HTPC trinn for trinn - del 4
Innhold
Innledning
For å rekapitulere tidligere artikler: Først kom den teoretiske og lettere aggressive første artikkel. Deretter fulgte den ulidelig spennende andre artikkel, og forrige gang kom den noe mer sedate tredje artikkel. Og da er vi vel klare til å begynne på fjerde artikkel. Eller ?
Ja vel, fra spøk til revolver: Maskinvaren er valgt ut og satt sammen, og hvis det ikke er noen feil på de kjøpte komponentene, burde det hele være klart til igangsetting. Det vil si, det har jo allerede vært i gang en liten stund for å få kjølevæske rundt i systemet.
Uansett, serien er nå kommet til programvaren, nærmere bestemt operativsystemet. Men før det kan installeres, er det visse innstillinger som må gjøres. Disse foregår i det såkalte Basic Input and Output System, forkortet til BIOS, altså maskinvarestyring på lavere nivå enn operativsystemet. Det er et mysterium for mange PC-brukere, men egentlig ikke så vrient å finne ut av. Det meste er ganske logisk. Vel, iallfall så logisk som en PC kan bli.
BIOS
Så nå begynner dette prosjektet å ligne på en PC for alvor, for hvis maskinen ikke allerede er koblet til en skjerm, kan det gjøres nå. Jeg slår på PC-en og trykker vilt på "Delete"-knappen, for aller først må veien gå via BIOS.
I motsetning til mange BIOS-er, der man bruker piltastene for å bevege seg og side opp og side ned for å endre, kan man her bruke både piltaster og side opp og side ned for å bevege seg, mens pluss og minus gjør endringene. De fleste steder kan man dessuten trykke Enter for å få fram en meny med alternativene for den aktuelle posten.
Her er det første skjermbildet som dukker opp:
klikk for større bilde
Her er det altså bare å trykke vilt på Delete for å komme inn i BIOS. Hele poenget med denne første runden er å sjekke at kjølingen fungerer som den skal. Den skjermen som må sjekkes, ligger under "Power", som man kommer til ved å bruke pil høyre to ganger fra det første BIOS-skjermbildet. Nederst på siden står "Hardware Monitor", som er det jeg er på jakt etter. Så inn der, og en titt på det øverste punktet, "CPU Temperature", altså prosessortemperatur. Den bør ikke være så mye over 45 grader før overklokking, ellers er det en feil med kjølingen.
klikk for større bilde
I mitt tilfelle ser jeg noen luftbobler i prosessorblokken, men de forsvinner når PC-en bikkes litt fram og tilbake. Det senker temperaturen en grad eller to. For den første temperaturen virker litt vel høy hvis man ikke er vant til å jobbe med Prescott-kjerner. Og det er ikke jeg, så jeg er også litt skeptisk.
Mens jeg holder øye med skjermen, slår det meg at lydnivået er meget behagelig. Det som bråker mest, er faktisk den lille harddisken jeg hadde fra før, så jeg burde fulgt mitt eget råd og kjøpt to like Seagate-harddisker! Ellers kan man jo høre viften til radiatoren i et stille rom, men den er på ingen måte plagsom. Under filmkikking tror jeg ikke det vil være noen som kan legge merke til den i det hele tatt.
Jeg anbefaler at man lar dette BIOS-skjermbildet være oppe i minst en halvtime før man begynner på noe annet, for sikkerhets skyld. Min roer seg på 45-46 grader, og det høres i første omgang ganske høyt ut for meg, så jeg tenker at det skyldes at kjølepastaen trenger tid for å sette seg. Hvis ikke frykter jeg at prosessorkjøleren må demonteres og ny kjølepasta påsmøres. Men det er alltid et godt tegn at det hjelper på temperaturen å skru opp viftehastigheten, og det gjør det her.
Etter litt snusing på nettet viser det seg at det ikke er så uvanlig med over 40 grader på tomgang for en Prescott-prosessor. Derfor kan jeg gå videre til neste skritt, og jeg skrur viften ned igjen til laveste nivå. Med F10 kommer man ut av BIOS-oppsettet.
BIOS-oppdatering
For nå skal BIOS oppdateres til siste versjon. Det er alltid greit å ha nyest mulig BIOS før man begynner på en installasjon. Hovedkortet blir levert med BIOS-versjonen 1002, mens 1004 er å finne på Asus' hjemmeside.
Den nyeste BIOS-en hentes på denne siden, og selve BIOS-filen heter Ep100x.ami. Den må først pakkes ut til harddisken og deretter brennes inn på en CD eller DVD, sammen med filen afudos.exe som ligger på hovedkortets medfølgende driver-CD, i katalogen Software\AFUDOS. En gammel Windows 98-CD eller en annen oppstarts-cd (som det kan hentes flere av på nettet, blant annet på denne siden) må også til. Bare husk å velge noe som kan startes opp med CD-ROM-støtte. Jeg har aldri likt å flashe BIOS fra disketter, disse er altfor uberegnelige. Harddisk eller en brent CD er det eneste som holder.
Siden bare den første IDE-kontakten er vanlig IDE, mens de andre to er RAID-kontrollere som krever egne drivere, er det best å koble om litt på harddisker og DVD-brenner før neste skritt. Jeg beholder den første harddisken, altså masteren, på IDE-port 1, og kobler DVD-brenneren inn som slave på den samme. I det øyeblikket den såkalte POST-skjermen (Power On Self-Test - vist på artikkelens første bilde) med AMI-logo viser seg, altså etter at skjermkortets BIOS har forsvunnet, trykker jeg på F8. Dette får fram en blå oppstartsmeny etter POST-skjermen og sjekkingen av IDE-enhetene. Der er det bare å velge DVD-brenneren, og oppstarten skjer fra denne.
klikk for større bilde
Jeg viser her prosessen med en Windows 98-CD. Først velger jeg å starte opp fra CD-ROM, deretter å starte med støtte for CD-ROM.
klikk for større bilde
klikk for større bilde
klikk for større bilde
Når oppstarten er ferdig, går jeg til den bokstaven som er oppgitt som DVD-brennerens stasjon, her er det D:. Jeg skriver altså "d:\" og trykker Enter. Så skal CD/DVD-platen med EP100x.AMI inn, og kommandoen for å brenne BIOS må skrives. I skrivende øyeblikk, med 1004-biosen, er det: "afudos /iep1004.ami".
klikk for større bilde
Selve flashingen skjer automatisk, og tallene suser forbi.
klikk for større bilde
Etter at den er ferdig, blir jeg bedt om å starte datamaskinen om igjen:
klikk for større bilde
Som den lydige gutten jeg er, gjør jeg selvsagt det. Og dermed dukker det opp en beskjed om at CMOS-sjekksummen er gal fordi overklokking har slått feil. Denne kommer selv om man ikke har overklokket hvis det er noe galt med BIOS-oppsettet:
klikk for større bilde
Så det er bare å trykke F1 for å gå inn i BIOS-oppsettet, og dermed kan selve BIOS-innstillingene gjøres. En ny tur innom "Hardware monitor" viser at den oppgitte temperaturen på prosessoren er merkbart høyere, rundt 50 grader på laveste viftehastighet, etter at BIOS-en er flashet. En kjapp sjekk på nettet viser at det sannsynligvis er riktigere for denne strømkrevende prosessoren enn den første oppgitte temperaturen, og at det rett og slett er en av feilene som er fikset med BIOS-oppdateringen. I tillegg har jo PC-en stått på en stund nå, og kanskje det belaster prosessoren litt å flashe BIOS?
En liten økning i viftehastigheten sender den nedover til 46 grader på ti minutter, så det er nok trygt å begynne på BIOS-oppsettet (For øvrig har tomgangstemperaturen sunket litt over tid, sannsynligvis fordi kjølepastaen trenger tid til å sette seg).
BIOS-oppsett
BIOS-oppsett
For den som har vært inne i BIOS for andre hovedkortmerker før, for eksempel Abit, AOpen eller MSI, vil Asus-bioser som nevnt være litt uvanlige. For å gjenta: Her bruker man piltaster og side opp/side ned eller tabulator for å navigere rundt, mens man bruker + og - for å endre noe, istedenfor at man bruker side opp og side ned for å gjøre endringene. Her kan man i de fleste tilfeller også trykke på Enter når man står på en innstilling, da får man opp alle tilgjengelige alternativer for den innstillingen. Med det i mente setter jeg i gang:
Først kan pluss og minus brukes til å stille klokka riktig. På mitt kort viser den ganske riktig på minuttene, men feil på timene. Tidssoner… Datoen stemmer. Så ned til Legacy Diskette A for å endre denne til "Disabled". Det er ingen vits i å gjøre noe med den originale innstillingen på harddiskene, det er svært liten tid å hente på å kjøre med faste innstillinger i stedet for "Auto" under oppstarten. Så de får stå som de står.
klikk for større bilde
Men "IDE Configuration" må sjekkes. "Configure SATA As" gir valget mellom å kjøre RAID eller vanlig harddiskoppsett. Jeg foretrekker å ha sikkerhetskopier på en annen maskin og ikke bruke RAID, så jeg setter disse opp som "Standard IDE". Jeg velger først å sette "Onboard IDE Operate Mode" opp på den viste måten, med "Compatible Mode" og "Primary P-ATA+S-AT", så RAID-kontrollerne fungerer som vanlige IDE-kanaler. Da blir vanlige IDE-enheter prioritert foran S-ATA, i den betydningen at de kommer først som stasjonsbokstaver. Men det viser seg å være en tabbe. For det fører til blåskjerm når en S-ATA-disk senere blir koblet til som et lite forsøk. Altså er den korrekte måten med mitt valgte operativsystem "Enhanced Mode", med "Enhanced Mode Support On" satt til "S-ATA+P-ATA". Kun hvis det skal brukes eldre operativsystemer (Win 95, 98 eller ME, Win NT 4 eller DOS) skal "Compatible Mode" brukes. Og det står til og med på BIOS-skjermen, så av og til kan ting gå litt for fort... Heldigvis er det ikke noe problem å sette det til "Enhanced mode" etterpå, men det er like greit å sette det riktig med en gang.
Jeg har også satt opp med fem sekunders venting på IDE-enheter her, men det har senere vist seg at det kan bli litt for lite hvis det er mange enheter koblet til samtidig, så velg 20 for å være sikret mot problemer.
klikk for større bilde
Deretter går jeg det ut igjen fra det skjermbildet med Escape-tasten. Og et trykk på høyre piltast fører til "Advanced"-skjermbildet.
klikk for større bilde
La "JumperFree Configuration" stå på "Auto" for nå, og sett "AIBooster" til "Disabled" hvis den ikke alt står på det - overklokking bør alltid vente til operativsystemet er installert, ellers kan det bli problemer og stygge, blå skjermer under installasjonen.
klikk for større bilde
Et typisk eksempel på hva overklokking under installasjon kan føre til:
klikk for større bilde
"USB Configuration" skal endres slik at "USB 2.0 Controller" står som "Enabled". Etter BIOS-oppdateringen er den sannsynligvis slått av.
klikk for større bilde
"CPU configuration" ser ut som den er veldig grei, men den har ett punkt som ikke syns hvis man ikke vet at det er der. Å trykke på side ned eller gå helt ned til bunnen med pil ned fører til "Hyper Threading Technology", som i utgangspunktet står til "Enabled". Denne må være riktig satt opp før installasjonen av operativsystemet. Hvis ikke, må operativsystemet installeres på nytt. En såkalt reparasjonsinstallasjon kan også endre dette, men av hensyn til stabiliteten er det best å få dette riktig fra begynnelsen av. Og her kommer noe jeg vet enkelte vil reagere på, men det har en grei årsak: Hyper-Threading bør være avslått i denne PC-en. Punktum.
klikk for større bilde
Ja vel, jeg burde visst at det ikke holdt bare å bruke "punktum". Hadde jeg vært italiener, ville jeg brukt "basta", som jo høres mye mer mandig ut. Men siden dette er norsk, krever det nok en uvitenskapelig forklaring, antar jeg, i serien "Mastiff forklarer ting han nesten ikke kan".
For hva er Hyper-Threading, også kalt HT? Jo, det er rett og slett at én prosessor fungerer som to "logiske" prosessorer for operativsystemet. Dette kan gi visse fordeler når det kjøres flere tråder eller prosesser samtidig, for en prosess slipper å vente på at en annen skal bli ferdig, eller på pauser på grunn av en bom i lesning av cacheminnet (ikke spør…). Og det var dagens høyst uvitenskapelige forklaring. I praksis er ikke HT til noen som helst nytte på en HTPC, siden det her ikke er aktuelt å kjøre for eksempel e-post, nettsurfing, tekstbehandling og regneark samtidig, som på en kontor-PC.
HT har dessuten en ulempe som er hovedårsaken til at jeg velger å installere uten det: Det er vanskeligere å få en stabil og god overklokking med HT enn uten. Tro meg, jeg har prøvd det ut til fulle, både på min nåværende HTPC og dette prosjektet. Forskjellen er helt klar, og ettersom denne PC-en som sagt ikke har noen som helst nytte av HT, blir det installasjon uten det.
Enkelte har hevdet at ved høy utnyttelse av prosessorkraften, som ved kjøring av ekstreme innstillinger på ffdshow, vil en PC uten HT være tregere til å ta imot andre kommandoer, men det er ikke min erfaring. Jeg har aldri hatt problemer med automatiseringen på min nåværende HTPC, som enkelte klager på. Det hadde jeg derimot på min forrige HTPC, med en AMD XP-prosessor, når prosessorutnyttelsen ble for høy. Det samme kunne for eksempel MP3-avspilling i bakgrunnen under filimkikking (til en annen sone i huset) lide av, men jeg har ikke opplevd det med P4.
BIOS-oppsett forts.
Ja vel, videre i BIOS. "Advanced Chipset Settings" skal stå som vist på bildet.
klikk for større bilde
"Onboard Devices" er det heller ikke mye å gjøre med, men "Onboard Game/MIDI Port" kan godt settes til "200/300" og "IRQ10" hvis denne blir montert. Og hvis ikke den ekstra nettverksporten er montert, bør denne settes til "Disabled". Jeg har selv valgt å montere den. Dessuten er det greit å sette "Silicon Image Controller" til "SATA Mode" hvis man ikke skal bruke RAID. Da blir ikke RAID-BIOS lastet.
klikk for større bilde
"Advanced" skal stå som det står, for selv om man bruker et såkalt "Plug And Play"-operativsystem (som jeg ofte kaller "Plug And Pray"), er det etter det jeg har hørt ingen vits i å velge noe annet enn "No". For Windows XP anbefaler faktisk Microsoft at det skal stå slik i denne artikkelen.
klikk for større bilde
"Speech Option" betyr at hovedkortet kan fortelle underveis hva som skjer ved feil og lignende. Jeg rører den ikke, men har man moro av det, kan man sette "Report System Booting" til "Enabled" og høre datastemmen, så lenge lydkortet er koblet til et eller annet. Hvis PC-en skal brukes som forforsterker, altså kjøres direkte inn på en effektforsterker, eller hvis man ikke har full kontroll over hva som står på av anlegg når PC-en startes opp, er det så avgjort best å la denne funksjonen være slått av, ellers kan trommehinner og høyttalerelementer lett flagre som nattsvermere rundt taklyset!
klikk for større bilde
Ute i "Advanced"-skjermbildet igjen vil et trykk på høyre piltast føre til "Power"-skjermbildet. Der endrer jeg "Suspend Mode" til "S3 Only", siden det vil gjøre at PC-en stopper alt av vifter, prosessering og annet strømforbrukende, og bare beholder strømmen på minnet når den går i ventemodus. Hvis ikke dette er satt opp når man installerer operativsystemet, er det større fare for at det vil skape problemer og ustabilitet å aktivere det etter installasjonen.
En av mine tidligere PC-er var umulig å få til å gå inn i S3, og de gangene det gikk, var den umulig å vekke igjen uten å starte den på helt nytt. Jeg tror jeg prøvde alt, inkludert å begrave en katt på kirkegården en torsdagsnatt mens jeg sang "Mil etter mil" (eller var det kanskje "Voodoo" av samme artist?). Men da jeg installerte Windows (med ellers nøyaktig samme programmer og drivere installert) mens S3 var aktivert, fungerte det plutselig. Så for den som har tenkt å bruke S3, er det best å sette det inn nå.
klikk for større bilde
I undermenyen "APM Configuration" liker jeg å ha "Restore on AC Power Loss" stående på "Power On", siden min HTPC alltid er i gang. Det betyr at hvis strømmen går, vil PC-en automatisk starte opp igjen. Men det er jo fritt etter egne preferanser. De resterende innstilingene på denne siden kan stå som de står, siden denne PC-en ikke skal være styrt av tastatur og mus uansett.
klikk for større bilde
Siste skjermbilde, med et hopp mot høyre igjen, er "Boot".
klikk for større bilde
Først til "Boot Device Priority". Bare sjekk at første harddisk står som første enhet. Det betyr master på første kanal, eller slave på første kanal, hvis master ikke fins eller er en annen type enhet. Eller det samme på andre kanal, hvis ingen harddisker er tilkoblet første kanal. "2nd Boot Device" kan godt være satt til DVD-brenneren. For hvis DVD-brenneren står som første enhet, kan en slitt eller tom plate som står igjen i brenneren, gjøre at den blir stående uten å starte opp. Mer fy-fy for brukervennligheten.
klikk for større bilde
Når det er rettet opp, er det ut igjen og så til det siste som må endres på, under "Boot Settings Configuration". Jeg slår alltid av "Full Screen Logo" for å kunne se hva som skjer under oppstarten. Og "Wait For 'F1' If Error" må settes til "Disabled", ellers vil ikke PC-en starte uten tastatur. Resten kan stå.
klikk for større bilde
Ett trykk på F10-tasten, fulgt av Enter, gjør at oppsettet er lagret.
klikk for større bilde
Dermed er BIOS satt opp til installasjonen, og klassen kan ta friminutt.
Valg av operativsystem
Velkommen inn igjen etter friminuttet. Dere kan legge bort PC-en og finne fram notatblokken, for her går vi inn på en liten runde med teori igjen. Det vil neppe bli noen bombe for noen hvilket operativsystem jeg velger, men la oss for moro skyld gå gjennom alternativene. Først Linux.
Linux
At jeg ikke velger Linux, har flere årsaker. Først og fremst fordi det aller meste av Linux er beregnet på brukere som har meget god peiling på PC fra før av. Dernest fordi de beste DVD-filtrene ikke leveres til Linux. Og dessuten eksisterer det ikke Girder for Linux, som brukervennligheten til dette prosjektet vil være basert på. Men når det gjelder stabilitet, bør nok Linux kunne måle seg med det aller meste, så lenge det er riktig satt opp. Det hevder iallfall Linux-folket. Jeg har ingen som helst erfaring med det, derfor kan jeg ikke uttale meg (ikke det at manglende kunnskaper vanligvis pleier å hindre meg i å uttale meg ). Det fins egne distribusjoner for HTPC-bruk. Enkelte av dem skal være enkle å installere og ha god støtte for blant annet TV-kort og elektroniske programoversikter. Men dessverre stopper det på de overnevnte faktorene.
Windows 98 og Millennium
Windows 98 og Windows Millennium er fullstendig og totalt uaktuelt av ganske mange grunner, blant annet manglende oppdatering og ikke minst mye dårligere bildekvalitet, som henger sammen med DirectX. Men det holder å nevne det ene av de to viktigste prinsippene som ligger bak hele dette prosjektet: stabilitet. Uansett hvordan man setter opp disse operativsystemene, er det ikke mulig å få dem fullt ut stabile. Tro meg, jeg har prøvd. Og prøvd. Og prøvd enda en gang. Og da jeg fikk igjen pusten, prøvde jeg om igjen. Jeg prøvde faktisk helt fram til de første betaene av Windows XP begynte å dukke opp. For selv de første betaene som var mulig å få tak i, var mer stabile enn noe jeg hadde prøvd av Windows 95, 98 eller Millennium. Ferdig med det.
Windows 2000
Neste alternativ er Windows 2000, og selv om dette er et mye bedre alternativ, faller det på at det ikke henger med på bildekvaliteten, dessuten er det verken lettere å sette opp og bruke eller særlig mildere mot en prosessor i denne klassen enn Windows XP. Og ikke minst er det faktisk dyrere enn Windows XP.
Windows XP Media Center Edition
Windows XP Media Center Edition er neste alternativ. Det har så avgjort sine fordeler, i og med at det allerede er innrettet mot bruk i en medie-PC eller HTPC, men dessverre har det ulemper som oppveier dette. For det første er det uhyre sært på maskinvare og driverstøtte. For det andre er det ikke noe å hente når det gjelder den formen for automatisering, med Girder, som denne HTPC-en skal være basert på.
Automatiseringen til "XP-MCE" (forkortelser er jo så moteriktig når det gjelder alt med PC) er avhengig av egne fjernkontroller som er "godkjent" og så videre. Og til slutt er dette i praktisk bruk bare et skall utenpå Windows XP. Som en liten ekstra spiker i kista fins det heller ikke på norsk ennå, selv om det er en bagatell i denne sammenhengen. For selve operativsystemet skal ikke brukes som grensesnitt mer enn nødvendig, forhåpentligvis bare til installasjon og innstilling av programmer.
Et operativsystem er jo bygd for bruk med tastatur og mus, og det er to fyord her. Jeg ønsker å komme nærmest mulig en naturlig komponent i hjemmekinoen, og lengst mulig bort fra alt som får en til å tenke på en PC. Det hjelper jo også på konefaktoren! Jeg kjenner selv flere eksemplarer av arten, og det er svært få koner som syns PC er det ypperste av brukervennlighet og toppen av lykke.
Windows XP
Dermed gjenstår to alternativer, Windows XP Home Edition og Pro. Og hva man velger, går egentlig ut på ett. Selv har jeg en ledig lisens for Pro, derfor bruker jeg den. Og husk: Det er mye billigere å kjøpe en såkalt OEM-versjon, som man får kjøpt hvis man samtidig kjøper for eksempel en harddisk eller annen "maskinvare som er essensiell for at PC-en skal fungere", som det så pent heter. Hovedkort burde iallfall telle. Altså bli det XP som er utgangspunktet. Etter å ha gjort hard motstand i flere måneder etter at den kom, måtte jeg til slutt avfinne meg med at man må ha Service Pack 2, kalt SP2, for å få den beste bildekvaliteten. Men det er et lite problem, iallfall for den som har en XP-CD fra før av. Der det fins problemer, fins det heldigvis (nesten) alltid løsninger.
Slipstreaming
Så vidt jeg vet, har ikke dette uttrykket noen norsk oversettelse, men prosessen er enkel nok: Den går ut på å integrere en oppdatering, i dette tilfellet Service Pack 2, i installasjons-CD-en til operativsystemet, i dette tilfellet Windows XP. For dette prosjektet har denne prosessen en meget spesiell årsak: DirectX, som er "bindeleddet" mellom blant annet maskinvaren for tredimensjonal grafikk og programmer som utnytter denne. Og blant disse programmene er viktige ting som vi skal benytte oss av, nemlig DVD-visningsfilteret og ffdshow.
Problemet er at hvis man først installerer Windows XP og så oppgraderer med SP2, kan det bli en eneste saus av forskjellige versjoner, og det går ut over både stabiliteten og ytelsen. Ifølge kilder hos Nvidia (gjengitt av en herre på avsforum.com, som har en direktelinje inn i selskapet, men ikke spør hvem, for "I could tell you, but then I'd have to kill you"), anbefaler gutta som programmerer driverne der sterkt denne metoden nettopp av disse årsakene. Og det er iallfall grunn god nok for meg!
På en Windows XP-CD som kjøpes nå, vil SP2 allerede være integrert. Da er det unødvendig å gjøre noe spesielt. Men for den som skal bruke en eldre CD, må dette gjøres. Og til slipstreaming trenger man visse ingredienser: en Windows XP-CD, den versjonen av Service Pack 2 som man laster ned her, IsoBuster og et brenneprogram som kan lage oppstartbare CD-plater. Selv foretrekker jeg Nero og bruker det som grunnlag, men det har mindre betydning. Grunnprinsippene er de samme med andre brenneprogrammer.
Første skritt er å endre det vanvittige filnavnet på SP2-filen til noe litt mer håndterlig, for eksempel "sp2.exe". Deretter må det opprettes et par kataloger på harddisken på den maskinen man bruker til dette. Den første kan kalles "xp-cd", mens den andre kan hete "sp2" (bare for å være litt original ). Så kopieres alle filene fra CD-en over til katalogen "xp-cd", noe som tar noen minutter, og fila "sp2.exe" legges i katalogen "sp2".
klikk for større bilde
klikk for større bilde
Og dermed er det klart for selve slipstreamingen. Den går ut på at man først klikker på "Start" og "Kjør", og skriver "cmd" i det lille vinduet som dukker opp.
klikk for større bilde
Det vil åpne et kommandolinjevindu, og der skrives følgende kommandoer:
- cd \ (fulgt av enter)
- cd sp2 (fulgt av enter)
- xpsp2.exe /integrate:c:\xp-cd (fulgt av enter)
klikk for større bilde
Dermed er prosessen i gang, og det tar noen minutter. Først pakkes filene ut.
klikk for større bilde
Deretter skjer selve integreringen.
klikk for større bilde
Slipstreaming forts.
Til slutt skal dette vinduet komme:
klikk for større bilde
Hvis ikke bildet over dukker opp, er det skjedd noe galt underveis. Som regel går det bra. Og når det dukker opp, er det bare å lukke kommandolinjevinduet.
IsoBuster må så installeres, for den skal hente ut den filen som gjør CD-en oppstartbar. Det skjer på vanlig måte, med masse "Next", "I accept" og lignende. Til slutt kommer dette vinduet:
klikk for større bilde
Bare behold avkrysningen, for iallfall til dette prosjektet trengs programmet bare én gang, og det er like greit å gjøre det med en gang. Et klikk på "Finish" fører da til dette vinduet:
klikk for større bilde
Velg å starte med gratisfunksjonene, altså "Free funct. Only", for det er alt som trengs. XP-CD-en skal nå stå i CD/DVD-spilleren. Det er for øvrig unødvendig å sjekke etter ny versjon, så bare klikk på "Nei" i denne dialogboksen:
klikk for større bilde
Da er hovedvinduet der, så klikk på "Bootable CD" i venstre halvdel av vinduet, og se etter en fil som heter noe som ender på .img i høyre halvdel, sannsynligvis "Microsoft Corporation.img". Høyreklikk på denne filen og velg "Extract Microsoft Corporation.img".
klikk for større bilde
Velg å lagre den i rotkatalogen på C, og IsoBuster kan lukkes.
klikk for større bilde
Så kan Windows XP-CD-en tas ut. Deretter settes en tom CD inn, og brenneprogrammet kan åpnes. Jeg går altså ut fra Nero. Når det åpnes, blir man spurt om hva slags CD man skal lage. Velg "CD-ROM (Boot)", som står et stykke nede på listen i venstre del av vinduet, altså oppstartbar CD.
klikk for større bilde
Under arkfanen "Boot" skal det så klikkes på "Browse" ved siden av "Image file", og i det vinduet som åpner seg, må man velge å se alle filer under "Filtype". Gå til rotkatalogen på C, og klikk på den img-filen som ble hentet ut av IsoBuster. Det skal krysses av for "Enable expert settings", og denne skal stilles inn til "No emulation". "Number of loaded sectors" skal settes til 4. Jeg beklager at bildet ikke viser dette, det var en feil jeg ble gjort oppmerksom på i ettertid.
klikk for større bilde
Under arkfanen "Label" skrives navnet på XP-CD-en inn i navnefeltene, som bildet viser. Jeg syns det er greit å kalle den "WINXPSP2".
klikk for større bilde
Så skal det klikkes på "New"-knappen, og i katalogtreet i høyre del av vinduet merkes katalogen "xp-cd". Deretter trekkes alle filene og underkatalogene i den katalogen over til høyre side.
klikk for større bilde
Til slutt er det bare å sette i gang brenningen og vente til den er ferdig, og alt vil være klart til å installere Windows på HTPC-en.
klikk for større bilde
Installasjon
Med operativsystemet valgt, og eventuelt slipstreamed, må jo neste naturlige skritt bli installasjonen av Windows XP. Så inn med den ferdige CD-platen, og ta en omstart av maskinen. Hvis DVD-brenneren er satt opp som andre oppstartsenhet, skal PC-en starte automatisk fra CD-platen, siden det ikke er lagt inn noe operativsystem. Ellers kan F8 trykkes på med en gang AMI-logoen kommer på skjermen, så oppstartsmenyen dukker opp, som da BIOS skulle oppdateres.
Fra før av er jo installasjonsharddisken koblet som master og DVD-brenneren som slave på den første IDE-kanalen på grunn av nevnte oppdatering. Det må være slik under installasjonen også, siden de andre IDE-kanalene trenger egne RAID-drivere (som merkelig nok bare kan lastes fra diskett, og ikke fra CD-ROM snakker om 1900-tallstenkning!). På oppstartsmenyen som dukker opp med F8, velges i så fall DVD-brenneren. Det kommer beskjed om at man må trykke en tast hvis man vil starte opp fra CD-en, og det vil man jo, så det gjør man. Iallfall denne mannen! Hvis alt går som det skal, vil en skjerm som ser ut omtrent som denne stå og surre en stund:
klikk for større bilde
Deretter dukker denne opp:
klikk for større bilde
Og Enter er den riktige tasten her. Neste skjerm er lisensavtalen:
klikk for større bilde
Selvfølgelig leser alle grundig igjennom den (ja, særlig ) før de trykker F8 for å komme videre (logikk er noe dritt hvorfor ikke bruke Enter? Jo da, helt sikkert fordi det da er lettere å komme videre uten å lese lisensavtalen!).
Så kommer den skjermen der harddisken skal partisjoneres ut, for en ny harddisk er jo helt tom. Dette bildet viser, som de mest skarpsindige sikkert legger merke til, en mindre harddisk. De første bildene ble så dårlige at jeg valgte å gjøre en kjapp installasjon til på en 120 gigabyte stor disk, med en LCD-skjerm istedenfor vanlig dataskjerm. Siden bare den ene harddisken er synlig, trykker jeg P for å opprette partisjon.
klikk for større bilde
Da vil installasjonsprogrammet foreslå en partisjonsstørrelse som dekker hele harddisken, og det er ikke aktuelt, for å si det mildt! Her skal jeg nemlig ned i minst mulig installasjonspartisjon og legge alt av dokumenter på en annen partisjon. Årsaken til det vil jeg forklare senere. Fram til SP2 trengte jeg aldri mer enn fire gigabyte til installasjonen, men siden Windows XP har lagt på seg litt (det har jeg også, men det er en helt annen sak - jeg kan alltids velge å slanke meg!), er det best å velge seks, for sikkerhets skyld. Så skriv 6000, siden det går på megabyte:
klikk for større bilde
Trykk så Enter. Da ser skjermbildet sånn ut:
klikk for større bilde
Enter er igjen riktig tast. Og Enter igjen, for NTFS-filsystemet er så avgjort det beste alternativet.
klikk for større bilde
Den formateringen som dermed settes i gang, tar et par minutter. Deretter jobber installasjonsprogrammet av seg selv i tre til fire minutter med filkopiering, før det starter PC-en på nytt.
En ny periode på fire til fem minutter med selvstendig arbeid. Merkelig nok begynner nedtellingen som regel på 39 minutter, uansett hvor rask en PC er:
klikk for større bilde
Installasjon forts.
Snart trenger installasjonsprogrammet igjen litt hjelp, først med regions- og språkinnstillinger.
klikk for større bilde
Man kan godt bare klikke "Neste" der, men selv velger jeg alltid å fjerne engelsk som inndataspråk, siden jeg tror fullt og fast på å fjerne mest mulig av det som ikke brukes. Da slipper jeg dessuten å rote med språklinjen, som dukker opp på oppgavelinjen i Windows når installasjonen har flere inndataspråk. Et klikk på "Detaljer" får opp denne skjermen:
klikk for større bilde
Merk "Engelsk (USA)" og klikk på "Fjern", så bare "Norsk (bokmål)" står igjen.
klikk for større bilde
Og klikk på OK. Tilbake i forrige skjermbilde blir da "Neste" det riktige valget. Navn og eventuelt organisasjon (som regel et firma) skal skrives inn her.
klikk for større bilde
Deretter blir det "Neste" igjen. Og så produktnøkkelen, som står på CD-coveret. Av naturlige grunner viser jeg ikke min Grunnen til at den spør etter en såkalt VLK - Volumlisensproduktnøkkel (herregud for et ord! Det må da være lagd av en komité!) - er antakeligvis at slipstreamingen bruker nettverksinstallasjonen av SP2. Min CD-nøkkel fungerte uansett fortreffelig.
klikk for større bilde
Når den er skrevet inn, er det igjen "Neste". Datamaskinnavnet har jeg naturlig nok satt til HTPC, og man må også skrive et administratorpassord. Hvis ikke risikerer man i sjeldne tilfeller at man ikke kommer inn på maskinen i det hele tatt når installasjonen er ferdig, så man må ta det fra begynnelsen av. Det er slike ting man lærer av erfaring - brent barn lukter ille! Men jeg tror at jeg selv har fått bort det verste av lukten nå...
klikk for større bilde
Etter passordet vil "Neste" føre til tid og datoinnstilling, og hvis BIOS er satt riktig opp, som vist tidligere i artikkelen, skal det stemme. Tidssonen blir valgt ut fra hvilken nasjonal versjon av Windows som installeres. "Neste".
klikk for større bilde
Deretter følger en liten runde med nettverksinstallasjon. Her er det mange som velger å bruke foreslåtte innstillinger, men ikke gjør det. Velg "Egendefinerte innstillinger" og klikk "Neste".
klikk for større bilde
Det eneste som dukker opp, er nemlig "1394-nettverkskort". Der fjernes alle hakene, for det vil uansett bli litt vel mye nettverk å holde styr på med et hovedkort som dette, og det er dessuten ikke mange som bruker Firewire-nettverk. De få som gjør det, vet det i så fall selv!
klikk for større bilde
Hadde det vært noe standard nettverkskort i denne maskinen, ville det også blitt stilt inn der, men det er det ikke, så det blir det ikke. Både gigabitkort og trådløst kort trenger drivere. Derfor er neste skjerm valget av arbeidsgruppe. La oss kalle den "HJEMMEKINO".
klikk for større bilde
Det enkleste er alltid at det er samme navn på arbeidsgruppen på denne maskinen og eventuelle andre maskiner den skal dele mediefiler med, så hvis man har en arbeidsgruppe fra før av i huset, er det bare å velge den. Når det gjelder domene, er det stort sett bare firmaer som har eget domene. Og som med Firewire-nettverk gjelder det også her at den som har et domene hjemme, vil være fullt klar over det.
"Neste" igjen. Og dermed kommer en ny periode på noen minutter med tvinning av tomler, der installasjonsprogrammet gjør jobben selv. I løpet av denne tiden virker det som om Microsoft-minutter varer i rundt 15 sekunder, for det går nesten fire av dem på et vanlig minutt på nedtellingen. For ikke å snakke om alt skrytet av Windows XP som kommer underveis Heldigvis tror jeg ikke det er en del av lisensavtalen at man har forpliktet seg til å lese alt det. Huff, røpet jeg der at jeg aldri har lest lisensavtalen grundig?
Etter en ny automatisk omstart blir så Windows startet for første gang. Med en vanlig dataskjerm må man klikke på "OK" for å få skjerminnstillingen justert til en oppløsning som iallfall er høy nok til ikke å slå en i hodet med kjempebokstaver:
klikk for større bilde
Den følges av en "OK" til.
klikk for større bilde
Med LCD-skjerm trengs ikke dette, ballet er i gang straks. Her følger en av Windows' mange morsomme sider - nederst til venstre står det "Hvis du vil fortsette, klikker du Neste":
klikk for større bilde
Hva er så morsomt med det? Ja da, du gjettet det: Det er den eneste knappen på skjermen, bortsett fra hjelpeknappen! Ikke så mye tvil der, altså. Den skjermen vi så kommer til, er en liten felle:
klikk for større bilde
For på normale PC-er vil man ha aktivisert automatiske oppdateringer for ikke å gå glipp av viktige sikkerhetsoppdateringer. Men på en HTPC er det ikke spesielt lurt - Murphys lov med Gudmun Hernes' tillegg (alt som kan gå galt, går galt - og på det verst tenkelige tidspunkt) beviser jo hinsides enhver rimelig tvil at en slik oppdatering nødvendigvis vil skje midt i en spennende film! Så klikk på "Ikke akkurat nå" og "Neste". Dermed kommer brukerskjermen:
klikk for større bilde
Igjen er dette en HTPC, og da skal det være enklest mulig. Ikke legg inn mer enn én bruker hvis det ikke er absolutt nødvendig, før den evinnelige "Neste". Hvis denne PC-en hadde hatt et aktivisert nettverkskort, ville den prøvd å finne Internett-innstillingene, men det har den ikke, så det gjør den ikke.
Windows er da iallfall høflig nok til å takke etter alt dette bryderiet. "Fullfør". Dermed kommer først velkomstskjermen:
Og Windows er startet opp for første gang.
Avslutning
For meg føles det å ha installert operativsystemet på en helt ny PC akkurat som det å pakke ut delene til den: Den er en jomfru, full av nye og ennå ukjente muligheter. (Ikke det at jomfruer har eneretten på å være fulle av muligheter, altså ) Det er liksom ikke grenser for hvor mye moro jeg kan få ut av denne nye, fantastiske PC-en, selv om jeg vet at den om noen år vil ha funnet sin plass i en av mine mange hyller med PC-deler, eller noe lignende.
For med Longhorn 2009 vil den jo ikke være rask nok lenger. Men i dette tilfellet bør dette med moroa være mer sant enn det pleier å være, for forhåpentligvis vil denne PC-en gi veldig mange timer med utmerket underholdning! Fra 80-tallets F-grøssere til høykulturelle "Ringenes herre"-maraton, fra "Bambi" til hva som nå måtte være den nyeste og kuleste barnefilmen når maskinen står ferdig. Kanskje "De utrolige"? Og andre muligheter som vil komme til, som musikk Ja, her fins det så avgjort et stort potensiale!
Og nå som dette er så ulidelig spennende, tar vi en liten pause. Til neste gang. For med operativsystemet installert, er det generelle PC-opplegget ferdig. Så nå kan ekspertene, som sikkert har kjedet vettet av seg i to artikler (og kanskje ikke lest dem engang), glede seg litt. Fra nå av vil det bli mer innretning mot de spesielle kravene som stilles til en HTPC, og de ekstrafunksjonene jeg har planlagt å legge inn i den.
Så neste artikkel skal handle om tilpasninger av operativsystemet til HTPC-bruk, om det trikset jeg bruker for å garantere (ja da, jeg skrev garantere! Med det tidligere nevnte unntaket om ren maskinvarefeil) stabilitet, og ikke minst om å få mest mulig ut av den valgte maskinvaren, altså Stabil overklokking. Og da mener jeg Stabil med stor S og skikkelig fet og stor skrift!
For overklokking er alltid morsomt, men i dette tilfellet er det helt unyttig og ubrukelig hvis det ikke er like stabilt som resten av oppsettet. Likevel, en sinke kan jeg love at dette ikke blir, selv om BigWater-settet ikke er verdens råeste kjølesystem.
