Superstormer kan være katastrofale for jorden
Eksperter advarer mot kraftige solstormer.
Strømnett, kommunikasjonssystemer og satellitter kan bli slått ut av nært forestående solstormer. Det skyldes at solens syklus er i ferd med å nå sin topp, ifølge eksperter.
- Elleveårssyklusen til solen når sitt maksimum neste år. Statistisk sett så vil man få flere sterke solstormer i denne perioden. Nå er det sånn at de kraftigste solstormene ofte inntreffer på den nedadgående delen av elleveårssyklusen. Så de neste tre-fire årene kan være spennende, sier seniorrådgiver ved Norsk Romsenter, Pål Brekke, til Nettavisen.
- Om vi vil få en kraftig solstorm eller en såkalt superstorm, vet vi ingenting om. Det er ikke alle solsyklusene som har disse kraftige solstormene, understreker Brekke.
- Katastrofale konsekvenser
Likevel er det andre internasjonale forskere som frykter katastrofale konsekvenser ved en eventuell superstorm på solen, og sier at myndighetene i stadig flere land tar beredskapen på alvor.
- Myndighetene tar dette svært seriøst. Dette er svært uvanlig, men det kan skje, og konsekvensene kan være katastrofale, sier romværforsker Mike Hapgood ved Rutherford Appleton Laboratory til Sky News.
En solstorm kan i verst tenkelig scenario lamme store deler av infrastrukturen i vårt moderne samfunn.
- Solstormer er ikke farlige for oss her på bakken, men samfunnskritiske systemer kan falle ut i perioder. Hvis man får et langvarig strømbrudd, så kan dette få konsekvenser for samfunnet, sier Brekke.
- Umulig å forutse
Brekke sier det er umulig å forutse når en superstorm vil inntreffe på solen.
- Vi har dårlig statistikk, så det er vanskelig å si noe om frekvensen av slike. Man antar at de skjer med 300 års mellomrom. Det kan skje om to år eller hundre år. Det er umulig å forutse. Det viktigste er at man er forberedt, at folk som opererer sårbare elektroniske systemer har back up-systemer og kunnskap om dette, sier han.
Forrige gang jorden ble rammet av en såkalt superstorm fra solen, var i 1859. Da tok det bare 17 timer før stormen nådde jordens atmosfære.
- Det er den kraftigste solstormen i moderne tid, men den gang hadde man ikke noe særlig teknologi.
Derfor var konsekvensene langt mindre alvorlige enn det hadde vært i dagens moderne samfunn som baserer seg mye på sårbar teknologi.
Evaluert konsekvensene
Forskere har i rapporten «Severe Space Weather Events - Understanding Societal and Economic Impacts: A Workshop Report» tatt utgangspunkt i solstormen for 150 år siden, og evaluert konsekvensene om den hadde rammet dagens USA.
- Hvis det hadde skjedd i dag, så ville det ha vært problematiske konsekvenser for vår infrastruktur, spesielt i USA hvor de er mer sårbare enn i Norge på grunn måten kraftsystemet er bygget opp. I Norge er det et robust strømnett, sier Brekke.
- Rapporten tar for seg kraftforsyning i USA. Hvis den hadde truffet i dag, så kunne man mistet mellom 50 og 100 store transformatorer i USA. De må spesialbygges og tar et halvt år å levere.
- Ett spørsmål er for eksempel hvordan man skal rense kloakk i et halvt år uten strøm.
Solstormer kan også ramme andre ting som vi tar for gitt i hverdagen, deriblant betalingssystemer, mobilnett og navigasjonssystemer.
Evaluering i Norge
Norges vassedrags- og energidirektorat (NVE), Statnett og Direktorat for samfunnsberedskap og sikkerhet (DSB) har evaluert sårbarheten i Norge ved en eventuell kraftig solstorm.
- Konklusjonen er at vi ikke vil få de veldige alvorlige konsekvensene som i USA, hvor det kan være strømbrudd i opp mot et halvt år, sier Brekke.
Videre forteller Brekke at Oslo skal være vertskap for en stor internasjonal konferanse denne høsten, som skal drøfte utfordringer og beredskapen knyttet til solstormer.
Kjempeeksplosjon
Brekke sier det er tre forskjellige aktiviteter på solen som har ulike effekter her på jorden.
- Punkt én er at det er en kjempeeksplosjon som sender ut røntgenstråling som bombarderer atmosfæren vår. Det kommer umiddelbart. Og noen ganger kommer høyenergipartiklene (protoner) som skader satellitter og som kan skade astronauter i verdensrommet.
- Det tredje er at det skyves ut en gassky som beveger seg ganske fort, og bruker mellom én til tre dager på å nå oss, alt avhengig av hastigheten. Den treffer jordens magnetfelt sånn at hele magnetfeltet rister. Dette kaller vi en geomagnetisk storm og det er under slike hendelser en kan få strømbrudd. Samtidig genererer slike geomagnetiske stormer også det flotte nordlyset.
- Det er egentlig bare den siste vi kan varsle på forhånd. Vi kan varsle en gassky 1-3 dager før den treffer vårt magnetfelt med en fem-seks timers nøyaktighet på når den treffer oss, sier Brekke.
