyse vannet forholdsvis ideell for kameraets kontrastbaserte fokus, men det fungerte også på vanskeligere motiver, som for eksempel bare løvverket på trærne rundt.

Den kontinuerlige autofokusen (AF-C) på GX8 er overraskende god med tanke på at fokusen er kontrastbasert og ikke fasedetekterende. Ansiktsgjennkjenningsfunksjonen er solid og fungerer på lang avstand, også om personen på bildet har store solbriller. Men utenom det synes vi ikke kameraet gjør en spesielt god jobb med å forstå hva vi vil ta bilde av når det får velge fokuspunkt selv, som for eksempel hvis vi setter kameraet i multipunktsfokus. Det tendenserer til å favorisere det punktet som er nærmest kamera, uavhengig om det er det du tar bilde av. Dette vil nok skuffe eventuelle sportsfotografer, men så lenge vi bruker ett-punkts-fokus treffer kameraet på mesteparten av bildene.

GX8 stiller ikke med den beste skuddtakten vi har sett, men har til gjengjeld en svært god buffer. Med den mest krevende innstillingen - kontinuerlig autofokus og RAW-format - klarer kameraet en skuddtakt på 6 bilder i sekundet. Dette er litt bedre enn Sony A7 II, omtrent like bra som speilrefleksene Nikon 5500D og Canon EOS 70D, men et stykke bak for eksempel Sony a6000 og Olympus OM-D E-M5 II. Til gjengjeld har GX8 en sabla solid buffer, og i RAW-format får vi ut i underkant av 40 bilder før det er stopp. Med låst fokus og JPEG er det ekstremt bra, og vi fikk vi sånn ca. 400 bilder (!) i en hastighet på rundt 9 bilder i sekundet. Så selv om det ikke er av de raskeste, holder det ut lenge etter de nærmeste konkurrentene må gi tapt, og i mange tilfeller er en god buffer å foretrekke fremfor rask skuddtakt alene.

Bildekvalitet og konklusjon

Høy oppløsning og god ISO-ytelse

Med sine 20 megapiksler er Panasonic GX8 det første Micro Four Thirds-kameraet med høyere oppløsning på lenge.16 megapiksler har vært standardoppløsningen for Micro Four Thirds lenge nå, og for å ikke falle bakpå er det i grunn på tide at de øker. Dette har altså Panasonic greid helt fint, og uten at oppløsning har gått på bekostning av ISO-støy. Kameraet genererer pene JPEG-filer helt opp til og med ISO 800, men etter det synes vi støyreduksjonen er litt for hard for vår smak; i alle fall for større utskrifter.

1/80s - f/1.2 - ISO 3200. Optimalisert fra RAW. Foto: Kristoffer Møllevik

I RAW har vi ingen problem med å bruke bilder opp til ISO 3200. Bilder tatt med ISO 6400 blir også fine, men støyen er selvsagt mer fremtredende her, så vi ville unngått å brukt dem i full oppløsning. På ISO 12 800 og 25 600 er bildekvaliteten så dårlig at de fungerer kun i nødstilfeller, og da helst i et lite format på skjerm. Men brukebare resultater i disse ISO-verdiene er for det meste forbeholdt fullformatskameraer, og noe mer hadde vi i grunn ikke forventet av et Micro Four Thirds-kamera, så med det i bakhodet synes vi bildekvaliteten holder mål og vel så det.

Det er både fordeler og ulemper med mange megapiksler, les mer om det og forskjellen på store og små bildebrikker i denne artikkelen (Tek Ekstra) »

Den mekaniske lukkeren på GX8 takler lukkertider helt ned til 1/8000 sekund, noe som er mer enn nok i de fleste situasjoner. Skulle du likevel få bruk for mer, kan den elektroniske lukkeren ta deg helt ned til 1/16000 sekund. Hvis du har kameraet i auto eller blenderprioritet kobles den elektroniske lukkeren inn av seg selv, ved behov. Men hvis du tar bilder med manuelle innstillinger eller lukkerprioritet må du selv koble den inn ved å sette kameraet i «silent mode». I motsetning til den mekaniske, er den elektroniske lukkeren helt lydløs, noe som er veldig fint hvis du vil fotografere uten å forstyrre en situasjon.

Den raske lukkeren gjør det mulig å bruke store blenderåpninger for å få liten dybdeskarphet, også i sterkt lys. 1/16000s - f/1.2 - ISO 200. Utsnitt fra JPEG. Foto: Kristoffer Møllevik

Imponerende stabilisering

Som vi snakket om til å begynne med har Panasonic GX8 såkalt «dobbel bildestabilisering», der kameraets interne bildestabilisering kan synkroniseres med bildestabiliseringen i kompatible objektiver. For at dette skal gå an må du ha et objektiv med bildestabilisering med oppdatert fastvare fra Panasonic. Denne prosessen er ikke veldig brukervennlig, men ved hjelp av skjermbilder fra Windows XP har Panasonic en grei veiledning for dette på sine hjemmesider.

Men når dette er gjort er resultatet imponerende stabilt. Med det lyssterke Panasonic Leica DG Nocticron 42,5 mm f/1.2 kan vi ta fint brukbare bilder med så lange lukkertider som ett tiendedels sekund, og til nød ett femtedels. Dette er svært imponerende når vi tar utgangspunkt i den gamle tommelfingerregelen som sier at lukkertiden burde vært minst 1/80s. Øverst på forrige side kan du også se den doble bildestabiliseringen i aksjon på et bilde tatt med en effektiv brennvidde på 280 mm og en lukkertid på 1/40s, der lukkertiden uten bildestabilisering burde være minst 1/320s.

Konklusjon: Et kompakt systemkamera slik det burde være

Den høye oppløsningen gir mye spillerom til å beskjære i bildet, for eksempel for å komme tett på motivet. 1/1000 s - f/7.1 - ISO 200. Foto: Kristoffer Møllevik

Med GX8 har Panasonic laget et speilløst systemkamera slik det burde være, med funksjonalitet som kan konkurrere med selv større speilreflekskameraer. GX8 er utstyrt med alt du trenger av brytere, knapper og hjul, et godt kameragrep og en svært god elektronisk søker, uten at kameraet føles klumpete eller spesielt stort av den grunn. Med de mange programerbare knappene, den utfellbare skjermen og den vribare søkeren får vi et veldig fleksibelt kamera med svært gode tilpasningsmuligheter. Den solide, værtette konstruksjonen er også med på å gjøre det attraktiv for profesjonelle brukere som ikke uten videre kan avbryte et fotooppdrag på grunn av en regnskur. Batteritiden er heller laber, og vi savner muligheten til å kunne lade kameraet med USB, slik som du kan med for eksempel Sony RX100 IV. Da hadde vi kunnet lade kameraet nå og da, for eksempel med en nødlader i ryggsekken på vei fra A til B.

Vi merker at både berøringsskjermen som er aktiv også når du bruker søkeren, og den vribare søkeren krever litt tilvenning, men så gir de også nye muligheter for de som vil jobbe med dem. Vi setter selvsagt også pris på den ekstremt raske fokusen som også kan brukes under forhold med svært lite lys. Den kontinuerlige fokusen fungerer også godt, men mangelen på fasedetekterende fokuspunkter gjør at Panasonic greier ikke å utkonkurrere Sonys lille fartsvidunder a6000 når det kommer til følgefokusen. Hvis kameraet har mer enn ett fokuspunkt å velge mellom, velger den alt for ofte feil, og vi ender for eksempel opp med en skarp bakgrunn og en ufokusert fugl i flukt. Men hvis vi tar denne kontrollen vekk fra kameraet, og jobber med ett enkelt fokuspunkt, fungerer det veldig fint, og en svært stor buffer vil gjøre det mulig å fotografere lange actionsekvenser.

Panasonic GX8 er virkelig et av de bedre, kompakte systemkameraene der ute. Foto: Kristoffer Møllevik

Til speilløst systemkamera å være er GX8 blant de større på dagens marked, faktisk ikke så langt unna Sonys fullformatkamera A7 II. Og med den høye prisen på rundt 13 000 kroner for kamerahuset alene, kan du altså få en betydelig større bildebrikke for noen ekstra tusenlapper. En fordel med Micro Four Thirds-systemet er dog at optikken er mye mer kompakt enn fullformatsoptikken, utvalget er svært godt og prisen jevnt over litt hyggeligere. Det kameraet som er perfekt for alle situasjoner finnes ikke, men med Panasonic GX8 vil du klare deg veldig bra i de aller fleste. Bare husk å ta med et ekstra batteri hvis du skal holde på lenge.

Olympus' flaggskip OM-D E-M1 kan også være en farlig konkurrent, det kan du lese mer om i denne testen »

Les også
Panasonic Lumix G9: Dette er helt rått
Les også
Olympus PEN-F: Er Pen-F et bra kamera, eller bare et dyrt hipstersmykke? La oss finne det ut!
Les også
Leica X-U skal du kunne dykke med
Les også
Canon PowerShot G5 X: Endelig et Canon-kompakt med skikkelig søker
Les også
Olympus OM-D E-M10 II: E-M10 II vet nesten ikke selv at det er et «billigkamera»
Les også
Fujifilm X-T10: Fujifilm X-T10 tar like bra bilder som toppmodellen
Les også
To nye PowerShot-modeller fra Canon
Les også
Sony RX100 IV: Kompaktkamera til 11 000 kroner? Dette bør være bra
Les også
Panasonic Lumix DMC-GF7: Dette kameraet er en ulv i fåreklær
Les også
Sony A7 Mark II: Robust, fleksibelt og profesjonelt
Les også
Panasonic Lumix DMC LX100: LX100 er et robust, enkelt og morsomt kompaktkamera
annonse