NASAs undervannsbase skal redde verden
Aquarius er den eneste som fremdeles eksisterer. Oppdraget er bokstavelig talt livsviktig.
Sannsynligheten for at jorden vil bli truffet av en asteroide mens du lever er ganske liten. Men med 1300 potensielt hasardiøse asteroider rundt jorda finnes det en mulighet.
Og siden et hvert sammenstøt med en slik stein vil få katastrofale følger, er det en fordel om noen tenker på hva vi kan gjøre for å unngå faren i fremtiden.
Og det er nøyaktig hva det lite kjente NASA-programmet NEEMO driver med 20 meter under havoverflaten drøyt fem kilometer utenfor kysten av Key Largo i Florida.
Hver sommer dykker en gruppe akvanauter ned til habunnsbasen «Aquarius», verdens siste undersjøiske laboratorium i sitt slag, for å jobbe med NEEMO - NASA Extreme Environment Mission Operations.
UNIK: «Aquarius» er en av flere lignende undervannsbaser som ble bygget på 50-tallet. Dette er den siste som eksisterer.
Kan treffe jorden i 2036
- For noen år siden oppdaget vi en asteroide som heter Apophis, sier astrofysikeren Neil Degrasse Tyson til magasinet Vice.
- Fredag 13. april 2029 vil den asteroiden komme så nær jorden at den passerer under kommunikasjonssatelittene som går i bane rundt jorden. Det vil være den største, nærmeste gjenstanden vi kjenner til i historien.
Selv om himmellegemet på nåværende tidspunkt ikke er på kollisjonskurs, vil passeringen endre asteroidens bane drastisk. Forskere har funnet at det på grunn av dette er en viss risiko for at Apophis vil kunne treffe jorden senere.
- Hvis den passerer gjennom det vi kaller «nøkkelhullet», der hvor jordens gravitasjonskraft er akkurat riktig, så vil den treffe jorden syv år senere. Hvis den passerer gjennom midten av nøkkelhullet, vil den lande midt i Stillehavet og skape tsunamier som vil utslette USAs vestkyst fullstendig, sier Tyson.
Oddsen for at asteroiden treffer jorden er rundt 1 til 135.000, ifølge informasjonen Wikipedia har samlet om asteroiden.
Les mer: – Asteroide kan treffe jorden om 25 år
Vil lande på asteroide
NEEMO-programmet studerer menneskelig overlevelse i det undersjøiske laboratoriumet som forberedelse for fremtidige utforskninger av solsystemet. Det innebærer imidlertid ikke bare å reise til Mars eller andre planeter i vårt solsystem.
- Innen 2025 forventer vi å ha de første romskipene som er designet for bemannet reise forbi månen og dypt inn i verdensrommet. Vi begynner med å sende astronauter til en asteroide for første gang i historien, sa USAs president Barack Obama i en tale på Kennedy Space Center 15. april 2010.
ØVER: Her trener en såkalt «deep worker» på oppdrag under vann, som skal kunne overføres til oppdrag utenfor jorden.
Planetforsvar
Det er her «Aquarius» og NEEMO-prosjektet kommer inn. Ved å bo og virke på bunnen av havet, skal akvanautene simulere hvordan det er å arbeide og leve i rommet uten gravitasjon. På en romstasjon, som ISS, er bevegelsene gjennom stasjonen nøye tenkt ut på forhånd, og har håndtak og fotstøtter plassert der astronautene trenger dem. Det er naturligvis ikke tilfelle på en asteroide.
- Ved å dra til en asteroide og forstå dens egenskaper får vi kunnskap til å utvikle bedre teknikker for såkalt planetforsvar, sier astronauten sier Michael L. Gernhardt.
Han er klar på at vi foreløpig ikke har det klart for oss hvordan vi skal unngå et sammenstøt.
- Vi kan enten forandre på asteroidens bane mens den er langt nok unna, slik at den ikke treffer jorden, eller få delt den i mindre deler. Vi vet ikke svaret på det helt ennå, men jo mer vi vet om asteroider, jo bedre rustet vil vi være til å forsvare jorden mot et sammenstøt i fremtiden, sier han.
PIONERARBEID: Akvanautene tester teknikker som fremtidens astronauter skal bruke for å komme tett innpå en asteroide.
Gernhardt forteller at mennesker sannsynligvis ikke vil lande på en asteroide, eller gå på den direkte, men komme så tett innpå steinen ved hjelp av spesialbygde romfartøy at astronautene kan ta på og samle inn prøver fra den.
Pionerarbeid
I 2012 ble det 16. NEEMO-oppdraget gjennomført i «Aquarius». De fire akvanautene i habunnsbasen hadde tre hovedoppgaver: Å takle forsinkelser i kommunikasjonen mellom astronuatene, finne ut hva som er det ideelle antallet medlem på et lag og ikke minst å finne system som kan frakte astronauter tett innpå asteroider.
Professor Steve Squyres ved Cornell-universitetet, en av lederne for marskjøretøyene Spirit og Opportunity, testet et system hvor føttene hans var festet til en liten u-båt, og så ble kjørt rundt fra sted til sted. Tanken er å overføre teknikken til rommet, hvor ubåten selvsagt blir erstattet med et lite romfartøy. Fordelen er at astronauten har hendene frie med en slik løsning.
Han legger ikke skjul på at han syntes oppdraget var temmelig kult.
- Jeg ville vært ganske likeglad om jeg ikke syntes at det hele var ganske kult. Jeg fløt over overflaten en dag, og hørte på kommunikasjonen i høretelefonene mine, da jeg sakte, først nesten umerkelig, så lys komme mot meg gjennom det blå sløret. Det var som å være med i en science fiction-film. Og så, da vi fløy over havbunnen ... Herregud, jeg har aldri opplevd noe lignende, sier Squyres ifølge The Huffington Post.
Å være blant de første menneskene som utforsker teknikker som skal føre mennesker dypt ut i rommet, og kanskje bidra til å redde millioner av mennesker fra naturkatastrofen, er unektelig «kult», men sjef for NEEMO 16-oppdraget understreker hvor alvorlig prosjektet tross alt er.
- Før vi sender mennesker til det ytre rom, må vi å ha en god plan. Vi gjør noe av pionerarbeidet, slik at vi har en god plan når vi drar for å utforske en asteroide, sier Dottie Metcalf-Lindenburger, til space.com.
