HTPC trinn for trinn - del 2

Mastiff

Innhold

Innledning

Jeg har jo allerede i første del gjort rede for hvorfor man bygger en skikkelig HTPC, hvilken jobb den skal gjøre og filosofien bak. Denne artikkelen omhandler det kanskje mest kritiske: Å velge den riktige maskinvaren til denne jobben.

Bare for å rekapitulere: Poenget er å få best mulig bilde for pengene, og at vi skal få en stor del av bildekvaliteten til en kombinasjon av DVD-spiller og skaler til 30-40 000 for en mye mindre andel av prisen. Ekstrafunksjoner er kjekke å ha, bare de ikke går ut over hovedfunksjonen. Derfor vil det etter hvert bli noen komponenter som egentlig ikke går direkte på det å få best mulig bilde for pengene. Men mer om det i senere artikler.

Hovedmålet krever at man finner de komponentene som egner seg best. Flere av dem har naturlig nok mindre betydning i sammenhengen, som valget av DVD-drev, harddisk, kabinett og så videre. Det kritiske er valg av plattform, prosessor, minne og grafikkort.

I denne artikkelen vil det fly en del store ord forbi (nei, ikke så store som Fedrelandet, Stortinget og Kongen, men store likevel). Men siden dette er rene datauttrykk, forklarer jeg dem ikke nærmere. Det fins mye lesestoff både her på Hardware.no og andre steder. Wikipedia har mange greie forklaringer, for eksempel på SSE2.

Prosessor

Intel Pentium 4 i LGA775-format

Fram til sommeren 2004 hadde jeg hatt flere HTPC-er på rad med ulike AMD-prosessorer, fra K6, via Duron og til den siste, som var en AMD Athlon XP 2600 på et hovedkort basert på VIA-brikkesett, nemlig MSI KT-4. Jeg hadde stort sett vært fornøyd, selv om enkelte typer maskinvare iblant skapte problemer.

Blant annet fungerte kontrollerkortet til DVD-spilleren som står i et SCSI-kabinett kinoen bare på to av fire maskiner, og enkelte kombinasjoner av lydkort nektet helt å fungere.

Men likevel syntes jeg AMDs prosessorer ga mest for pengene, og til generelt bruk gjør de fremdeles det. Det er ikke uten grunn at det i øyeblikket er sju PC-er i aktiv tjeneste i huset med AMD-prosessor, men bare tre, inkludert den Centrino-bærbare jeg skriver dette på, med Intel-prosessor.

Det brikkesettet jeg har likt best til generelt bruk, er de ulike KT-variantene fra VIA, selv om det som nevnt har sine særegenheter når det gjelder maskinvare. Finner man maskinvare som går greit sammen, er det stabilt og greit.

ffdshow og SSE2
Men så skjedde det noe som snudde opp ned på mine prosessorvalg: ffdshow begynte å komme i Andys optimaliserte SSE2-versjoner, som fungerte klart best med Pentium 4. Derfor bygde jeg min aller første Pentium 4-maskin i mai/juni 2004, med en "Northwood" 3,0 klokket opp til 3,8 med Zalman 7000-luftkjøler, et hovedkort av typen ABIT IC7-Max3 og OCZ-minne med en så høy gradering som PC4200, altså 533 effektive MHz.

Dette ble ikke valgt på måfå, men ble bygd etter en del meldinger fram og tilbake mellom meg og Andy (i parentes bemerket jobber han for et større dataspillstudio i Tyskland som programmerer av 3D-effekter. Siden ffdshow under VMR9 utnytter 3D-delen av skjermkort, burde det være en god bakgrunn). For jeg ville ikke kjøpe noe jeg aldri hadde brukt tidligere uten å vite at det var det riktig valget.

Følgende punkter kom fram om hvordan man får best ytelse med denne grenen av ffdshow. Den regnes fremdeles som den beste, selv om det har kommet mer offisielle Source Forge-utgaver og enkelte andre utgaver senere:

Flest mulig megahertz (MHz), altså ekte klokkesykluser. AMD har sin gradering ut fra hva prosessoren generelt sett er i stand til å utføre i forhold til en tilsvarende Pentium 4-prosessor, men den virkelige frekvensen ligger lavere. En uklokket AMD Athlon 64 3800+ har derfor ikke en frekvens på 3800 MHz, men derimot 2400 MHz.
Intels SSE2-instruksjoner har ifølge mange rapporter noe bedre ytelse enn AMDs, selv om AMD nærmer seg på sine nyere prosessorer. Det var jo også Intel som skapte SSE2, mens AMD kopierte det, i en viss grad. De utvidet også SSE2-instruksjonene, men dette har kun effekt for 64-bitsprogrammer.
Hyper-Threading hjelper ikke ffdshow på noen som helst måte. Og samtidig vil en Pentium 4 som går med Hyper-Threading aktivert være vanskeligere å overklokke stabilt, derfor kjører jeg uten det. Antakeligvis var det derfor jeg ikke hadde noen problemer med å komme opp i 3,8 GHz med luftkjøling. Flere MHz for kronene, med andre ord.
Minnet må kunne kjøres 1:1, altså synkront. Å kjøre asynkront 4:3 gjør at man kan ha en høyere overklokking med et minne som i utgangspunktet er beregnet på lavere frekvenser, men det gir dårligere ytelse i ffdshow.
Såkalt minnetiminger har ingen betydning for ytelsen i ffdshow, altså kan man se helt bort fra disse ved valg av minne. Derfor er det altså best å bruke høyt gradert minne, selv om høyere gradering fører til dårligere tall på det området. Det er disse tallene som for eksempel er oppgitt som 2,5-4-4-7. Bare glem dem.
Tokanalsminne (dual channel) er nærmest en nødvendighet for at systemet skal yte sitt beste. Her er det ingen nåde: Man må ha to like minnemoduler.
Det kreves ikke store mengder minne, 512 MB er nok. Det er ingen ytelsesforbedringer å hente på å øke dette, og dobbelt så mye minne koster dobbelt så mye.

Jeg må også legge til at jeg nylig var i kontakt med Andy igjen for å sjekke om forholdene har endret seg, og de har de, men ikke nok. AMD er kommet noe nærmere i ytelse for pengene på ffdshow-bruk, men det er fremdeles et stykke igjen til Pentium 4.

Denne maskinen skal jo bygges for å utnytte best mulig det som fins i øyeblikket, og det som jeg med en viss sikkerhet kan anta at vil finnes i den nærmeste framtid, ikke det jeg håper at vil skje om ett år. Dermed burde valget være forholdsvis lett: Pentium 4.

Jeg vet at valget av prosessor er det som vil skape mest debatt, siden frontene mellom AMD-folket og Intel-folket uten tvil er steile. Mange kan fra mine innlegg både på forumet her og på AVForum ha inntrykk av at jeg er en ren "Intel-fanboy", som det heter på "ny-norsk", men det er fullstendig galt. Jeg er ikke av den ideologiske typen, men mer pragmatisk: Jeg velger det verktøyet som passer best til den aktuelle jobben. De mest ihuga AMD-forsvarerne har derimot en tendens til å argumentere med alle de andre tingene AMD er best på. Helt greit, men akkurat til dette bruk er det ingen tvil for min del.

Tidligere var Pentium 4 "Northwood" det klare valget fordi den var lettere å overklokke. Men det mest interessante brikkesettet i øyeblikket støtter kun LGA775-prosessorer, og dermed kun "Prescott", dessuten er jo "Northwood" ikke lett å få tak i lenger. Derfor blir mitt valg til denne maskinen en Pentium 4 "Prescott".

Penium 4 i "boxed"-versjon

Nærmere bestemt velger jeg Pentium 4 540J 3,2 GHz. Spesifikasjonene på denne er 800FSB, 1 MB L2-cache og sokkel 775, og den produseres med 90 nm-teknologi. Ifølge prisguiden prises prosesoren til drøyt 1800 kroner. For den som bestiller senere, vil kanskje den tilsvarende prosessoren i 600-serien, 640, være det beste valget. Den er riktignok noe dyrere, men samtidig støtter den 64-bitsprosessering og tilbyr noe bedre ytelse takket være 2 MB L2-cache.

Hovedkort

Prosessoren viser at jeg har valgt å basere maskinen på LGA775-sokkel, og her er det flere brikkesett å velge mellom. Men prisforskjellene er forholdsvis små når man snakker om tilsvarende utstyrte kort, så jeg ser ikke noe som helst poeng i å velge et hovedkort som ikke har den nyeste utgaven med den potensielt beste ytelsen, som er 925XE. Dette støtter offisielt en effektiv FSB-frekvens på 1066 MHz, og det betyr at det burde kunne tåle minst én prosessoroppgradering, hvis det skulle bli nødvendig.

For selv om PC-en skal bygges for å gi best ytelser i øyeblikket, ville det jo være tåpelig ikke å tenke på framtidssikring og oppgraderbarhet i det hele tatt. Jeg har lest flere tester, både her og i utlandet, og overklokkingsmulighetene og stabiliteten ser ut til å være forholdsvis like på de fleste kortene fra de store produsentene. Man kan spare noen hundrelapper på å velge et 925X-basert kort, men det ser jeg ikke det store poenget i. Og ikke minst støtter dette hovedkortet Intels helt nye 64-bitsprosessorer i 600-serien, ved hjelp av en BIOS-oppdatering.

Her må det også sies at en Intel-prosessor på et Intel-brikkesett stort sett alltid har vært kjent for å være den mest stabile løsningen, mens AMD alltid har vært den rimeligste. Hvis man vil ha det aller, aller mest stabile, velger man også et Intel-produsert hovedkort, men det er håpløst i dette tilfellet, siden det er om ikke helt, så iallfall tilnærmet umulig å overklokke.

Likevel er det min påstand at en PC basert på et Intel-brikkesett som er riktig oppsatt i maskin- og programvare, er 100 % stabil. Og det er jo også, som nevnt i forrige artikkel, noe jeg setter som et absolutt krav til en HTPC. Bortsett fra rene maskinvarefeil, som er svært sjeldent med nyere maskiner når de først er tatt i bruk (feil viser seg som regel i løpet av de første timene med hard gjennomkjøring), finnes det ingen unnskyldning for at utstyret svikter når man skal se film.

Husk på at iallfall for de av oss som har familie er et av de hellige prinsippene "WAF" - "Wife Acceptance Factor", på norsk ofte kalt konefaktor. Og det er ikke noe som irriterer koner mer enn at man akkurat når filmen skal begynne, eller enda verre; midt i filmen, sier: "Vent litt, kjære. Jeg må justere litt her og fikse litt der." Altså stabilitet.

ASUS P5AD2-E Premium

Som sagt fins det flere hovedkort å velge mellom, men jeg falt ned på ASUS P5AD2-E Premium til drøyt 2000 kroner. Det skal innrømmes at det bryter litt med "mest for pengene"- prinsippet i det at det finnes litt rimeligere hovedkort med samme brikkesett og de samme grunnfunksjonene.

Det som fikk meg til å velge akkurat dette kortet, var tilkoblingsmulighetene. To gigabit LAN-tilkoblinger, et innebygd trådløst 54-megabits kort som også kan fungere som aksesspunkt (årsaken til at det med aksesspunkt er kjekt for dette prosjektet, kommer jeg tilbake senere i denne artikkelserien). Videre har kortet tre IDE-porter og undertegnede hadde også en liten "magefølelse" av at dette kortet er noe mer stabilt enn de andre produsentenes utgaver, basert på tester på ulike nettsteder.

Det jeg liker dårligst med de nyere hovedkortene, er at de ikke har mer enn tre PCI-porter. Jeg ville foretrukket flere, og hvorfor er også noe dere vil finne ut senere i denne artikkelserien. Men det problemet kan løses alternativt.

Minne og skjermkort

Minne

Som nevnt holder det med 512 MB minne, men det må kunne henge med synkront opp til den frekvensen prosessoren er i stand til å tåle. Derfor var min bestilling Corsair TWINX DDR2-675 til 1425 kroner, med to like 256 MB-moduler. 925XE-brikkesettet krever DDR2-minne, som er noe dyrere enn standard DDR-minne, men ikke så voldsomt mye.

Disse modulene er gradert for en effektiv DDR-frekvens på opptil 675 MHz, noe som synkront tilsvarer en effektiv FSB på 1350 MHz, så der er det god plass for overklokking også av en prosessor bygd for 1066FSB. Corsair har ord på seg for å produsere meget godt overklokkingsminne, og det var også disse modulene som var tilgjengelig i denne kapasiteten, så merkevalget ble forholdsvis enkelt.

Corsair TWINX DDR2-675

Skjermkort

Også her ble valget ganske lett. Det er jo, som nevnt i første artikkel, GeForce 6600- og 6800-løsningene gir best bildekvalitet for pengene i øyeblikket. Derfor måtte det bli et skjermkort basert på en av disse.

Hovedkortet jeg valgte, har PCI Express og ikke AGP, dermed var også det valget tatt. Det jeg falt ned på, var rett og slett noe av det rimeligste som var inne akkurat da jeg la inn bestillingen: AOpen Aeolus Geforce 6600 GT 128 MB, som kom godt ut av Hardware.nos test.

Merk at det finnes tilsvarende kort i samme prisklasse, og sågar enda litt rimeligere, og de er like gode til HTPC-bruk. For den som ønsker å kjøre Half Life 2 på høyest mulig oppløsning, er nok ikke et så rimelig kort det riktige valget. Da er et 6800 Ultra eller GT bedre, men disse gir så avgjort ikke mest for pengene i en HTPC.

AOpen Aeolus Geforce 6600 GT

Bildekvaliteten ved filmavspilling er ifølge alle opplysninger jeg har tilgang til, den samme for alle kortene i 6600- og 6800-serien, med et litt omstridt unntak for de aller billigste variantene som betegnes som LE.

For normal spilling (på min projektor er det for eksempel ingen vits i å gå høyere enn 1152x864, og de fleste rimeligere digitale projektorer kan ikke gå over 1280x720) holder dette kortet i massevis. Dette er heller ikke av de kortene som går varmest, særlig ikke når det ikke overklokkes.

Noe annet er at raskere kort skal ha mindre problemer med såkalt "tearing" i VMR9 (at øverste del av bildet nærmest henger litt etter den nederste), men dette er avhjulpet med såkalt "renderless" avspilling, som kommer til å bli tilgjengelig for ZoomPlayer om kort tid.

Harddisk og DVD

Harddisk

Her er det to interessante alternativer, siden SCSI er for dyrt og støyende, mens 2,5-tommers harddisker til bærbare PC-er er for dyre per megabyte: Seriell ATA og vanlig IDE av 3,5-tommersstørrelsen.

Prisforskjellen er ikke stor nok til at den har noen betydning for valget, men en del tester og brukeromtaler som jeg så ute på nettet, fikk meg til å velge en Seagate Barracuda 7200.7 200 GB IDE til 950 kroner.

Det er ikke noen praktisk ytelsesforskjell å snakke om mellom samme harddisk med Seriell ATA- og IDE-grensesnitt. Den samme harddisken i Seriell ATA-utgave har dog ifølge flere kilder faktisk merkbart mer støy enn IDE-utgaven. IDE-utgaven av harddisken er en av de beste på støy, og siden jeg valgte å kjøpe de aller fleste komponentene fra samme nettbutikk for enkelhets skyld (de bestilte til og med inn minnemodulene på dagen, siden de ikke fantes i deres sortiment fra før av - det kaller jeg sørvis!) ble det denne framfor en harddisk fra Samsung, som er kjent for å være enda et lite hakk stillere. Men etter det jeg har lest, er ikke forskjellen så stor at den er særlig merkbar i praksis. Dessuten skal Samsung-disker støye mer og mer etter hvert som tiden går.

Seagate Barracuda 7200.7

Når det gjelder kapasiteten, synes jeg at 200 GB gir mye for pengene i øyeblikket. Man får plass til mye musikk og film. Å legge til flere harddisker senere er ikke noe som helst problem, her blir plass til litt av hvert.

For å sikre filmkvelden 100 % med bare én omstart av maskinen trengs det faktisk to harddisker, men det kommer vi tilbake til senere. Det kan da for så vidt brukes en eldre harddisk, men likevel: Det er like greit å kjøpe to på en gang for den som har råd til det. Er det noe jeg har lært på mine 15 år med ulike datamaskiner, så er det at lagringsplass er som skrivebord: Får man noe nytt og større, utvider rotet seg til å fylle all plassen ganske snart! Å legge DVD-filmer inn på harddisken og ha dem tilgjengelig er stadig mer aktuelt, og CD-plater er det ingen tvil om at må inn på PC-en. Store hyller fulle av CD-er i stua er ut!

DVD-drev

Her var jeg ikke i tvil. Så rimelig som DVD-brennere er blitt, er det ingen som helst vits i å kjøpe noe annet. Og siden jeg fra før av har meget god erfaring med tidligere utgaver fra samme produsent, velger jeg NEC ND-3520.

Denne brenneren støtter tolagsbrenning, og platene kommer kanskje til å synke litt i pris etter hvert. I øyeblikket er de for å si det mildt rådyre! Denne modellen er, som de tidligere også har vært, låst til ikke å kunne rippe DVD-filmer i mer en dobbel hastighet (hvis det fins en katalog som heter VIDEO_TS, trer denne sperren i kraft), men det finnes firmware (styreprogrammer) ute på nettet som fjerner både denne begrensningen og sonelåsen ved såkalt flashing. Dette gjøres selvsagt på eget ansvar, men jeg har ennå ikke hatt problemer med dette, så lenge det er blitt gjort i DOS og ikke i Windows.

Det eneste som er litt synd, er at brenneren ikke er den såkalte "slot-in"-typen, altså at man bare stikker inn DVD-platen som i en bilspiller. Men det er heller ingen andre av de DVD-brennerne jeg har sett på markedet (iallfall ikke før Plextor PX-716AL dukker opp).

NEC ND-3520

Strømforsyning

Her er jeg virkelig på dypt vann i forhold til filosofien min om mest mulig for pengene, og det krever litt forklaring: For min egen del har støyen svært lite å si. Jeg har et rom ved siden av kinoen der PC-ene er plassert. Den eneste gangen jeg har hatt problemer, var da jeg satte inn en AMD Athlon XP 2600+ med en billig kjøler, og en billig strømforsyning. Den var som en støvsuger! Til og med gjennom den lukkede døra inn til kinoen, som er rundt én meter fra min faste sitteplass, var lyden plagsomt høy. Den overdøvet faktisk viftene i projektoren. En bedre prosessorkjøler av typen Zalman Flower Cooler, en stille prosessorvifte på tolv centimeter skrudd ned med viftestyring samt en Papst-vifte i strømforsyningen, ordnet den saken.

Men det var en digresjon. Tilbake til hovedpoenget: Støynivået skal være ganske høyt før det plager meg, men jeg er samtidig fullt klar over at det ikke gjelder alle. Selv om den beste løsningen i de aller fleste tilfellene vil være å ha HTPC-en i et tilstøtende rom, er det ikke alltid praktisk mulig. Så derfor går jeg inn på et område jeg aldri før har vært (rene Star Trek - "where no man has gone before", men i dette tilfellet er det "where this man hasn't gone before") og prøver meg med en vifteløs strømforsyning: Yesico FL-420T, som koster rundt 1700 kroner. Denne har mer enn nok strøm til å drive alt som skal oppi denne maskinen, med overskudd til å ta med seg en bunke harddisker til.

Yesico FL-420T

Det må forresten sies at det er nesten like mye overtro og voodoo ute og går på strømforsyninger som på kabler til stereo- og surroundanlegg. Årsaken til det antar jeg er at det fins en del svært billige, og heller dårlige, strømforsyninger med en oppgitt wattstyrke som er omtrent like troverdig som når en forsterker har oppgitt fem ganger 150 watt i uteffekt og samtidig er oppgitt til å trekke maks 300 watt strøm fra nettet

Hvis man holder seg til de mer kjente merkene, vil man komme veldig langt med 350 watt. Jeg har flere PC-er her med de påstått veldig strømkrevende hovedkortene i VIAs KT4xx- og KT6xx-serier, med ATI 9600-skjermkort og flere harddisker. Disse kjører på eldre AOpen-strømforsyninger på 300 watt som fulgte med kabinettene, og jeg har aldri hatt stabilitetsproblemer. Men et par såkalte "no-name"-strømforsyninger, som var oppgitt til 450 watt, holdt derimot ikke mål i samme oppsett.

Forresten, jeg formelig hører tastaturene klikke der ute, for jeg protesterte selv mot bruken av vifteløs strømforsyning på grunn av forventede varmeproblemene i HTPC-en Øyvind bygde i den artikkelserien han skrev her, men dette blir noe annet, av to årsaker. Og de to årsakene er de to neste maskinvarevalgene.

Kabinett

Også her er jeg utenfor den strenge "mest mulig for pengene"-varianten, men igjen har det sin forklaring. Faktisk den samme forklaringen: støynivå.

De typiske HTPC-kabinettene er elegante, men de aller fleste av dem har et problem i dette tilfellet: De er trange. Så med den prosessoren jeg skal stappe oppi, og da særlig sammen med en vifteløs strømforsyning, risikerer man at det elegante, svarte eller blanke kabinettet først bli rødt. Så blir bildet blått, med morsom, hvit skrift på, og deretter går både bilde, kabinett og prosessor over i svart. Med andre ord: Her er det fint med grovere saker hvis man har plass!

En annen sak er at svært mange HTPC-kabinetter har en pris som er så høy at de aldri kom i betraktning i det hele tatt fordi forholdet mellom pris og ytelse ble altfor dårlig.

Også her har jeg brukt en god del tid ute på nettet for å se på forskjellige løsninger. Det jeg til slutt falt ned på, er noe som også er blitt testet tidligere her på Hardware.no, nemlig Cooler Masters Stacker til ca 1200 kroner.

Stacker-kabinettet har en stor fordel i størrelsen, som gir veldig god plass til alt man måtte ønske å stappe inn i det. Det skal også ha en fabelaktig luftgjennomstrømning. Kabinettvifter kjørt på 7 volt, eller styrt av SpeedFan til enda lavere hastigheter, vil gi en tilnærmet lydløs luftstrøm som holder innholdet mer enn kjølig nok. Man kan dessuten kjøpe en ekstra vifte som lar luft gli over hovedkortet, og på den laveste hastigheten skal også den være tilnærmet lydløs.

I tillegg kommer en estetisk fordel: Det er rett og slett stilrent og pent, etter min mening. Aluminium og svart stripe i fronten er slett ikke stygt, og det følger til og med hjul med, så det kan trilles fram og tilbake hvis barna går tomme for lekebiler! Det har riktignok en ulempe: Det er absolutt ikke det minste av kabinetter. Det er faktisk stort. Nesten halvannen gang så stort som et gjennomsnittlig kabinett. Men hvis det kan settes i et hjørne eller et annet sted der det ikke virker så overveldende, er det et utmerket valg.

To andre alternativer med omtrent samme egenskaper, men som er mindre, er Cooler Master Cavalier 1 og Thermaltake Xaser-serien, men disse har en god del mer "gutteromstil", med utskjæringer og fancy tull som ikke passer så godt inn i en hjemmekino.

Kjøling

De mest oppmerksomme her har kanskje allerede forstått hva dette fører fram til: vannkjøling. Det blir stillegående, og ikke minst bør det være mulig å kjøre FSB-hastigheten opp i helt andre høyder enn med tradisjonell luftkjøling på en så pass varmeutviklende prosessor som Prescott.

Med vannkjøling vil det også bli mindre problemer med varmeutvikling inni kabinettet. Dermed bør den vifteløse strømforsyningen ikke få noen problemer. Jeg vil prøve meg fram med kabinettviftene, men antakeligvis blir det ikke nødvendig å kjøre dem i det hele tatt med denne løsningen. Da blir resultatet virkelig godt på støyområdet!

Vannkjøling er riktignok noe helt nytt for meg - det strider liksom mot naturlovene å stappe vann inn i en boks med hauger av dyr elektronikk, men med de settene som nå har kommet, bør hvem som helst kunne klare det med litt forsiktighet.

Valget av kjøleløsning var dessuten enkel, med tanke på filosofien. For hvem kan vel si at et fullt sett med radiator, pumpe, prosessorblokk og alt ekstrautstyr til rundt tusen kroner er dyrt? En god luftkjøler koster gjerne 300-400 kroner, og jeg fant Thermaltake Big Water til 887 kroner. Det er for tiden ekstra tilbud på settet enkelte steder, så her får man virkelig mye for pengene!

I tillegg til denne prisen kommer blokken til skjermkortet, som uten vannkjøling ville blitt den klart mest støyende delen av HTPC-en. Men stille luftkjølere til skjermkort, som varmelederløsningene til Zalman, koster alle over 200 kroner. Derfor det ble en Thermaltake Aquarius VGA-vannblokk til i overkant av 200 kroner.

Gode alternativer

En meget god alternativ løsning til Stacker-kabinettet og Yesico-strømforsyningen er Arctic Cooling Silentium T1. Istedenfor en samlet pris på mer enn 3000 kroner kommer da hele sulamitten på nette 795 kroner.

Det er det første kabinettet jeg bruker på min nåværende HTPC, og jeg tror aldri før jeg har vært så godt fornøyd med et kabinett! Dette er riktignok før jeg har satt i gang med Stacker-kabinettet, som jeg antar vil være noe bedre, men likevel: God kjøling, helt greit støynivå og innebygd styring av vifter for både kabinett og strømforsyning gjør dette til et godt kjøp.

Arctic Cooling Silentium T1

Silentium T1 er også en del mindre enn Stacker-kabinettet, men det har to ulemper: Det har ikke plass til innvendig vannkjøling, iallfall ikke uten en del modifisering (for eksempel ved å lage hull i toppen), og ikke minst er strømforsyningen en fastmontert del av kabinettet. Det går altså heller ikke an å montere vifteløs strømforsyning og ha radiatoren montert utenfor.

Derfor passer Silentium T1 bedre hvis ikke støynivået er like avgjørende. Dessuten har kabinettet det merkelige designvalget at det står nedi et plastbrett for å sikre kjøling til strømforsyningen, og det må løftes opp fra dette for at man skal få av sidedekselet. Dette er irriterende! Som en mest-for-pengene-løsning er det selvsagt et atskillig bedre valg. Likevel, i denne kampen ble det sittende på innbytterbenken.

For dere som velger denne alternative kabinettløsningen, er det altså hovedsakelig overklokkingsmulighetene som gjør at dere bør velge vannkjøling, og radiator og pumpe må da stå utenfor kabinettet. Likevel burde dette kunne gi gode resultater, selv om det blir litt mer rotete.

Et annet alternativ jeg har svært god erfaring med, er Zalmans 7000-kjølere. En 7700-ALCU koster i øyeblikket rundt 350 kroner, og med en tilsvarende kjøler har jeg altså klokket en Pentium 4 "Northwood" 3,0 opp til 3,8 GHz stabilt. Hvor høyt man kan komme med en Prescott, vet jeg ikke.

Til slutt må jeg jo si at man nok kan slippe unna med et mer typisk HTPC-kabinett med vifteløs strømforsyning på én betingelse: At man har plass til pumpe og radiator til vannkjølingen et sted utenfor kabinettet. Da vil jo det aller meste av varmen bli transportert ut. Men bare husk på at radiatorene ikke kan henges rett inn mot veggen, da dette både vil føre til økt støynivå og ikke minst mye dårligere luftgjennomstrømning.

Ferdig handleliste

Nedenfor er tre ulike forslag til handlelister listet opp. Ved å klikke på produktnavnet blir du tatt med til produktets side i prisguiden. Alle oppsettene lagt inn i ferdige handlevogner i prisguiden, hvor du får dagens oppdaterte priser.

Mest støysvake utgave:

Alternativ utgave med vannkjøling:

Alternativ utgave med luftkjøling:

Intel Pentium 4 540J 3,2 GHz:
ASUS P5AD2-E Premium:
Corsair XMS2 TWINX DDR2-675 512 MB
AOpen Aeolus Geforce 6600 GT 128 MB
Seagate 200 GB IDE Barracuda 7200
NEC ND-3520: 595,-
Arctic Cooling Silentium T1
Zalman ZA-7700-CU-prosessorkjøler
Overgangsplugg for strømforsyning, 20 til 24 pins
Totalpris: Ca 10 000,-
Se handlevogn i prisguiden

I tillegg til prisene kommer selvsagt frakten. Men alt i alt er variasjonen på fra rundt 10 000 kroner for billigste til rundt 13 000 kroner for den dyreste varianten.

Ytelsen kan bli noe forskjellig fordi prosessoren ikke er vannkjølt i den billigste utgaven, men med versjonen til rundt 10 500 kroner burde man ha ytelser som er svært like, sannsynligvis helt like, ytelsesnivået som systemet til ca 12 500 har. Forskjellen ligger, som sagt flere ganger, i støynivået.

Oppsummering

Men mangler det ikke noe? Jo da, det gjør det.

Det mangler så absolutt TV-kort. Men siden jeg ikke regner det som en del av kjernefunksjonen, men en del av ekstrafunksjonene, kommer dette senere i artikkelserien.
Diskettstasjon er det ingen som helst grunn til å ha med på en moderne PC. Her fins alt av tilkoblingsmuligheter gjennom nettverk, trådløst nettverk, USB, Firewire, IDE-harddisk, CD/DVD-ROM-drev og mulighet for tilkobling av S-ATA-harddisk, til og med eksternt.
Mus/tastatur kan man selvsagt ønske seg, men poenget med denne PC-en er at det ikke skal være nødvendig å bruke slike ting etter at den er ferdig satt opp. De fleste har vel liggende en gammel mus og et tastatur de kan bruke til installasjonen og oppsettet. Hvis ikke, er det en del (riktignok heller dårlige) sett å få kjøpt til noen få hundrelapper som kan brukes midlertidig.
Alt skal styres med en fjernkontroll, men valget av den og mottakeren kommer jeg ikke tilbake til før i artikkelen om automatisering.
Skjerm trengs under oppsettet, men hele poenget med denne PC-en er jo at den skal brukes opp mot en LCD-TV, en plasma-skjerm, et bakprojeksjonsfjernsyn eller en prosjektør. En skjerm til bruk under oppsettet er vel noe de fleste har stående. Selv har jeg en gammel, råtten 14-tommersskjem som jeg kobler til min HTPC når jeg trenger det, og disse får man nesten gratis. Det fins dessuten små åttetoms LCD-skjermer å få tak i, og en slik kunne vært et hendig tillegg.

Alt i alt vil jeg påstå at dette blir en meget kapabel maskin i forhold til prisen, og det var da også det som var hensikten. Det går som sagt an å knipe inn noen flere kroner på enkelte områder, men iallfall ut fra mitt synspunkt er ikke det så mye vits. Dette er en maskin man kan ha glede og nytte av i lag tid framover. Men jeg må ta ett forbehold: Dette er en maskin som ikke er ferdig satt opp ennå (" work in progress" på ny-norsk), og heller ikke ferdig testet. Derfor kan det tenkes at jeg vil endre noen anbefalinger senere. Bare ha det i mente, og ikke løp ut og kjøp delene før iallfall htpc-biten av pc-en er ferdig satt opp og gjennomtestet.

Og det var alt for denne gang. Jeg tar nå på meg min flammesikre, men kreftfarlige, asbestdrakt og gjør meg klar til all julingen jeg kommer til å få av AMD-flokken… Neste del handler om å sette sammen maskinvaren riktig.

Les også