Til hovedinnhold

HTPC trinn for trinn - del 6

Innledning

Da lover jeg at vi er kommet til siste artikkel som handler om grunnoppsettet, både med enkelte standardinnstillinger og en del finjusteringer, spesielt av skjermkortet. Og denne gangen blir det også litt moro.

For hva er vel morsommere enn å bygge en datamaskin som så er i stand til å yte atskillig mer enn den egentlig er bygd for? Ja vel, jeg kan tenke meg minst én ting som er morsommere, men ikke med klærne på!

Hva med noen tall å begynne med? 4 er et morsomt tall. Dessverre er det ikke et stabilt tall. Men det er likevel morsomt. Iallfall å skryte med. "Jeg er kul! Jeg har fire!" Lavere tall er ikke like morsomme, men stabile er de iallfall. Og for den som ikke forsto dette, kommer forklaringen senere.

Men nok utenomsnakk, her er det bare å skride til verket!

Tjenester

Siden det nå fins en full sikkerhetskopi av en nesten helt ren, nesten jomfruelig og så langt riktig satt opp Windows XP, kan de litt "farligere" innstillingene komme, der noe kan tenkes å gå galt.

Den første farlige delen består i å tukle med noe man helst ikke bør tukle med hvis man ikke vet hva man gjør. Og så avgjort ikke hvis man tror man vet hva man gjør, men ikke er helt sikker. De databrukerne som har gjort mest skade innenfor bedrifters datasystem er ikke de som ikke vet noe og er klar over det, men de som tror at de vet mye, men egentlig bare vet litt. Og denne typen kan alle brukere være en gang iblant når de vandrer på ukjente datastier, uansett om de har lang erfaring fra andre områder. Uten unntak. Jeg har iallfall ikke møtt noen unntak. Og jeg er så visst ikke et unntak selv! Men akkurat dette tror jeg at jeg kan si at jeg kan. Dere får jo iallfall håpe det

Altså over til tjenester. Disse fins under "Start", "Kontrollpanel", "Administrative verktøy" og "Tjenester".

(Alle bilder i artikkelen kan åpnes i større versjoner).

Noen av disse tjenestene er unødvendige og kan deaktiveres, noe man gjør ved å høyreklikke, velge egenskaper, endre "Oppstartstype" til "Deaktivert" og klikke "OK". Det gjelder følgende tjenester:

  • Automatic Updates
  • Error Reporting Service
  • Fast User Switching Compatibility
  • Help and Support
  • IMAPI CD-Burning COM Service
  • Indexing Service
  • NetMeeting Remote Desktop Sharing
  • Performance Logs and Alerts
  • QoS RSVP
  • Remote Registry
  • Secondary Logon
  • Security Center
  • Smart Card
  • System Restore Service
  • Terminal Services
  • Universal Plug and Play Device Host
  • WebClient
  • Windows Time
  • WMI Performance Adapter

Vær oppmerksom på at enkelte av disse kan være en fordel å ha aktivert på andre typer datamaskiner. Men dette er en HTPC, ikke en server! For den som måtte lure på hva de forskjellige tjenestene egentlig gjør, står det en liten beskrivelse i Windows for hver av dem, og det er mer informasjon å finne ute på nettet. Google er din venn! (Ja da, den der var en spøk - ingen har stilt spørsmål om det ennå!


Registerredigering

Nå begynner det å bli småfarlig her... Registeret er ikke noe man tuller med uten å vite hva man gjør, ellers blir det ny installasjon. Men her er enkelte ting vi kan endre på. Klikk startmenyen og "Kjør", og skriv så "regedit" og trykk Enter.

Maksimer Registerredigering, så er det lettere å finne fram. Her er endringene som bør gjøres:

[HKEY_CURRENT_USER\Control Panel\Desktop]
Sett både "HungAppTimeout" og "WaitToKillAppTimeout" til 2000
Sett "MenuShowDelay" til 20
Sett "AutoEndTasks" til 1

[HKEY_LOCAL_MACHINE\SYSTEM\CurrentControlSet\Control\FileSystem]
Lag en ny DWORD verdi med dette navnet: "DisableNTFSLastAccessUpdate" og sett den til 1

[HKEY_LOCAL_MACHINE\SYSTEM\CurrentControlSet\Control\Session Manager\Memory Management]
Sett "DisablePagingExecutive" til 1.

De fleste driverne

Så er det tid for å installere drivere. De mest paranoide kan godt ta en sikkerhetskopi til før det, men de forrige innstillingene burde ikke ta så langt tid å gjøre om igjen, så jeg gjør det ikke. Windows 95 kom med noe de kalte "Plug & play". Ha-ha! "Plug & pray" passet bedre! Windows XP er forholdsvis brukbart på den måten, men det er ennå ikke alltid like enkelt, spesielt når vi snakker om skjermdrivere. De får derfor sitt eget kapittel.

Begynn iallfall med å ta en titt på denne nettsiden, for her ligger de nyeste driverne til hovedkortet, siden nyere drivere som regel har rettet opp programfeil, og det er det best å få med seg. De aller fleste driverne som trengs, fins nå der i nyere versjoner. Bare vær nøye med å ta de riktige utgavene, for mange av driverne på den siden er merket med "Windows 64-bit XP/2003", så de er ikke beregnet på vanlig Windows XP. Siden åpner seg med bare de nyeste driverne, og de er hovedsakelig 64-bits, så klikk på arkfanen "All" oppe på siden, og sjekk at det ved siden av navnet på hovedkortet er merket av på "Release", ikke "Beta". Betadrivere er morsomt, men ikke alltid like bra for stabiliteten.

Nå må DVD-brenneren tilbake til samme IDE-kanal som den første harddisken, altså hovedoppsettet. Husk å bruke riktig master/slave-innstilling. Som på de fleste moderne systemer er selve driverinstallasjonen nærmest automatisert, så jeg velger å være litt mindre grundig med den enn jeg har vært med andre ting til nå. De fleste kan nok dette med å starte et program og klikke "Next", "Neste", "I accept", "Ja" og så videre. Så jeg går over dette med harelabb, uten bilder.

Den første driveren som skal brukes, må hentes fra den medfølgende CD-en. Derfor var det behov for den. Dette er uansett den eneste driveren som i skrivende øyeblikk ikke ligger på Asus-nettsiden. Men hopp over den aller første på driversiden, "QFE Update", da denne ligger i SP2, som jo er slipstreamet med i installasjonen. Klikk på "Intel Chipset Inf Update Program", og klikk på alt du ser av "Neste" og "Ja". "Avslutt" gjør at PC-en starter om igjen, noe som for øvrig alltid er en fordel ved installasjon av drivere. Å vente med å starte på nytt og fortsette videre på listen over drivere kan spare tid, men med Windows vet man aldri hva som kan føre til problemer. Og det var det med stabiliteten igjen

Når det gjelder driver og program til WLAN, er det like greit å installere det, hvis man ikke har deaktivert det trådløse nettverket i BIOS. Enheter som står uten drivere kan faktisk skape stabilitetsproblemer selv om de er deaktivert, noe jeg selv har opplevd. Når man klikker på det valget, kommer en ny meny. Bare klikk på den øverste, "Install ASUS WLAN Card Utilities/Driver" og fyr løs. Også her er det like greit bare å velge "Neste," "Ja" og "Finish", hvor de enn måtte dukke opp.

Etter installasjonen av WLAN kommer det en "Asus One Touch Wizard", men klikk på "Cancel" på den. Det skal settes opp senere. Det kommer en varselmelding, men bare klikk "OK", som også er det eneste valget. Bak dukker det opp et vindu som spør hvilken trådløs funksjon man skal bruke, og det avhenger av bruken. Hvis man har et trådløs tilgangspunkt fra før av, er det like greit å velge "Only use Windows wireless function". Hvis ikke, kan man velge "Only use ASUS WLAN utilities and disable Windows wireless function", siden dette kortet da kan fungere som tilgangspunkt i forhold til et eventuelt NetRemote-oppsett, noe Windows-funksjonen ikke støtter. "OK" igjen. I nederste høyre hjørne dukker det så opp en klage på at trådløst nettverk ikke er tilgjengelig, men det forsvinner hvis man klikker på selve vinduet, bare ikke på de to understrekede koblingene.

Neste driver er Marvell Yukon Gigabit Ethernet Driver, så sett i gang. Deretter kommer den vanlige dansen med "Next", "I accept the terms in the license agreement" (en lisensavtale man selvsagt må lese veldig nøye ), "Next" igjen to ganger, og til slutt "Install". Hvorfor gjøre det lett når man kan skrive masse tull i installasjonsvinduer? Etter installasjonen er det "Finish" som gjelder.

Underlig nok trenger ikke denne startes på nytt, så bare fortsett til "ITE8212", som er RAID-driveren. "Next", "Yes," og "Finish". Dermed skal RAID-kontrolleren være installert, så nå kan DVD-brenneren godt flyttes. Og her kommer den etter hvert velkjente omstarten.

Dermed er driverne som hører til hovedkortet installert. Det er riktignok en ekstra driver som man kommer til med en pil i nederste høyre hjørne på CD-ens menyskjerm, men den er en spesiell Firewire-driver optimalisert for DV-kameraer, så den trengs neppe her. Den som har et slikt kamera, kan installere den. Ellers er Windows-driverne mer enn gode nok.

En liten titt på "Startmeny", "Kontrollpanel", "System", "Enhetsbehandling" (som nå ligger øverst i Systemegenskaper-vinduet, mens den tidligere lå til høyre i midtre rad, der "Windows Update" nå ligger) vil vise at det eneste som ikke har fått drivere nå, er skjermkortet. Det kommer senere. Trøbbel med skjermkortdrivere er nemlig det farligste som fins for stabiliteten!

Hvis det ikke alt er gjort, kan DVD-en nå flyttes til RAID-kontrolleren. Når PC-en så startes igjen, vil den være tilgjengelig på den IDE-porten, for RAID-driverne er installert. Dermed er det endelig slutt på IDE-sjongleringen.

Så trengs det visse justeringer. Slett først ikonene som har dukket ubedt opp på skrivebordet, her skal det være ryddig. Se så på høyre del av oppgavelinjen (den med Start-knappen på), det er dette som kalles "system tray". Og det er et ganske overfylt brett!

Begynn med å høyreklikke på ikonet "Xear 3D" og velg "Open". Her er det mange justeringer, men de kan vente. Først og fremst skal dette ikonet bort fra oppgavelinjen, for innstillingene kan startes fra "Kontrollpanel", "CMI Audio Config". Så klikk på arkfanen "Information", fjern avkrysningen i "Show the audio configuration icon in the system tray" og klikk "OK". Borte vekk!

Neste ikon er "ITE Raid Manager". Denne trengs det heller ikke så lett tilgang til, men den kan ikke lukkes der. Klikk på "Start"-knappen og "Oppstart", høyreklikk på "RAID manager" og velg "Slett". Igjen et barnehagevindu, men bare klikk på "Slett snarvei". Ved neste omstart vil den ikke dukke opp.

Så er det Wireless Control Center", som er et rotete, lite ikon og viser "Not linked" når man lar muspekeren hvile over den. Hvis man ikke har trådløst nettverk, kan man unngå maset om "Wireless connection unavailable" ved å høyreklikke på den og velge "Preferences". Fjern avkrysningen på "Launch Control Center on startup" og klikk "OK".

Hvis man derimot har et trådløst nettverk i huset man vil bruke, klikker man på det lille masevinduet i høyre hjørne, "View available wireless networks" og ser hva som dukker opp. Her fungerte det helt greit, mitt og naboens trådløse nettverk viste seg, og det var bare å klikke på "Connect". Mitt eget er det øverste, som dere jo selvsagt kan se Jeg fant ut at jeg måtte være så slem å sensurere litt.

Så kommer varsel om WEP-innstillinger, hvis de er annerledes på aksesspunktet og htpc-en, og et klikk på "Ja" sender en inn i denne skjermen, der man skriver inn nøkkelen:

Klikk så på "Apply" nede i venstre hjørne, og avslutt med "OK". Man blir da anbefalt å lagre endringene som en profil, og det er jo helt greit. Klikk "Save", og det er gjort. Men en liten advarsel: Dette bør ikke gjøres ennå hvis det er snakk om et nettverk som har direkte tilkobling til Internett, uten en maskinvarebrannmur. PC-en er ikke sikker ennå, og det er gjort en del arbeid etter forrige sikkerhetskopi.

De fleste drivere forts.

Så kommer de allmenne nettverksinnstillingene. Høyreklikk på "Nettverkstilkoblinger" i Kontrollpanel-menyen, og klikk på "Åpne". Her er det mange røde kryss! Og det er helt greit hvis det ikke er tilkoblet noen nettverkskabler ennå.

Begynn med "1394-tilkobling". Høyreklikk og velg "Deaktiver". Gjør det samme på "Trådløs nettverkstilkobling" (hvis den ikke skal brukes nå, altså) og "Lokal tilkobling". Da gjenstår bare "Lokal tilkobling 2". Det er den som sitter på hovedkortet, så begynn med å gi den et bedre navn. Høyreklikk, "Gi nytt navn" og velg for eksempel "Nettverksport på hovedkort". Du kan også gi "Lokal tilkobling" nytt navn, for eksempel "Nettverksport i slott". Da blir det hele litt mer forståelig:

Den som ikke har noe nettverk eller ikke vil koble PC-en til et nettverk, kan rolig deaktivere alle enhetene under nettverkstilkoblinger.

Det neste beskrivelsen går ut fra at du har flere datamaskiner koblet sammen i et trådbasert nettverk. Hvis ikke, kan også dette nettverkskortet deaktiveres.

Høyreklikk på "Nettverksport på hovedkort" og velg egenskaper. Da kommer dette vinduet opp:

Begynn med å fjerne avkrysningen på "Varsle når tilkoblingen har begrenset eller ingen forbindelse", det kan føre til at varsler dukker opp når de ikke skal det. Merk så "Internett-protokoll TCP/IP" og klikk på "Egenskaper". Dermed blir det litt mer innviklet:

Opprinnelig står alt på automatisk til å begynne med, men iallfall "Motta IP-adresse automatisk" vil skape problemer for senere automatisering, så her må det gjøres innstillinger til såkalt statisk nettverksadresse. Det betyr fast adresse, i motsetning til "uten fast adresse", som gjerne dukker opp i forbindelse med "gammel kjenning av politiet". Og dette beviser to ting: 1. Det er farlig ikke å bruke faste adresser. Da blir man en banditt. 2. Politifolk har en heller lyssky bekjentskapskrets. Og det var dagens digresjon.

De avbildede innstillingene er satt opp for et nettverk med nettverksadresser i serien 192.168.0 og internettserver på 192.168.0.1, men andre vanlige serier er 192.168.1 og 10.10.10. Den som har nettverk, vet som regel hvilken serie det er i. Hvis ikke, er det ikke noe problem å få hjelp på et forum eller lignende til å finne det ut. Det viktigste er å være på samme serie, men ikke ha samme adresse (de siste 1-3 sifrene etter det siste punktumet) som noen annen maskin eller enhet på nettverket. Klikk til slutt på "OK" og "Lukk". Dermed er nettverket satt riktig opp.

Her er alternativet for den som ikke har et trådbasert nettverk, men et trådløst:

Alle de trådbaserte nettverkskortene deaktiveres, mens "Trådløs nettverkstilkobling" ikke deaktiveres. Så er det samme opplegg som for det trådbaserte (så jeg gjentar ikke bildene): Høyreklikk på "Trådløs nettverkstilkobling" og velg egenskaper. Begynn med å fjerne avkrysningen på "Varsle når tilkoblingen har begrenset eller ingen forbindelse", det kan føre til at varsler dukker opp når de ikke skal det. Gjør det samme med "Vis ikon i systemstatusfeltet i tilkoblet modus". Hvis noen skulle skje med det trådløse under en film, kan det dukke opp et varsel hvis ikke dette er fjernet. Merk så "Internett-protokoll TCP/IP" og klikk på "Egenskaper". For automatiseringens skyld går det altså ikke med "Motta IP-adresse automatisk", så her må det gjøres innstillinger, såkalt statisk adresse. Dette gjøres som i forrige avsnitt.

Dermed skulle alt være riktig med nettverket og alle de andre driverne, bortsett fra skjermkortdriverne. Også selve Windows er stort sett ferdig, så det er på tide med en ny sikkerhetskopi, og da mener jeg ny. Ikke kopier over eller slett den forrige. Behold den inntil videre. Så det å kalle den nye for "HTPC3" ville kanskje være greit, eller hva? Jeg kan rett og slett ikke få understreket i stor nok grad hvor viktig disse sikkerhetskopiene er, for gjør man en feil som fører til ustabilitet eller andre problemer, vil den ikke få andre følger enn at man må gå ett hakk tilbake. Hvis ikke sikkerhetskopier er tatt underveis, må man installere på nytt fra grunnen av, og jeg har iallfall ikke så mye tid å kaste bort!

Først når denne sikkerhetskopien er tatt, ville jeg koblet PC-en til nettverket, iallfall hvis det er et bredbåndnettverk med direkte kontakt til Internett. For da er det som sagt alltid lett å komme tilbake til en ren versjon hvis noe skulle skje. Brannmuren burde ta seg av de fleste problemene, men man vet jo aldri. "Bedre føre var enn etter fly forbanna" er et meget godt motto her. Ja, var det ikke det de gamle sa? Noe i den retningen, iallfall.

Windows-oppdateringer

Microsoft har iallfall fått minst én utmerket idé: Hvis operativsystemet lekker som en sil, er det best å ha lappesakene lett tilgjengelige. Med diverse hyperaktive ormer friskt i minnet må det vel sies at sikkerhetsoppdateringer er en nødvendighet. Lappesakene til flere av ormene lå oppe i flere uker før selve ormene dukket opp i stor utbredelse, men de ble ikke lastet ned av så mange, derfor kom den enorme spredningen.

Nå kan riktignok ikke en orm gjøre så store skader på denne maskinen, siden det alltid vil eksistere et klart reservesystem, men selvsagt vil sånt svineri slå til akkurat når det passer dårligst (dere husker vel herr Murphy fra tidligere artikler). Så det er best å få med seg sikkerhetsoppdateringene.

Og dette er kanskje det eneste stedet jeg avviker fra "alle skal klare å sette opp alt"-filosofien i denne artikkelserien, for det er så mange forskjellige internettleverandører og varianter at jeg umulig kan dekke alle. Så jeg går for enkelthetens skyld ut fra at dette er snakk om en oppringt forbindelse der en annen maskin deler tilkoblingen med HTPC-en, eller et bredbåndnettverk, så det altså bare er å plugge inn nettverkskabelen og være på nett. Hvis ikke, må det kanskje installeres et modem og program fra en leverandør eller settes opp en oppringt forbindelse. Men dette kan iallfall internettleverandøren hjelpe til med. Så heretter går jeg ut fra at denne datamaskinen er tilkoblet over en eller annen form for nettverk.

Siden automatisk oppdatering er skrudd av på denne maskinen, er det manuelt arbeid. Langt oppe på "Startmenyen" og "Alle programmer" vil det ligge et ikon merket med "Windows Update", så klikk på det. Det åpner seg i et Internet Explorer-vindu, og det vil komme en sikkerhetsadvarsel:

En tanke ironisk å advare mot egne sikkerhetsoppdateringer, hva? Klikk på "Installer", og etter en liten stund (avhengig av tilkoblingshastigheten), vil det se sånn ut:

"Installer nå" virker jo ganske logisk, ikke sant? Igjen en liten stund med arbeid, og det vil bli to alternativer, "Hurtiginstallasjon", og "Egendefinert installasjon". Hurtiginstallasjon tar med seg de viktigste oppdateringene, men det er alltid greit å vite hva man gjør, så jeg foretrekker den egendefinerte varianten.

Etter litt søking kommer dette vinduet (hvis man ikke allerede har vært på nettet med maskinen), og her er det bare å klikke på "Ja".

Dermed dukker det opp et antall oppdateringer, og iallfall alt jeg så på min liste var bare å ta med. Men les for all del gjennom listen for sikkerhets skyld. Det var i tillegg fem valgfrie oppdateringer, og av disse valgte jeg .NET Framework, siden det stadig kommer flere og flere nytteprogrammer og andre ting som krever dette. Blant dem er også plug-ins til medieavspillingsprogrammer, så det er kjekt å få med seg.

"Windows Media Player 10" kan også være grei å ha hvis man vil bruke de nyeste HD-filene, men jeg har ikke tenkt å gjøre det, så den lar jeg være inntil videre. Jeg har dessuten sett noen få tilfeller på flere fora der brukere har hatt problemer med avspilling av mediefiler, så den som ikke har virkelig bruk for den, bør nok la være inntil videre. Alt nytt som kommer, er gjerne fullt av programfeil, "bugs", og da er det greit å la noen andre ta seg av å finne dem, eller iallfall gjøre det på en maskin der det ikke er så nøye med stabiliteten.

Så det er bare å klikke på "Installer oppdateringer", og et klikk på knappen "Installer " får opp en skremmende lisensavtale, med store, skrikende bokstaver.

Vil man videre, må man klikke på "Godtatt", og dermed begynner nedlasting og etterfølgende installasjon:

Det avhenger altså av hastigheten på Internett-tilkoblingen hvor lang tid dette tar. For den som har ISDN eller analogt modem blir det nok tid til minst et par kopper kaffe. Men det tar ikke mange minuttene med en god bredbåndslinje. Hvis alt har gått bra, er det bare å velge "Start på nytt nå", så skal alt være i orden.

Og dere kan denne nå: Ta en sikkerhetskopi! Jeg tar ikke noe som helst ansvar for feil som skyldes manglende sikkerhetskopier! Da er alle garantier om velfungerende og feilfri HTPC annullert, omtrent som hvis man fjerner klistremerket fra bunnen av en harddisk. Dette er særlig viktig hvis man har en langsom Internettlinje, for forskjellen fra forrige sikkerhetskopi er jo oppdateringene. Irriterende å måtte laste alt ned på nytt hvis det tar lang tid.

Og dermed har vi en sikkerhetskopi av en ikke fullt så ren og ikke fullt så jomfruelig installasjon (jomfru for annen gang med sikkerhetsoppdateringer - kan dette være snakk om et kyskhetsbelte?) med de aller fleste driverne. Nå venter et av de viktsigste skrittene i hele grunnoppsettet: skjermkortdrivere.

Skjermkortdriver - grunnjusteringer

Dette er den viktigste av alle driverne. Det er ingen annen driver, kanskje ingen annen enkeltfaktor i det hele tatt, som har skylden for mer ustabilitet i verdens PC-er enn akkurat skjermkortdriverne. Det skyldes i stor grad at skjermkortfabrikantene alltid prøver å presse mest mulig ytelse for spill ut av driverne og dermed tar snarveier og bruker "lure" løsninger som så kan føre til stabilitetsproblemer.

Og når det gjelder GeForce er dette ekstra viktig, siden det faktisk er forskjell på både stabilitet og bildekvalitet på drivere, noe jeg selv har sett. I skrivende øyeblikk er versjon 71.89 nettopp kommet ut. Den forrige ligger også, fremdeles i skrivende øyeblikk, på Nvidias hjemmeside, og derfor er det like greit å hente den her, siden den er velprøvd. Det er ikke alltid en fordel å bruke de aller nyeste driverne, både Nvidia og Ati har hatt en del stygge tilfeller av bugs som er introdusert i drivere og har skapt store problemer. Jeg har valgt den internasjonale versjonen, det er alltid greit å få tingene på norsk når først operativsystemet er på norsk.

Denne versjonen ble lagt opp den 11. mars, men den dukket opp langt tidligere hos The Guru of 3D, som har en egen nedlastingsseksjon for disse driverne, som fins her.

Der fins det også modifiserte drivere, men jeg stoler ikke helt på stabiliteten i dem. De er modifisert av dyktige hackere, men som regel med enda mer hensyn til spillytelse enn stabilitet og bildekvalitet. Dette gjøres blant annet ved såkalt "softmodding", som er å få et rimeligere skjermkort til å fungere som en dyrere utgave ved å låse opp flere såkalte "pipelines" og "shaders", som nærmest kan anses som grafikkmotorer i skjermkortet.

Jeg har prøvd slike drivere mange ganger (selvsagt etter å ha tatt sikkerhetskopier, og ikke like før en filmaften!), og noen ganger fungerer det utmerket, som med det ene av to ATI 9800 All-In-Wonder SE-kortene som jeg prøvde å få til å fungere som et 9800 Pro. Andre ganger går det enten helt galt, som det andre kortet av samme type, som hindret Windows i å starte opp til jeg hadde lagt tilbake en tidligere sikkerhetskopi uten endrede drivere, eller bare dårlig, som et 9600-kort som ga stygge feil i bildet når det ble kjørt som en raskere utgave. Derfor: Lek gjerne med modifiserte drivere, men ikke hvis ikke sikkerhetskopi er tatt, og slett ikke hvis det er fem minutter til filmen skal begynne!

Det som derimot er en fordel, er å få mest mulig ut av de driverne man bruker. Til det fins det to kjekke, små programmer, RivaTuner, som i øyeblikket er oppe i 2.0 RC 15.4 til nedlasting her, og nVHardPage, i øyeblikket oppe i versjon 2.2, som fins her.

Så med drivere og utstyr lastet ned er det bare å sette i gang, først med driveren. Installasjonen er helt enkel og grei, bare godta betingelsene i lisensavtalen, der Nvidia fraskriver seg ansvar for alt som har skjedd fra den amerikanske borgerkrigen og fram til dommedag (hvor har vi hørt den før, tro?), mens kunden påtar seg ansvar for alle former for brudd på avtalen, hvorav det største bruddet antakeligvis er å installere driveren i det hele tatt "Next" et par ganger, og et større installasjonsvindu dukker opp. Og nå er det faktisk på norsk. Nok et bevis på at den norske advokatstanden har langt igjen til de kan måle seg med sine amerikanske motstykker! For det anses ikke som nødvendig å vise alle advarslene for nordmenn.

Så "Neste", og det hele går automatisk. Selv om driverne ikke krever det, er det helt nødvendig når drivere installeres på et system uten skjermdrivere fra før av å ta en omstart ved å klikke på "Ja, jeg vil starte maskinen på nytt nå", så gjør det. Og så "Fullfør", og den saken er ordnet.

Når Windows nå dukker opp igjen, vil et høyreklikk på skrivebordet gi
et nytt alternativ: "NVIDIA Display", og hos meg "Analog skjerm".

Dette er en snarvei inn i skjermoppsettet, uten å gå veien om "Egenskaper for skjerm", "Innstillinger" og "Avansert". Og det første som bør sjekkes, er temperaturen.

Rundt 40-45 grader er ganske normalt for tomgang. "Omgivelsestemperatur" skal visstnok være temperaturen inni kabinettet, i motsetning til hovedkortemperaturen, som ofte blir rapportert. Det er iallfall ikke romtemperaturen (hvis da ikke Sørlandet er blitt til Syden over natten). Den stemmer ikke helt etter mine målinger, men det har uansett lite å si. Selve korttemperaturen bør iallfall være ganske riktig. Øverst står en "Reduksjonsterskel for kjerne", det vil si at hvis skjermprosessoren går over denne temperaturen, vil hastigheten blir satt ned. Fornuftig! Hvis temperaturen nå er grei, og PC-en har stått på en stund, er det bare å gå videre.

Det første som skal endres, er "Skjermoppløsninger og oppdateringshastigheter".

Dette kommer selvsagt an på hva HTPC-en skal vise filmene på. Hvis den skal brukes på en TV eller prosjektør med LCD- eller DLP-teknikk, bør oppløsningen og oppdateringshastigheten settes til den såkalte "native" oppløsningen, altså oppløsningen LCD-brikkene eller speilbrikken har, med riktig oppdateringshastighet. Hvis den skal brukes mot et bilderørsfjernsyn eller en trerørsprosjektør med DVI- eller VGA-inngang, må man ofte eksperimentere litt for å finne den beste oppløsningen. Og hvis det er en vanlig TV, vil det ha sitt eget oppsett.

Den viste innstillingen er den som passer best til min Barco Graphics 808-prosjektør med åttetommersrør. En CRT-prosjektør med større bilderør kan med fordel ha høyere oppløsning, en med mindre rør bør ha lavere oppløsning. Den beste oppløsningen kan ofte være like før linjene flyter over i hverandre. I det øyeblikket denne overlappingen begynner, taper man oppløsning. Har man for lav oppløsning, vil bildelinjene som et CRT-bilde (enten det er i en vanlig TV, en bakprojeksjons-TV eller på et lerret fra en prosjektør) være for synlige. Det er omtrent like irriterende som hønsenettingen en LCD-prosjektør med for lav oppløsning vil vise. En helt annen sak er jo at en CRT-prosjektør må settes opp for en spesiell oppløsning og oppdateringsfrekvens, med en hel bråte innstillinger, og hvis det allerede er gjort for en oppløsning, er det like greit å bruke den samme, hvis man er fornøyd med den.

Skjermkortdriver - grunnjusteringer forts.

Skjermkortdriver - grunnjusteringer forts.

De fleste vanligere innstilinger kan oppnås ved å skyve "Skjermoppløsning"-knappen fram og tilbake. Men se opp for oppdateringshastigheten. Den har en tendens til å hoppe opp til helt ville frekvenser, som 200 hertz! Når man klikker på "Bruk", kommer et av de vanlige varselvinduene, men bare klikk "Ja" på det. Hvis bildet forsvinner fordi den valgte oppløsningen eller oppdateringen er utenfor det monitoren kan vise, er det bare å vente noen sekunder, så kommer det automatisk tilbake.

Hvis ikke den ønskede oppløsningen fins der, er det to muligheter: Enten å klikke på "Avansert tidsberegning", eller å klikke på "Legg til". Den første fører til enda en lisensavtale, og denne syns Nvidia at det er så viktig å lese at man må føre rullefeltet helt ned til bunnen for å kunne klikke på "Godtatt". Av og til er jeg veldig glad for at vi ikke har det samme saksanleggsamfunnet som i USA, for de fleste slike lisensavtaler er der bare for å sørge for at folk som ødelegger ting gjennom egen dumhet, ikke saksøker produsenten.

Under "Avansert tidsberegning" kan man enten skrive inn verdier selv (noe som har en tendens til ikke å holde seg, så hvis det er helt nødvendig, er det nok bedre å bruke PowerStrip, som blir omtalt i en senere artikkel) eller velge en av de flere oppsatte oppløsningene, som dekker de vanligste til blant annet høyoppløsningsfjernsyn.

Velger man "Legg til", kan man skrive inn verdiene enklere, og som regel vil disse holde stand. Her har jeg lagt til samme oppløsning, men med 50 Hz-oppdatering, som ofte vil fungere bedre sammen med PAL, med jevnere panoreringer (selv om jeg ikke merker noen forskjell på min prosjektor).

Et klikk på "Legg til" vil legge til denne oppløsningen, og man kan så velge den ved å flytte "Skjermoppløsning"-knappen til den verdien som er lagt inn og endre "Oppdateringshastighet for skjerm" til det valgte. Iblant kan skriften nederst til høyre havne oppå knappen for "Avansert tidsberegning", men det har ikke noe å si.

Hvis den innstillingen man har valgt ikke kan vises på den aktuelle skjermen eller prosjektoren, vil det bli svart. Man kan da trykke på Escape-tasten for å komme tilbake til forrige innstilling og begynne på nytt, eller bare vente, som nevnt ovenfor. Hvis ikke, vil man se den tidligere viste dialogboksen, og et klikk på "Ja" vil gjøre at denne innstillingen beholdes. Lar man være å klikke, vil den altså gå tilbake til forrige innstilling.

Når alt er ordnet i "Skjermoppløsninger og oppdateringshastigheter" kan "Innstillinger for videooverlegg" sjekkes, i tilfelle man ønsker å eksperimentere med det senere (selv om VMR9 vil gi bedre bilde - det forklares i neste artikkel). Av en eller annen grunn insisterer Nvidia på at riktig innstilling for en ny installasjon er en fargemetning på 114 %, noe som vil føre til at alle mennesker ser lett solbrent ut, hvis det ikke kompenseres med lavere fargemetning på prosjektøren eller TV-en. Jeg foretrekker selv å ha nøytrale verdier på driverne, det er lettere å justere sånt på en skjerm. Så ned til 100 %. Nyansen bør stå riktig, den skal iallfall stå på 0.

Det samme gjelder på "Fargejustering", som dekker VMR9 og skrivebordsfarger. Velg "Alle" i listeboksen under "Bruk fargeendringene på", og la "Digital vibrering" stå på av, "Lysstyrke" på 100 %, og still "Kontrast" opp til 100 % (den står som regel på 90 når driverne er installert). "Gamma" skal stå på 1, og "Skarpere bilde" bør ikke røres. Den skal stå helt til venstre, for den skarpheten den innfører, virker svært kunstig. Det fins mye bedre måter for å justere skarphet på DVD- eller mediefiler.

Når alt dette er satt opp, er det greit å klikke på "Lagre som", gi innstillingene et navn og klikke på "OK". Det vil gi en fast fargeprofil som kan hentes tilbake hvis man skulle endre innstillingene, enten som et eksperiment eller ved et uhell.

Til slutt er det greit å klikke på "Verktøy" og fjerne avkrysningen i "Aktiver ikon på oppgavelinje", siden det å ha så få ikoner som mulig i systemfeltet gjør det lettere å finne det man trenger. Der er det også en optimaliseringsveiviser for skjermfarger, men ligg unna den. Dette er ting man setter opp med en test-DVD, som for eksempel "Digital Video Essentials" eller de THX-prøvebildene som ligger som ekstramateriale på enkelte DVD-filmer.

Så derfor bærer det over til finjusteringene.

Skjermkortdrivere - avanserte justeringer

Men først en liten advarsel: Som dere kan se i siste del av denne artikkelen, som omhandler overklokking, er dette innstillinger som vil redusere 3D-ytelsen en del, iallfall slik den måles i 3DMark 2005. Det er derfor mulig at de ikke egner seg for den som vil bruke PC-en til å kjøre nye spill med høy oppløsning. Men til det har jeg to ting å si:

1. Det lønner seg så avgjort ikke å ha spill-PC og HTPC som samme oppsett. Spesielt fordi spill har en tendens til å legge inn sine egne tilpasninger av DirectX, noe som kan skape problemer for HTPC-oppsettet og stabiliteten. Det er jo uansett lett å lage et eget spilloppsett på den andre harddisken, på samme måte som jeg nevnte i forrige artikkel.

2. Dette vil bare skape problemer hvis man vil kjøre nyere spill med høy oppløsning, og hvis PC-en hovedsakelig skal brukes opp mot en prosjektor, er det neppe aktuelt med så høy oppløsning uansett. Derfor vil jeg sterkt anbefale å gjøre disse justeringene.

Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at disse innstillingene kommer fra Vlad Popovich på AVSForum.com, som har brukt utallige timer på å få mest mulig ut av GeForce-kortene, med utgangspunkt i et 6800. Men de samme innstillingene skal også fungere på alle andre kort i 6-serien, selv om de verdiene som står på skyvebryterne ikke er de samme. Og gevinsten er et klarere og skarpere bilde på DVD- og mediefiler. Han har riktignok skrevet i den originale tråden om dette temaet at de ikke trengs lenger, men det kan være fordi han ble lei av spørsmål. Han bruker dem fremdeles selv, og siden jeg har sett resultatet av grundige tester med forrige driverversjon, vet jeg at det er verdt å gjøre dem.

Begynn med å installere RivaTuner, noe som gjøres på den vanlige måten. "Next", "I accept the terms", "Next", og "Next" (hvis standardmappen er grei nok, og det er den sikkert), og til slutt "Install". Fjern avkrysningen i "Run RivaTuner" og "Show Readme", og klikk "Finish". Så NV HardPage, og overse sikkerhetsadvarselen. "Kjør". Dette er et selvutpakkende arkiv, og det lager en katalog ved navn "Guru3D.com". Standarden er å lage den i katalogen installasjonsprogrammet lå i. Innenfor der liger en katalogen som heter "setup", så gå inn dit. Irriterende nok har ikke dette programmet et ordentlig installasjonsprogram, så merk alle filene, og høyreklikk.

Velg "Klipp ut", og gå til katalogen "C:\Programfiler". Høyreklikk igjen og velg "Ny" og "Mappe". Kall den noe passende, som NVHardPage.

Gå deretter inn i mappen, og høyreklikk igjen. Velg "Lim inn", og filene blir lagt i katalogen. Hold til slutt muspekeren over filen NVHardPage.exe så den blir merket (eller klikk én gang på den hvis du har valgt å dobbeltklikke for å åpne filer), og dra og slipp den på "Startmeny"-knappen. Jeg har selv, min vane tro, laget en egen startmenygruppe jeg har kalt "Util" under "Tilbehør", der jeg legger alt av nytteprogrammer. Så kan mappevinduet lukkes justeringene begynne.

Noen av innstillingene vil allerede være satt slik de skal være av driverne, men det ser ut til å variere fra driverversjon til driverversjon.

Begynn med å åpne skjermdriveregenskapene ved å høyreklikke på skrivebordet og velge den skjermen som er nevnt under "NVIDIA Display". Velg "Ytelses- & kvalitetsinnstillinger" og merk "Vis avanserte innstillinger".

Gjør følgende innstillinger: "Systemytelse" til "Høy kvalitet" (fra "Kvalitet"). "Tving gjennom MIP-gjengivelse" til "Trelinjet" (fra "Ingen"). "Trelineær optimalisering" til "Av" (hvis den står "På"). Og det samme med "Optimalisering av anisotropisk teksturprøve". De to siste vil antakeligvis endre seg fra "På" til "Av" bare ved å klikke en gang på navnet, men det bør uansett gjøres. Klikk på "Bruk" og "OK" for å lukke driverinnstillingene.

Åpne så RivaTuner. Den vil begynne med å danne en databaser over innstillingene, noe som tar et halvt minutts tid.

Det kommer en dialogboks når det er gjort, så bare klikk på "OK". Deretter åpner programmet seg med arkfanen "Main", og under "Driver settings" er det "Customize"-knappen helt til høyre som skal brukes først. En meny med seks ikoner åpner seg.

Klikk på det ikonet som har en gul vifte på fiolett bunn. Skyv knappen under "Mipmap LOD bias adjustment" til det laveste, som burde være minus 3 (det laveste nivået vil ha endret seg til minus 15 når dette er gjort og en omstart er tatt, men minus 3 er riktig). Klikk på "Bruk" og så på "OK", så det vinduet lukker seg.


Velg samme knapp igjen på hovedsiden og klikk på ikonet der det står "OpenGL" med grønn skrift på hvit bunn. Sett "Mipmap LOD bias adjustment" til laveste nivå der, igjen sannsynligvis minus 3 - (det laveste nivået vil ha endret seg når dette er gjort og en omstart er tatt, men minus 3 er riktig), og klikk på "Bruk".

Klikk så på arkfanen "Intellisample" og sjekk at den øverste skyveknappen står på "High quality", og merk av "Override Intellisample trilinear filgering quality control". Det gjør at den grå skyveknappen blir svart, og hvis den står på "High quality TLF", kan den stå der. Klikk så på "Override Intellisample texture compression control" og velg "determined by application", hvis det ikke er valgt. Klikk "Bruk" her også.

I arkfanen "Antialiasing", som er helt til høyre (klikk på pilen mot høyre som står like under lukkekrysset for å finne den) skal "Enable texture sharpening" være merket av. Klikk deretter "Bruk" og "OK".

Under arkfanen "Power user" i hovedvinduet (som fører til en advarsel, så bare klikk "OK", dette er ingen farlig innstilling) skal du bla deg ned til "RivaTuner 2.0. RC 15.4\Nvidia\Global" og klikke på plusset. Der skal du se "LODBiasRange". Der kan du ikke skrive inn noe direkte, så du må åpne Notepad og skrive "[-15.15]" (uten anførselstegn) og kopiere dem. Dobbeltklikk på "LODBiasRange", så den grå boksen til høyre for den blir hvit, og høyreklikk. Velg "Lim inn":

Og trykk på Enter-tasten. Da vil disse tallene og tegnene bli til tallet 36247176, og det er helt riktig. Dermed er det bare å klikke på "OK", og RivaTuner lukker seg.

Til slutt åpner du NVHardPage, som er et ganske rotete vindu.

Klikk på arkfanen "OpenGL", som er det midterste valget i øvre venstre hjørne, rett under navnet på skjermkortet.

I "Aniso optimization" klikker du på "Advanced" og sett innstillingene til "Force Mipmaps" - "Trilinear", hvis den ikke alt står der. Sett så "High Quality" på "Image settings", hvis den ikke står på det. Det samme gjelder "Trilinear filtering quality". Klikk på det røde krysset, og gå ned til "Unified back buffer" i hovedvinduet. Klikk først på "Enable" og så "Disable". Det legger til den rette innstillingen i systemregisteret.

Klikk så på "Direct3D" ved siden av "OpenGL" og finn "Texture Sharpening". Klikk på "Enable" ved siden av den. Velg deretter "Anisotrophy level" "Adv " og sett den til "High quality", "Force Mipmaps" - "Trilinear" og "High AF" - "Disabled". "Force textures to low Mip level" skal ikke være krysset av. De tre "Otimization"-boksene nederst til høyre skal heller ikke være avkrysset (sannsynligvis må to kryss fjernes). Så kan det vinduet lukkes med det røde krysset. Finn "W-buffer", klikk også der på "Adv " og få et kryss ved siden av "Enable floating point W-buffer precision" og velg "High".

Og det var den runden med finjustering. Alt annet som må tilpasses for å få best mulig bilde, kommer under innstillingene DVD-programmet og ffdshow, som blir temaet neste gang. Og nå er det viktig å ta en sikkerhetskopi før neste skritt.

Stabil overklokking og stabilitetskontroll

Hvis man vil ha mest for pengene, er overklokking en klar vinner. Det gjør at en prosessor til under 2000 kroner kan yte mer enn en prosessor til 5000 som ikke er overklokket. Men som tidligere nevnt har man ingen som helst nytte av overklokking hvis stabiliteten ikke er der. Husk at dette er en PC som skal fungere like bra uansett om lillegutt, mor eller far bruker den, og at de nevnte lillegutt og mor kanskje ikke har de største kunnskapene om PC-er.

Dessuten vil alle stabilitetsproblemer føre til at den velkjente konefaktoren synker til bunns som en stein, og en stor del av dette prosjektet er jo å vise at en HTPC er minst like lett å bruke og stabil som en vanlig DVD-spiller. Så derfor må de råeste overklokkingene vike for stabiliteten.

Det ble foreskrevet en sikkerhetskopi nederst på forrige side, derfor kan man nå bare installere alt mulig rart uten å være redd for stabiliteten. For når dette er gjort, skal den forrige sikkerhetskopien tilbakeføres.

Jeg kan like godt komme med fasiten med en gang, for de som allerede vet hva tallene betyr: For det oppsettet jeg har, var den høyeste 100 % stabile overklokkingen en FSB på 243 MHz, noe som betyr at prosessorhastigheten med en 3,2 ble på 3,89 GHz. Med 245 MHz FSB, altså prosessorhastighet på 3,9 GHz, var den ikke helt stabil. Bare nesten. Og det holder som tidligere nevnt ikke. Så det var fasiten i mitt tilfelle.

Men som i den nasjonale prøven, som til og med min sønn i fjerdeklasse snart skal ta, er det et krav å vise hvordan man kommer fram til det. Dessuten kan det stabile punktet variere også innenfor samme type prosessor, hovedkort og minne, så dette er noe enhver selv må prøve på sin maskinvare.

Siden det følger med en del saker og ting med dette hovedkortet, tenkte jeg først at det var like greit å utnytte dem. Men disse programmene var rotete fordi de skulle se mest mulig fancy ut, dessuten var det enkelte irriterende problemer med dem. Blant annet taklet de ikke at komma var desimaltegn, de måtte ha punktum. Derfor dumpet jeg dem og gikk tilbake til mine trofaste gratisprogrammer.

Det samme gjelder den såkalte AIBooster-overklokkingen. Jeg opplevde flere ganger under forsøkene med den at PC-en hadde hoppet tilbake til standard frekvens. Dessuten var den såkalte N.O.S.-overklokkingen, som bare skal overklokke når det trengs, ikke rask nok til å takle skift mellom pause og avspilling i videofiler, så de første sekundene av filmen ble hakkete. Og den er avhengig av at programmet AIBooster er i funksjon, og enkelte ganger var den ikke det etter en omstart. Totalt uakseptabelt! En morsom ting med Asus' egen temperaturfølger var at den krasjet hver gang prosessortemperaturen kom opp i 60 grader!

Først må det installeres enkelte programmer for å kunne se hva som skjer med PC-en. Det er vanligvis tre viktige programmer, nemlig CPU-Z, SpeedFan (mer erfarne brukere kan med fordel velge MotherBoard Monitor 5, som er mer avansert, men også tar lengre tid å sette opp og konfigurere), StressPrime 2004 og rthdribl. De to siste er et program som belaster prosessoren 100 %, noe som er nødvendig for å teste om en overklokking er stabil, og en 3D-demo som virkelig fillerister skjermkortet og vil avsløre det hvis det fins maskinvarefeil i det.

StressPrime 2004 er basert på den opprinnelige Prime95, som ble skapt for å beregne høye primtall. Denne utgaven er skapt for ren stresstesting og har noen morsomme tilleggsfunksjoner, blant annet kan den vise temperaturene hvis tidligere nevnte MBM5 er installert, og den lager en loggfil, så man kan se hvor lenge den gikk før en eventuell total krasj og omstart. Den nedlastede filen er en cab-fil, som er en annen type komprimert arkiv. Windows har innebygd håndtering av denne, så det er bare å klikke på filen (som har et ikon som ligner på et blått arkivskap) og klikke på filen SP2004, som ligger inni. Dermed blir man spurt hvor man skal pakke den opp til. Jeg velger å legge den på skrivebordet, så den er lett tilgjengelig. Der havner da også loggfilen og to konfigurasjonsfiler, local.ini og prime.ini. Uansett skal jo alt dette fjernes ved å tilbakeføre forrige sikkerhetskopi.

Neste program er SpeedFan, som jeg altså har valgt å bruke her fordi det er enklere å konfigurere for en rask test, og fordi det nesten uten konfigurering både viser prosessorbelastning, prosessortemperatur og hovedkorttemperatur. Installasjonsprogrammet startes, og så er det "I Agree", "Next" og "Install". Etter to-tre sekunder er det "Close", og programmet kan startes. Lukk tipsruten, og sett gjerne et kryss for at den ikke skal åpne seg hver gang programmet startes. Og få panikk. Skikkelig panikk! For temperaturene er oppe i 126 og 127 grader!

Men det er selvsagt bare tøv, den leser rett og slett sensorer som ikke er i drift. Klikk på "Configure", og fjern avkrysningen på alle temperaturer unntatt 1 og 2, samt de to harddisktemperaturene HD 0 og HD 1. Klikk så på "Temp1" for å merke den, og en gang til for å endre navn, eller bruk F2 til det samme. Kall den "Hovedkort". Gjør det samme med "Temp2", men kall denne "Prosessor". I tillegg må varslingstemperaturen endres på prosessoren. Sett "Warning" til 70 grader, som vist. Dette er rent kosmetisk og gjør bare at temperaturen blir merket med en flamme først når den kommer opp i 70 grader.

Og det kan være greit å klikke på "Show in tray" for prosessoren, da vil det være den, og ikke hovedkortets temperatur, som vises i "System tray"-feltet. Det er et halvt tonn med andre innstillinger i dette programmet, men dem er det ikke nødvendig å gjøre noe med, siden det ikke skal brukes til viftestyring. Så bare klikk på "OK". Nå ser det bedre ut!

Stabil overklokking og stabilitetskontroll forts.

CPU-Z er rett og slett der for å kontrollere at prosessoren virkelig kjører på den frekvensen den er satt opp til, siden det fins et fenomen som oversatt kan kalles "termisk struping". Det vil si at prosessorfrekvensen synker hvis temperaturen blir for høy. Det bør ikke være et problem her, jeg har ikke sett det oppstå før noe krasjet uansett hvor mye jeg har provosert systemet.

For den som ikke kjenner programmet, er det "Core Speed" som er det viktigste her. Og det bildet var litt skryt. For det er her fire fra artikkelens innledning kommer inn. Men jeg kunne kjørte faktisk kjøre på 4 gigahertz, selv om det ikke var noe i nærheten av stabilt nok. StressPrime 2004 kjørte bare i noen få minutter før maskinen tok en umeldt omstart. Jeg var til og med oppe på 255 MHz FSB, altså 4,1 gigahertz. Det er ikke verst med en så rimelig kjøleløsning!

For øvrig har jeg en liten advarsel: På min PC varierte den rapporterte prosessorfrekvensen litt når det ikke var belastning, men så snart belastningen kom, stemte den. Denne viser mer feil enn jeg har sett på tidligere hovedkort, og det kan ha noe med AI-systemet å gjøre, selv om det ikke er aktivert. Jeg vet ikke sikkert, det har uansett ingen som helst påvirkning på praktisk bruk. Dessuten stemte ikke spenningen. Bildet viser 1,622 volt, men det er tatt med VCore satt til 1,5 volt.

Og dermed kan selve overklokkingen begynne. Så det blir en omstart, og inn i BIOS, som vist i tredje artikkel i serien. Gå til "Advanced" og "JumperFree Configuration", og sett først "AI Overclocking" til "Manual". CPU Frequency er den såkalte FSB eller Front Side Bus. Jeg kom altså fram til at en FSB på 243 MHz er passende for mine valgte komponenter, med hovedkort, prosessor og minne. Men for å få det til å fungere, må det også gjøres noen endringer til:

Minnet skal settes til såkalt 1:1, altså at det følger FSB, siden det er det ffdshow krever. Minnefrekvensen skal for FSB 243 settes 486, altså til det doble. For dette er jo DDR-minne, altså Double Data Rate, eller "dobbel datahastighet", og 243 ganger to er 486. Dette vil senere følge endringene i FSB, så det er unødvendig å stille det inn flere ganger.

"PCI Clock Synchronization Mode" må settes til 33,33 MHz, ellers kan blant annet lydkort få hikke.

"Memory Voltage" og "Chipset Core Voltage" er unødvendig å røre, iallfall med de minnemodulene jeg har i mitt oppsett.

"CPU VCore Voltage" valgte jeg å sette til 1,5, som er et som et fint utgangspunkt. De eldre Pentium 4 "Northwood"-prosessorene, særlig med vannkjøling, tåler ganske mye mer. Men det er ingen vits i å gå lenger med denne, viste det seg etter hvert. Disse prosessorene er ikke særlig glade i høy volt hvis ikke kjølingen er helt ekstrem.

Og så en omstart med F10. Hvis det ikke dukker opp noe bilde, eller maskinen begynner å mase om "Bad BIOS checksum. Starting BIOS Recovery.", er den overklokket for mye. Trekk ut kontakten, vent noen sekunder og starter opp igjen. Nå vil den starte som den skal, men overklokkingen er ikke i funksjon. Så FSB må settes opp på nytt.

Hvis alt går bra, dukker Windows-skrivebordet opp, og stabilitetstesten kan begynne. Jeg skal gjenta meg selv, og dette kan heller ikke sies for ofte: Her kreves intet mindre enn 100 % stabilitet! 99 % stabilitet er fiasko. Det er ingen som helst vits i å ha et monster som kjører på 4,5 gigaherz hvis man bare får sett en halv film før noe går galt. Så StressPrime 2004 må kjøres leeeeenge. Jeg vil ikke anbefale å godta noe som helt sikkert før StressPrime 2004 har kjørt i minst 12 timer i den romtemperaturen maskinen skal brukes i. Viften på radiatoren kan for øvrig stå på minimum, for den støyer for mye på fullt, og det er lite forskjell på temperaturene.

Åpne SP2004, og sjekk at den er stilt inn i listeboksen øverst i programvinduet til "Blend - stress CPU and RAM". Og kjør i vei. For den som er i humør til å eksperimentere, er det bare å sette FSB helt opp til maskinen nekter å starte Windows. Gå så ned noen hakk (jeg liker å gå i hopp av fem av gangen til å begynne med og deretter ta finjusteringen), og prøv igjen. Hvis man kommer inn i Windows, er det bare å prøve med SP2004.

Hvis ikke noe krasjer i løpet av de første 20 minuttene, er det et godt tegn. Så la den stå over natten. Hvis alt er i orden neste morgen, kan denne overklokkingen kalles stabil, og det er verd å prøve seg litt oppover. Hvis ikke, er det bare å gå enda litt lenger ned, til det blir full stabilitet. Hvis det ikke blir stabilitet på vanlig hastighet engang, er det en feil i maskinvaren, som regel enten i hovedkort, prosessor eller minne. Det vanligst er minnet.

Etter 12 timer kom prosessoren min opp i like over 70 grader, men det var ingen som helst problemer med stabiliteten.

Test og overklokking av skjermkort

Det går også an å hente litt på overklokking av skjermkortet, men det er ikke mye, som jeg viser litt lenger nede. Derfor går jeg bare over dette med harelabb og uten bilder. Men siden skjermkortet er en så viktig del av dette prosjektet, bør det så avgjort testes grundig uansett. Og iallfall før det gjøres noen som helst forsøk på overklokking!

Så finn fila med rthdribl, og pakk den også ut et eller annet passende sted. Få deretter fram skjermdriverinnstillingene, som vist tidligere i artikkelen, og velg "Temperaturinnstillinger". For dette kommer til å bli varmt, og de første minuttene vil vise om kjølingen er i orden.

Flytt temperaturen over til høyre side av skjermen, og klikk på fila rthdribl.exe. Den vil åpne seg i et vindu, og den skal forbli i et vindu, ikke fullskjerm. Da forsvinner mulighetene til å sjekke temperaturen, dessuten skal demoen visstnok bli mer ustabil. Følg iallfall med på temperaturen de første minuttene, den vil ganske raskt stige.

Den viste temperaturen nedenfor er på et skjermkort med standard luftkjøling etter noen minutters testing. Med vannkjøling bør ikke temperaturen bli så høy. Blir den mye høyere enn dette i løpet av de første minuttene, er det noe galt med kjølingen. Iallfall hvis det benyttes vannkjøling. Andre deler av kortet, som ikke er avkjølt, kan bli så varme at de er ubehagelige å ta på etter en stund, men det er ikke uvanlig. Denne demoen tar virkelig på kortet:

Hvis dette har stått over natten uten problemer, og noen har lyst til å eksperimentere med litt forsiktig overklokking, er det en innstilling som må gjøres i Riva Tuner. Jeg garanterer ingenting, og det er ikke nødvendig for HTPC-bruk. Men det er likevel verdt å nevne, for det er morsomt og gir en enda mer for pengene hvis det lykkes.

Start Riva Tuner, og klikk på "Customize"-pilen ved siden av "ForceWare detected". Klikk på bildet av et skjermkort, og klikk på "Enable driver-level hardware overclocking". Da blir man bedt om å ta en omstart for å sjekke standardinnstillingene, så klikk på "Reboot". Når Windows har startet på nytt, er det kommet en ny innstilling i skjermdriveren, kalt "Klokkefrekvensinnstillinger". Klikk på denne. Velg så "Ytelse (3D)" i listeboksen. Hvis det er et 6600 GT-kort, bør den stå på 500 MHz på grafikkprosessoren og 1 GHz på minnet (dobbel datahastighet der også).

Det er også en knapp merket "Registrer optimale frekvenser". Det følger et minutt eller så med intern drivertesting, og hos meg ga denne testen resultatene 560 MHz og 1,12 GHz. Oppdateringsfrekvensen endret seg forresten til 60 Hz da dette ble gjort, så den må rettes opp hvis man bruker en annen frekvens. Jeg gikk ned litt fra den registrerte frekvensen, siden jeg har lest flere steder på nettet at den ofte er litt for høy.

Jeg valgte 550 MHz og 1,1 GHz. Før en endring kan brukes, må man klikke på "Test endringer". Så er det bare å klikke "Bruk", og dermed er skjermkortet overklokket. Og en ny runde med testing kan begynne, for å se om det er stabilt. Her må man også se etter en stund om det er såkalte artefakter i bildet, det vil si at man ser feil i det. Det er lettere å se med en film, så hvis man vil eksperimentere skikkelig med overklokking av skjermkort (som jeg for å gjenta meg selv til det virkelig kjedsommelige ikke anbefaler, jeg vil ikke ha noe av at noen skriver: "Ikke hør på den dusten - jeg ødela skjermkortet på grunn av ham!") bør det helst skje etter at DVD-programvaren er installert.

En helt annen sak er at hvis man har et eget spilloppsett og et annet HTPC-oppsett på hver sin partisjon eller harddisk, kan man overklokke i spilloppsettet og la være i HTPC-oppsettet. Dermed får man det beste av to verdener - stabilitet når det trengs, og ytelse når det trengs.

Mine 3D-resultater

Nysgjerrig som jeg er, måtte jeg kjøre noen skjermkorttester. Alle tallene jeg nevner her, er omtrentlige. Resultatene varierer litt fra gang til gang.

Jeg begynte med 3DMark 2001 SE, med standard innstillinger: 1024x768, 32 bit farger, komprimerte teksturer, ingen antialiasing. Med overklokket prosessor (hvor mye kan du se lese i delen om overklokking) og skjermkort (uten overklokking), med drivere uten finjustering for HTPC-bruk, ble resultatene på rundt 19 150.

Uten overklokking av prosessoren sank resultatet til 17 100. 3DMark 2005 med standard innstillinger ga 3540 uten overklokking av prosessoren, mens overklokkingen førte til en økning til 3620.

For GeForce 6600 GT-kortet førte finjusteringene av skjermkortet til 17440 og 2740. Å overklokke skjermkortet til 550/1,1 førte resultatene opp til 17 700 og 2900, så det er noe å hente på ytelsen der, selv med så mild overklokking.

Til sammenligning testet jeg også med et GeForce 6800 Ultra-kort på nøyaktig samme oppsettet, og det ble en liten tanke mer brutalt, for å si det mildt! Men dette kortet egner seg neppe for en HTPC med standard kjøleløsning, iallfall ikke hvis den ikke står bak en meget godt isolert dør! Kjøleløsningen er intet mindre enn voldsom, og vifta overdøver uten problemer absolutt alt annet i PC-en. Selvsagt kan også den vannkjøles, ulempen er at bare vannblokken til denne er mye dyrere, rundt 1000 kroner! Uansett vil det ikke kunne nå opp i et prosjekt som går ut på å få mest for pengene. Men i et "sleng pengene ut raskest mulig"-prosjekt ville det vært en vinner. Og hvis PC-en absolutt må brukes til nyere spill i høy oppløsning.

Overklokket prosessor ga iallfall et 3D Mark 2001 SE-resultat på rundt 22 500, og et 3DMark 2005-resultat på hele 5560. Uten overklokking av prosessoren ble resultatene henholdsvis 20 070 og 5480. Så det er tydelig at 3DMark 2005 går på deler av grafikkortet som 2001-versjonen ikke er i nærheten av engang, og der forskjellen mellom et 6600 GT og et 6800 Ultra virkelig spiller inn.

Etter de avanserte justeringene, som er neste skritt, sank den ikke overklokkede i 3DMark 2005 til 4160 og 2003SE sank til 17 900. Den overklokkede varianten sank til 4220 og 20 000.

Og årsaken til at det blir dårligere resultater med finjusteringene? "Litt dyrere for smakens skyld." Med andre ord: For å få optimalt bilde, må man ofre litt ytelse i spill. Men det som betyr noe i dette tilfellet, er bildekvaliteten. Så om det måtte kjøres litt "mildere" innstillinger på ffdshow er det ikke så viktig, for kvalitetsforbedringen gjennom skjermkortjusteringene er vel så store.

Så hva har det egentlig å si for kjøring av ffdshow? Det ble det neste jeg sjekket. Og svaret der er faktisk mye enklere: ingenting negativt, litt positivt. Med finjusteringene og den meget milde overklokking av skjermkortet - 550/1,1 istedenfor 500/1 - og ffdshow kjørt med dScaler sharpen, 3dDenoise og resize 2048x2048 (som er meget brutale innstillinger), ligger rapportert prosessorforbruk på rundt 93-96 % i oppgavebehandlingen. Uten overklokking av skjermkortet pendler den rundt 97-99 %.

Nå er ikke dette noe godt mål, det som teller er om bildet er jevnt. Og det er det. Å kjøre uten finjusteringene øker forbruket, så det ligger jevnt på 100 %. Dessuten blir det en liten tanke hakking i bildet, mest merkbart i lange panoreringer. Med andre ord måtte den eneste grunn til ikke å gjøre disse finjusteringene være at man vil spille de nyeste spillene med de råeste innstillingene og høy oppløsning, og heller vil ofre muligheter på ffdshow.

Og Ultra-kortet, da? Absolutt ingenting å hente. Punktum. Det ble ingen som helst forskjell på et 6600 GT og et 6800 Ultra i innstillingene som kunne kjøres på ffdshow før det begynte å hakke. Dessuten så jeg heller ingen som helst forskjell i bildekvaliteten på min prosjektor. Det ventet jeg heller ikke, siden utgangskretsene etter det jeg har hørt, er like på de to korttypene.

Grunnen til at det ikke har noe å si for innstillingene i ffdshow er at det er prosessoren som gjør alt det tunge arbeidet med å behandle bildet, såkalt etterprosessering. Det eneste grafikkprosessoren har som jobb, er å gjøre om dette bildet, som altså har høyere oppløsning enn det bildet som normalt kommer ut av en DVD, til et signal som kan gå ut til en monitor. Og denne siste prosessen får litt hjelp av å ha høyere klokkefrekvens på grafikkprosessoren, men ikke av å ha flere åpne "pipelines" og "pixel shadere", som er hovedforskjellen på et Ultra-kort og rimeligere kort.

Nå er riktignok 6600 og 6800 to ulike grafikkprosessorer, men det er ingen spesielle fordeler med 6800 framfor 6600. Når det gjelder høyoppløst materiale, skal det faktisk være best å bruke 6600, fordi det støtter maskinvaredekoding av Microsofts WMV-filer, noe 6800 ikke gjør.

Avslutning

Dermed burde alt av maskinvare og operativsystem, med drivere, være satt riktig og stabilt opp. Og da er det over til det nest viktigste, nemlig valget av DVD-programvare og bruken av ffdshow.

Det er dette neste artikkel kommer til å dreie seg om i sin helhet. For her er det en del valg å ta mellom alternativer som er svært ulike, både i brukergrensesnitt, bildekvalitet og ikke minst fleksibilitet.

Det å sette opp ffdshow er også rene vitenskapen. Dessuten spiller dette med VMR9 kontra videooverlegg inn. Følg med!

annonse