Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestOlympus OM-D E-M1 II

Olympus' nye flaggskip står uten konkurranse blant mFT-kameraene

Men det er ikke billig å være kongen på haugen.

Sammendrag og konklusjon

Hvis vi ikke regner med mellomformat, som jo er noe for seg selv, er det stort sett slik at fullformatskameraene er størst, APS-C er litt mindre, og Micro Four Thirds (mFT) er enda mindre enn APS-C igjen. Og så har du unntakene som bekrefter regelen, som for eksempel Sonys fullformats kompaktkamera, RX1R II. Og Olympus' nye flaggskip, Olympus' OM-D E-M1 II.

Nå er det ikke sånn at OM-D E-M1 II er digert, bare stort til et mFT-kamera å være. Det er for eksempel betydelig større enn det speilløse APS-C-kameraet Sony a6500. Da har vi riktignok ikke tatt optikken med i betraktningen, og det skal vi komme tilbake til.

Det er alltid litt interessant å se hva produsentene forsøker fremheve med kameraene sine, og denne gangen ser budskapet ut til å være et kamera som kan takle omtrent alt, over alt. Og de er ikke helt på jordet. Vel, jo, der også, men du skjønner... Moving on!

Og når vi legger til at det er det dyreste mFT-kameraet i manns minne, med en prislapp på 20.000 kroner (mer enn enkelte fullformatskameraer), kan man jo begynne å lure på hvordan i all verden Olympus kan rettferdiggjøre størrelsen og prisen. Er ikke halve poenget med mFT-systemet at det skal være både mindre og rimeligere? Vel, det er ikke fullt så enkelt, og Olympus er ikke helt på jordet.

Det som følger her er et kortere sammendrag og vår konklusjon. Vi går mer i dybden på side 2, 3 og 4, og der kan du lese mer om blant annet de ytre egenskapene, ytelsen og bildekvaliteten.

Helt rå spesifikasjoner

Spesifikasjonene til Olympus' nye toppmodell har helt klart høy siklefaktor, og her ser vi hvor den høye prisen kommer fra, for de har ikke akkurat begrensa seg. Her snakker vi skuddtakter på opp til 60 bilder i sekundet (og ja, det er i råformat også), en svært god buffer, autofokus med 121 fasedetekterende fokuspunkter av kryss-typen, en bildestabilisering som skal gjøre det mulig å fotografere håndholdt med lukkertider på 2 sekunder, og en særdeles kjapp elektronisk søker med oppdateringsfrekvens på 120hz.

Den gode bildestabiliseringen lar oss ta bilder med lang lukkertid, noe som kommer godt med i vintermørket - i alle fall så lenge motivene står stille. Her 1/13s, men vi fikk også flere skarpe bilder med hele 1 sekunds lukkertid, og har sett andre fått skarpe bilder med 2 sekunders lukkertid(!) 1/13s -f/5.6 - ISO 64. Justert fra råformat.

Dette er tall som kan få det til å gå varmt under topplokket på selv de sindigste blant oss. Dette kameraet er så rått «spekka» at det ikke har noen reelle konkurrenter i mFT-systemet. I stedet presenterer Olympus et sterkt og kompakt alternativ til sportskameraer som Sony a6500, Nikon D500 og Canon EOS 7D Mark II.

Testen fortsetter under tabellen.

Olympus OM-D E-M1 IIOM-D E-M1 Sony a6500Nikon D500Canon EOS 7D Mark IIPanasonic Lumix GX8
Pris*:19 999,-9999,-16 988,-22 588,-14 764,-8894,-
Bildebrikke:4/3 (224,9 mm²)4/3 (224,9 mm²)APS-C (366,6mm²)APS-C (368,95 mm²)APS-C (336 mm²)4/3 (224,9 mm²)
Oppløsning:20 MP (5184 x 3888)16 MP (4608 x 3456)24 MP (6000 x 4000)21 MP (5568 x 3712)20 MP (5472 x 3648)20 MP (5184 x 3888)
ISO:64 - 25 600100 - 25 600100 - 51 20050 - 1 640 000100 - 51 200100 - 25 600
Fatning:Micro Four ThirdsMicro Four ThirdsSony ENikon FCanon EFMicro Four Thirds
Fokuspunkter:121814251536549
Bildestabilisator:5-akses5-akses5-aksesByttBytt5-akses dobbel IS
Maks hastighet, bildeserie:60/18/15 fps10 fps11 fps1010 fps10 fps
Buffer, maks hastighet, RAW:98 (mekanisk lukker)501102002636
Skjerm:3", 1 037 000 pt3", 1 037 000 pt3", 921 600 pt3", 2 359 000 pt3", 1 040 000 pt3", 1 040 000 pt
Berøringsskjerm:Krysse avKrysse avKrysse avKrysse avByttKrysse av
Fleksibel skjerm:Ja (opp, ned og til siden)Delvis (opp, ned)Delvis (opp, ned)DelvisByttJa (opp, ned og til siden)
Søker:Elektronisk, 2 360 000 ptElektronisk, 2 360 000 ptElektronisk, 2 359 296 ptOptisk, 100%, 1xOptiskElektronisk, 2 360 000 pt
Værtett:Krysse avKrysse avFukt og støvKrysse avKrysse avKrysse av
Batteri (CIPA):4403503501240670330
USB-lading:ByttByttKrysse avByttByttBytt
Vekt - kamerahus (gram):574497453860910487

*Laveste tilgjengelige pris i skrivende stund, hentet fra pristjenesten Prisguide.no.

Vill ytelse

Den raske skuddtakten gjør det enklere å treffe på det «riktige» øyeblikket. 1/500s - f/2.8 - ISO 400. Behandlet fra råformat.

Skuddtaktene er rå, og med kontinuerlig autofokus kan vi få 10 bilder i sekundet med mekanisk lukker, og 18 bilder i sekundet med elektronisk lukker; men for sistnevnte må du være oppmerksom på «rullende lukker»-effekten, som du kan se et eksempel på her. Hvis vi låser autofokusen får vi hele 15 bilder i sekundet med mekanisk lukker, og 60 (!) med elektronisk. Dette gjelder både råformat og JPEG.

Direktevisningen i den elektroniske søkeren fungerer bare for de to førstnevnte skuddtaktene, altså 10 og 18, men dette er likevel mye bedre enn hva vi får fra noe annet mFT-kamera. Bufferen er også svært sterk, og litt avhengig av hvilken skuddtakt vi valgte fikk vi alt fra 79 bilder til 116 bilder i råformat, før kameraet måtte redusere hastigheten - og selv med redusert hastighet var det raskt. Dette er med unntak av de aller raskeste skuddtaktene på 30 og 60 bilder i sekundet.

Så lenge vi har to, tre gode bilder der fokusen treffer, gjør det oss ikke så mye at vi også har 20 der den ikke gjør det - men jo mer den treffer, dess bedre. 1/500s - f/2.8 - ISO 640. Behandlet fra råformat.

Da vi testet autofokusen i en sportssituasjon (se bildet over og les mer på side 3) var den ikke like treffsikker som Sony a6500, som vi tester samtidig. Dette er ikke noen vitenskapelig test der vi kan kontrollere for alle variabler, og vi sitter igjen med flere gode bilder fra E-M1 II, men hvis du ser etter et sportskamera og har høye krav til svært høy treffprosent på autofokusen, er dette helt klart noe vi ville undersøkt nærmere.

Oppdatert: Vi har gjort en ny fokustest, og med litt justering av innstillingene ble resultatet betraktelig bedre.

Pro Capture lar oss ta bilder når det skjer, etter at det har skjedd

Dette er en veldig spennende funksjon der kameraet begynner å mellomlagre («buffre») bilder med en gang vi trykker utløserknappen halvveis ned, og lagrer opp til 14 av dem når vi trykker knappen helt ned, og alle som kommer etter også, selvfølgelig. Dette er utrolig nyttig når du skal ta bilder av noe som skjer for raskt og uten forvarsel, slik til at du ellers ikke rekker å reagere. Det blir et spesialverktøy for situasjoner og motiver som de fleste av oss neppe får bruk for til daglig, men det betyr ikke at man ikke kan ha det gøy med det, bare sjekk ut dette bildesøket for inspirasjon.

Størrelsen er styrken

Det er visstnok den mindre bildebrikken som gjør det mulig for Olympus å presse kameraet så langt som de gjør, men det er ikke først og fremst det vi tenker på. I sitt kanskje viktigste fotomodus (for sport, i alle fall), altså kontinuerlig («aktiv») autofokus med mekanisk lukker, får vi 10 bilder i sekundet ut fra E-M1 II, og det er så vidt bak Sony a6500, og står likt med Nikon D500 og Canon EOS 7D Mark II. Det er selvsagt mange andre styrker og svakheter som skiller disse kameraene fra hverandre, men det som nok er Olympus' største styrke, er den kompakte optikken.

Et lite kamera som veier mindre i sekken, blir for mange oftere med på tur enn et større og tyngre. 1/100s - f/2.8 - ISO 800. Justert fra råformat.
OM-D E-M1 II er kanskje større enn a6500, men det er før optikken kommer på.

For selv om selve kamerahuset er større enn for eksempel Sony a6500, er Micro Four Thirds-optikken betydelig mindre enn tilsvarende APS-C- eller fullformatsoptikk, og selv om forskjellen på en halvkilo ikke akkurat er enorm (se regnestykket på neste side), baller vektforskjellen raskt på seg hvis du skal gå rundt med flere objektiver i ryggsekken, eller hvis du skal gå en lang dag med kameraet rundt halsen. Og når kameraet er lettere å ta med seg, er sjansen større for at du gjør nettopp det. Tar det med, altså.

Kameraet er ellers svært solid konstruert, og tåler både frost, støv, vannsprut og regnvær. Batteriet Olympus har pakket inn i E-M1 II er større enn hva vi har sett på mange andre speilløse systemkameraer, og det er bra, for nettopp batteribruk er en av akilleshælene til denne kameratypen. Men vi irriterer oss veldig over at kameraet ikke støtter USB-lading. Bærbarhet er som sagt en av de store styrkene til mFT-systemet, og hvis du er mye på farten med kameraet ditt, er det utrolig fint å kunne lade batteriet mellom øktene, enten det er i sekken eller i bilen.

Men betjeningen er litt typisk Olympus

Du kan kalle den både hurtigmeny og superkontrollpanel - vi kaller den rotete.

Vi får mange knapper og gode tilpassningsmuligheter, men det er en del ting vi stusser over. Som for eksempel at vi bare kan endre funksjon på to av knappene på fireveiskontrolleren, og det at den ellers smarte FN-spaken ikke kan brukes til å skifte mellom fokusmodus og skuddtakt samtidig, noe som ville vært veldig nyttig. Menyene er detaljrike, for å si det slik, og de kunne vært raskere å navigere i, men dette vil nok for de fleste bare være et irritasjonsmoment i starten.

Hurtigmenyen er omfattende, og ikke spesielt hurtig. Men Olympus kaller den vel strengt tatt for et «super control panel», så tanken er vel å ha så mye som mulig på ett sted. Vi tror en enklere og mer oversiktlig hurtigmeny hadde vært bedre, men igjen, dette er nok et mindre problem når du blir mer kjent med kameraet.

Konklusjon

Dette er helt klart et ganske rått kamera, men på grunn av den høye prisen er det nok først og fremst for fotografer skal ta mye bilder av motiver i rask bevegelse, som sport og dyr, som har høye krav til hvordan utstyret presterer, og som samtidig ønsker et lett kamerasystem som ikke veier for mye på ryggen. mFT-sensoren gjør at kameraet er litt mer utsatt for bildestøy enn kameraer med APS-C og fullformat. I gode lysforhold merket vi ikke veldig mye til det, men det er verdt å tenke på hvis du planlegger å fotografere mye under dårligere lysforhold, som for eksempel dyreliv rundt daggry og skumring eller håndball i en noe svakere opplyst idrettshall.

Her vil konkurrenter som Sony a6500 (inne til test nå), Nikon D500 og Canon EOS 7D Mark II være interessante alternativer, hvis du ser bort fra den tyngre og jevnt over noe dyrere optikken. De to siste er dessuten speilreflekser, som i sportsammenheng har store fordeler med tanke på at de optiske søkerne er helt forsinkelsesfrie (utenom lysets og nervebanenes hastighet), og de bruker mindre strøm, så du kan komme unna med færre batteribytter.

Den er en råtass, og koster deretter, og byr dessuten på langt mer enn de fleste trenger. Men for den riktige brukeren kan dette være et veldig riktig kamera.

Men hvis bærbarheten til mFT-systemet er din greie, og du jobber med foto på full- eller deltid, eller driver med det som hobby på høyt nivå, og skal ta bilder med mye fart og spenning, er det vanskelig å slå Olympus OM-D E-M1 Mark II.

Klart, hvis du fotograferer så mye med fart og spenning, men likevel trenger bærbarheten, kan du jo sjekke ut Panasonic GX8, det koster bare halvparten så mye »

Olympus OM-D E-M1 Mark II
9
Imponerende

Olympus OM-D E-M1 Mark II

sitat"En råtass som koster deretter, men kan være veldig riktig for den riktige brukeren"

Fordeler

  • Krysse av
    Svært rask skuddtakt og stor buffer
  • Krysse av
    Værtett og solid
  • Krysse av
    God ergonomi
  • Krysse av
    Mange tilpassningsmuligheter
  • Krysse av
    Svært sterk innebygd bildestabilisering
  • Krysse av
    Kjapp søker
  • Krysse av
    Kompakt kamerasystem, egnet for deg som bærer utstyret på kroppen

Ting å tenke på

  • Bytt
    Tungt menysystem
  • Bytt
    Savner enkelte tilpassningsmuligheter på knappene
  • Bytt
    Ikke USB-lading
  • Bytt
    Høy pris, samme klasse som flere APS-C-baserte konkurrenter
annonse
Olympus OM-D E-M1 Mark III samarbeid med vår kommersielle partnerPrisjakt.no
Inkommande
Ikke på lager

Ytre egenskaper og betjening

Først litt om størrelsen

Som vi nevnte på toppen av side 1, er OM-D E-M1 II et stort mFT-kamera. Det får plass i en liten kameraveske, men ikke i lomma (vel, kanskje en ekstra stor jakkelomme). Det er omtrent på størrelse med Panasonics sterkeste konkurrent, Panasonic Lumix GX8, men et dypere kameragrep og en ellers tyngre kamerakropp (574 gram) gjør at E-M1 II virker mer massivt. Det er faktisk litt tyngre enn det ellers større Panasonic Lumix GH4, selv om det bare er snakk om 14 gram. Vi sitter ikke på en fullstendig oversikt sortert etter vekt, så det blir litt kvalifisert gjetting, men vi blir ikke veldig overrasket hvis dette er det det tyngste mFT-kameraet produsert til dags dato.

Et kamerasystem som ikke veier så mye har større sjans for å få være med i sekken de gangene du ikke først og fremst er ute for å fotografere. 1/100s - f/3.2 - ISO 1250. Justert fra råformat.

Men er ikke poenget med Micro Four Thirds-systemet at det skal være lett og kompakt? E-M1 II er jo tyngre enn både Fujifilm X-T2, Canon EOS 760D og Sony a6300, som alle er APS-C kameraer! Vel, for å få et mer realistisk regnestykke må vi se på det sammen med optikken.

Ta for eksempel Fujifilm X-T2. Alene veier det 507 gram, altså omtrent 70 gram mindre enn E-M1 II. Men hvis vi putter et 70-200 (effektiv brennvidde) f/2.8 på begge, blir det et annet regnestykke. Da veier Fujifilm-oppsettet rundt 1500 gram, mens Olympus-oppsettet stopper på 930 gram. (Da har vi tatt utgangspunkt i Panasonics 35-100mm f/2.8-objektiv, siden Olympus' tilsvarende objektiv har en effektiv brennvidde på 80 - 300mm, og derfor er litt tyngre).

Noen mFT-objektiver satt opp mot konkurrentene. Takk til Stavanger Foto for hjelp med bildet. Gruppe 1 - A: Olympus 40-150 (eff.br. 80-300) f/2.8, mFT, 880 gram. B: Fujifilm 50-140 (eff.br. 75-210) f/2.8, APS-C, 995 gram. C: Canon 70-200 f/2.8 IS II, fullformat, 1490 gram. Gruppe 2 - D: Panasonic Leica 100-400 (eff.br. 200-800) f/4.0-6.3, mFT, 985 gram. E: Fujifilm 100-400 (eff.br. 150-600) f/4.5-5.6, APS-C, 1375 gram. F: Sigma 150-600 f/5-6.3, fullformat, 2860 gram.

Denne vektforskjellen øker bare mer og mer dess flere objektiver vi legger til, så hvis du skal gå rundt med tre, fire eller flere objektiver i sekken, blir det raskt noen kilogram i forskjell, og enda mer hvis du legger til et større stativ for å holde tyngre utstyr.

Design, byggekvalitet og ergomoni

OM-D E-M1 II er virkelig ikke langt unna forgjengeren designmessig, og ser fortsatt ut som en krysning mellom et retrokamera og en speilrefleks. Det siste er mye på grunn av det kraftige og ergonomiske kameragrepet. Det er helt klart funksjonelt, men langt fra like stilsikkert som for eksempel Fujifilm X-T2.

Kameraet ligger godt i undertegnedes gjennomsnittlig store herrehender (gule oppvaskhansker størrelse L), og jeg får plass til alle fingrene på kameragrepet, samt tommelgrepet bak. De fleste knappene er godt plassert slik at jeg enkelt når dem med tommelen eller pekefingeren, utenom av/på-knappen, som er plassert på venstresiden av kameraet. Dette er litt irriterende, siden det gjør det vanskelig å slå kameraet på med én hånd idet vi tar det ut av baggen, men det er kanskje mest en vanesak.

E-M1 II er solid bygget, og skal tåle både vannsprut, støv og kuldegrader. Hvis bikkja tåler det, tåler kameraet det. Sånn omtrent i alle fall. Kanskje. 1/100s - f/2.8 - ISO 250. Justert fra råformat.

OM-D E-M1 II er, som vanlig med Olympus' profesjonelle kameraer, et solid kamera bygget med en kropp av magnesiumslegering, og som tåler både vannsprut, støv og temperaturer ned til 10 minusgrader.

Men ikke USB-lading? Hva f..?

Batteriet Olympus har pakket inn i E-M1 II er større enn hva vi har sett på mange andre speilløse systemkameraer, og det er bra, for nettopp batteribruk er en av akilleshælene til denne kameratypen. Men vi irriterer oss veldig over at kameraet ikke støtter USB-lading.

Bærbarhet er som sagt en av de store styrkene til mFT-systemet, og hvis du er mye på farten med kameraet ditt, er det utrolig fint å kunne lade batteriet mellom øktene, enten det er i sekken eller i bilen.

Betjening

Kameraet er som seg hør og bør godt «beknappet», med kontrollhjul for både lukker og blender og flere tilpasningsbare knapper – såkalte funksjonsknapper, siden de lar oss velge hvilken funksjon de skal ha. To av dem finner vi foran på kameraet, ved siden av objektivet, tre på toppen og fire bak.

Med 25 ulike funksjoner å velge i mellom har vi gode muligheter til å sette opp kameraet slik vi vil, men som med andre kameraer fra Olympus kan vi av en eller annen grunn ikke endre funksjon på alle «piltastene» på fireveiskontrolleren, bare «ned» og «høyre». De to andre er låst til å endre fokuspunkt, noe vi mener vi burde kunne komme utenom via en annen knapp, eller berøringsskjermen. Med så mange andre knapper tilgjengelig er det ikke noe katastrofe, men det er unødvendig irriterende.

Hvorfor er ikke «drive mode» og fokusmodus på samme knapp når de først kombinerer flere?

På venstre side på topplaten, med et utseende og plassering antageligvis inspirert av de gamle film-opptrekkerne, finner vi som på forgjengeren dedikerte knapper for «Drive mode» (skuddtakt, HDR, selvutløser), og fokus- og eksponeringsmodus (punkt- og gjennomsnittseksponering o.l.).

Vi skjønner ikke helt hvorfor ikke skuddtakt og fokusmodus ligger sammen, for vi endrer svært sjeldent på eksponeringsmoduset, men de to andre endrer vi veldig ofte i kombinasjon. Altså rask skuddtakt og kontinuerlig autofokus («følgefokus») sammen, eller låst autofokus og enkeltbilder sammen.

Egen funksjonsspak med tapt potensiale

I motsetning til kameraer som Panasonic GX8 og Fujifilm X-T2, får vi ingen spake dedikert til å skifte mellom de ulike fokusmodusene, men en «bakknappsfokus», har vi en liten FN-spake (FN for «function», altså programmerbar) som vi kan bruke i tre ulike modus.

FN-spaken ligger rundt AEL/AFL knappen, og er en god idé som kunne vært enda litt bedre gjennomført.

I modus 1 brukes den til å endre funksjonen på kontrollhjulene som vanligvis styrer lukker og blender, slik at vi ved å flytte FN-spaken kan få kontrollhjulene til å heller endre eksponeringskompensasjon og ISO. I modus 2 bruker vi den til å skifte mellom oppsett av fokusmodus (låst, kontinuerlig) og valgte fokuspunkter. I modus 3 kan den brukes til å sette kameraet i videomodus.

En slags fjerde funksjon er å bruke denne spaken som av/på-knapp for kameraet, noe vi synes er litt bortkastet siden kameraet allerede har en slik, og siden vi da mister en potensielt nyttig funksjonsknapp.

Det er egentlig bare i modus 2 vi synes spaken er nyttig, men vi sliter med å forstå hvorfor ikke Olympus har lagt til skuddtakt her i tillegg. Det kunne vært veldig nyttig, siden kombinasjonen av for eksempel kontinuerlig autofokus og et større fokusområde som regel skal brukes til motiver som beveger seg, og da er det naturlig å bruke en høyere skuddtakt. Det hadde vært utrolig fint, og for oss virker det nesten som en åpenbar kombinasjon; hvorfor gir ikke Olympus oss denne muligheten, når de lar oss tilpasse så mye annet?

Samme, massive «hurtigmeny»

Du kan kalle den både hurtigmeny og superkontrollpanel - vi kaller den rotete.

Som før får vi en heller massiv hurtigmeny fra Olympus, med tilgang til hele 28 ulike funksjoner. Dette er for mye etter vår mening. Menyen blir unødvendig uoversiktlig, og det tar for lang tid å navigere i den. Flere av valgene er ting vi omtrent aldri stiller inn på kameraet, som beskjæringsforhold (2:3, 16:9 osv) fargerom (sRGB, Adobe) og bildestil (for JPEG). Dette hadde ikke vært så ille hvis vi hadde fått mulighet til å sette hurtigmenyen opp med de funksjonene vi selv vil ha, der vi vil ha dem (filmfunksjoner til høyre, fotofunksjoner til venstre, for eksempel) – men det kan vi ikke!

Her burde Olympus for lengst ha tatt en side ut av boken til produsenter som Fujifilm, Panasonic og Sony, som på hvert sitt vis løser dette svært godt og effektivt.

Og litt merkelig berøringsløsning

Skjermen er fleksibel, og kan vris både opp, ned og ut til siden. Og som med de aller fleste skjermer av denne typen må den foldes ut til siden før vi kan vri den opp eller ned. Så vidt vi kan komme på er det bare Fujifilm som har en litt annen løsning på dette der vi kan vri skjermen alle veier uten å først folde den ut fra kamerakroppen, og vi skulle i grunn ønske at flere fulgte deres eksempel. Vi skal ikke bruke fryktelig mye spalteplass på å forklare hvordan den funker, og vi har ikke X-T2 inne lengre, men sjekk denne videoen der Chris Niccolls fra TCSTV fikler med den, så skjønner du nok hva vi mener.

Som seg hør og bør i disse moderne tider er det selvsagt en berøringsskjerm, men den fungerer litt merkelig, etter vår mening. Vi kan for eksempel ikke bruke den til å velge eller endre på innstillinger annet enn i hurtigmenyen. Altså ikke i de vanlige menyene, og ikke for eksempel for å velge en bestemt ISO-verdi når vi trykker på knappen for ISO. Er du på auto og vil ha ISO 2500? Da må du bla gjennom alle i mellom, for vi kan ikke bruke berøringsskjermen til å hoppe rett dit vi vil.

Og vi kan bruke den til å velge fokuspunkt, men i motsetning til omtrent alle kameraer vi kan komme på, flytter vi ikke den gruppen av fokuspunkter som vi valgte i utgangspunktet, men en ny gruppering. Dette er enda en ting som det er vanskelig å forklare på en god måte, kort måte, så vi har tatt opp en liten video av det som du kan se til høyre her. Men kort fortalt synes vi det er veldig rart at vi ikke får flytte på den gruppen av punkter slik vi har satt den opp.

Olympus OM-D E-M1 Mark II
9
Imponerende

Olympus OM-D E-M1 Mark II

sitat"En råtass som koster deretter, men kan være veldig riktig for den riktige brukeren"

Fordeler

  • Krysse av
    Svært rask skuddtakt og stor buffer
  • Krysse av
    Værtett og solid
  • Krysse av
    God ergonomi
  • Krysse av
    Mange tilpassningsmuligheter
  • Krysse av
    Svært sterk innebygd bildestabilisering
  • Krysse av
    Kjapp søker
  • Krysse av
    Kompakt kamerasystem, egnet for deg som bærer utstyret på kroppen

Ting å tenke på

  • Bytt
    Tungt menysystem
  • Bytt
    Savner enkelte tilpassningsmuligheter på knappene
  • Bytt
    Ikke USB-lading
  • Bytt
    Høy pris, samme klasse som flere APS-C-baserte konkurrenter
annonse
Olympus OM-D E-M1 Mark III samarbeid med vår kommersielle partnerPrisjakt.no
Inkommande
Ikke på lager

Skuddtakt, fokus og søker

Ekstrem skuddtakt og buffer

Det største trekkplasteret til OM-D E-M1 II er nok den svært raske skuddtakten. Kameraet lar oss ta opp til bilder 18 bilder i sekundet med aktiv (altså kontinuerlig) autofokus, og hele 60 bilder i sekundet (!) med låst autofokus. Dette er riktignok med elektronisk lukker, men den mekaniske lukkeren er også meget kjapp, og leverer 15 bilder i sekundet med låst autofokus, og 10 bilder i sekundet med aktiv autofokus. Og her snakker vi i alle tilfeller om bilder i full kvalitet og oppløsning, råformat om ønskelig; ikke noe sånn 4K-videofrysbilde som vi har sett på en del andre kameraer.

Den raske skuddtakten gjør det enklere å treffe på det «riktige» øyeblikket. 1/500s - f/2.8 - ISO 400. Justert fra råformat. Foto/montasje: Kristoffer Møllevik
Den elektroniske lukkeren kan fordreie motiver som beveger seg raskt forbi kameraet, men skuddtakten er så kjapp på den mekaniske lukkeren at vi ikke hadde noe problemt med å fange fartsfylte øyeblikk med den. 1/500s - f/2.8 - ISO 400. Optimalisert fra råformat.

Og bufferen står heldigvis i stil til skuddtakten og vel så det. Litt avhengig av hvilken skuddtakt får vi alt fra 79 bilder til 116 bilder i råformat. Ved den aller raskeste skuddtakten på 60 bilder i sekundet kommer vi riktignok ikke lengre enn til omtrent 50 bilder før skuddtakten går ned, men da klarer kameraet fortsatt 7 bilder i sekundet, som duger greit for mange farts- og sportssituasjoner, og som dessuten er på høyde med topphastigheten til mange andre systemkameraer på markedet.

Den elektroniske lukkeren er dog ikke fri for problemer med «rullende lukker», som litt kort fortalt gjør at ting som beveger seg i bildet blir «dratt», noe som synes spesielt godt på vertikale linjer som blir mer diagonale (klikk her for å se eksempel). Hvor stort dette problemet er varierer veldig fra motiv og situasjon, men til motiver som beveger seg spesielt raskt (passerende biler i et billøp, golfkølle i slag o.l.) ville vi holdt oss til den mekaniske lukkeren.

Pro Capture = genialt når du trenger det

Til fyrverker er det nok best å bruke lengre lukkertider for å fange «hele» fyrverkeriet, men det var en fin anledning til å teste hvordan vi kunne bruke Pro Capture til å fange øyeblikket omtrent akkurat når det smeller. 1/60s -f/2.8 - ISO 800. Optimalisert fra råformat.

Olympus' nye toppmodell topper det hele med en funksjon vi bare må innrømme at vi elsker, og ikke kan forstå at vi ikke har sett på flere slike kameraer før, til tross for at vi innser at den nok er noe spesialisert. Vi snakker om Pro Capture. Hvis vi bruker dette moduset begynner kameraet å ta bilder allerede når vi trykker utløserknappen halvveis ned og fokuserer, men lagrer dem bare på bufferen (altså midlertidig lagring). Når vi så trykker knappen helt ned, lagrer kameraet de inntil 14 siste bildene før du trykket ned knappen, og så mange bilder som minnekort og bufferen tillater etterpå.

Vi har sett en lignende løsning fra Panasonic, men da var det snakk om en 8 megapiksels JPEG, og her snakker vi om full oppløsning, og råformat om ønskelig (og det er det jo). Siden kameraet mellomlagrer bilder kontinuerlig, spiser nok dette moduset mye strøm, men kan være gull verdt når du skal ha bilder akkurat idet noe skjer, som for eksempel akkurat idet en idrettsutøver treffer ballen, og det er vanskelig å forutse når du skal begynne å ta bildene. For de fleste av oss havner det nok i «kjekt å ha, men lite brukt»-skuffen, men du verden så kjekt å ha for de som trenger det.

Autofokus

Det er lenge siden den «hverdagslige» autofokusen på de aller fleste digitalkameraer ble så bra at det er kjedelig å snakke om. Med unntak av noe irritasjon fra vår side for hvordan berøringsskjermen fungerer for å velge fokuspunkt (mer om det litt lengre ned), fungerer autofokusen til E-M1 II helt utmerket i alle de hverdagslige situasjonene vi har testet den i.

Men siden det er så mye med dette kameraet som kategoriserer det som et sportskamera, er det mer interessant å snakke om autofokusen i en sportssituasjon. Her, som med skuddtakten, har vi fått hjelp av snowcross-utøver Martin Magnussen, og vi har satt opp noe som kunne vært en typisk situasjon som sportsfotograf under et løp. Magnussen kommer med høy fart rundt en sving, og autofokusen må først følge ham bortover på vei inn i svingen, så henge med på fartsreduksjonen på vei inn i svingen, og akselerasjonen på vei ut. Nokså utfordrende, men E-M1 II klarte seg godt, og vi sitter igjen med flere mer enn brukbare bilder fra situasjonen.

Så lenge vi har to, tre gode bilder der fokusen treffer, gjør det oss ikke så mye at vi også har 20 der den ikke gjør det - men jo mer den treffer, dess bedre. 1/500s - f/2.8 - ISO 640. Optimalisert fra råformat.
Et av flere eksempler der autofokusen ikke sitter så bra som vi hadde håpet. 1/500s - f/2.8 - ISO 640. Optimalisert fra råformat.

Men når det er sagt er ikke treffprosenten så høy som vi hadde ønsket. På de fleste bildene på vei inn i svingen ligger fokus på feil sted (litt foran motivet), og når kameraet først får fokus, legger det seg langt fremme på snøskuteren, slik at føreren ikke er passelig i fokus før vi er 21 bilder ute i serien. Igjen, vi fikk flere bilder som er brukbare og vel så det, men Sonys a6500, som vi tester parallelt om dagen, ga oss en høyere treffprosent da vi kjørte samme test med den etterpå. Dette er dog ingen vitenskapelig test, og det kan være mange variabler som spiller inn, så ta det for det det er. Altså, det vi har erfart under vår test. Men hvis du planlegger å bruke dette kameraet som profesjonell sportsjournalist ville vi undersøkt dette litt ekstra selv, kanskje lånt eller leid det et sted og testet det ut - men for oss andre vil det nok levere godt nok i de aller fleste situasjonene.

Oppdatert: Vi har gjort en ny fokustest, og med litt justering av innstillingene ble resultatet betraktelig bedre.

Det er likevel et par andre faktorer som gjør at du burde tenke deg om to ganger før du går for OM-D E-M1 II som et rent sportskamera, og det skal vi se mer på på neste side.

Svært kjapp søker

For å imøtekomme den raske skuddtakten, er den elektroniske søkeren en av de kjappeste vi har vært borti, med en oppdateringsfrekvens på 120 hz. Dette er usedvanlig kjapt for et speilløst systemkamera å være, men fortsatt ikke raskt nok til å unngå litt bevegelsesuskarphet i søkerbildet hvis vi for eksempel panorerer raskt.

Når du tar bilder av motiver som beveger seg raskt er det viktig at søkeren henger med, slik at vi får til å følge motivet med kameraet. 1/500s - f/2.8 - ISO 320. Optimalisert fra RAW.

Direktevisningen i søkeren (som vil si at vi ser det kameraet ser, og ikke de litt forsinkede bildene kameraet tar) henger med helt opp til 10 bilder i sekundet med mekanisk lukker, og 18 bilder i sekundet med elektronisk lukker. Det er fortsatt et lite forbedringspotensiale da vi ikke får direktevisning for de raskeste frekvensene på den mekaniske lukkeren (altså 15), men når vi bruker den elektroniske lukkeren på høyere frekvenser enn 18, som 30 eller 60, er det så kjapt at det ikke har så mye å si lengre om vi ser direktevisningen, eller om vi ser bildene kameraet tar fortløpende.

Det er tydelig at vi endelig nærmer oss «behovstaket» for elektroniske søkere, altså punktet der potensialet for tekniske forbedringer er så lite sammenlignet med behovet, at teknologien vil stå seg godt i lang tid fremover.

Olympus OM-D E-M1 Mark II
9
Imponerende

Olympus OM-D E-M1 Mark II

sitat"En råtass som koster deretter, men kan være veldig riktig for den riktige brukeren"

Fordeler

  • Krysse av
    Svært rask skuddtakt og stor buffer
  • Krysse av
    Værtett og solid
  • Krysse av
    God ergonomi
  • Krysse av
    Mange tilpassningsmuligheter
  • Krysse av
    Svært sterk innebygd bildestabilisering
  • Krysse av
    Kjapp søker
  • Krysse av
    Kompakt kamerasystem, egnet for deg som bærer utstyret på kroppen

Ting å tenke på

  • Bytt
    Tungt menysystem
  • Bytt
    Savner enkelte tilpassningsmuligheter på knappene
  • Bytt
    Ikke USB-lading
  • Bytt
    Høy pris, samme klasse som flere APS-C-baserte konkurrenter
annonse
Olympus OM-D E-M1 Mark III samarbeid med vår kommersielle partnerPrisjakt.no
Inkommande
Ikke på lager

Bildekvalitet og video utdypet

Bildebrikke og oppløsning

Olympus bruker Micro Four Thirds-bildebrikker (mFT) i kameraene sine, og OM-D E-M1 II er selvsagt ikke noe unntak. Dette er forholdsvis små bildebrikker sammenlignet med APS-C og fullformat, som ellers er det som er mest vanlig for systemkameraer. Fordelen med dette er, som vi har vært inne på, at optikken blir mindre, og lettere å frakte med seg. Ulempen er at de mindre bildebrikkene fanger opp mindre lys, og er mer utsatt for plagsom bildestøy enn de større alternativene.

Når vi tok snowcross-bildene gjorde vi det vi kunne for å holde ISO-en nede, men det krever lyssterk optikk og at - i dette tilfellet - vi fulgte snøskuteren godt med kameraet. 1/500s - f/2.8 - ISO 320.

På grunn av dette har oppløsningen på mFT-kameraer lenge vært en del mindre enn for eksempel på APS-C-brikker, og 16 megapiksler har vært en slags standard. Dette endret seg i fjor, og E-M1 II er det tredje mFT-kameraet som (såvidt) krysser 20 megapiksler. Med omtrent 500 flere piksler i bredden og høyden er det ikke noe stort hopp, men vi vil kalle det et nødvendig utviklingssteg for å henge med i markedet, og de har klart økningen uten at det går på bekostning av noe mer bildestøy. Kanskje til og med mindre mindre, så lenge vi sammenligner faste størrelser, som for eksempel en A4-print, og ikke piksel for piksel.

Forskjellene i bildestøy mellom mFT og APS-C merkes ikke i praksis før du kommer opp på høyere ISO-verdier, som ISO 1600 og oppover, men til sport og annen action skal det ikke veldig mye til. Da vi tok bilder av snowcrossutøver Magnussen, holdt vi oss på 1/500-sekund i lukkertid, som ikke er spesielt raskt, men som fungerer på grunn av snøskuterens nokså forutsigbare kjørebane. Skulle vi brukt en raskere lukkertid, på la oss si 1/1000-sekund, og en mindre blenderåpning på f/5.6 for mer dybdeskarphet (kunne for eksempel vært aktuelt hvis det hadde vært flere utøvere), hadde ISO-en på bildet til høyre endt opp på 2500. Dette er likevel innafor etter vår mening, men det avhenger av både bruken, motivet og personlig preferanse. I de fleste tilfellene mener vi at vi kan gå opp til ISO 3200 i råformat, og rundt 1600 for JPEG, men noe mindre hvis tanken er å sitte igjen med bilder som er egnet for store forstørrelser.

Hvor du setter «ISO-grensa» kommer an på motivet, bruken og personlig toleranse. Vi mener Olympys OM-D E-M1 II trygt kan presses til ISO 3200 i de fleste tilfellene, men etter det begynner bildestøyen å gå hardt ut over fargene. 1/100s - f/9.0 - ISO 3200. Justert fra råformat.

50 megapiksler i egen høyoppløsningsmodus - og hvorfor vi ikke faller av stolen

Olympus introduserte høyoppløsningsmodusen sitt med E-M5 Mark II for snart et par år siden, og har siden brukt det i Pen-F og nå også i OM-D E-M1 II. I denne modusen tar kameraet åtte bilder, og flytter bildebrikken ørlite mellom hvert bilde, og setter det sammen til ett bilde med mye større oppløsning. På Pen-F strakk de dette helt til 80 megapiksler (!), men med E-M1 II har de moderert seg til 50. På mange måter kan du se på dette som en form for digital zoom, og problemet med det er at i tillegg til å forstørre bildet, forstørrer vi i også svakhetene i optikken. Noe som syntes veldig godt på Pen-Fs 80 megapiksler; det var ganske enkelt ikke skarpt. Dette ser ut til å gå litt bedre med de 50 megapikslene de har gått ned til nå.

kameranavn_13.0 s-f_8.0_ISO64 (1).
kameranavn_13.0 s-f_8.0_ISO64 (1)

Et annet problem er at ting som beveger seg mellom de ulike eksponeringene blir utydelige. Dette skal visstnok være forbedret fra Pen-F, men det vil fortsatt synes på ting som bølger på vannet, busker og trær som flytter seg i vinden, eller mennesker og biler som flytter seg i byen. Og av samme grunn kameraet stå stødig når vi fotograferer.

Det er både innovativt og spennende, men vi er usikre på nytteverdien av funksjonen. I de fleste tilfellene vi et godt tele- eller makroobjektiv være å foretrekke for å få gode detaljbilder, og med mindre du planlegger enorme utskrifter, vil de 20 «vanlige» megapikslene fungerer greit for de fleste forstørrelser.

Du kan se bildene full oppløsning her: Vanlig oppløsning og høy oppløsing.

Video

Vi fokuserer mest på stillbildemulighetene i våre tester, og har derfor ikke brukt mye tid på å teste videofunksjonene. Vi har sett på dem kjapt, og skal gå gjennom dem her og si hva vi synes om dem, men hvis du planlegger å bruke kameraet mer, eller like mye til video som til stillbilder, kan det være en idé å undersøke dette nærmere andre steder enn hos oss.

Men når det er sagt, så ser OM-D E-M1 ut være godt egnet for videobruk. På utsiden finner vi både inngang til mikrofon (mini-jack) og utgang for hodetelefoner, i tillegg til en HDMI-port som gjør det mulig å sende bildesignalet fra kameraet til en ekstern opptaker. Knappene kan få egne funksjoner for videomodusen, og via berøringsskjermen kan vi justere opptaksvolumet, skifte fokuspunkt med myk overgang, og endre eksponeringskompensasjonen, blenderen og/eller lukkeren. også dette med myke overganger som tar seg godt ut på video.

Kameraet gir oss muligheten til å ta opptak i 4K -ppløsning med opp til 30 bilder i sekundet (fps), og en bitrate på hele 102 Mbps - noe som lover bra. I full HD kan vi få finkomprimert video opp til 60 fps med 52 Mbps bitrate, eller opp til 30 fps med bare «I-frames», som litt enkelt forklart vil si at videoen i denne modusen er særdeles lite komprimert.

Og hvis vi kombinerer den allerede kraftige mekaniske bildestabiliseringen, med digital stabilisering av videoen, får vi en ekstremt sterk stabiliseringsmodus som kan lar oss ta nær stativstødige bilder, håndholdt. Dette bør dog bare brukes til å holde kameraet i ro, for bildet blir både litt geléaktig og «rykkete» hvis vi panorerer eller går med kameraet.

Olympus OM-D E-M1 Mark II
9
Imponerende

Olympus OM-D E-M1 Mark II

sitat"En råtass som koster deretter, men kan være veldig riktig for den riktige brukeren"

Fordeler

  • Krysse av
    Svært rask skuddtakt og stor buffer
  • Krysse av
    Værtett og solid
  • Krysse av
    God ergonomi
  • Krysse av
    Mange tilpassningsmuligheter
  • Krysse av
    Svært sterk innebygd bildestabilisering
  • Krysse av
    Kjapp søker
  • Krysse av
    Kompakt kamerasystem, egnet for deg som bærer utstyret på kroppen

Ting å tenke på

  • Bytt
    Tungt menysystem
  • Bytt
    Savner enkelte tilpassningsmuligheter på knappene
  • Bytt
    Ikke USB-lading
  • Bytt
    Høy pris, samme klasse som flere APS-C-baserte konkurrenter
annonse
Olympus OM-D E-M1 Mark III samarbeid med vår kommersielle partnerPrisjakt.no
Inkommande
Ikke på lager
Les også
Panasonic Lumix G9: Dette er helt rått
Les også
Olympus OM-D E-M10 III: Passer bra for både nybegynnere og viderekomne
Les også
Et sjeldent stort sprang for de speilløse kameraene
Les også
Panasonic går i strupen på Google, Apple og Amazon med ny smarthøyttaler
Les også
En dag med Panasonics nye flaggskip
Les også
Canon EOS M5: Skal Canon endelig ta speilløst på alvor?
Les også
Fujifilm X-T2: Dette er kanskje vårt nye favorittkamera
Les også
Panasonic Lumix GX80 VS Olympus OM-D E-M10 II: På jakt etter et rimelig systemkamera?
Les også
Sony a6300: a6300 byr på ekstremt god autofokus og skuddtakt
Les også
Olympus PEN-F: Er Pen-F et bra kamera, eller bare et dyrt hipstersmykke? La oss finne det ut!
annonse