HTPC trinn for trinn - del 7

Mastiff

Lagre artikkel

Innledning

Nå begynner dette prosjektet å ligne på noe. For etter denne artikkelen bør nemlig PC-en være klar til innsats, iallfall til å vise film! Men før den kommer så langt, er det visse ting som må gjøres, for ikke å snakke om avgjøres.

Og det er en del å velge mellom her, men heldigvis er ikke valget så vanskelig som man skulle tro, iallfall ikke for den som tenker som meg: Best mulig bildekvalitet for pengene må selvsagt ha forrangen, men brukervennlighet og muligheter har også sin plass når avgjørelsen skal tas.

Så la oss begynne med å stille opp deltakerne på startstreken.

Av disse er det egentlig bare tre stykker som har noen særlig utbredelse. Her presentert i rekkefølge fra det dårligste til det beste.

1. PowerDVD fra CyberLink [link]Denne følger med mange hovedkort fordi den er billig. Og den er billig av en årsak: Den har få muligheter for konfigurasjon med egne preferanser, og den har ikke bildekvalitet som kan måle seg med noen av konkurrentene. Punktum. Mørke scener blir utvasket, og skarpheten er direkte dårlig. Detaljer i det hele tatt er stort sett fraværende. Klar strykkarakter. Den eneste fordelen er at den er enkel å installere og sette opp.

2. WinDVD fra Intervideo [link]
Denne følger også med mange hovedkort, skjermkort, DVD-brennere og så videre. Blant annet følger den med det Asus-hovedkortet denne prosjektmaskinen er bygd på. Når det gjelder konfigurasjon og installasjon er den omtrent lik med PowerDVD, men den har klart bedre bildekvalitet. Inntil for ett år siden hadde den faktisk en periode som den foretrukne dekoderen, etter at Sonics Cinemaster var detronisert. Men den er nå blitt forbikjørt av minst to alternativer. I tillegg er den ganske vrien å få til å fungere riktig sammen med FFDShow, selv om versjon 6 er noe enklere. Altså bedre enn PowerDVD, men likevel ikke på nivå med de mest interessante programmene.

3. TheaterTek [link]
Nå begynner det å ligne noe! TheaterTek versjon 1 ble levert med Sonic-filtrene, og den led mot slutten av sin levetid under at disse var så pass grundig parkert av WinDVD 5-filtrene. Men den hadde mange andre gode sider i form av muligheter for konfigurering osv.

I versjon 2 er det Nvidias DVD-filtre som brukes, og de holder meget høy klasse. Om man foretrekker disse eller den varianten jeg selv har valgt, avhenger av preferanser. Begge har detaljrikdom, også i mørkere scener, og naturlige farger. I tillegg har versjon to en god del flere konfigurasjonsmuligheter både når det gjelder lyd og bilde, og brukergrensesnittet er meget godt.

Av alt i ett-pakkene er TheaterTek den klare vinneren. Programmet koster noe over 450 kroner, men det er det helt klart verdt hvis man først av en eller annen grunn bestemmer seg for å satse på en pakkeløsning.

Et lite advarende ord: Det er en én ukes såkalt gratis prøveperiode på TT, men jeg har fått med meg at det faktisk ikke er helt gratis. For det som skjer, er at pengene blir trukket fra VISA-kortet (vanlig VISA, ikke det kortet som brukes på visse steder med dårlig rykte, også kalt MuseVISA) og så senere tilbakeført hvis man ikke velger å beholde programmet. Det fører til både kurstap og gebyrer. Ikke bra! Enkelte skal faktisk ha betalt rundt hundre kroner for sin "gratis prøveperiode", og det er ikke akseptabelt etter min mening.

Det fins flere såkalte "front-ends" for løse DVD-filtre, det vil si programmer som ikke gjør dekodingen fra signalene som ligger på DVD-en, men bare fungerer som et slags skall eller brukergrensesnitt for de filtrene som gjør denne jobben. Og da har man straks flere muligheter, siden man da kan velge akkurat det videofilteret som man selv syns gir de beste resultatene på ens eget system. For også filtrene fra de nevnte pakkene på forrige side kan brukes til dette.

Når det gjelder lydfilteret, har det rett og slett ingenting som helst å si for lydkvaliteten hvilket man velger. Dette forutsetter at man bruker såkalt SPDIF pass-through, noe som betyr at man sender det ubehandlede digitale lydsignalet fra DVD-en til en forforsterker eller receiver, som dekoder det. Flerkanalslyd på DVD-er ligger enten i formatet Dolby Digital (tidligere kalt AC3), DTS (Digital Theater System) eller MPEG (Motion Picture Experts Group). Den siste varianten er uhyre sjelden nå, og den var Philips' forsøk på å få til noe i DVD-ens barndom, men det gikk med det som med Beta-videoen.

Den eneste forsterkeren jeg har i huset som er i stand til å dekode dette formatet er en Ingen premie for å gjette det: Philips! I tillegg har noen ganske få DVD-er ingen av disse systemene, men såkalt PCM-lyd (wave-format, de samme som CD-er) i Dolby Stereo, men dette må da være enda mer sjeldent.

Så i de aller fleste tilfeller er det sånn at et hvilket som helst lydfilter kan gjøre jobben. Det eneste jeg har klart å lytte meg fram til (riktig nok uten å være utstyrt med såkalte gullører som hører forskjell på om kontakten er satt i den riktige veien, eller om det ligger en tung, svart, firkantet kloss av ukjent materiale oppå forsterkeren) er at et par av variantene har litt sterkere lyd enn andre. Det er på bildesiden de store forskjellene fins.

Men som alltid fins det unntak. For hva ville verden vært uten unntakene som bekrefter regelen? Og det har ikke med lydkvalitet å gjøre, men med bildet, underlig nok. For det er enkelte lydfiltre som skaper mindre problemer med det som kalles "micro stutter", som er at lange panoreringer virker mer ujevne. Jeg snakker ikke om skikkelige hopp og hakk, for de har som regel med andre ting, for eksempel at man prøver å presse for mye ut av en for svak PC, men vanlig ujevnhet. Så det kan være et argument for å velge et spesielt filter. Har man slike problemer, er det å skifte lydfilter en av tingene man bør forsøke.

Noe annet som også spiller inn der, er hvis ikke oppdateringsfrekvensen er den samme for skjermen som for filmen. PAL-materiale, som har en oppdateringsfrekvens på 50 Hz, spilles best på 50 eller 75 Hz, mens NTSC bør ha 60 Hz. Når det gjelder PAL, er det klart bedre å bruke 75 Hz hvis det man skal vise filmen på støtter dette, for dataskjermbildet flimrer helt grusomt på 50 Hz. Tro meg, et to og en halv meter bredt og flimrende bilde kan gi en kollisjonstestdokke migreneanfall!

Når jeg først er ute på viddene i min nå så tradisjonelle digresjon, må jeg si at det er akkurat på bevegelse en HTPC, uansett hvor god den er, kan ha litt problemer med å overgå en vanlig DVD-spiller. Det er sjelden å få til like flytende panoreringer som en god DVD-spiller. Men samtidig vil alle andre deler av bildet være overlegent, så det er rett og slett snakk om å velge hva som betyr mest.

Jeg har den enkle filosofien at så lenge det ikke er noe ved bildet som irriterer meg i den grad at det tar fokus bort fra selve filmopplevelsen, er kvaliteten god nok. Innmellom har dette ført til heller hysteriske runder med justeringer og bytte av maskin- og programvare, men som regel kommer jeg fram til noe jeg kan leve med til slutt iallfall for en stund.

"Mye vil ha mer, og fanden vil ha fler'", for å sitere Espen Holm, også kjent som Beranek, i 80-tallsklassikeren "Dra til hælvete". For uansett hvor godt bildet skulle være, hvis man plutselig legger merke til en detalj som irriterer, er det vanskelig å unngå at den får altfor mye fokus. Men heldigvis kan det meste ordnes på en eller annen måte. Og det er faktisk helt greit for meg å se en gammel zombifilm fra 70- eller 80-tallet, med dårlig lyd- og bildekvalitet, så lenge jeg er klar over at det er filmen som er dårlig, og ikke avspillingsutstyret.

Enkelte er så fokusert på lyd- og bildekvalitet at de ser mer på film de ikke liker, men som har suverent bilde, og de hører på musikk de ikke liker fordi det låter bra. Disse kommer inn under seksuelle perversjon kalt "videofili" og "audiofili". Disse er igjen en (som regel) noe rimeligere variant av den vel så kjente "autofili", som dessuten har bivirkninger i form av voldsomt håravfall (så voldsomt at man må brette ned buksa for å kjenne vinden ruske i håret), ekstrem overspenthet og hysterisk klukklatter.

Mottoet for disse variantene er "ingenting er bra nok - det kan alltid bli bedre". Derfor pleier jeg å distansere meg fra disse utgruppene ved å stå på mitt: Jeg er verken audiofil eller videofil, jeg liker bare musikk og film, og vil ha en god gjengivelse av begge deler. Så lenge gjengivelsesutstyret ikke står i veien for opplevelsen, er altså gjengivelsen god nok.

Alle de tre overnevnte programpakkene har som sagt lyd- og bildefiltre som kan brukes sammen med andre brukergrensesnitt. Men PowerDVDs videofilter er rett og slett ikke interessant å bruke, for det holder ikke mål. Ikke under noen omstendigheter. Jeg kan ikke tenke meg et eneste argument for å bruke det.

Når det gjelder WinDVD5 og oppover, så er det som nevnt et godt hakk bedre. Og i tilfellet med Asus-hovedkortet dette prosjektet bygger på, er det dessuten en av tingene som følger med. Så det i seg selv er jo et godt argument. Men ikke godt nok! For her er det altså best mulig bilde for pengene som gjelder, og da fins det et annet alternativ som nok vil overraske den som ikke kjenner til det. Men mer om det senere.

Elecard er en lite brukt dekoder som enkelte, særlig i NTSC-området, sverger til, men jeg ble ikke spesielt imponert over den. Omtrent samme kvalitet som WinDVD, eller kanskje litt dårligere.

TheaterTek leveres som nevnt med Nvidias nyeste videofilter, og dette er da også et av de to filtrene som gir best bildekvalitet i øyeblikket. Men hvis man kun er ute etter filteret for å bruke det sammen med et skallprogram, er det ikke nødvendig å kjøpe hele TT. Selve filteret selges fra Nvidias hjemmeside, og det koster da 20 dollar, altså rundt 120 kroner med nåværende kurs. Dermed er det en del rimeligere enn hele TT-pakken. Det har dessuten en helt gratis prøveperiode på 30 dager, man trenger ikke betale noe før man har bestemt seg. Og det er aldri negativt! Men som alltid gjelder den vanlige forsiktighetsregelen at man bør ta en full sikkerhetskopi før man tester noe som helst nytt.

Og vinneren i øyeblikket er (spill trommevirvel og trompetsolo selv, hvis du er musikalsk anlagt) DScaler 5, og det er gratis! Ja da, det er faktisk sant. Helt gratis. Fullstendig uten utgifter. VISA-kortet blir liggende ensomt og forlatt i lommeboka. Og årsaken? Vel, det kommer inn under det som kalles GNU General Public Licence, et begrep opprinnelig fra Unix-verdenen som betyr at det programmeres nærmest som et hobbyprosjekt. Vanligvis er det sånn at man får det man betaler for, men i dette tilfellet gjør man ikke det. Man betaler ikke, men man får i bøtter og spann.

Bildekvaliteten er fullt på høyde med Nvidias filter, og en del (blant annet jeg selv) vil si at det er hakket bedre. Iallfall på mitt system ser dette filteret en tanke skarpere og mer detaljert ut enn Nvidias filter. I tillegg er det uhyre enkelt å få til å fungere sammen med FFDShow, iallfall på et nyoppsatt system uten de problemene med DirectX-filene som man kan få av stadige oppdateringer, og som er nevnt tidligere i denne artikkelserien. En ulempe er at dette fremdeles er på betastadiet, altså at det ikke er ferdigutviklet.

DScaler har én svakhet i øyeblikket: Den støtter ikke såkalt deinterlacing, altså å flette sammen bilder med videoopphav til et progressivt bilde som vises av en PC, men dette kan FFDShow ta seg av, dessuten er det en funksjon som vil komme etter hvert i oppdateringene av filteret. Alt som har filmopphav, vil allerede være progressivt på DVD-en, så det er ikke noe problem med vanlige filmer, bare TV-serier og en del ekstramateriale.

Til og med versjon 5005 hadde denne dekoderen dessuten et par feil som gjorde at jeg ikke kunne anbefalt det til dette prosjektet: Det trengte et eget program for å dekryptere DVD-ene (den krypteringen en viss Jon i Norge har fått ufortjent mye ære for å ha knekt - så vidt jeg vet gjorde han ikke noe annet på akkurat det prosjektet enn å lage brukergrensesnittet til en dekrypteringsmotor som var programmert i Øst-Europa, men jeg kan jo ta feil), som for eksempel AnyDVD eller DVD Idle Pro. Dette var irriterende, men ikke avgjørende.

Det som var avgjørende, var at det hadde et par stygge programfeil. Den ene kunne føre til at DVD-bildet frøs til på enkelte filmer, mens det andre gjorde at man på veldig mange DVD-er ikke kunne bruke menyene som normalt. Markøren beveget seg ikke, men markørens fokus gjorde det. Så hvis man skulle endre tekstespråket, måtte man bare telle hvor mange ganger man skulle gå nedover, for markøren ble stående på det øverste punktet. Men heldigvis er dette rettet opp i versjon 5006, og jeg har ikke opplevd noen slike problemer siden da.

Et annet godt punkt med DScaler er at teksten blir merkbart mørkere enn ved andre videofiltere, så den blir mindre påtrengende. Jeg syns iallfall at det er en meget fornuftig egenskap.

Nedlastingen foregår for øvrig fra DScaler 5-forumet, og den nyeste versjonen vil til enhver tid være å finne i et av de to øverste innleggene i forumet.

Når det gjelder lydfilter, er det to gode alternativer: Enten å bruke det som følger med DScaler 5 eller å bruke et annet gratisprogram, nemlig AC3 Filter. Det siste har flere innstillingsmuligheter, og det gir på mange systemer (blant annet mitt eget) jevnere panoreringer. Dette kan for eksempel testes ved å sette den meget lange panoreringen tidlig i "Ringens brorskap", etter at Gandalf har satt av Frodo, og idet han ankommer Lommekroken, på såkalt "A-B Repeat". Det vil si at samme scene spilles om og om igjen. Jeg har hatt denne nye HTPC-en i gang med det med ett filter, mens den gamle HTPC-en har hatt et annet filter. Og AC3 Filter har vunnet. Så det er uansett verd å teste.

Dette programmet er også i beta, men det har vært i beta så lenge at det ikke burde være noen problemer med det. Jeg bruker det selv og har aldri opplevd noen. Men dette gjelder en spesiell versjon av det. For jeg har aldri fått den nyeste versjonen til å fungere ordentlig med formidling av digitale signaler til dekoding i en receiver. Denne nyeste versjonen er ett år gammel og heter 1.01a rc5, og jeg har gitt den opp. Men så er det da også versjon 0.70b som ligger på hjemmesiden til prosjektet, så bruk denne.

Og så kommer vi til den siste delen av medieavspillingspakken, og det er altså det såkalte skallprogrammet. Her fins det en haug med alternativer, og jeg nevner bare noen få av dem.

Ett av dem er til og med en del av Windows (i litt for stor grad ifølge en del konkurrenter og konkurransekontrollorganer), nemlig Windows Media Player. Selv er jeg ikke spesielt glad i det, ikke så mye for det programmet gjør, men heller alt det ikke gjør. Det er flere alternativer som gir mye større muligheter.

Media Player Classic er et annet alternativ. Den bygger på eldre versjoner av Windows Media Player og er også et GNU-prosjekt. Men heller ikke den har egentlig gitt meg noe spesielt.

VLC, eller Video Lan Client kommer også inn under den gruppen for meg. Ikke noe spesielt imot den, men heller ikke noe som får meg til å si "Eureka!" i badekaret. (Arkhimedes, for de mindre historisk opplyste leserne! "Et legeme fortrenger" og så videre.)

J.River Media Center 11 kan også spille av DVD-er, men dette er mer eller mindre en bifunksjon i et meget omfattende (og meget godt) program, så dette kommer vi tilbake til senere.

Nei, for meg er det bare ett program som virkelig inneholder alt av muligheter: Zoom Player. Det kan konfigureres til man ser mannen med ljåen (men da er det til gjengjeld på tide å ta en pause, hvis man da ikke konfigurerer til "Bill & Ted's Bogous Journey" eller "Monty Python's The Meaning of Life", da er dette et helt normalt syn). Det kan bruke absolutt alt av filtre og avspille alle formater (jeg har iallfall ikke hørt om noe det ikke er i stand til å avspille), og det har en integrasjon med NetRemote som gjør at det egner seg til automatisering og bruk i et mus- og tastaturløst HTPC-oppsett i en helt annen grad enn noen av de andre nevnte.

Dette er riktignok ikke et gratisprogram, men prisen er det ingenting som helst å si på. Versjonen man trenger for å spille av DVD-er heter Zoom Player Professional og koster 20 dollar, altså rundt 120 kroner. Hvis man også ønsker å avspille Microsofts opphavsrettighetsbeskyttede filer av typen WMV, må man ha Zoom Player WMV Professional, som koster 30 dollar, altså rundt 180 kroner. Men tro meg, i denne sammenhengen er ikke det noen utgift å snakke om, og mannen bak programmet, Blight, er meget flink til å hjelpe til ved problemer (bortsett fra at han naturlig nok kan bli litt irritert innimellom fordi folk stiller de samme spørsmålene som er stilt tusen ganger før og er omtalt i dokumentasjonen), og han er også meget rask til å legge til funksjoner brukerne ber om og fikse programfeil som blir oppdaget. En slik innstilling bør etter min mening så avgjort støttes!

Altså Zoom Player. Dette har også én måneds gratis prøvetid, men jeg ser ingen gode grunner til ikke å kjøpe det. Ja, det ser veldig vanskelig ut for førstegangsbrukere, men det er ikke så vrient som det ser ut til. De tingene som må settes opp for vanlig bruk, skal jeg forklare om i denne artikkelen. Og de aller fleste innstillinger er forholdsvis lette å forstå ut fra beskrivelsen, så de går bra. Det er vanskelig å gjøre noe helt galt.

Neste gang skal det handle om nyttige ekstraprogrammer for DVD-bruk, men jeg tar med ett denne gangen: FFDShow. Det er etter min mening det utvilsomt viktigste og gjør såkalt etterprosessering, altså behandling av bildet, så det kan vel nærmest omtales som en uhyre avansert equalizer for video.

Dette er også et gratisprogram, og det kommer stadig nye versjoner, men her fins det så mange offisielle, uoffisielle og halvoffisielle versjoner at man blir like forvirret som en femåring i godtebutikkene på Svinesund. Merkelig nok er det en versjon fra august i fjor, en som til og med kalles "preview", altså "forhåndstitt", som er den beste til dette oppsettet. Denne utgaven er programmert av en tysker som kaller seg AndyIEG på avsforum.com, og den har finjusterte algoritmer for oppskalering (også kalt resizing) og et par andre funksjoner som gjør at det er mulig å hente ut mye mer av denne versjoner enn andre. Ikke vet jeg hva "håndkodet" betyr, men det er ingen tvil om at det gir resultater.

Det fins flere måter å tegne opp bildet fra mediefiler på en PC. Her er en kort gjennomgang av de to viktigste:

Overlegg. Dette er den eldste formen, og det er funksjoner som ligger i maskinvaren til skjermkortet og opprinnelig ble skapt for omtrent ti år siden for å la svake PC-er spille av videofiler uten hakking. Men dette er en foreldet metode. Den mangler flere av mulighetene den andre typen har, dessuten er ikke bildekvaliteten den beste som er mulig å få nå for tiden, og den er også i større grad avhengig av skjermkortet, dermed kan kvaliteten faktisk variere fra produsent til produsent av akkurat samme type kort. ATI-kort har ofte bedre bilde på overlegg enn Nvidia-baserte kort.

VMR9. Video Mixing Renderer 9 er den nyeste teknologien, og den benytter seg av kretsene for D3D, Direct 3D, i skjermkortet. Derfor må den ha nyere maskinvare for å fungere. Alt av ATI-kort fra og med 9-serien og GeForce fra samme periode støtter dette. De nyeste kortene støtter dessuten noe som kalles PS3, Pixel Shader 3, og denne vil få stadig mer betydning for medieavspillingen (det fins en del å lese på nettet om dette - Google er din venn). VMR9 har dessuten bedre justeringsmuligheter for farger. Med VMR9 er det GeForce-kortene som har det klare overtaket i bildekvalitet, og det er da også derfor et slikt er valgt til dette prosjektet.

Det fins flere varianter av VMR9, men den viktigste for oss er såkalt renderless modus, siden denne hindrer "tearing" (jeg tror ikke det finnes noen fungerende norske oversettelser av noen av disse ordene). Det som skjer ved tearing, er at ikke skjermkortet klarer å henge med på det som leveres fra DVD-programmet og eventuell etterprosessering. Jo mer etterprosessering, jo verre blir det. Det gir utslag på den måten at det iblant ser ut som om øvre tredjedel av bildet henger etter og bølger litt ved panoreringer, og det kommer svarte streker i bildet når det er raske lysglimt, som for eksempel lyn.

Det første er lett å se på den nevnte scene fra "Ringens brorskap", men kanskje enda mer på "Oppdrag Nemo", i den scenen der Nemos far skal få sin smått senile venninne ut av brennmanetene. Den andre utgaven kan man se i alle scener med lyn, som for eksempel mesteparten av "Underworld" (en utmerket film, særlig på en prosjektør med godt svartnivå) eller " Pirates of the Caribbean: The Curse of the Black Pearl", i scenen like etter at Jack Sparrow unnskyld, kaptein Jack Sparrow, har seilt ut fra Tortuga med mannskapet sitt.

Dette unngår man altså ved å bruke renderless. TheaterTek støtter denne metoden, og det gjør også Zoom Player. I Zoom Player er denne støtten forholdsvis ny og ikke hundre prosent finslipt ennå, den har blant annet et problem ved at linjene i bildet løper sammen og detaljene forsvinner i akkurat 1024x768-oppløsning. Men det skal være løst i neste utgave av programmet, som er ventet en av de to første ukene i mai.

Denne modusen gjør at maskinen bruker mindre kraft på å vise bildene, derfor slipper man tearing, og bildet kan også være mindre hakkete på systemer som har problemer med det. Med et GeForce 6600 eller 6800 er den en nødvendighet for å få bildet som det skal være. Dessuten gir den også generelt skarpere bilde etter min erfaring. Det som skjer i renderless modus, er at D3D-kretsene overtar hele bildet, så det ikke kan være noe annet som får tilgang til skjermkortet. Dermed vil menyer fra programmet og så videre ikke vises. Skal man ha tilgang til dem i Zoom Player, må man altså sette filmen på pause først. Men fjernstyringen fungerer som den skal, og det er jo det viktige i en HTPC. TheaterTek har et brukergrensesnitt som er programmert i 3D, noe Zoom Player antakeligvis også vil få etter hvert. Dette kan da fungere som normalt.

Når DScaler 5006, AC3 Filter 0.70b, FFDShow 20040801a_preview_SSE2 og Zoom Players nyeste betautgave (som etter min erfaring alltid er mer stabil enn mange offisielle versjoner av andre programmer, og som ofte må hentes i Inmatrix-forumet, ikke på det vanlige nedlastingsstedet) er lastet ned, er det bare å sette i gang med installeringen på vanlig måte.

Jeg har tidligere i denne artikkelserien vist hvordan man installerer programmer, så det går jeg ut fra at alle kan nå. Det burde være som å være sjåfør for et trelastfirma. Skal vi si det i kor, alle sammen? Én, to, tre: "Det er reeeeen plankekjøring"!

Det eneste er at under alternativene for installasjon av Zoom Player er det strengt tatt ikke nødvendig å ha de to nederste alternativene avkrysset, "Show Frequenty Asked Questions" (ja, jeg vet at det skal være "frequently", men det står feil i installasjonsprogrammet) og "Open Skin Download Site", så disse to kryssene kan like godt fjernes.
(Alle bilder i artikkelen kan åpnes i større versjoner)

DScaler foreslår å lage et ikon på skrivebordet, men det gjør den ikke uansett. Dette filteret er en del av en større pakke som vil komme senere. Antakeligvis mye senere, for utviklingen går ikke akkurat lynraskt. AC3 Filter og FFDShow kan bare installeres med standardinnstillingene. Men en liten advarsel: Selv om FFDShow i denne versjonen kan dekode XVID-filer, anbefales den ikke til dette. Dette har flere problemer de beste rene XVID-dekoderne ikke har, så bruk heller disse. Dessuten kan det i sjeldne tilfeller skape stabilitetsproblemer for DVD-avspillingen. Derfor skal alle "Supported codecs" fjernes.

Og dermed går jeg direkte over på konfigureringen, som er en helt annen sak.

Her fins det som nevnt utallige alternativer. Og da mener jeg utallige! En vanlig bruker vil aldri trenge mer enn en brøkdel, mens enkelte brukere kan trenge mye mer. Det hele kommer an på hvordan man skal bruke programmet, og også hva man skal vise bildet på. Det første som kommer når man starter opp, er dette:

En liten påminnelse om registrering. Å klikke på den riktige knappen fører til dette:

Som regel vil da også den riktige bokstaven være den som kommer opp. Hvis ikke, er det en listeboks til å endre det. Og så "OK". Deretter dukker det opp et vindu foran selve ZP som forklarer hvilke dekodere og andre ting som mangler på PC-en:

De blå linjene er hyperkoblinger, så man kommer til ZPs hjemmeside. Der er det forklaringer på hva det aktuelle filteret gjør, hvordan man laster det ned og hvordan man installerer det.

Av de koblingene som dukker opp, er det egentlig bare CD Audio og MP3 som kan være kjekke å ha til vanlig bruk. Disse fins også i Windows, men de filtrene som kan lastes ned fra ZP-siden skal være bedre, uten at jeg har testet forskjellen. Det kan uansett ikke skade, ettersom Blight er uhyre nøye med hva han slipper igjennom nåløyet for å unngå at folk får flere problemer enn nødvendig.

De mer spesielle filtypene vil man som regel vite om man trenger. Så jeg installerer de to nevnte. Ved å klikke på hyperkoblingene åpner Internet Explorer seg med nedlastingskoblinger som det bare er å klikke på, laste ned og installere, akkurat som andre programmer. Når det er gjort, og IE-vinduene er lukket, vil et "OK" føre til en ny advarsel:

Hvis man ønsker å vise mediefiler med tekst i VobSub-formatet, er det bare å klikke på "Yes", så kommer man til nedlastingen av det. Hvorfor det ikke lå i forrige vindu vet jeg ikke helt. Uansett, velg øverste utgave (for Windows 2000/2003 og XP), og gjør det samme med dette programmet. Når også det IE-vinduet er lukket, vil ZP stå klar i Media Mode. Et høyreklikk i vinduet vil føre til en meny, der "Player Options" er første stoppested (og man kan også nå dette med Kontroll+o):

Det fører til et veldig enkelt og oversiktlig vindu, og de som har lyst til å puste lettet ut, kan gjøre det nå. Vær så god.

Og de som trodde at det virkelig var så enkelt, kan nå gå og stille seg i skammekroken i fem minutter, så tar jeg en cola imens.

Ja vel, er alle kommet tilbake nå? Fint, da fortsetter vi. For et klikk på "Advanced Mode" i nederste venstre hjørne fører til dette:

Og første punkt på programmet er ikke øverste menyvalg, men "DVD". For jeg går ut fra at det er enkelte som er ivrige etter å komme i gang med en test av systemet, derfor skal bare det aller nødvendigste settes opp i første omgang. Dessuten er det aldri lurt å gjøre masse finpuss før man vet at grunnsystemet fungerer. Så under menypunktet "DVD" dukker det opp en informasjonsskjerm, og der skal det klikkes på "Customized (Recommended)", som gir dette vinduet:

Der vises altså de video- og audiofiltrene som er innlagt, og først og fremst skal DScaler merkes som video dekoder og AC3Filter som audio dekoder. Lydgjengiver vil være satt til "Default DirectSound Device", men sett den til "DirectSound: C-Media Rear Panel Audio", siden det kanskje kan dukke opp flere lydkort i PC-en senere og skape kaos i dette.

Velg også VMR9 Renderless som bildegjengiver. Det fører til en advarsel om at dette kan være ustabilt under visse forhold, men hvis alt her er satt opp etter oppskriften, skal det ikke være noe stort problem, med et par unntak som omtales her. Jeg har hatt ganske store problemer med akkurat dette, men det har vært på PC-er som ikke var installert med slipstreamed XP, men oppdatert med SP2. Typisk!

Så "OK" på den varselsmeldingen. Sett også "Set Video ColorSpace" til "YV12". Det andre på denne siden kan i første omgang stå som det er. Da blir det seende omtrent sånn ut:

Og så må selve filtrene settes opp. Dobbeltklikk først på videodekoderen DScaler. Det dukker opp et vindu med alternativer, og gå først til "Output Colour Space", som står på YUY2. Det skal stå på YV12 for FFDShow-bruk.

Dessuten skal avkrysningen fjernes i menypunktet under, "Do analog Blanking". Deretter er det bare å klikke på "Bruk" og "OK".

Dobbeltklikk på AC3Filter. Jeg går ut fra at lyden skal sendes til en forforsterker eller receiver for dekoding, så sett "Speakers" til "SPDIF".

Så til arkfanen nest lengst til høyre, "System", og sjekk at "Default Audio Renderer" er satt til "Direct Sound". Dette gir de jevneste bevegelsene på de fleste systemer, men hvis man skulle ønske å eksperimentere med "Wave out", kan det gi bedre resultater for enkelte. Visse billige lydkort støtter faktisk ikke "Direct Sound". Dermed er det bare å klikke "OK" på denne også.

Så skal FFDShow legges til. Klikk på knappen "Add" under "Additional Filters". Det gir dette vinduet:

Jeg har altså valgt "FFDShow RAW", siden dette er det som skal brukes til DVD-avspilling. På DVD-er trenger man jo ikke dekode DivX eller andre formater. Dobbeltklikking gjør at FFDShow dukker opp i hovedvinduet, og dobbeltklikking på den i hovedvinduet fører til konfigurasjonen. Og her er det mye:

Heldigvis er det ikke mange av disse filtrene som skal brukes, så det er ikke så ille som det ser ut til. Begynn med et grovoppsett. Klikk på "Codecs", der bare "Raw video" står. Dobbeltklikk der det står "all supported" og sett denne til "YV12". Klikk så "Bruk".

Gå så helt nederst og fjern avkrysningen for alle "Supported output colorspaces" unntatt "YV12". Og klikk "Bruk" igjen.

Finn så "Resize & aspect", og merk av denne i den høyre listen. Sett den opp som vist her. Ikke glem "Process whole image" og "No aspect ratio correction", ellers vil forholdet mellom bredde og høyde på bildet bli galt. Klikk så "Bruk" igjen:

Og for å fjerne en utbredt misforståelse med en gang: Denne skal ikke settes til den oppløsningen man vil sende ut til prosjektøren eller fjernsynet, men rett og slett høyest mulig for å få best mulig bilde. Punktum. Det er derfor det er en fordel å ha raskest mulig PC, for jo høyere man kommer, jo bedre blir bildet. 1600x1600 er en grei begynnelse, mens 2048x2048 er omtrent så høyt man kommer med denne PC-en uten at det blir hakkete, så jeg har min egen der. Bare eksperimenter litt med størrelsen. Så lenge tallet kan deles på 16, funker det. Hvis tallet ikke er delelig på 16, vil det bli sånn:

Klikk deretter på "Settings". Den formen for oppskalering som fungerer best (testet både på mitt oppsett og av flere andre), er Lanczos. Det står noen hint i vinduet under, men det er nok å vite at Lanczos med "Parameter" satt til 4 er den beste for de fleste skjermtyper, deretter følger Lanczos med parameter 3 og så 2. Høyere parameter betyr høyere prosessorbelastning. Men selvsagt fins det unntak

Blant annet på CRT-prosjektører vil ofte parameter 2 være bedre, siden det faktisk kan bli et litt kornete bilde og for markerte kanter (såkalt "edge enhancement") med parameter 4 på slike prosjektører. Av andre metoder er Bicubic den nest beste, men den kan uansett ikke måle seg med noen av Lanczos-typene hos de fleste. Og med en så kraftig maskin som det her er snakk om, er det ingen vits i å nøye seg med det nest beste! I tillegg bør "Luma sharpen" settes til maks, det vil i de aller fleste tilfeller gi en både god og naturlig skarphet. Hvis noen måtte synes at det blir unaturlig, er det bare å redusere på den. Men jeg kjenner ikke til mange som syns det. Kun et par ekstreme purister med nitommers CRT-prosjektører eller rådyre DLP-prosjektører i Rolls Royce-klassen

Velg deretter "DScaler filter", og sett et kryss ved den. Og her er det et vindu som mangler noe:

Et klikk på firkanten med tre prikker til høyre for listeboksen vil åpne et filvindu, og det vil stå i katalogen med Zoom Players snarveier, av en eller annen merkelig grunn. Gå til "C:\Programfiler\ffdshow", og klikk på "FLT Sharpness sse2.dll":

Da vil den stå på 255, noe som er altfor, altfor mye. Jeg har funnet ut at 110 er en fin grunnstilling:

Til slutt er det "Blur & NR" som skal til pers. Denne versjonen av FFDSshow er lagd slik at det er nødvendig å ha alle disse tre filtrene for at det skal fungere, og i tillegg må de være i riktig rekkefølge. Det har fått en del til å klø seg i hodet en stund, blant annet meg Hvis man ikke har "Blur & NR" på riktig plass i den såkalte filterkjeden, vil bildet bare bli et grønt felt.

Til venstre for hvert filter som er merket i listen, er det to hvite trekanter. Den ene peker opp og den andre ned. Klikk på den som peker nedover ved siden av "Blur & NR", helt til dette står under "DScaler filter" og over "Resize & aspect".

Standardinnstillingene for filteret er så absolutt ikke å anbefale. "Gradual denoise" er merket av, og dette har en tendens til å fjerne vel så mye detaljer som støy. Det er denoise3d som er godbiten her, særlig siden dette er et av de filtrene som er optimalisert av Andy. Hvis man setter den opp som jeg har vist, har den ingen virkning, men den gjør iallfall at FFDshow kan kjøres. Senere kan man så eksperimentere med å øke bildestøyreduksjonen, som en del av finjusteringen. Innstillinger på mindre enn 0.8 på "Luma" og "Chroma" har for øvrig ingen virkning på denne FFDShow-versjonen.

Hvis man skulle ønske det, går det også an å gå til "Show/hide filters" og fjerne alle filtrene unntatt de fire som er aktuelle å bruke (de tre nevnte pluss Deinterlacing, som omtales senere):

Deretter er det bare å klikke "Bruk" og "OK", så er den arkfanen i Zoom Players oppsett ferdig. Klikk for sikkerhets skyld på "Manual Save", og gå til neste arkfane.

Neste arkfane er "DVD Settings". Først en advarsel: I beta 5 er det en liten feil i Renderless modus som gjør at lasting av bokmerker kan få Zoom Player til å låse seg. Det skal være fikset i beta 6, men hvis det er beta 5 som er installert, bør denne innstillingen vente.

Renderless er som sagt forholdsvis nytt, og det har skapt større og mindre problemer for alle som lager DVD-programmer. Uansett, det jeg vil anbefale å endre her, er å sette "Auto-Load Selected bookmark on Play". Det gjør at man kan sette et bokmerke der selve filmen begynner og få filmen til å begynne automatisk. Den vil også starte med riktig lydspor og tekst når man setter inn DVD-en, istedenfor at man må gå gjennom menyer og oppsett.

Det er allerede krysset av for "Auto-Save/Load Disc Position on Stop", så hvis man har sluttet midtveis i en film, vil den begynne på samme sted igjen når den settes i gang på nytt, uansett om det er dagen etter eller neste uke. Problemet er at med denne innstillingen vil denne gjelde til evig tid, så hvis man vil se en film man så for ett år siden, risikerer man at den begynner på rulletekstene! Kryss derfor også av for "Limit Auto-Loading of last position to last disc played", dermed er det bare hvis man setter samme dvd inn to ganger på rad at den begynner på samme sted. Resten av innstillingene vil jeg anbefale å la stå som de står. Altså ser det sånn ut:

Under arkfanen "DVD Values" er det en fin variant hvis man for eksempel skal la barn bruke HTPC-en: Man kan velge foretrukket menyspråk, tekstespråk og lydspor. Språkene står ikke i alfabetisk rekkefølge, så det er et stykke ned til Norwegian (Bokmal)". Resultatet skal iallfall bli sånn hvis man vil satse på norsk:

Neste skritt er arkfanen "DVD Tools", der knappen "Set to this Player" er saken. For i øyeblikket er det Windows Media Player som "eier" DVD-ene ved automatisk oppstart, så klikk på "Set to this Player" og deretter "Apply". Resten er unødvendig å røre.

Det er noen avanserte muligheter her, som å kunne velge en spesiell trailer som skal vises før en film eller det å kjøre en spesiell fil (for eksempel en registerfil) ved PAL- og NTSC-plater, men dette er blant de tingene jeg ikke vil komme inn på her.

De to siste arkfanene her er ikke nødvendige, iallfall ikke i et vanlig oppsett. Så klikk på menypunktet "Filter Control" i hovedmenyen til venstre, og se på det nederste punktet, "Use Exclusive Fullscreen ". Det er dette som må til for å kvitte seg med den nevnte tearingen, så kryss av for det. Dette fører også til et varselvindu, men også det kan "OK"-es bort. Denne modusen er forresten bare i bruk så lenge ZP er i fullskjermmodus, medregnet zoomet fra fullskjermmodus. Det går altså ikke på størrelsen på bildet, men på om programvinduet syns eller bare bildeflaten, med større eller mindre svarte felter over og under.

Det siste jeg vil anbefale å sette opp i første omgang er under "Settings", arkfanen "Other". Det å klikke på "Disable CD/DVD AutoPlay" gjør at så lenge Zoom Player er åpen, vil ikke de irriterende programmene "PCFriendly", "Enhanced DVD" og andre ting som pleier å installere eller kjøre seg selv ubedt, dukke opp. Man blir bedt om å starte ZP på nytt. Bare klikk "OK". I tillegg kan det være fint ikke å ha svart skjerm når Zoom Player er i media modus, så klikk på "Use Media Background " Også denne vil ha en omstart før den fungerer.

Klikk på "OK" også på den beskjeden, deretter på "Manual Save" nederst nest lengst til høyre, og til slutt på "Close" ved siden av, så er hovedvinduet tilbake. Lukk det, og så er det egentlig bare å kaste seg uti det, finne en DVD og stappe den i spilleren. Hvis alt fungerer som det skal, vil DVD-en bli oppdaget av Windows og et vindu dukker opp. Windows gir nemlig ikke fra seg kontrollen over noe som helst så enkelt. Men etter et klikk på "Spill av DVD-film med zplayer" for å merke den, fulgt av en avkrysning av "Utfør alltid valgt handling" og "OK", burde det fungere.

Igjen kommer registreringspåminnelsen, så klikk på knappen som er oppgitt. Og hokus-pokus, abra-kadabra og så videre! Her er det liv, rai-rai!

Hvis det kommer noen store, røde varselvinduer, er det noe som er satt feil opp, sannsynligvis er "colorspace" satt til YUY2 istedenfor YV12 et eller annet sted. Hvis bildet kommer, vil det som regel være på en meny. Bruk piltastene til å navigere i menyer og Enter for å velge, siden musa ikke fungerer til dette med DScaler-filtrene. For den som har sett hjemmesiden min, er det jo ingen tvil om hvilken filmserie den første testfilmen alltid er fra:

Holder man nede Alt og trykker Return, vil bildet dekke hele skjermen. Det kan også gjøres ved å høyreklikke i bildeflaten og velge "Fullscreen ON/OFF". Bare husk at høyreklikkmenyen ikke må brukes i fullskjermmodus.

Den som skulle få problemer med overganger mellom fullskjerm og vindu i renderless modus, har sannsynligvis gjort noe galt underveis. Den vanligste årsaken er at Windows er installert på vanlig måte og deretter oppdatert med SP2, istedenfor at PC-en er satt opp fra grunnen av med slipstreamet SP2. I så fall: Fy! Det har jeg advart mot!

Det eneste som skal skje, er at filmen stopper et sekund eller så, og deretter begynner igjen på det samme stedet, dessuten kan man se skrivebordsbakgrunnen istedenfor bildet i et lite glimt. Man veksler mellom pause og avspilling ved å klikke på musen i bildet eller trykke på p på tastaturet. Stopp er s. Og først når filmen er satt på pause kan man få fram menyen i renderless modus med fullskjerm.

Det som imidlertid ikke fungerer, er å sette filmen på pause i fullskjermmodus og så hente fram ett av filtrene (ved å høyreklikke i bildet og velge "Filter Properties" og for eksempel "FFDShow RAW Video Processor". Da vil bildet forsvinne, og det blir en krasj hvis man prøver å gjenopprette vinduet. Så for å endre ting i filtrene er det best å gå over til vindusmodus, gjøre det man skal og deretter gå tilbake til fullskjermmodus.

Se gjerne en god film når alt dette er gjort, det er alltid lurt å belønne seg selv litt etter en del fikling og tukling! Da kan man lettere overtale seg selv til å gjøre flere innstillinger senere. En annen variant er å gjøre som skotten som satte fram whiskyflasken og den vonde magemedisinen og sa til seg selv: "Tar du medisinen din, skal du få en solid slurk whisky, gamle gutt." En solid skje med medisin gikk ned, hvorpå skotten satte whiskyflasken opp på hylla igjen og sa til seg selv: "Nå var du flink som klarte å ta medisinen uten å ty til dyr alkohol!"

Bildet bør se ganske bra ut nå, selv om FFDShow ikke er finjustert for det systemet den enkelte måtte bruke. Men denne finjusteringen er faktisk ikke så vanskelig. Det er bare å gå så høyt som det er mulig på oppskaleringen uten at bildet begynner å hakke, og så justerer man DScaler-skarpheten opp til like under der man syns det begynner å bli unaturlig, med for markerte linjer.

Det varierer veldig fra film til film, enkelte filmer begynner å se merkelige ut på alt over 120, mens andre filmer kan det være en fordel å gå helt opp til 180. Et eksempel er "Star Wars Episode 2", som i PAL-utgave har et altfor bløtt bilde. Går man over 180, blir det for voldsomt, med altfor markerte kantlinjer.

Men likevel, det fine er at man kan avgjøre helt selv hva man syns ser best ut. Hvorfor skal man bry seg om hva "ekspertene" syns når det er en selv som skal se på filmene? Og hvorfor brukte kamikazeflygere hjelm? Dette er noen av livets store mysterier, og jeg kan bare svare på det første: Det skal man ikke! La "ekspertene" se det "rene og naturlige bildet" de vil hjemme hos seg selv, så kan vi andre se hva vi er i stand til å få ut av vårt eget system.

Jeg er selv så langt fra noen purist. Jeg bruker mer skarphet enn mange liker, og jeg justerer bass og diskant på forsterkere, istedenfor å la alt stå på nøytralt. For jeg vil ha det etter min smak, så får andre ha det etter sin smak!

Det eneste unntaket for min del er farger, og det har en veldig enkel årsak. Min prosjektør er satt opp med fargeanalysator av en ekspert på området, uten justering av fargene i FFDShow og skjermkortdriverne. Til å begynne med syntes jeg fargene var for bleke. Men så oppdaget jeg at ikke alle skuespillere var solbrente lenger, og at fargedynamikken ble mye større. Det som skulle være veldig grønt, som for eksempel gresset i Hobbitun, ble veldig grønt, mens det som skulle være grått og blekt, som scenene med Sam og Frodo på vei til og i Mordor, så virkelig dystre ut, Så det var riktignok en tilvenning, men nå virker det helt galt når jeg ser de fleste TV-er, og særlig de som står i butikkene, for de er nesten alltid stilt inn med altfor sterke farger.

Så når det gjelder FFDShow er det vanskelig å si noe generelt, bortsett fra at de filtrene som er valgt her, er de som holder høyest kvalitet på bildebehandlingen. Jeg anbefaler ikke å bruke noen av de andre, de har alle sammen for store uønskede skadevirkninger som rett og slett svekker bildekvaliteten.

Men også her fins det et unntak: Fram til DScaler dukker opp med støtte for deinterlacing, altså sammenfletting av bilder der bare annenhver linje er tegnet opp, må FFDShows deinterlacer brukes. Jeg har best resultat med TomsMoComp og en "Search effort" på 5:

Vær klar over at denne ikke bør stå på når man ser filmbasert materiale, kun med videobasert materiale. Man ser at det er nødvendig når merkelige streker dukker opp på gjenstander i bevegelse. På filmbasert materiale vil dette gi et mindre skarpt bilde.

Det aller meste av innstillinger som gjenstår i Zoom Player går rett og slett på preferanser. Det fins så mange alternativer og muligheter at det aller meste bare kan gjøres på én måte, nemlig ved å gå igjennom dem og se hva de gjør. Men ta for all del en sikkerhetskopi før du endrer noe som helst på et fungerende system, ellers kan det ta lang tid å komme tilbake dit du var. Det aller meste vil uansett fungere helt greit på standardoppsettet. Men enkelte ting kan man endre.

For eksempel i "Settings", arkfanen "Toggles". Den er opprinnelig satt opp til ikke å gjøre noe når man setter inn en DVD, og det er jo egentlig ganske dustete. Så sett den til "Play", og velg selv om det skal gjøres på både DVD-er og CD-er med mediefiler på. Jeg holder meg til DVD-er. Man kan også velge hva som skal skje når filmen er ferdig.

I utgangspunktet er den satt til å begynne på nytt, men jeg velger ikke å gjøre noe, "Do nothing". Dessuten er denne PC-en beregnet som en medieavspiller til et hjemmekinosystem, og den skal fungere som en vanlig DVD-spiller for brukeren, så den bør settes til å starte i fullskjerm. Dermed blir den siden seende sånn ut:

Også under "Settings", men under arkfanen "Playback" er det en liten sak jeg liker å ha krysset av. For i utgangspunktet viser Zoom Player den første bilderuten i en film hvis man stopper en mediefil. Men det rettes med "Stop Button closes " Da vil istedenfor mediebakgrunnsbildet vise seg.

For den som har flere monitorer tilkoblet systemet, er det også en innstilling under "Values & Tools" med "Fullscreen/Zoom to Monitor", og der velger man hvilken av skjermene bildet skal komme på når det går i fullskjerm. Fint hvis man har en liten skjerm til andre ting og ellers kjører bildet til prosjektør eller fjernsyn. Jeg har ikke flere skjermer tilkoblet, men hadde jeg hatt det, ville det stått to her.

Under "Presets" kan man lage egne profiler for ulike formater av film. Jeg er veldig glad i denne, for den lar meg kjøre film i ethvert format helt opp til toppen av lerretet. Jeg sitter i min kino på en plattform, altså ganske høyt, og det mest naturlige blir da å ha filmen øverst. I tillegg kommer det at lerretet da kan kjøres opp, slik at det slutter der bildet slutter. Da er det ikke noe grått rundt bildet, så det ser ut som om det henger i luften. Det man gjør for å legge inn slike innstilinger, er å sette en film på pause, bruke piltastene til å flytte bildet opp og ned, fram og tilbake, og så trykke kontroll og en av talltastene fra 0 til 9 for å lagre. Når den senere skal brukes, trykker man den samme talltasten uten kontroll.

Ved siden av er det en arkfane med lignende faste innstillinger for blanking, maskering på norsk, altså å legge et svart felt over deler av bildet som ikke brukes. Iblant kan det svarte feltet over og under et bredformatbilde være gråere enn normalt, og da er dette nyttig.

Selve blankingen kommer man til ved å høyreklikke i bildet når filmen er satt på pause (ellers kommer jo ikke menyen), velge "Navigators" og "Blanking navigator". Der er den beste metoden å bruke tastaturet, ikke å klikke ett hakk av gangen med musen. Holder man inne høyre og venstre piltast endrer man innstillingen, mens pil opp og pil ned veksler mellom å maskere topp, bunn, venstre og høyre. Et høyreklikk i maskeringsnavigatoren lukker denne igjen, akkurat som med navigatoren for å endre størrelse, som også kan brukes til å flytte bildet rundt på skjermen.

Det er vel ingen hemmelighet at jeg ikke er særlig glad i å komprimere filmer mer enn de i utgangspunktet er komprimert på DVD. For den som trodde at DVD-er er ukomprimert video, kan gå og stille seg i den samme skammekroken igjen! Det er de så avgjort ikke. Snart kommer nye høyoppløste DVD-formater, hvis bare de store gutta blir ferdige med å krangle om hvilket system som er best.

For min del er vel dette den fjerde store formatkrigen, etter VHS mot Beta, etter MPEG mot AC3/Dolby Digital mot DTS, og etter DVD Audio mot SACD. Heller ikke disse formatene vil være ukomprimert, for ukomprimert video tar voldsomt mye plass. Og da mener jeg voldsomt! Ett minutt med ukomprimert PAL-video tar nesten 900 megabyte, hvis jeg ikke husker feil, så en av de nåværende DVD-ene ville klare hele ni minutter med film! De nye ville riktignok klare noe mer, med sin kapasitet på 40 til 50 gigabyte for en dobbeltsidig plate, men det er jo heller ikke på langt nær nok. Altså må filmene komprimeres. Og å komprimere om igjen noe som allerede er komprimert, gir aldri godt resultat.

Men uansett, uten å gjennomgå avspilling av slike filtyper vil ikke denne artikkelserien være komplett, derfor får jeg heller holde for nesen og sette i gang. Det vil kanskje forsinke artikkelen litt, for å skrive med én hånd er jo Vent litt! Der har vi det! Ha meg unnskyldt et øyeblikk.

Og med en av konas klesklyper på nesa er det bare å sette i gang, like raskt som før, men med litt større ubehag

Altså: For å få avspilling av andre medietyper til å fungere, her vist med eksemplene DivX og XviD, må man først ha de riktige filtrene til dette. Men jeg må komme med en meget sterk advarsel: Å installere en såkalt kodekpakke, som har en haug ulike kodeker i samme pakken, er fullstendig idioti på en velfungerende HTPC! Ved siden av eksperimentelle skjermkortdrivere er det vel ingenting som har ødelagt så mye for ryktet til PC-en som en stabil medieplattform som dette.

Det man skal gjøre, er å installere de beste utgavene av de enkelte nødvendige kodekene enkeltvis. Og dessuten: Hvis oppsettet for Zoom Player og DVD-avspilling er gjort, er det omtrent like idiotisk ikke å ta en sikkerhetskopi nå, før neste hakk, siden det kan skje at det går galt uansett hvor grundig man er. Og det var dagens gardinpreken, så nå trekker vi fra disse gardinene og fortsetter.

Jeg har jo min favoritt blant disse dekoderne, og det er denne jeg vil anbefale. Jeg har aldri hatt problemer med å bruke den, og heller ingen problemer med stabiliteten etter å ha installert den. Begynn med å laste ned kodeken til XviD, som også kan dekode DivX med utmerket resultat. Under installasjonen er det bare å velge "Neste" hele veien, standardinnstillingene er helt utmerket.

Så inn i ZP igjen, nå på siden "Filter Control", og arkfanen "Customized Media Playback". Klikk i ruten ved siden av "Enable " for å aktivere denne.

Gå så til den nedre arkfanen "Settings & Renderers". Velg å kjøre også disse filene som VMR9 Renderless, og velg samme lydkort. Ved valget av rendering kommer varselmeldingen igjen, men bare "OK" den bort. Slik bør det se ut:

Så til "Audio & Video Decoders":

Dobbeltklikk på "DIVX 3.11" og se dette:

Det er feil, FFDshow bør ikke brukes til dekodingen. Og det vil vel neppe skje uansett, siden den er installert uten støtte for formatene. Men merk likevel filteret og klikk på "Remove filter". Klikk deretter på "Add Filter" og få opp et vindu for valg. Gå ned til "XviD MPEG-4 Video Decoder", merk dette og klikk på "OK".

Dermed ser det bedre ut:

Klikk deretter på "Add Filter" igjen, og velg denne gangen "ffdshow raw video filter". "OK" igjen. For er det noe som trenger etterprosessering, så er det ekstrakomprimerte filer!

Dermed ser det sånn ut:

Legg merke til at ffdshow må være nederst for å fungere. Dobbeltklikk deretter på "XviD MPEG-4 Video Decoder" for å få opp innstillingene for kodeken. Det som må endres her, er "Output Colourspace", som skal settes til YV12. "OK", og det er satt opp.

Et klikk på "OK" igjen, og hele DIVX 3.11 er satt riktig opp. Gjør deretter det samme med punktene "DIVX 5" og "XVID" i det samme hovedvinduet, med unntak for den ekstra konfigureringen av "XviD MPEG-4 Video Decoder". Når denne først er satt opp for YV12, blir den stående der alle steder den brukes.

Noe lignende bør gjøres for MPEG og MPEG2 video. Dobbeltklikk på dem og klikk så på "DScaler MPEG Video Decoder" over filterboksen. Og legg så til FFDShow på samme måte som over.

Dermed skulle dette være satt opp riktig, iallfall nesten. For det er ett problem: For slike filer vil ikke forholdet mellom høyde og bredde stemme når det brukes oppskalering. Er oppskaleringen satt til lik høyde og bredde, som jeg har gjort, vil bildet være firkantet! Og hvordan ordnes så det?

Vel, da må man faktisk ty til et tjuvtriks: To ulike FFDShow-profiler for DVD- og mediefiler. Så først må det tas en kopi av innstillingene for DVD-er. "Start", "Kjør", "Regedit". Den har jeg vært innom tidligere i artikkelserien. Naviger så til "HKEY_CURRENT_USER", "Software", "GNU". Der vil det stå både "ffdshow" og "XviD". Merk "ffdshow", høyreklikk på den, og velg "Eksporter". For den som lurer, står den aktuelle innstillingen under "default", og den heter ResizeAspect. I øyeblikket står den på 0.

Den foreslår å lagre i "Mine dokumenter", og det er greit nok, men jeg foretrekker å holde slike konfigurasjonfiler på en annen stasjon, så jeg velger sikkerhetskopistasjonen. Når denne er lagret, for eksempel med navnet "ffdshow-dvd", kan Registerredigering lukkes.

Åpne deretter Zoom Player, gå til "Options" og "DVD", og dobbeltklikk på "FFDShow RAW Video Processor". Under "Resize & aspect" skal det nå klikkes i knappen ved siden av "Keep original aspect ratio". Lukk både filteroppsettet og Zoom Player igjen.

Gjenta så operasjonen med Registerredigering. Denne gangen vil den aktuelle verdien ha endret seg til 1. Lagre denne filen med et annet navn, for eksempel "ffdshow-media", og lukk Registerredigering.

Neste operasjon er forholdsvis enkel. Kanskje litt uvant for den som har vokst opp i 32-bitsalderen, men desto mer velkjent for den som har vært med en stund: En satsvis fil, også kalt batchfil. Start opp Notisblokk, og lim inn de to linjene under, med anførselstegnene. Uten disse tegnene vil ikke Windows lese dem riktig hvis det er mellomrom i filnavnet:

regedit.exe /s "z:\Konfig\ffdshow-media.reg"
"C:\Programfiler\Zoom Player\zplayer.exe"

Selvsagt må stasjonsbokstavene og katalognavnene endres hvis registerfilene og/eller Zoom Player ligger et annet sted. Velg iallfall å lagre denne filen som "mediefil.bat", og husk å velge "Alle filer" i listeboksen ved siden av "Filtype", ellers får den navnet "mediefil.bat.txt" og kan ikke kjøres.

Endre deretter den siste del av første linje i batchfilen til "z:\Konfig\ffdshow-dvd.reg" (altså samme navn som registerfilen for DVD-er fikk), og lagre på nytt, denne gangen som "dvd.bat". Lukk Notisblokk, og gå til katalogen der disse batchfilene har havnet. Høyreklikk på dem etter tur, og velg "Lag snarvei".

Høyreklikk så på snarveien og velg denne gangen "Gi nytt navn". Fjern ".bat" for å skille snarveien fra selve batchfilen. Gi dem gjerne et litt "penere" navn, hvis det er ønskelig, som "DVD" med store bokstaver og "Mediefiler".

Høyreklikk igjen, og velg "Egenskaper". I det vinduet som dukker opp, vil det være en linje der det står "Kjør". I øyeblikket står den til "Normalt vindu". For å unngå å se MS-DOS-vinduet, skal denne settes til "Minimert".

Klikk på "Endre ikon", og klikk "OK" på advarselen om at batchfilen ikke inneholder noen ikoner. Velg "Bla gjennom" i neste vindu, og finn fram til katalogen der Zoom Player er installert. Velg filen "zplayer.exe".

Da dukker dette vinduet opp:

Det inneholder bare ett ikon, så merk det og klikk på "OK". Klikk deretter "Bruk" og "OK" i hovedvinduet, og det er ordnet. Gjenta operasjonen for den andre snarveien, og den delen av jobben er gjort.

Og for den som virkelig har parkert hjernen i dag (det er jo mai, så det er fare for at russ vil lese dette ), skal jeg forklare poenget med denne operasjonen: Når du skal se en DVD, klikker du på DVD-snarveien, når du skal se en mediefil av typen DivX eller XviD, klikker du på mediefilsnarveien. Dermed vil FFDShow være riktig innstilt. Men obs: Hvis du gjør noen endringer i innstillingene for FFDShow, må du huske å eksportere dem til en ny registerfil, ellers vil de bli tilbakestilt neste gang du åpner Zoom Player med en av snarveiene!

Og dermed er det helt klart på tide med en gamle, gode vennen vår: En full sikkerhetskopi. Og siden dette er en fungerende HTPC, iallfall teknisk sett (den fungerer som signalkilde, men uten automatisering er den ikke en fullverdig HTPC for meg), er det nok bryet verdt å legge denne sikkerhetskopien inn på harddisk nummer to for å sikre filmkvelden.

Ja vel, da har altså dette gått over fra å være en vanlig PC til å være en HTPC! Og jeg har selvsagt testet resultatet. Det var nøyaktig som forventet, siden jeg fra før av hadde en nesten likt oppsatt PC, med et GeForce 6800, som gir nøyaktig samme bildekvalitet som et GeForce 6600 GT. Forskjellen er at den PC-en har et litt eldre hovedkort og en Pentium 4 "Northwood"-prosessor på 3 GHz, som jeg kjører på 3,9 med BigWater-settet.

Bildet er iallfall nydelig, men flotte farger og så god skarphet som filmen tillater. De beste filmene er fantastiske, de dårlige filmene blir ganske nådeløst avslørt. Men det er jo sånn det er. Alternativet er at alt ser sånn passe bra ut, og det nekter iallfall jeg å godta!

En liten ting til om Zoom Player: Det fins som sagt tonnevis av andre innstillinger og muligheter, men jeg tror jeg har vært innom de viktigste for dette prosjektet. Å laste ned såkalte "skins" er blant annet morsomt. Men hvis man skal kjøre programmet i fullskjerm hele tiden, er det ikke nødvendig. Det samme gjelder alle de andre mulighetene for endring av brukergrensesnittet. For hvis man kjører med renderless modus fullskjerm, er ingenting av dette synlig. Og renderless er den eneste muligheten for å unngå tearing, derfor omtaler jeg ikke flere av disse innstillingene. Men som jeg har sagt så mange ganger: Med en god sikkerhetskopi, er det bare å leke seg. For man kan alltid komme tilbake til forrige, velfungerende versjon.

I tillegg til videofiler kan Zoom Player spille så å si alle slags lydfiler, og den er bedre enn det aller meste på det området. Men den når nok ikke opp på det nivået til det programmet jeg velger å bruke til avspilling av lydfiler. En del som kjenner til mine innlegg fra AVForum.no vil nok forstå hvilket program jeg snakker om Men det blir et par artikler til jeg kommer inn på det.

Neste gang skal det som nevnt handle om en del kjekke ekstraprogrammer til DVD-avspilling, og dessuten omtaler jeg en genial løsning for å bruke en skikkelig HTPC på en helt vanlig TV-skjerm! Jeg må innrømme at jeg ikke var kjent med at dette var så bra som det virkelig er før jeg skrev den første artikkelen, derfor anbefalte jeg ikke HTPC for den som har en helt vanlig TV, men der tok jeg feil. For nå har jeg prøvd selv, og det er ingen tvil: Å, så feil jeg tok! Og det var dagens tilståelse. Som jeg har nevnt tidligere, kan selv den beste feile.

Heng med!

Spørsmål? Tilbakemeldinger?
Diskutèr artikkelen i forumet.

Les også

HTPC trinn for trinn - del 6

24. april 2005

HTPC trinn for trinn - del 5

10. april 2005

HTPC trinn for trinn - del 4

23. mars 2005

HTPC trinn for trinn - del 3

16. mars 2005

HTPC trinn for trinn - del 2

25. feb. 2005

HTPC trinn for trinn - del 1

17. feb. 2005